orker jeg å leve slik?

[Anonym bruker]

orker ikke skrive  langt om alt akkurat nå.. men jeg vet ikke om jeg orker mer av dette livet....føler jeg går på tå-hev i mitt eget hjem. jeg er dødssliten, og mannen er sur-hver dag. mannen er i mine øyne en stor egoist! han hater sosiale aktiviteter, noe jeg også har begynt å gjøre siden jeg blir "fanget" i samme bane... svømmehall med barna?nei liker ikke svømmehall. fjellturer med barna? kan telle på maks to hender på 7 år, dette er en mann som elsket fjell når vi møttes. barnas fritidsaktiviteter? nei de er et ork. vil helst slippe alt, sukker og stønner. sosialt med venner? må vi? alt er jo så stress.må huske ditt og datt til barna. jeg pakker alltid til barna når vi skal noe. skal han hente de etter jobb , føler jeg at jeg må minne han på det, for han er fordypt i jobb.... han blir sur om barna søler, roter med leker, er treg med kvelds og morgenstell...blir sur for alt..... og det ender jo med at jeg også blir sur...fordi jeg er stressa.... jeg står opp nesten hver helg med barna fordi han ikke våkner....rydder, vasker klær og sorterer leiker...men føler det bare er suring over rot og uorden alltid.. han sorterer aldri leiker, hiver de bare i en pose og truer med å hive de i boss.... er det normalt å ha det slik?

om jeg skiller meg...kan noen hjelpe med rettigheter?

jeg lurer på hvilken evt. økonomisk støtte jeg kan få.. har fulltidsjobb med utb. ca 25 000 i mnd. jeg er livredd for å ikke klare meg.

jeg er fra skillsmissehjem og ønsker det ikke selv, men dette livet orker jeg ikke lenger...jeg utsletter meg selv helt. jeg har en kronisk sykdom og blir enda værre av å gå på tå hev.. 

Anonymkode: acc4e...3d2

[Anonym bruker]

25000 utbetalt er en ganske normal lønning, så jeg ser ikke noe i veien for at du skal klare deg greit. Men jeg ser ikke hvor mange barn du har da.
 

Anonymkode: 8efc9...a27

[Anonym bruker]

Hva du kan få av støtte avhenger av hvor mange barn du har, alderen til barna og hvor mye barna bor hos deg.

Anonymkode: 6f5e2...207

[Anonym bruker]

Med en sånn far regner jeg med barna skal bo mest hos deg? 

Du vil få særfradrag på skatten som enslig forsørger, så du vil få litt mer utbetalt pga lavere skatt 

Du vil få en ekstra barnetrygd, så der har du 1000 kr ekstra i måneden 

Du vil få bidrag fra far, hvor mye avhenger av hvor mye han har dem på samvær og hva han tjener 

Du er også under grensen for å få støtte til barnepass (det er behovsprøvd, men du et under grensen), da vil nav dekke mesteparten av regningen fra barnehage og sfo 

Har du barn under 8 år vil du også få litt overgangsstønad første året alene. Det blir beregnet opp mot inntekt, men du vil få litt. 

Så du skulle klare greit å stable livet ditt på bena økonomisk. 

Anonymkode: ea10a...a02

[Anonym bruker]

Det høres ut som om nannen din er deprimert, eller at han sliter med noe annet som er i ferd med å vokse ham over hodet...

Har du prøvd å spørre ham hva som er i veien? Det høres ut som han har forandret seg veldig fra dere ble sammen...

Hvordan fungerer det ellers med sex og intimitet?

Forstår deg godt, ingen kan leve sånn over tid...

Anonymkode: 60b01...a5b

[Anonym bruker]

Har det likt, går med de samme tankene om å gå

Anonymkode: 23012...a8f

[Anonym bruker]

Herregud. HI, det vanskeligste "barnet" her er jo gubben din. Du lever jo allerede som alenemor! Bare at du mottar en masse kritikk, surving og klaging i tillegg. Tro meg, du får det MYE bedre alene.

Han er jo helt uinteressert i sine egne barn, høres ut som om han nærmest ikke tåler dem; så jeg foreslår at de er minst mulig hos ham, og at du heller bare avkrever ham bidraget. Det må jo være vinn-vinn for alle parter. Du og ungene slipper surpompen som truer med å kaste leker, han slipper å være far, noe han uansett ikke gidder å være, og alt han trenger å gjøre er å bla opp et godt bidrag til deg.

Anonymkode: 8923c...03e

[Anonym bruker]

Jeg tror mannen din er ulykkelig og deprimert. Han høres veldig ut som meg i depressive perioder. Jeg går nå i terapi, og forsøker hardt å forandre livet og bedre forholdet til samboeren min. Du burde virkelig komme til bunns i hvorfor han oppfører seg sånn, før du bestemmer deg for å gå. Er det jobben hans, der dere bor, utroskap, uforklarlig depresjon... finn ut av det!!!

Anonymkode: 2efb6...cbf

[Anonym bruker]

Ja, kan høres ut som om ham er deprimert. I såfall, kan du jo foreslå at han søker hjelp,eller  at dere søker hjelp sammen (familievernkontor) og går han ikke med på noen av delene, så er det bare til å gå. Jeg levde sånn og orket til slutt ikke mer. Jeg er også kronisk syk og det der ble for mye for meg.

vi prøvde alt , men mannen innså ikke at han hadde et problem, selv om både psykolog og fmvk mente at mannen var psyk syk, så for oss var det bare å bryte tvert.

Du vil klare deg fint, som de over skriver, du har en del rettigheter og jo mindre mannen har barna, jo mer bidrag har du krav på, dobbel barnetrygd osv.

 

 

Anonymkode: f0246...ce4

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror mannen din er ulykkelig og deprimert. Han høres veldig ut som meg i depressive perioder. Jeg går nå i terapi, og forsøker hardt å forandre livet og bedre forholdet til samboeren min. Du burde virkelig komme til bunns i hvorfor han oppfører seg sånn, før du bestemmer deg for å gå. Er det jobben hans, der dere bor, utroskap, uforklarlig depresjon... finn ut av det!!!

Anonymkode: 2efb6...cbf

Hvorfor er det konas problem å finne ut av? Å ta ansvar for sin egen helse er da noe man kan kreve at mannen selv gjør. Især hvis hans tilstand forpester de andres liv.

Anonymkode: 8923c...03e