Gå til innhold

Jeg er deprimert... og jeg må be om hjelp... men er så redd!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg har forsøkt å mestre depresjonen på egenhånd. Spiser sunt, går turer, jobber - alt går på tvang fra meg selv. 

Men jeg klarer ikke "skjerpe meg"! Kroppen er sliten, sover lite, følelsene er vonde/såre, indre uro og angst... og alt bare vokser! 

Jeg har ikke hatt det slik tidligere, og jeg har en ung og litt uerfaren lege. Jeg er redd han skal dømme meg og se ned på meg. Tok blodprøver i januar for å se om jeg manglet noe, jeg manglet D vitaminer. Har spist det siden... og har vært en del ute i sol lys siden jeg fikk vite om det. 

Er og redd han skal tenke jeg ikke klarer ta av meg barna mine - mannen er jo friskt, og han trør til mer enn han pleier. De merker nok at jeg sliter, men forsøker skjule det så godt som det er mulig. 

Er så sliten.... Hva vil jeg møte når jeg kommer til legen for å få hjelp? 

(Har hatt det slik siden desember 2017 tipper jeg... blir ikke enklere med tiden...). 

Anonymkode: 9ea74...67f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Sjekk ut om dere har psykiatrisk sykepleiere i kommunen din. I min kommune har de et lavterskeltilbud på barne- og familieavdelingen og man trenger ingen henvisning. 

Ellers er depresjon en så vanlig lidelse at det nok skal ganske mye mer til før de begynner å stille spørsmål ved din evne til å ivareta ungene dine. Du kan trygt oppsøke legen. 

Lykke til og god bedring. 

Anonymkode: 74543...1f7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen grunn til å være redd for at legen skal tro at du og mannen ikke greier å ta vare på barna deres. Dessuten viser du jo ved å be om hjelp at du tar ansvar for egen helse og at du søker hjelp for å bli frisk igjen.

Legen skal være profesjonell uansett, så ikke vær redd for å snakke med denne.

Fortell omtrent det du forteller over her, du viser godt både at du har gjort alt riktig mtp. kosthold og aktivitet, men også hvor vanskelig du har det til tross for dette. Og be om hjelp. Kanskje dere også kan vurdere om du skal delvis sykemeldes en periode slik at du får mulighet til å hente deg inn igjen mens du får hjelp.

Husk også at du må få tatt nye blodprøver for D-vitaminnivået ditt. Husker du hvor lave verdiene dine var i januar? Og hvor store doser med D-vit. har du tatt etter dette?

Anonymkode: f5a1c...552

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ingen grunn til å være redd for at legen skal tro at du og mannen ikke greier å ta vare på barna deres. Dessuten viser du jo ved å be om hjelp at du tar ansvar for egen helse og at du søker hjelp for å bli frisk igjen.

Legen skal være profesjonell uansett, så ikke vær redd for å snakke med denne.

Fortell omtrent det du forteller over her, du viser godt både at du har gjort alt riktig mtp. kosthold og aktivitet, men også hvor vanskelig du har det til tross for dette. Og be om hjelp. Kanskje dere også kan vurdere om du skal delvis sykemeldes en periode slik at du får mulighet til å hente deg inn igjen mens du får hjelp.

Husk også at du må få tatt nye blodprøver for D-vitaminnivået ditt. Husker du hvor lave verdiene dine var i januar? Og hvor store doser med D-vit. har du tatt etter dette?

Anonymkode: f5a1c...552

Tar dobbel dose med D vitminer... selv om legen sa jeg bare skulle følge "normal-dose". 

Vet ikke verdien, hvor lavt det var, men det var ganske så tomt. 


Sykemelding er liksom uaktuelt og... vanvittig mye å gjøre på jobb. Blir stresset bare av tanken på og ikke gå på jobb... blir jo hengende etter jo helt vanvittig... 

Jeg synes det er litt flaut... blir litt overgitt over at jeg ikke klarer hente meg inn igjen!!!! At det skal være SÅÅÅÅ vanskeig og så tungt!!!!! 

Mvh deprimert HI :(

Anonymkode: 9ea74...67f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste du kan gjøre er å be om hjelp. Å være deprimert betyr på ingen måte at du ikke evner å ta vare på barna dine, men det er veldig viktig at du viser deg selv og barna dine at du evner å ta vare på deg selv. 

 

Hadde det vært en voksende føflekk på huden din, en klump i det ene brystet eller noe slikt, regner jeg med du hadde kontaktet legen umiddelbart. Depresjon kan på samme måte som de andre fysiske symptomene jeg beskrev, være helt ufarlig, men kan også være alvorlig. 

 

Enkelte ganger er depresjonen dyp, og man klarer ikke å komme ut av den selv. Da må man ha hjelp, både for sin egen del, og familiens. Det er og for mange slik at når de utsetter å be om hjelp, fordi de skammer seg, eller frykter reaksjonen de vil få, gir de et ekstra godt miljø for depresjonen, som vokser seg stor og sterk.

 

Det kan være greit å vite at depresjon er svært vanlig, og det finnes god hjelp å få. Det som vil ha størst negativ virkning på barna dine, er om du fortsetter å ha det på denne måten, uten å be om hjelp. Det vil og på sikt være belastende for mannen din, og forholdet dere i mellom. Det gagner altså Alle parter at du ber om hjelp.

 

Om du er redd for å snakke med legen, kan du om så skrive ned hvordan du har det, og gi det til ham. Du kan og sjekke på nett om det finnes andre lavterskeltilbud du kan benytte deg av, der hvor du bor.

( Det kan også være lurt å sjekke stoffskiftet, om det ikke er gjort allerede. Lavt stoffskifte kan gi depresjon, tiltaksløshet, økt søvnbehov ++)

 

Dette går fint. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Tar dobbel dose med D vitminer... selv om legen sa jeg bare skulle følge "normal-dose". 

Vet ikke verdien, hvor lavt det var, men det var ganske så tomt. 

Sykemelding er liksom uaktuelt og... vanvittig mye å gjøre på jobb. Blir stresset bare av tanken på og ikke gå på jobb... blir jo hengende etter jo helt vanvittig... 

Jeg synes det er litt flaut... blir litt overgitt over at jeg ikke klarer hente meg inn igjen!!!! At det skal være SÅÅÅÅ vanskeig og så tungt!!!!! 

Mvh deprimert HI :(

Anonymkode: 9ea74...67f

Hvis du hadde veldig lave verdier med D-vitaminer så var det feil råd å si at du bare skulle ta normaldose med D-vitaminer, i hvert fall iflg. et rundskriv til fastleger for få år tilbake. Der var dosering justert ut fra nivået man hadde. Normal dosering er for de som allerede har nok D-vitaminer, har man mangler så deles disse i lett mangel og stor mangel, og dosering skal justeres deretter. Unsett skal lege følge opp med videre blodprøver for å sjekke verdiene etter et par-tre måneder, også for å se om doseringen skal justeres.

Gjør det til en vane å be om utskrift av de blodprøvene som er tatt, da kan du dobbelsjekke slikt selv også.

Du har ingen grunn til å være flau. Men det virker som om du har fått en god dose av "flink pike-syndromet". Det vil også si at hvis du nå ikke tar din egen helse på alvor så risikerer du å kjøre deg selv helt i senk. Da kan du i verste fall utvikle utbrenthet, og til og med ME. Dessuten - du får ingen takk fra jobben din hvis du kjører deg selv så i senkt at du blir langvarig sykemeldt eller kanskje aldri kommer tilbake. Tror du ungene og mannen din vil takke deg hvis du nå lar være å ta ansvar for din egen helse og ender med å bli langvarig sengeliggende og ikke kan delta i familien? For tar du ikke tak nå, da kan det bli et resultat. Jeg tror du vet det selv også, og jeg tror ikke du vil ta sjansen på det?

Det er ikke sikkert du må ha en sykemelding eller delvis sykemelding, kanskje er det nok å få noen å prate med. Da kan f.eks. psykiatrisk sykepleier, som en over nevnte, være et fint alternativ uten for lange ventelister. I hvert fall frem til du ev. kan få time til psykolog.

Det som er helt sikkert, det er at du nå MÅ ta ansvar for din egen helse! Du vet at du trenger hjelp, da må du også følge dette opp. Ikke la depresjonen få sabottere deg selv slik at du unnlater å oppsøke hjelp!

Du er reflektert, du har helt tydelig selvinnsikt, du har gjort ting riktig, dvs. du er motivert til egeninnsats - du vet at det riktige nå er å be legen din om hjelp. Fortell mannen din i helgen hvordan du har det, og fortell ham at du mandag ringer legekontoret og bestiller time for å få hjelp, og be mannen støtte deg. Når du skjuler for mannen din hvordan du har det så bruker du også energi på dette.

Du er tydeligvis normalt en handlekraftig og effektiv og ansvarsfull kvinne - nå må du ta ansvar for din egen helse :)

Ring legen din mandag - eller hvis du kan bestille time på nettet, gå inn og gjør det her og nå! :)

Anonymkode: f5a1c...552

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...