Gå til innhold

Vinglende far og samvær


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har helt rett i at det ofte kan være nyttig å vurdere andres perspektiv på saker. Problemet er at dine perspektiver i denne tråden her er... vel, for å si det enkelt, ikke verdt å vurdere en gang. Du har ikke lest og forstått hva saken faktisk dreier seg om, du generaliserer på ting som ikke stemmer for HI og du kommer med påstander om Hi som ikke stemmer, og i tillegg kommer du med eksempler som du mener er svært så talende, men som i virkeligheten ikke kan sammenlignes med His situasjon overhodet.

 

Anonymkode: e3ad0...b19

Nei, jeg gjør ikke det. Jeg åpner bare for at det blir hva man gjør det til og at ungene har det så bra som du selv har det. Men det øret vil ikke HI høre på, hun ser angrep bak hver busk.

Anonymkode: 60c19...9f0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan er det hypotetisk? Han har sagt han angrer og kunne ønske det aldri hadde blitt barn av det. 

Anonymkode: 6d7f6...dc4

Det er hypotetisk å si noe om et samvær som ikke skal finne sted før om tidligst halvannet til to år. Mye kan ha skjedd før den tid. At "han har sagt" ditten eller datten betyr jo ikke at det er slik han vil leve resten av livet. Han har jo sagt at han ville ha barn også...

Anonymkode: 60c19...9f0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg gjør ikke det. Jeg åpner bare for at det blir hva man gjør det til og at ungene har det så bra som du selv har det. Men det øret vil ikke HI høre på, hun ser angrep bak hver busk.

Anonymkode: 60c19...9f0

Nå er vi faktisk flere her inne som er av oppfatningen av at du er HELT på bærtur og ikke svarer på det HI spør om. I tillegg legger du til en masse greier som HI sier ikke stemmer. SÅ RULL INN. Om du ikke klarer å forholde deg til det som kommer frem i tråden, eller vil gi råd på det HI spør om, kan du ikke heller finne en annen tråd å følge?

HI, ignorer brukeren, Synes du håndterer situasjonen bra under omstendighetene.

Anonymkode: c28b1...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett konsekvensen av vinglende samvær på kloss hold. Barnet visste om far, og mor la til rette for samvær når far hadde mulighet. I begynnelsen var det stort sett lun ved barnets bursdag. Barnet gikk konsekvent rundt og trodde det var noe galt med h*n, som gjorde at gar ikke ville se det mer. Rundt seks års alder ville far ha mer samvær, helst annen hver helg. Mor la til rette for gjevnlig tilvenning uten overnatting. Far hadde dagssamvær med barnet nesten hver helg en periode på ca. 7 måneder. Det gikk veldig bra, og det var snakk om å prøve første overnatting, og så gå over på fast helg. Men der stoppet det for far gitt. Mor har etterspurt, men det passer aldri for far. 

Nå er barnet 13 år; og far har ikke tatt kontakt siden barnet var 7. 

Det er ikke sikkert det ville blitt slik for dere Hi. Men jeg ville snakket med far og hørt hva han tenker seg. Jeg tror hekt ærlig det beste for barnet er trygghet rundt relasjonene, spesiellt foreldrene. Om far kunne tenke seg en fast plan på når han treffer barnet, så tror jeg dette er bedre enn sporadisk kontakt en gang her og en gang der, og så kanskje aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå er vi faktisk flere her inne som er av oppfatningen av at du er HELT på bærtur og ikke svarer på det HI spør om. I tillegg legger du til en masse greier som HI sier ikke stemmer. SÅ RULL INN. Om du ikke klarer å forholde deg til det som kommer frem i tråden, eller vil gi råd på det HI spør om, kan du ikke heller finne en annen tråd å følge?

HI, ignorer brukeren, Synes du håndterer situasjonen bra under omstendighetene.

Anonymkode: c28b1...cd2

"Vi er flere som mener at du tar feil" 😂

Ja, det er visst mange som mener mye rart, men det blir ikke mer sant av at flere sier det. Jeg er vel den eneste i tråden her unntagen HI selv som har vært gravid da bruddet kom, og har måttet oppdra et barn med en sånn pappa. Men hva jeg gjorde og hvorfor er det ikke noen som vil høre på, fordi jeg anbefaler at hun rydder vekk sine egne negative følelser og tar noen mer langsiktige valg. Nei, da er det tvert imot jeg som blir adresse for de negative følelsene. 

Oj, oj, oj.

Anonymkode: 60c19...9f0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

"Vi er flere som mener at du tar feil" 😂

Ja, det er visst mange som mener mye rart, men det blir ikke mer sant av at flere sier det. Jeg er vel den eneste i tråden her unntagen HI selv som har vært gravid da bruddet kom, og har måttet oppdra et barn med en sånn pappa. Men hva jeg gjorde og hvorfor er det ikke noen som vil høre på, fordi jeg anbefaler at hun rydder vekk sine egne negative følelser og tar noen mer langsiktige valg. Nei, da er det tvert imot jeg som blir adresse for de negative følelsene. 

Oj, oj, oj.

Anonymkode: 60c19...9f0

Men jeg opplever ikke at HI har egne negative følelser! og særlig utifra hva du nå kommer med av info...jeg opplever at du i langt stor gard projiserer dine egne opplevelser over på HI. Det er det jeg har forsøkt å fortelle deg i 3+ innlegg nå, og som HI og andre også reagerer på....

Det er klart at du får negative kommenatrer på urelevant pjatt

Anonymkode: c28b1...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, solstråle- g09 og ?12 skrev:

Jeg har sett konsekvensen av vinglende samvær på kloss hold. Barnet visste om far, og mor la til rette for samvær når far hadde mulighet. I begynnelsen var det stort sett lun ved barnets bursdag. Barnet gikk konsekvent rundt og trodde det var noe galt med h*n, som gjorde at gar ikke ville se det mer. Rundt seks års alder ville far ha mer samvær, helst annen hver helg. Mor la til rette for gjevnlig tilvenning uten overnatting. Far hadde dagssamvær med barnet nesten hver helg en periode på ca. 7 måneder. Det gikk veldig bra, og det var snakk om å prøve første overnatting, og så gå over på fast helg. Men der stoppet det for far gitt. Mor har etterspurt, men det passer aldri for far. 

Nå er barnet 13 år; og far har ikke tatt kontakt siden barnet var 7. 

Det er ikke sikkert det ville blitt slik for dere Hi. Men jeg ville snakket med far og hørt hva han tenker seg. Jeg tror hekt ærlig det beste for barnet er trygghet rundt relasjonene, spesiellt foreldrene. Om far kunne tenke seg en fast plan på når han treffer barnet, så tror jeg dette er bedre enn sporadisk kontakt en gang her og en gang der, og så kanskje aldri.

Ganske enig med deg. Men far vil ikke ha en fast avtale. I utgangspunktet vil han ikke ha samvær, men blir nå litt presset på og vil da kanskje se henne litt. Nummer to er han veldig klar på at han ikke vil ha noe med, der følte han seg presset for å bli med å lage barn i det hele tatt. 

Han kommer til å bo langt unna lenge, det er helt utopisk p tenke han skal flytte tilbake (han bor nå på sitt hjemsted med sine foreldre og familie). 

Anonymkode: 6d7f6...dc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville sagt ja til kontakt ETTER møte med ham på fvk, og KUN hvis han vil ha noe å gjøre med begge sine barn. Vil han ikke det er han ikke eslet til å være far for det eldste heller. Tror du får full støtte fra fvk her. Vil han imidlertid se begge, enten nå eller senere, mener jeg det er barnas beste å legge til rette for det, men som nevnt, i begrensede og kontrollerte former. Iallfall i starten. Bestill gjerne time på fvk til deg selv og drøft dette! Jeg syns du er kul;-) At du i et hele tatt problematiserer situasjonen og er åpen for innspill viser at du er en empatisk og god mor med barnets beste i tankene. Hang in there :-)

Anonymkode: c9978...05e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ville sagt ja til kontakt ETTER møte med ham på fvk, og KUN hvis han vil ha noe å gjøre med begge sine barn. Vil han ikke det er han ikke eslet til å være far for det eldste heller. Tror du får full støtte fra fvk her. Vil han imidlertid se begge, enten nå eller senere, mener jeg det er barnas beste å legge til rette for det, men som nevnt, i begrensede og kontrollerte former. Iallfall i starten. Bestill gjerne time på fvk til deg selv og drøft dette! Jeg syns du er kul;-) At du i et hele tatt problematiserer situasjonen og er åpen for innspill viser at du er en empatisk og god mor med barnets beste i tankene. Hang in there :-)

Anonymkode: c9978...05e

Takk for det! Jeg prøver faktisk å lytte til de rundt meg, det finnes ingen manual på dette her og jeg syns det er dritvanskelig rett ig slett. Men jeg vil ikke ha på meg at jeg er bitter og vanskelig altså, den som sier det skjønner ikke stort av min situasjon. 

Vi har nylig vært på fvk og der gjentok far at han ikke ønsket samvær. Men nå presser nok mor på en del. 

Farmor ønsker ogsp å snakke med sitt barnebarn på FaceTime. Det syns jeg også er vanskelig, hvorfor henne men ikke han osv. Dette så jeg ikke akkurat for meg når jeg giftet meg med denne mannen for ti år siden!

Anonymkode: 6d7f6...dc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, jeg syns du skal la farmor få være en del av barnas liv om hun vil ha begge! Da slipper du kanskje støyen fra far :-)

Anonymkode: c9978...05e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du, jeg syns du skal la farmor få være en del av barnas liv om hun vil ha begge! Da slipper du kanskje støyen fra far :-)

Anonymkode: c9978...05e

Det er et poeng!  Takk☺️

Anonymkode: 6d7f6...dc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis far ikke er biologisk far, har forskrevet seg foreldreansvaret og heller ikke var tilstedeværende far da dere bodde sammen, lurer jeg på om jeg ville prøvd å tenkt mer på ham som en du bodde med en periode, istedet for å tenke på ham som barnas far. For han er jo ikke far på noen som helst måte. Hverken biologisk eller mentalt. 

Hvis farmor ønsker kontakt, må hun svært gjerne ha det.  Det kan hun ha uavhengig av sin sønn. Du må bare si det til henne. 

Når det gjelder din eks, må han selvfølgelig enten ha forhold til begge eller ingen. Men generelt sagt har mange menn problemer med å forholde seg til barnet i magen,  så ting han sier nå, kan endres når barnet kommer. Selv om det selvfølgelig er sårende for deg i din situasjon.

Anonymkode: 5ed12...a3e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis far ikke er biologisk far, har forskrevet seg foreldreansvaret og heller ikke var tilstedeværende far da dere bodde sammen, lurer jeg på om jeg ville prøvd å tenkt mer på ham som en du bodde med en periode, istedet for å tenke på ham som barnas far. For han er jo ikke far på noen som helst måte. Hverken biologisk eller mentalt. 

Hvis farmor ønsker kontakt, må hun svært gjerne ha det.  Det kan hun ha uavhengig av sin sønn. Du må bare si det til henne. 

Når det gjelder din eks, må han selvfølgelig enten ha forhold til begge eller ingen. Men generelt sagt har mange menn problemer med å forholde seg til barnet i magen,  så ting han sier nå, kan endres når barnet kommer. Selv om det selvfølgelig er sårende for deg i din situasjon.

Anonymkode: 5ed12...a3e

Takk for innspill. For meg er det litt sånn allerede, men jeg sliter med hvordan jeg skal gjøre det rett i forhold til ungene. For meg kunne jeg ha gått videre med tanke om at jeg hadde vært i Danmark og ordnet meg disse barna, men det er jo ikke sant og jeg vil ikke ødelegge for ungene. Samtidig er jeg redd de blir «ødelagt» uansett hvis jeg skal tåle «alt mulig» fra far.. 

farmor kan godt ha kontakt for min del, det bare er så trist at farfar følger med på kjøpet. Han har et komplisert forhold til alkohol og har psykisk og fysisk gjort barndommen til sine barn vanskelig. De har tre andre barnebarn de ikke har kontakt med. Det er liksom ikke bare meg om dere skjønner. 

Anonymkode: 6d7f6...dc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for det! Jeg prøver faktisk å lytte til de rundt meg, det finnes ingen manual på dette her og jeg syns det er dritvanskelig rett ig slett. Men jeg vil ikke ha på meg at jeg er bitter og vanskelig altså, den som sier det skjønner ikke stort av min situasjon. 

Vi har nylig vært på fvk og der gjentok far at han ikke ønsket samvær. Men nå presser nok mor på en del. 

Farmor ønsker ogsp å snakke med sitt barnebarn på FaceTime. Det syns jeg også er vanskelig, hvorfor henne men ikke han osv. Dette så jeg ikke akkurat for meg når jeg giftet meg med denne mannen for ti år siden!

Anonymkode: 6d7f6...dc4

Men du tror at de tingene han sier i dag er hogd i stein? Når han har vist seg å kunne skifte mening før? 

Anonymkode: 60c19...9f0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...