Hvordan takler jeg dette noen med erfaring?

[Anonym bruker]

I dag fortalte far bomben, han vill flytte hjem. Vi har barna 50/50. Dette kommer til å knuse spesielt yngste. Han ser veldig opp til far. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. En liten del sv meg «jubler» den andre er fullstendig knust på barna sine veine....

Anonymkode: 86a13...53c

[Anonym bruker]

Flytte hjem, hvor? Til deg? Eller til et annet land?

Du må huske at vi ikke kjenner deg...

Anonymkode: 9aa21...ac4

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Flytte hjem, hvor? Til deg? Eller til et annet land?

Du må huske at vi ikke kjenner deg...

Anonymkode: 9aa21...ac4

Dette. Skjønner ingenting av hi.

Anonymkode: aa696...e07

[Anonym bruker]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Flytte hjem, hvor? Til deg? Eller til et annet land?

Du må huske at vi ikke kjenner deg...

Anonymkode: 9aa21...ac4

Beklager ble bare litt fortvilet. Han ønsker å flytte hjem til sitt hjemland. Han har vert en meget engasjert pappa i snart 6 år. Han har ofte gjort livet mitt til helvete men vi har også til tider samarbeidet godt. Og nå i dag så kom denne bomben. Er rett og slett fortvilet. Minste kommer til å bli helt knust, da han er fullstendig pappadalt.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller i til han. 

Anonymkode: 86a13...53c

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Beklager ble bare litt fortvilet. Han ønsker å flytte hjem til sitt hjemland. Han har vert en meget engasjert pappa i snart 6 år. Han har ofte gjort livet mitt til helvete men vi har også til tider samarbeidet godt. Og nå i dag så kom denne bomben. Er rett og slett fortvilet. Minste kommer til å bli helt knust, da han er fullstendig pappadalt.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller i til han. 

Anonymkode: 86a13...53c

Skal han flytte raskt? I så fall, forsøk å få timer på familievernkontoret så fort som mulig. Der kan dere snakke sammen og få råd om hvordan best fortelle dette til ungene. Og også få hjelp til å få en ordentlig avtale om samvær fremover. Jeg ville vært såpass realistisk at jeg også ville ha gjort skriftlig avtale om at barna skal fortsette å ha permanent bolig i Norge hos deg - det kan være viktig hvis mannen din skal ha ungene på samvær i sitt hjemland, om han skulle bli fristet til å forsøke å holde barna igjen der og søke hovedomsorg der. Hvis han kommer fra et land som Norge ikke har gode avtaler med, eller en kultur/lover som gir far all rett til barna, da ville jeg nok også ha fått med at samvær lenge kun skal foregå i Norge og at han skriver under på at ungene skal tilbake til Norge etter besøk hos ham og at han har gitt deg hovedomsorgen for dem. Vurder også om han skal si fra seg foreldreretten (eller hva det heter), det kan gjøre mye lettere for deg og barna når det kommer til praktiske ting, og du har litt mer kontroll mtp. det å f.eks. godkjenne utenlandsreiser og det å få pass o.l. til barna. Han mister ikke samværsrett eller bidragsplikt selv om han ev. sier fra seg foreldreretten, men du vil f.eks. slippe hans godkjennelse hvis et av barna f.eks. skulle trenge psykologisk behandling e.l.

Hvis dere har en noenlunde ok kontakt synes jeg dere skal snakke med barna sammen når dere forteller dem at han skal flytte, men at dere gjør det først etter at dere har fått råd på fvk.

Og din oppgave - du skal bare være den trygge mammaen som er der. Du kan bare fortsette å vise ungene dine at du elsker dem, at du alltid vil være der for dem. Ta gjerne timer alene på fvk også, der kan du få råd om hvordan du best kan håndtere minste hvis han får en stor sorgreaksjon - og samtidig også se eldste som kanskje kan føle like mye sorg eller svik selv om denne kanskje har en stillere måte å uttrykke følelser på.

Har du dine foreldre eller søsken i nærheten, så prøv å involvere dem mer i tiden etter barnas far har flyttet. Kanskje spesielt din far, bror eller mannlige venner, som kan gi barna litt mannlig kontakt som kanskje kan lindre litt på savnet etter faren, eller i hvert fall være positive forbilder i fremtiden når de vil få lite farskontakt.

For din egen del, prøv også å fokusere på det som kan være fordel både for deg og barna. Men som mamma er din hovedoppgave å bare være den trygge, den som er der, den ungene dine kan gråte hos, rase til (når de egentlig kanskje er sint på pappa som har reist fra dem) - eller le sammen med. Bare vær en god mamma videre for ungene dine, det er nok. Og få noen å snakke med både om dine følelser og ev. om barnas og ev. problemer, og det kan familievernkontoret hjelpe deg med.

 

Anonymkode: 9e823...d2a

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Skal han flytte raskt? I så fall, forsøk å få timer på familievernkontoret så fort som mulig. Der kan dere snakke sammen og få råd om hvordan best fortelle dette til ungene. Og også få hjelp til å få en ordentlig avtale om samvær fremover. Jeg ville vært såpass realistisk at jeg også ville ha gjort skriftlig avtale om at barna skal fortsette å ha permanent bolig i Norge hos deg - det kan være viktig hvis mannen din skal ha ungene på samvær i sitt hjemland, om han skulle bli fristet til å forsøke å holde barna igjen der og søke hovedomsorg der. Hvis han kommer fra et land som Norge ikke har gode avtaler med, eller en kultur/lover som gir far all rett til barna, da ville jeg nok også ha fått med at samvær lenge kun skal foregå i Norge og at han skriver under på at ungene skal tilbake til Norge etter besøk hos ham og at han har gitt deg hovedomsorgen for dem. Vurder også om han skal si fra seg foreldreretten (eller hva det heter), det kan gjøre mye lettere for deg og barna når det kommer til praktiske ting, og du har litt mer kontroll mtp. det å f.eks. godkjenne utenlandsreiser og det å få pass o.l. til barna. Han mister ikke samværsrett eller bidragsplikt selv om han ev. sier fra seg foreldreretten, men du vil f.eks. slippe hans godkjennelse hvis et av barna f.eks. skulle trenge psykologisk behandling e.l.

Hvis dere har en noenlunde ok kontakt synes jeg dere skal snakke med barna sammen når dere forteller dem at han skal flytte, men at dere gjør det først etter at dere har fått råd på fvk.

Og din oppgave - du skal bare være den trygge mammaen som er der. Du kan bare fortsette å vise ungene dine at du elsker dem, at du alltid vil være der for dem. Ta gjerne timer alene på fvk også, der kan du få råd om hvordan du best kan håndtere minste hvis han får en stor sorgreaksjon - og samtidig også se eldste som kanskje kan føle like mye sorg eller svik selv om denne kanskje har en stillere måte å uttrykke følelser på.

Har du dine foreldre eller søsken i nærheten, så prøv å involvere dem mer i tiden etter barnas far har flyttet. Kanskje spesielt din far, bror eller mannlige venner, som kan gi barna litt mannlig kontakt som kanskje kan lindre litt på savnet etter faren, eller i hvert fall være positive forbilder i fremtiden når de vil få lite farskontakt.

For din egen del, prøv også å fokusere på det som kan være fordel både for deg og barna. Men som mamma er din hovedoppgave å bare være den trygge, den som er der, den ungene dine kan gråte hos, rase til (når de egentlig kanskje er sint på pappa som har reist fra dem) - eller le sammen med. Bare vær en god mamma videre for ungene dine, det er nok. Og få noen å snakke med både om dine følelser og ev. om barnas og ev. problemer, og det kan familievernkontoret hjelpe deg med.

 

Anonymkode: 9e823...d2a

Tusen takk for ett flott svar. Jeg var helt fra meg i går og satt bare og gråt pga hvordan barna skulle føle. Min egen far dro fra meg når jeg var 17 og stiftet ny familie, det er det største sviket jeg noen gang har følt. På den andre siden forstår jeg x en. Han har det ikke bra her og eneste grunnen til at han ble her var pga meg. Nå sliter han voldsomt med penger og har ikke sjangs til å leie en bedre leilighet nå som han må flytte (fra leiligheten her i Norge). Men hjertet mitt blør for barna! De vill være der i ferier selvsagt men yngste må dessverre bytte skole i tillegg og det blir ennå en krise for han ;( stakkars lille gutten min 

Anonymkode: 86a13...53c