Gå til innhold

"Pass på hvor mye du drikker nå!" (Langt)


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg er gift med en fin mann som dessverre vokste opp med en alkoholisert far. Vi er begge i førtiåra, drikker begge to, men ganske moderat, mener jeg. Vi har to barn i barneskolealder, og har vært gift i ti år.

Nå som barna er litt eldre så har jeg begynt å drikke litt igjen, noe jeg ikke gjorde da de var mindre pga. amming og at det ikke passet med småbarnslivet, følte jeg. Mannen min drikker kanskje fire til seks øl eller en flaske vin i løpet av en helg, og jeg max to blandede drinker fredag og lørdag, om vi drikker begge dagene. Dette med at min svigerfar har alkoholproblemer ligger alltid bak i bevisstheten, så da jeg begynte å drikke litt igjen sjekket jeg hva som er ansett som forsvarlig drikking (max 10 enheter i uka for kvinner), ev. helsepåvirkning, og sånt siden jeg ikke har drukket på flere år. Jeg har aldri hatt problemer med alkohol, og har heller ikke slikt i min egen familie. 

At vi har tatt et par drinker i helgene har nå vart i kanskje ett år, og vi holder oss på samme nivå med tanke på inntak. Men forrige helg så sa plutselig mannen min helt ut av det blå: "Pass på hvor mye du drikker nå!" Klokka var ti og jeg hadde drukket en drink. Jeg ble litt satt ut, og spurte hvorfor han sa det. Nei, han luktet at jeg hadde drukket og forrige helg hadde han sett at jeg hadde kastet noen tomme flasker. Det var veldig ubehagelig, for jeg følte plutselig at jeg hadde gjort noe galt, at han syntes drikkingen var ute av kontroll, eller noe sånt. Jeg forklarte at jeg absolutt ikke prøvde å skjule at jeg tok en drink, og at de tomme flaskene ble kastet fordi jeg ryddet opp. Syntes han at jeg drakk for mye eller virket påvirket, spurte jeg, men neida. Det syntes han ikke, og han sa at han ikke hadde merket på meg at jeg hadde drukket engang og ikke egentlig kunne huske å noen gang ha lagt merke til det. Jeg fortalte at jeg har satt meg inn i hva som en anbefalt bruk av alkohol og at jeg mener selv at jeg absolutt regulerer det bra selv. Han var helt enig i det. Men hvorfor sa han da at jeg må passe på hvor mye jeg drikker? Om han ikke synes det virker som om det er ute av kontroll i det hele tatt? 

Det ble så ubehagelig hele greia. Jeg helte ut resten av drinken i vasken, og han begynte å forsvare seg, noe han selvsagt ikke trenger. Vi har snakket mye om hvordan farens problemer i oppveksten påvirket min mann negativt, og jeg forstår selvsagt at hans redsel for dette iblant kan være irrasjonell pga. det. 

Men nå har jeg ikke lyst til å drikke mer etter dette, for gleden med det er helt borte, og jeg synes det er synd siden jeg faktisk hadde begynt å like litt voksentid på kvelden med en drink iblant i helga. Nå er mannen min lei seg for at han har "ødelagt" dette for meg, og jeg er lei meg for at han følte han måtte si at jeg måtte passe på drikkinga OG fordi jeg virkelig ikke har lyst til å drikke lenger nå som det er blitt litt mistenkeliggjort. Det er selvsagt ikke noe hyggelig om han skal føle at det er noe negativt på noe vis, og da slutter jeg heller helt å drikke, for det er det ikke verdt.

Er det noen som har noen gode råd eller innspill, ev. har vært i tilsvarende situasjon selv. Takk, i såfall, og vær snille i svarene deres, vær så snill! 

Anonymkode: 6fc7c...02a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

For meg er det overhodet ikke normalt å drikke fredag og lørdag hver helg så jeg fortsår mannen din litt...

Anonymkode: c1a94...410

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere det ofte slik? En liten kommentar blir til en hel novelle? Plager det deg er det vel noe i det da? 

Anonymkode: ffc2e...f42

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hadde én liten uheldig kommentar! Legg det bak deg og gå videre!!

Anonymkode: 20a46...0b8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alkoholforbruket deres høres helt ok ut. Kanskje han overreagerte, men du må se det i lys av bakgrunnen hans. Du har sjekket om han synes at det er greit som det er nå og svarer hans var ja. 

Hvis du allikevel har mistet lysten på alkohol får du vel la være frem til lysten kommer tilbake. 

Anonymkode: 53ebd...a4e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns faktisk at dere drikker litt mye. Vi kan også ta oss noen glass i ny og ne, men det er veldig langt ifra hver helg, og som regel bare en av dagene. 

Anonymkode: fde2f...40b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For meg er det overhodet ikke normalt å drikke fredag og lørdag hver helg så jeg fortsår mannen din litt...

Anonymkode: c1a94...410

Vi gjør ikke det, og derfor skrev jeg "om vi drikker fredag og lørdag". Tror likevel ikke det er ansett som veldig uvanlig eller usunt om det bare er et glass eller max to. 

Jeg skrev langt om det fordi det er litt komplekst, og advarte derfor om det i tittelen. Grunnen til at det plager meg er fordi mitt ganske normale ønske er noe som potensielt kan plage mannen min fordi han er vokst opp i et alkoholisert hjem, ikke fordi at det "er noe i" at jeg har alkoholproblemer, for det har jeg ikke. 

Pokker heller, at jeg tenkte at jeg kanskje kunne få noen greie innspill her. Jeg burde jo ha visst bedre. 

Ha en fin helg.

Hilsen oppgitt Trådstarter/HI. 

Anonymkode: 6fc7c...02a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I psykologien kalles det projisering: "Jeg er bestjålet" roper tyven. 

Han drikker jo mye mer enn du... det er jo han som har problemer! 

Anonymkode: ef540...255

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke lagt for mye i dette. Alkoholforbruket deres høres helt normalt ut.

Anonymkode: b8c75...5ae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser det har kommet kommentarer som går på at man drikker mye om man tar seg et glass vin eller to hver dag i helga, men det er da ansett som helt normalt i min omgangskrets, det er faktisk flere av mine venner og bekjente som kan finne på å ta seg et glass vin til middagen en helt vanlig onsdag uten at man raver rundt dritings fordet.

Grøftefylla hver fredag og lørdag ER mye, det skal jeg være enig i, men etpar glass vin eller øl en helgedag, hva gjør vel det?

Anonymkode: 19c41...d45

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan relatere meg til problemstillingen. 

I min familie har vi ganske mye «sånt» (unnskyld, måtte le litt av ordvalget), blant annet er min mor alkoholiker. Det har ført til at jeg er totalavholds sammen med familien, og bare svært sjelden drikker noe i andre sammenhenger. Uhyre sjelden hjemme. Jeg er nok genetisk disponert for avhengighet. 

Min mann har valgt å følge min linje, av hensyn til meg, og drikker også sjelden. Vi kan godt være helt edru på fest begge to. 

De gangene vi deler en flaske vin kan jeg bli slått av en voldsom, irrasjonell redsel. «Er dette starten, kunne jeg ikke latt være, er det vinen eller alkoholen som smaker, osv». Kanskje mannen din plutselig ser deg og tenker «oi, nå drikker vi plutselig fast!»? Alkoholisme setter veldig dype spor i et barnesinn, og jeg har innsett at jeg aldri vil få et uanstrengt forhold til alkohol. 

Hvis jeg var deg ville jeg valgt alkoholfritt til voksentiden en periode, og sett det hele litt an. 

Anonymkode: c2e69...7dc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er gift med en fin mann som dessverre vokste opp med en alkoholisert far. Vi er begge i førtiåra, drikker begge to, men ganske moderat, mener jeg. Vi har to barn i barneskolealder, og har vært gift i ti år.

Nå som barna er litt eldre så har jeg begynt å drikke litt igjen, noe jeg ikke gjorde da de var mindre pga. amming og at det ikke passet med småbarnslivet, følte jeg. Mannen min drikker kanskje fire til seks øl eller en flaske vin i løpet av en helg, og jeg max to blandede drinker fredag og lørdag, om vi drikker begge dagene. Dette med at min svigerfar har alkoholproblemer ligger alltid bak i bevisstheten, så da jeg begynte å drikke litt igjen sjekket jeg hva som er ansett som forsvarlig drikking (max 10 enheter i uka for kvinner), ev. helsepåvirkning, og sånt siden jeg ikke har drukket på flere år. Jeg har aldri hatt problemer med alkohol, og har heller ikke slikt i min egen familie. 

At vi har tatt et par drinker i helgene har nå vart i kanskje ett år, og vi holder oss på samme nivå med tanke på inntak. Men forrige helg så sa plutselig mannen min helt ut av det blå: "Pass på hvor mye du drikker nå!" Klokka var ti og jeg hadde drukket en drink. Jeg ble litt satt ut, og spurte hvorfor han sa det. Nei, han luktet at jeg hadde drukket og forrige helg hadde han sett at jeg hadde kastet noen tomme flasker. Det var veldig ubehagelig, for jeg følte plutselig at jeg hadde gjort noe galt, at han syntes drikkingen var ute av kontroll, eller noe sånt. Jeg forklarte at jeg absolutt ikke prøvde å skjule at jeg tok en drink, og at de tomme flaskene ble kastet fordi jeg ryddet opp. Syntes han at jeg drakk for mye eller virket påvirket, spurte jeg, men neida. Det syntes han ikke, og han sa at han ikke hadde merket på meg at jeg hadde drukket engang og ikke egentlig kunne huske å noen gang ha lagt merke til det. Jeg fortalte at jeg har satt meg inn i hva som en anbefalt bruk av alkohol og at jeg mener selv at jeg absolutt regulerer det bra selv. Han var helt enig i det. Men hvorfor sa han da at jeg må passe på hvor mye jeg drikker? Om han ikke synes det virker som om det er ute av kontroll i det hele tatt? 

Det ble så ubehagelig hele greia. Jeg helte ut resten av drinken i vasken, og han begynte å forsvare seg, noe han selvsagt ikke trenger. Vi har snakket mye om hvordan farens problemer i oppveksten påvirket min mann negativt, og jeg forstår selvsagt at hans redsel for dette iblant kan være irrasjonell pga. det. 

Men nå har jeg ikke lyst til å drikke mer etter dette, for gleden med det er helt borte, og jeg synes det er synd siden jeg faktisk hadde begynt å like litt voksentid på kvelden med en drink iblant i helga. Nå er mannen min lei seg for at han har "ødelagt" dette for meg, og jeg er lei meg for at han følte han måtte si at jeg måtte passe på drikkinga OG fordi jeg virkelig ikke har lyst til å drikke lenger nå som det er blitt litt mistenkeliggjort. Det er selvsagt ikke noe hyggelig om han skal føle at det er noe negativt på noe vis, og da slutter jeg heller helt å drikke, for det er det ikke verdt.

Er det noen som har noen gode råd eller innspill, ev. har vært i tilsvarende situasjon selv. Takk, i såfall, og vær snille i svarene deres, vær så snill! 

Anonymkode: 6fc7c...02a

Slutt å drikke begge to. 

Anonymkode: 45dc3...34c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mannen min, som drikker 1-2 glass hver dag så lenge jeg kan huske, beskyldte meg plutselig for å drikke for ofte og ofte mer enn han. Jeg jobber tredelt turnus og jeg har arbeidshelg mer enn hver 3.helg.. så det hender jeg tar noen øl midt i uka, soiser ute med veninner og drikker prosecco osv. Jeg har ikke helg når andre har helg.. 

Uansett, dette har ødelagt det lille felles vi hadde; se seier sammen og ta et glass vin. For jeg orker ikke bli iakttatt og observert på hvor mye og hva jeg drikker. Han spør alltid om jeg vil ha, kjøper kvoten fra utenlandsreiser til meg, men drikker den selv. Men i følge han har jeg et overforbruk!? 

Så nå får han drikke sin vin alene, jeg trener isteden og legger meg tidlig. Jeg er langt under grensen for overforbruk. Og jeg trenger ikke drikke, så da lar jeg det være.. 

Og da blir han sur og irritert.. ! 

Jeg skjønner deg. 

Anonymkode: d0dd9...ea6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mannen min, som drikker 1-2 glass hver dag så lenge jeg kan huske, beskyldte meg plutselig for å drikke for ofte og ofte mer enn han. Jeg jobber tredelt turnus og jeg har arbeidshelg mer enn hver 3.helg.. så det hender jeg tar noen øl midt i uka, soiser ute med veninner og drikker prosecco osv. Jeg har ikke helg når andre har helg.. 

Uansett, dette har ødelagt det lille felles vi hadde; se seier sammen og ta et glass vin. For jeg orker ikke bli iakttatt og observert på hvor mye og hva jeg drikker. Han spør alltid om jeg vil ha, kjøper kvoten fra utenlandsreiser til meg, men drikker den selv. Men i følge han har jeg et overforbruk!? 

Så nå får han drikke sin vin alene, jeg trener isteden og legger meg tidlig. Jeg er langt under grensen for overforbruk. Og jeg trenger ikke drikke, så da lar jeg det være.. 

Og da blir han sur og irritert.. ! 

Jeg skjønner deg. 

Anonymkode: d0dd9...ea6

Det er aldri moro å føle at noen skuler og moraliserer.

Anonymkode: ef540...255

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud som du overdramatiserer da menneske. Har du gått og tenkt på dette i en uke allerede?! 

Det var bare EN kommentar fra en som åpenbart har et problematisk forhold til alkohol. Legg det bak deg! 

Er virkelig alkohol så viktig for deg at du føler deg støtt av den kommentaren så burde du jo faktisk kutte ned på drikkingen!

Anonymkode: 90aa0...cf5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Pokker heller, at jeg tenkte at jeg kanskje kunne få noen greie innspill her. Jeg burde jo ha visst bedre."

Dette var reaksjonen din etter at du fikk fem raske svar rett etter du postet tråden. Det frister egentlig ikke å svare når du får den holdningen... hvorfor reagerer du med å indirekte angripe de som svarer deg? Hva er det som provoserer deg så mye med de svarene?

Da jeg leste hovedinnlegget ditt fikk jeg flere tanker.

Den første var at du drikker drinker og ikke øl/vin. Og den tanken førte til to spørsmål:

1. Hvilken type alkohol var/er det din manns far drakk (ev. drikker)? Hvis han drikker sprit, så kan det være det mannen din reagerer på. Det som fikk din mann til å reagere var etter at han hadde sett at du kastet spritflasker. Det kan være at han har negative minner om spritflasker fra barndommen, så det kan ha trigget et slags traume hos ham. Videre vil jeg tro det blir mer skremmende når han ser flere spritflasker samtidig, da virker forbruket mye større, selv om han der og da sikkert ikke reflekterer over hvor lang tid det har tatt for deg å tømme de flaskene. Dessuten, en alkoholiker kan ofte drikke mye uten at man merker noe på ham, og vissheten om dette kan gjøre at mannen din ble redd da han så flaskene at du drikker mer enn han har inntrykk av. Det er også veldig mange alkoholikere som gjemmer unna deler av tomgodset, slik at det kan være at din mann ubevisst tror at du må ha drukket langt mer enn han har fått med seg. Hans ev. traumer som trigger redsel er forståelig, selv om de skulle være ubegrunnet. Det at din mann nesten virker litt "forvirret" fordi han ikke har oppfattet deg som beruset eller at du drikker mye tror jeg støtter det at han har fått opp en del ubevisste traumer om sin fars alkoholproblem. Du vet sikkert mye din mann har fortalt deg om de problemene farens alkoholproblemer skapte, men husk at det er mye han aldri vil være i stand til å forklare deg (kanskje er han ikke en gang bevisst alt selv i dag), fordi mye av det han opplevde som barn garantert er følelser som han måtte undertrykke. Det ubehaget som setter seg i kroppen, smaken på frykten for hva som kan skje når pappa har drukket, usikkerheten i hjemmet, konfliktene... det er slik som kan sette seg i kroppen som følelser eller fysiske ubehag. Og jeg vil tippe at din mann uten å helt forstår det har kjent på noe av dette igjen.

2. Du sier du tar en eller to drinker de gangene du drikker. Er du da bevisst på hvor lite sprit det er i én alkoholenhet, eller heller du litt på slump eller tilpasser et glass som kanskje er litt størrelse på? Hvis du måler opp alkoholenheten så drikker du jo ikke mye. Men om du tar det litt mer på slump så kan det godt være at du får i deg en god del mer alkohol hver gang du drikker enn du egentlig tror (det er fort gjort, tenk bare på hvor lite vin i et glass som er en enhet, de fleste fyller langt mer i glassene når de drikker hjemme). Noen lukter også langt mer sprit enn andre gjør når de drikker, noen lukter mer sprit av enkelte sprittyper enn andre, så lukt kan også ubevisst trigge din manns traumer om alkohol.

Men jeg reagerer også på hvorfor du reagerer så sterkt på dette som du gjør. Han har ødelagt gleden din ved voksentiden. Den kommentaren mener jeg er et alvorlig varsko som du bør ta på alvor. Hvorfor er det så viktig for deg å drikke sprit for å føle at du har voksentid? Du har på overflaten gjort alt riktig, du har sjekket hvor mye man kan drikke pr. uke uten å få helseproblemer av det, du synes å ha en fornuftig og ansvarlig tilnærming til det å drikke. Og likevel så mener du nå at mannen tar fra deg gleden ved voksentid. Den kommentaren er omtrent identisk til kommentaren moren til en kompis av meg kom med. Hun hadde jo vært så godt som avholds i årevis pga. barna, og hun fortjente å få kose seg når barna ble voksne. Det var jo så godt å bare ta et glass eller to, slappe av, ikke lenger ha så mye ansvar døgnet rundt. Det ene eller to glasset vakket på seg. Hadde du spurt henne for flere år siden om hun ville ende opp som alkoholiker ville hun ledd av deg. Hun likte kun ett glass eller to, hun likte ikke å drikke seg full eller føle seg brisen. Men det vakket på seg. I dag er hun alkoholiker. Familien dekker over og prøver å kontrollere det i sosiale situasjoner. Men om hun ikke får sin lille dose daglig blir hun sur, gretten, kommer med sårende stikk. Nå sier jeg ikke at du er på vei til å bli alkoholiker! Men, du bør absolutt ta på alvor hvorfor det å drikke, og det å drikke sprit, er så viktig for deg at du blir provosert når mannen stiller et spørsmål/kommer med et forståelig råd, og hvorfor du føler så sterkt at han ødelegger gleden din nå fordi du føler du ikke vil/kan drikke?

Isolert sett har jeg ingen problemer med å forstå det du sier om at du føler det er godt å føle at dere nå får mer voksentid sammen, drikke litt en kveld eller to, men innenfor fornuftige grenser. Det er godt det. Men den reaksjonen som du beskriver gir inntrykk av å være nærmest en sorg fordi du føler du ikke kan drikke i helgen (selv om du ev. ikke drikker så mye), at du føler din mann tar fra deg gleden din med helgen... og det er en såpass stor overreaksjon at jeg er redd for at det å drikke er viktigere for deg enn du egentlig vil innrømme. Det at du også foretrekker sprit kan være et varselsignal. At det å ikke drikke er så vanskelig for deg er et klassisk varselsignal, fordi det - selv om det pr. i dag kanskje er i moderate mengder - er såpass følelsesmessig viktig for deg.

Tenk gjennom det, og vær ærlig med deg selv. Snakk med mannen din, få en ordentlig samtale med ham om dette.

 

 

Anonymkode: 114e0...cbc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å herregud.

Anonym .cbc, snakker om å spille moralens vokter...! 

Anonymkode: ef540...255

Hvor mener du jeg moraliserer?

Jeg har i hvert fall en langt mer konstruktiv tilnærming til His problemstilling enn det du har hatt i tråden...

 

Anonymkode: 114e0...cbc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor mener du jeg moraliserer?

Jeg har i hvert fall en langt mer konstruktiv tilnærming til His problemstilling enn det du har hatt i tråden...

 

Anonymkode: 114e0...cbc

Åååå, så flink du er.

Du moraliserer hele veien. Tillegger henne problemer hun ikke har, og fordømmer et normalt alkoholforbruk som om det skulle være noe patologisk.

Men selve problemet her er jo mannens overaktiverte frykt for alkoholisme. Ikke promillegehalten i konas drinker.

Anonymkode: ef540...255

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du overreagerer hvis én liten kommentar får deg til å slutte å drikke. Hvis du er så skråsikker på at du ikke har et problem og du er innenfor grensen for det som er trygt og normalt, burde kommentaren bare prellet av deg.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øh, du er veldig hårsår som klarer å lage så mye drama av en liten kommentar. Ja, den var teit men vi skjønner jo alle hvor den kommer fra. Han har en alkolisert far og har sikker mye frykt i seg. Kommentaren var automatisert. Det burde du ikke ta på noen annen måte enn å be han prøve å sortere følelsene sine. Ikke ta en slik kommentar personlig. Gjør det som du har lyst til drikking. Jeg skjønner godt at han er lei seg for at han ødela noe for deg. Det beste du kan gjøre for å hjelp din mann med sin frykt, er å vise han at det går fint å drikke litt. Man blir ikke alkoliker av å ha ditt drikkemønster. 

 

Anonymkode: a8259...688

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så viktig med alkohol at vokser Iden blir ødelagt? Sånn generelt.... er det det?

Anonymkode: d3b63...5b6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan fint drikke et lite glass vin når unga er i seng, flere ganger i uka... 

folk her er hysteriske... 

Anonymkode: eb017...5a0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi kan fint drikke et lite glass vin når unga er i seng, flere ganger i uka... 

folk her er hysteriske... 

Anonymkode: eb017...5a0

Jeg er ikke hysterisk. Jeg liker det ikke, å sitte og drikke noe jeg ikke liker skaper ikke trivsel for min del. Mannen min er glad i øl. Han må gjerne kjøpe det til helga. Men for meg er det ikke kos.

Er det derfor jeg ikke skjønner at det ødelegger vokser Iden da kanskje🙄

Anonymkode: d3b63...5b6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...