Flere med dårlig forhold til sin mor her?

[Anonym bruker]

Det er så innmari sårt, jeg er jo så glad i henne og. Men jeg respekterer henne ikke lengre. Hun er falsk, lyger og holder ting skjult for meg. Hun har skuffet meg som mormor til sine barnebarn. Jeg skjemmes over henne i selskap nesten 😢 

Har tidligere lest at mor/datter relasjon kan være den vanskeligste relasjonen av alle, og jeg kjenner meg igjen i de punktene det sto i den artikkelen. 

Samtidig er jeg så glad i henne, men føler vi sklir mer og mer bort fra hverandre, og det er så sårt 😢 

Flere enn meg som har det slik? Føler meg litt alene om det nemlig.... 

Anonymkode: aa659...8fe

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er så innmari sårt, jeg er jo så glad i henne og. Men jeg respekterer henne ikke lengre. Hun er falsk, lyger og holder ting skjult for meg. Hun har skuffet meg som mormor til sine barnebarn. Jeg skjemmes over henne i selskap nesten 😢 

Har tidligere lest at mor/datter relasjon kan være den vanskeligste relasjonen av alle, og jeg kjenner meg igjen i de punktene det sto i den artikkelen. 

Samtidig er jeg så glad i henne, men føler vi sklir mer og mer bort fra hverandre, og det er så sårt 😢 

Flere enn meg som har det slik? Føler meg litt alene om det nemlig.... 

Anonymkode: aa659...8fe

Denne kunne jeg skrevet også. 

Har en mor som kort oppsummert er en manipulerende drittkjerring. Ok med barnabarna, da, men spiller de konstant opp mot oss. 

Hun er også pinlig å være ute blant folk med. Er ekstremt egoistisk. Albuer seg frem i mengder. Er forferdelig mot alle butikkansatte, servitører etc. 

I tillegg har hun vært svært ufin mot min ektefelle ved mange mange anledninger, i tillegg til å snakke dritt om ham til alt og alle. Stort sett løgn alt sammen. Resten av omgangskretsen og familien har stort sett skjønt tegninga nå, heldigvis. 

Godt å høre at det finnes flere kjipe mødre der ute! Så får vi prøve å være bedre foreldre for våre barn. 

 

Anonymkode: 634ce...d63

[Anonym bruker]

Samme her. Dårlig forhold som har gått over i likegyldighet. Prater nesten aldri med henne, treffer henne nesten aldri. Har ingenting å prate om. Hun var en dårlig mor da jeg vokste opp, og er en dårlig mor nå som jeg er voksen. Har ikke vist noe interesse i svangerskapene mine, har ikke tilbudt noe hjelp eller råd eller noe som helst annet.

Som barn og tenåring kalte hun meg ofte feit og dum, eller kom med kommentarer som antydet dette. 

Og hun er avvisende og kald mot barna mine, og det var siste dråpen. Da takler jeg ikke å være sammen med henne. 

Anonymkode: c36c9...55b

[Anonym bruker]

Jeg har et dårlig forhold til moren min. Det jeg synes er vanskelig, er at hun virker så snill, god og uselvisk for alle andre. Så jeg bli den stygge ulven hver gang det blir en konflikt. Mot meg virker det som hun går inn for å misforstå. Føler jeg alltid må veie mine ord og det er ikke måte hvilken offerrolle hun går inn i når hun føler seg såret. Av en eller annen grunn er det stort sett jeg som sårer henne så dypt av oss søsken. Og ofte starter det med at hun sier noe kritiserende til meg der jeg forsvarer meg litt, så har vi det gående. Hun tror for øvrig også at alle behandler barnebarna hennes litt dårlig, unntatt henne. Hun er bedre enn barnas pappa feks. 

Jeg har det best uten noe særlig kontakt med henne. Men så får jeg dårlig samvittighet for det,for hun vil gjerne stille opp og være hjelpsom. Så gir jeg etter og tar imot hjelp frem til det plutselig skjærer seg totalt igjen, og jeg husker hvorfor jeg egentlig ikke ville ha hjelp eller så mye kontakt med henne. En vanskelig sirkel. Og spesielt vanskelig siden det uansett alltid er så stakkars henne i en konflikt (som hun oftest selv lager). Og jeg er veldig sikker på at faren min og alle som hører hennes versjon synes jeg er urimelig. Det hadde nesten vært lettere hvis ikke hun var så innmari koselig og hjelpsom utad. Man kan vel kalle henne manipulerende. 

Anonymkode: c00d5...a3d

[Anonym bruker]

Har en lik mor som din. Hun er dog veldig snill da. Hun bare elsker sin egen stemme. Avbryter alle, hvis noen forteller en historie så lytter hun ikke på den, hun sitter å venter på en mulighet til å ta over historien med en som ligner. 

Hun forteller mye skrøner. Historier om hvordan hun har satt på plass alt fra butikkansatte til leger. Hun forteller også om situasjoner jeg selv har observert og det er jo beint frem jug. 

Hun er også ekstremt slarvete, og elsker å fortelle dritt om andre. I tillegg er hun en paranoid fjortis i hodet så hun beskylder meg og søsken jevnlig for å ha sagt eller gjort ting. 

Mistet respekten for henne før jeg ble myndig. Etter pappa døde har hun bare blitt verre, han holdt henne litt i ørene. 

Hun er også fæl til å terge barnebarna. Ta fra minsten smokken og si, nå er den min vil du ha den må jeg få kos. 

Det som er trist er at hun bare er totalt sosialt tilbakestående. Hun gjør ikke noe av det av ondskap. Hun støter så mange folk fra seg. 

Anonymkode: 9edb9...50d