Svigerforeldre som aldri tar initiativ eller tilbyr hjelp

[Anonym bruker]

Ja, overskriften sier vel sitt. De bor en mil unna, vi har tre barn på 13, 6 og 1 år. Vi blir svært sjelden bedt på besøk, de ringer aldri, kommer svært sjelden innom og har aldri passet barna på eget initiativ. Men hvis vi spør, utføres oppgaven, verken mer eller mindre. Altså, hun må vite hvor lenge hun skal passe og står klar i gangen når vi ventes hjem. Vi spør sjelden. Er dette vanlig?

Anonymkode: 2e3e1...509

[Anonym bruker]

Nei....det høres nitrist ut....

Her har svigermor valgt å totalengasjere seg svogers barn (med begrunnelsen...de trenger det mer), så hun ser våre kanskje 2-3 ganger i året. Bor 2 mil unna.

Det er kjipt, men har valgt å komme forbi det. Kommer ikke til å stille opp for henne når hun blir eldre for å si det slik!

Anonymkode: 91d30...5cc

[Anonym bruker]

Nei. Men vi har ikke så mange å spørre. Ingen på min side bare hans foreldre. De er flinke til å stille opp, men orker ikke lenge.. sitter paddesure når vi henter.. type barnepass to netter.. de tilbyr ofte hjelp til oppussing osv.. men problemet her er at de forlanger nesten like mye hjelp tilbake.. de spør.. men forventer liksom at sønnen skal stille opp på store prosjekter.. som type.. flytte kjøkkenet fra 1 til andre etg osv.. de har nå kjøpt seg et prosjekt av ei hytte som samboeren nå har sagt ja til å jobbe på.. jeg blir snart gal.. vi står i DET bygningsprosjektet selv liksom. Ang pass av barn tror jeg veldig mange besteforeldre er slitne av.. de er ikke vant med det lenger.. kanskje din svigermor er psykisk syk?

Anonymkode: 7fb1e...03b

[Anonym bruker]

Ja, hun er nok psykisk syk. Men det blir ikke snakket om. Føler i blant at vi burde ta mer initiativ, for mulig hun ønsker det, men vi sitter igjen med en dårlig følelse når vi får hjelp fordi de aldri ønsker å hjelpe på eget initiativ- typ tilby seg å hente barna og finne på noe. Det lengste de har passet er vel 3-4 timer, overnatting har aldri vært nevnt engang. 

Anonymkode: 2e3e1...509

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei. Men vi har ikke så mange å spørre. Ingen på min side bare hans foreldre. De er flinke til å stille opp, men orker ikke lenge.. sitter paddesure når vi henter.. type barnepass to netter.. de tilbyr ofte hjelp til oppussing osv.. men problemet her er at de forlanger nesten like mye hjelp tilbake.. de spør.. men forventer liksom at sønnen skal stille opp på store prosjekter.. som type.. flytte kjøkkenet fra 1 til andre etg osv.. de har nå kjøpt seg et prosjekt av ei hytte som samboeren nå har sagt ja til å jobbe på.. jeg blir snart gal.. vi står i DET bygningsprosjektet selv liksom. Ang pass av barn tror jeg veldig mange besteforeldre er slitne av.. de er ikke vant med det lenger.. kanskje din svigermor er psykisk syk?

Anonymkode: 7fb1e...03b

Ja, med små barn er vi jo i en hektisk fase av livet. Man tenker jo kanskje at de hjelper iss litt ekstra nå og så kommer vi på banen når de blir eldre og sikkert trenger noe mer hjelp (da er vel vi gjennom den verste fasen). Men hun legger jo uke akkurat opp til at vi sjal hjelpe masse på eget initiativ slik det er nå. Og ingen av barnebarna får en nær relasjon til henne heller.

Anonymkode: 2e3e1...509

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei. Men vi har ikke så mange å spørre. Ingen på min side bare hans foreldre. De er flinke til å stille opp, men orker ikke lenge.. sitter paddesure når vi henter.. type barnepass to netter.. de tilbyr ofte hjelp til oppussing osv.. men problemet her er at de forlanger nesten like mye hjelp tilbake.. de spør.. men forventer liksom at sønnen skal stille opp på store prosjekter.. som type.. flytte kjøkkenet fra 1 til andre etg osv.. de har nå kjøpt seg et prosjekt av ei hytte som samboeren nå har sagt ja til å jobbe på.. jeg blir snart gal.. vi står i DET bygningsprosjektet selv liksom. Ang pass av barn tror jeg veldig mange besteforeldre er slitne av.. de er ikke vant med det lenger.. kanskje din svigermor er psykisk syk?

Anonymkode: 7fb1e...03b

Problemet er at de forlanger nesten like mye hjelp tilbake? Er det ikke slik det er ment? Vi hjelper når de trenger og det samme tilbake..

Anonymkode: f0005...249

[Anonym bruker]

Vi har det også sånn. Nå er barna mine store og er ingen jobb å passe, så har sluttet å spørre. Vi ber på middag og bursdage og den slags og blir bedt tilbake, men ingen interesse for barna. De har aldri visst hvilken barnehage barna har gått på, fritidsaktiviter, navnet på venner av barna eller hvor inngangen til skolen er. Rett og slett null interesse. Det er mange år siden sist vi spurte og de virker glad for det. Begge er spreke og oppegående og har mange venner og reiser mye. 

Anonymkode: 49b77...1db

[Anonym bruker]

Mine svigerforeldre er også mye sånn. De ringer aldri, spør aldri hvordan vi har det eller kommer på besøk. 

Sier aldri nei når vi spør om hjelp, men når de ikke har stått opp når vi kommer til avtalt tid om morgenen og står klar i gangen/ute på trappa med ferdigkledde unger når vi henter så skjønner man at det kun er av plikt. Så da blir de absolutt siste utvei når det er skikkelig krise, max 1-2 ganger i året. 

Sin datters barn har de derimot alltid tid til, de henter i bhg, stiller på avslutninger og har de hele helger rett som det er. 

Jeg har sluttet å irritere meg, men ungene legger merke til forskjellsbehandlingen selv. Og det er jo ikke så kjekt. 

Anonymkode: 75429...60a

[Anonym bruker]

Samme her. Vi tør ikke spørre om hjelp. De har aldri passet på barna våre som er 8,7 og 1,5 år. Før trengte vi det virkelig spesielt med to tette men mannen min brente seg flere ganger da han spurte så...nå er de store nok og mine foreldre er friske (de var syk da to største var babyer) så jeg har sluttet å spørre for lenge siden. De ønsker oss på besøk så lenge oss foreldre er med for å passe på barna. 

Feks ifjor avtalte min mann å gå på fisketur med faren sin. Alt var klart men så ønsket han å ta med 7åringen. Det ble ingenting av fisketuren,svigerfaren snudde.

Anonymkode: 8ef52...612

[Anonym bruker]

Syns dere er storforlangende. At folk "ikke tilbyr seg å hjelpe"? Hvordan kan dét være en fornærmelse da??

Anonymkode: 5bad3...391

[Anonym bruker]

Jeg har svigerforeldre som til og med nekter  komme hit selv om vi gir dem billetten i gave.  De bor i utlandet og mener ungene våre ikke gir dem nok oppmerksomhet så da er det ikke noen vits i. De har ikke vet her på 3 år, men reiser masse ellers.

Pass eller annen hjelp har det aldri vært snakk om, men det hadde vært hyggelig for mannen at de kunne ta en tur av og til.

Anonymkode: 383e2...089

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Syns dere er storforlangende. At folk "ikke tilbyr seg å hjelpe"? Hvordan kan dét være en fornærmelse da??

Anonymkode: 5bad3...391

Kanskje? Men i en relasjon er det jo vanlig at initiativet går begge veier. Hvis bare du kontakter en venninne og tar initiativ gang på gang og hun aldri selv tar initiativ, så gjør det vel noe med relasjonen?

Anonymkode: 2e3e1...509

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Syns dere er storforlangende. At folk "ikke tilbyr seg å hjelpe"? Hvordan kan dét være en fornærmelse da??

Anonymkode: 5bad3...391

For meg ligger "å tilby seg å hjelpe" i samme kategori som invitere på middag, komme på middag osv...det handler om å vise interesse for barnebarna, noe som tydeligvis flere her synes er sårt.

 

Anonymkode: 91d30...5cc

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For meg ligger "å tilby seg å hjelpe" i samme kategori som invitere på middag, komme på middag osv...det handler om å vise interesse for barnebarna, noe som tydeligvis flere her synes er sårt.

 

Anonymkode: 91d30...5cc

Å komme på middag er å tilby seg å hjelpe? Å vise interesse for barnebarn er å invitere på middag? Jeg kan ikke se en eneste plass at disse er synonymer.

Og det folk etterlyser i tråden her er barnevakt typ to netters overnatting?! Altså, hallo. Det er jo en hel helg.

Anonymkode: 5bad3...391

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å komme på middag er å tilby seg å hjelpe? Å vise interesse for barnebarn er å invitere på middag? Jeg kan ikke se en eneste plass at disse er synonymer.

Og det folk etterlyser i tråden her er barnevakt typ to netters overnatting?! Altså, hallo. Det er jo en hel helg.

Anonymkode: 5bad3...391

Jeg er enig med deg der, men jeg tolket innlegget litt mer i retning av at man trekker frem mangel på pass som en proxy for mangel på interesse. Om man vil er sur fordi besteforeldre ikke orker å ha en eller flere rabagaster en hel helg er absolutt kravstort.

Jeg tror nok jeg synes det hadde vært sårt om mine foreldre aldri ville eller hadde tid til å passe mine barn. De har god helse, overskudd og omsorgsevne...så hvorfor skulle de ikke kunne ha dem dann og vann? Det er jo slik at mine foreldre får en helt annen kontakt med barna når de har dem uten at vi er tilstede, men det trenger jo alldeles ikke være overnatting.

Anonymkode: 91d30...5cc

[Yellow Brick Road]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Feks ifjor avtalte min mann å gå på fisketur med faren sin. Alt var klart men så ønsket han å ta med 7åringen. Det ble ingenting av fisketuren,svigerfaren snudde.

Anonymkode: 8ef52...612

Akkurat det skjønner jeg. Jeg er glad i mine tantebarn og liker å være sammen med dem. Men hadde et av mine søsken og jeg avtalt en tur en plass med oss to og han/hun plutselig hadde funnet på å ta med en av ungene fordi "h*n hadde lyst", hadde jeg også avlyst. 

[Yellow Brick Road]

Hva gjør det om besteforeldrene står i døra med ungene klare når dere kommer og henter dem? Hva gjør det om man må spørre selv? Ikke alle tenker på å tilby seg, men så lenge de sier ja når man spør, så er det jo bare å spørre da. Så lenge ungene har det greitt når de er der og en selv har fått seg litt "fri", så spiller det da ingen rolle hvem som spør, om noen er opptatt av tid eller om ungene er klare eller ikke når de hentes? 

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Yellow Brick Road skrev:

Hva gjør det om besteforeldrene står i døra med ungene klare når dere kommer og henter dem? Hva gjør det om man må spørre selv? Ikke alle tenker på å tilby seg, men så lenge de sier ja når man spør, så er det jo bare å spørre da. Så lenge ungene har det greitt når de er der og en selv har fått seg litt "fri", så spiller det da ingen rolle hvem som spør, om noen er opptatt av tid eller om ungene er klare eller ikke når de hentes? 

Enig. Jeg leser det sånn at folk projiserer dette over på et mer symbolsk nivå også. "Det er alltid vi selv som må be om pass" betyr for dem "de kan umulig elske sine barnebarn hvis de ikke står i kø og slåss om å ha dem". 

Men det er jo faktisk noen privilegier som følger med å ikke selv være ansvarlig for barn. Friheten er ett av dem, og da kan man ta det opp til vurdering hvis man blir spurt om å passe, men det skal aldri være en plikt. Og at det forventes at bedsteforeldre selv skal etterlyse det...? Det er for meg bare rart.

Anonymkode: 5bad3...391

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Yellow Brick Road skrev:

Akkurat det skjønner jeg. Jeg er glad i mine tantebarn og liker å være sammen med dem. Men hadde et av mine søsken og jeg avtalt en tur en plass med oss to og han/hun plutselig hadde funnet på å ta med en av ungene fordi "h*n hadde lyst", hadde jeg også avlyst. 

Det er ikke snakk om venninne relasjon,men om bestefar,far og sønn. Det var en dags tur i naturen og 7 åring skulle vært med,ikke en baby. 

Om venninna og jeg avtalte en tur alene,ville jeg ikke hatt med ett barn. Når mora mi avtaler en tur sammen med meg,så er barna mine en selvfølge.

Det er direkte barnslig,marit kan være med men ikke Ida. Jeg skal leke med Bodil men ikke hvis ida er med. 

Anonymkode: 8ef52...612

[Anonym bruker]

er hun under 60? mange som føler seg for ung til og bli bestemor, mine foreldre stiller mye opp, ikke kontakt med farmoren

Anonymkode: fd446...050

[Yellow Brick Road]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke snakk om venninne relasjon,men om bestefar,far og sønn. Det var en dags tur i naturen og 7 åring skulle vært med,ikke en baby. 

Om venninna og jeg avtalte en tur alene,ville jeg ikke hatt med ett barn. Når mora mi avtaler en tur sammen med meg,så er barna mine en selvfølge.

Det er direkte barnslig,marit kan være med men ikke Ida. Jeg skal leke med Bodil men ikke hvis ida er med. 

Anonymkode: 8ef52...612

Nå snakker ikke jeg om venninner heller, men tantebarn eller forsåvidt barn generelt. Avtaler jeg en tur med svigermor eller mind mor eller hvem som helst om at "du og jeg" skal på tur, så er det hun og jeg som skal på tur. Barna mine er ikke limt fast i meg, de er mine, de er en viktig del av livet mitt, men de er ikke en del av meg. Noen ganger har man faktisk lyst til å tilbringe tid med sitt voksne barn, uten barnebarn, med sin voksne bror uten tantebarn osv. Og ja, noen ganger vil jeg kanskje til og med gå på tur med Marit uten at Ida er med.

[Anonym bruker]

3 timer siden, Yellow Brick Road skrev:

Nå snakker ikke jeg om venninner heller, men tantebarn eller forsåvidt barn generelt. Avtaler jeg en tur med svigermor eller mind mor eller hvem som helst om at "du og jeg" skal på tur, så er det hun og jeg som skal på tur. Barna mine er ikke limt fast i meg, de er mine, de er en viktig del av livet mitt, men de er ikke en del av meg. Noen ganger har man faktisk lyst til å tilbringe tid med sitt voksne barn, uten barnebarn, med sin voksne bror uten tantebarn osv. Og ja, noen ganger vil jeg kanskje til og med gå på tur med Marit uten at Ida er med.

Mannen og svigerfaren har vært på mange turer sammen og aldri villet svigerfaren å ta med noen av barna. Aldri i 8 år. Han har aldri passet noen av barna,aldri tatt med noen av dem på noe som helst,aldri tatt initiativ til noe. Han har invitert oss på besøk men bare når enten mannen eller jeg er med. Han vet ikke hvor skolen til barna er,ikke barnehagen heller. De besøker oss en gang i 6 måneder etter at mannen har mast nok.

Hvis Ida er der,nei,det er barnslig å si "nå skal du ikke være med for jeg orker ikke barn".

Anonymkode: 8ef52...612

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, overskriften sier vel sitt. De bor en mil unna, vi har tre barn på 13, 6 og 1 år. Vi blir svært sjelden bedt på besøk, de ringer aldri, kommer svært sjelden innom og har aldri passet barna på eget initiativ. Men hvis vi spør, utføres oppgaven, verken mer eller mindre. Altså, hun må vite hvor lenge hun skal passe og står klar i gangen når vi ventes hjem. Vi spør sjelden. Er dette vanlig?

Anonymkode: 2e3e1...509

Har det litt sånn vi også. Sårt da søsteren til mannen har fått masse hjelp. Sier at vi bare skal spørre sånn halvhjertet en gang i mellom, men det passer jo aldri.

Nå flytter vi straks nærme der hun bor. Skal føde rett etterpå og hun er bortreist tre av fire uker nærmest termin. Hun skal på hytta og har som jeg forstår selv valgt å ha ferie akkurat disse ukene. Hadde belaget meg litt på barnevakt for søsken der da jeg føder for fort for mine foreldre å rekke frem. Har nå avtalt med noen mer perifere familiemedlemmer istedenfor og det ble hun fornærmet over. Argumentet hennes var "det er jo ikke sikkert at jeg reiser hvis det skulle være noe på gang, da". Bah. Det er fire timers reisevei til hytta. Jeg har hatt rier i under to timer de andre fødslene. Go figure.

Beklager klagingen, men det var jaggu godt å få det ut! 

Anonymkode: 1a701...dc6

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke snakk om venninne relasjon,men om bestefar,far og sønn. Det var en dags tur i naturen og 7 åring skulle vært med,ikke en baby. 

Om venninna og jeg avtalte en tur alene,ville jeg ikke hatt med ett barn. Når mora mi avtaler en tur sammen med meg,så er barna mine en selvfølge.

Det er direkte barnslig,marit kan være med men ikke Ida. Jeg skal leke med Bodil men ikke hvis ida er med. 

Anonymkode: 8ef52...612

Stor forskjell på å gå to voksne på tur og å gå med barn. Har man barn med, må det være kortere turer og man må holde barnets tempo.

Anonymkode: 5bad3...391