Gå til innhold

Gravid, han vil ikke.


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Sitter her og føler meg helt matt.

Jeg har 3 barn fra før av og venter nå nummer 4.

Jeg leier leilighet, og jeg jobber deltid, på samme tid som jeg går hjemme med minste barnet på 2 år. Jobber hjemme ifra. 

Far jobber ikke, går hjemme, søker ikke jobb og mottar ingen form for stønader heller. 

 

Vi har en abort på kappen i fra før av for mange år siden. Siste barnet var ikke planlagt, og jeg brukte prevensjon. Graviditeten ble oppdaget da jeg ikke følte meg bra og var hos legen. Hadde mensen på rett tid og alt det der.

Byttet jo prevensjon etter dette "uhellet" som mannen kaller det. Det var et rent helvete hele greiene fra ende til annen. 

Sitter igjen gravid og er skikkelig godt på vei for her sparkes det allerede..

Han tvang meg til legen og jeg bestilte abort, men gudene ville det annerledes for både minste og jeg våknet med høy feber. Dette har pågått i et par uker, det er jo tiden for det nå. Dessuten har jeg gitt beskjed om at jeg faktisk ikke greier å ta en abort selv med trang økonomi. Den kunne jo vært en helt annen om han enten jobbet, eller lot meg gå ut i full jobb. Jeg har jo et par gode jobber liggende å bare venter på meg.. Men nei.

Nå ble det snakk med hans familie sist uke om dette "jukseriet mitt" - som mannen kaller det.. De klikket i vinkel og ba meg gå å fjerne styggedommen, for vi var ikke egnet til å få et barn til. Jeg som mor skader liv fikk jeg høre. De var bare så forferdelige å snakke med at jeg ikke fikk sagt stort for meg.. Jeg er et veldig følsomt menneske.. 

Så går det et par dager og jeg sitter på mitt rom og ser min lille sover og hører hans høylytte samtale med sin familie. Jeg har jukset meg til barn, jeg har lurt han, han har ikke vist noe mer enn i 3 uker, han er i sjokk... Løgnene triller ut av munnen hans.

Vi har vist dette siden Desember. Vi ble enige om å virkelig ta tak i ting, og han gikk til og med på et par intervjuer jeg fikk satt opp for han. Men det var for dårlig betalt, det var for vanskelig, det var et nystartet firma, sjefen var yngre enn han selv - ja hver en unnskyldning i boken..

 

Jeg kjenner dette har slitt med helt ut. Vet virkelig ikke hvilket ben jeg skal stå på. Min familie er ikke glade for at jeg venter et barn med en slik komplett iriot - dems ord, men de er jo min familie, og de støtter meg til en viss grad. Jeg vet jo at jeg må sørge for dette barnet selv. 

Vi bor ikke i Norge så er ikke bare å stikke på familievern kontoret eller Nav. Det er ikke samme type system her. Og jeg trives der jeg bor så å flytte "hjem" er ikke et ønsket alternativ.

Jeg skal på ferie å besøke begges familier i påsken. Jeg er jo den eneste som er hjemme på turer med barna flere ganger i året, da han selv ikke orker å face sin familie og deres hundre tusen spørsmål, og tordentaler. De er det jeg som får trykket ned over hodet - hver gang. Denne gangen kjenner jeg at jeg ikke orker å stå å forsvare hans løgner, på samme tid som jeg ikke ønsker å skyve familien hans helt vekk på grunn av barna. Fakta er at jeg gikk på prevensjon, han viste at jeg tross alt har blitt gravid to ganger før på prevensjon. Og nekter kondom, for han er ikke så skitten.. Fakta er at vi skulle gjøre en innsats, men han er rett og slett for opptatt med å skape sin egen bedrift (vissvass som ikke har skjedd på 8 årene jeg har vært med han). Faktum er at jeg er den som har gjort, og gjør alt hjemme, med barna osv. Men ja, jeg er sliten nå, økonomien er ikke på topp. Han bruker penger, ikke mye, men midler vi ikke har til tullete møter med likesinnede mennesker som vil skape gull ut av ikke noe. Du kan ikke skape noe om du ikke er villig til å jobbe hardt.

 

I dag klikket han så enormt at jeg er overrasket over at naboene ikke ringte politiet for husbråk. 2 timer skjelte han meg ut foran minste barnet og så enda en time ut på dagen foran alle barna. Jeg har bedt han om å flytte, ikke bare en gang. Jeg ba han om det igjen i dag. Jeg har pakket sakene hans før, men til ingen nytte.

 

Hvordan i helvete skal jeg få denne mannen til å innse at jeg ikke orker å bo med han? Han har jo for lengst slått opp og flyttet inn på gjeste rommet. Han er for lengst på andre dater, sitter å taster med damer og flørter i vei. Men han ser det som sin plikt (eller noe) å bli her til barnet kommer, om han ikke greier å tvinge meg til abort.
Hvordan kan jeg få hans familie til å skjønne alle hans løgner?
Jeg er så lei av å bli hugget på av alle. Og det er det som skjer om jeg reiser å besøker hans familie. 

Dette ble sikkert veldig uoversiktlig, men jeg måtte bare få tømt hodet nå som jeg endelig har en liten time for meg selv. Han spytta meg i tryne i dag... Lille kopierte så fort vi kom oss i seng. Lille trodde det var gøy. Lille har startet å skrike til meg som sin far, for det er jo vanlig det her..

 

Jeg vil heller ha 4 barn alene, og denne kampesteinen av en mann ut av mitt liv enn å ta en abort. Jeg har lagt slagplan for skole for alle tre barna til høsten alt. Jeg har satt opp ekstra aktviteter så jeg har flere gode timer på dagen med den kommende babyen alene, hvor jeg også sikkert greier å hente meg litt inn. Jeg har satt opp plan for jobb, og spareplan så jeg er litt på forskudd til den nye kommer. Jeg har ordnet det slik at mine største barn flyr direkte til min familie når fødselen begynner å vise seg. Og jeg har barnevakt i bakhånd om det skulle skje fort. (midt i sommerferien) Dvs, jeg har til de største men ikke til den lille, da lille ikke er så fortrolig med andre mennesker ennå. Men jeg har en nær slektning som er klar for å fly til oss hurtig for Lille, og Lille forguder dette mennesket. Så satser jeg på faren som er knepp i nøtta som reserve for Lille - da far forguder Lille som var en "feil". Og jeg satser på å føde alene.

 

Jeg kan greie dette ikke sant? Hvem er det jeg spørr egentlig... Jeg må og skal greie dette. Men å få han ut uten politi virker som ....som en jobb skapt for gudene, og jeg er ikke en av dem.

Takker for de som orker å lese mitt sammensurium så sent på kvelden.

Og takker for de som gidder å droppe skjennepreken til meg, da jeg føler jeg har fått min dose og vel så det.

Anonymkode: d7a49...f91

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Huff, dette hørtes veldig trist ut for deg :-( Du gjør det rette og du virker jo mer enn god nok til å klare deg selv - uten den tafatte fyren. Når du har fått han på avstand (flyttet han ut osv) ville jeg formulert et brev til familien hans hvor du forklarer din side av hele historien. Mulig dette blir verre for deg selvfølgelig, så det er jo en avgjørelse du må kjenne på selv, men da kan du ihvertfall få snakket ut uten å bli avbrutt. Jeg ville ringt politet og fått han ut så fort som mulig. Dette er ikke er bra miljø for deg eller ungene.. Kan jeg spørre hvilket land du bor i? Er han opprinnelig derfra? 

Anonymkode: 07e59...a68

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Huff, dette hørtes veldig trist ut for deg :-( Du gjør det rette og du virker jo mer enn god nok til å klare deg selv - uten den tafatte fyren. Når du har fått han på avstand (flyttet han ut osv) ville jeg formulert et brev til familien hans hvor du forklarer din side av hele historien. Mulig dette blir verre for deg selvfølgelig, så det er jo en avgjørelse du må kjenne på selv, men da kan du ihvertfall få snakket ut uten å bli avbrutt. Jeg ville ringt politet og fått han ut så fort som mulig. Dette er ikke er bra miljø for deg eller ungene.. Kan jeg spørre hvilket land du bor i? Er han opprinnelig derfra? 

Anonymkode: 07e59...a68

Vi bor i Spania, og han er ikke herfra. Han er fra Iran. Jeg har sjekket og han er ikke registrert her i landet eller i Norge. Så tanken har slått meg å se om det finnes en instans som kan hjelpe meg siden han kanskje ikke har lov å være her mer? Papirene hans har gått ut for lengst.

 

Hi

Anonymkode: d7a49...f91

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi bor i Spania, og han er ikke herfra. Han er fra Iran. Jeg har sjekket og han er ikke registrert her i landet eller i Norge. Så tanken har slått meg å se om det finnes en instans som kan hjelpe meg siden han kanskje ikke har lov å være her mer? Papirene hans har gått ut for lengst.

 

Hi

Anonymkode: d7a49...f91

Da er rette instans politiet. Smal sak.

Anonymkode: 6d416...118

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vi bor i Spania, og han er ikke herfra. Han er fra Iran. Jeg har sjekket og han er ikke registrert her i landet eller i Norge. Så tanken har slått meg å se om det finnes en instans som kan hjelpe meg siden han kanskje ikke har lov å være her mer? Papirene hans har gått ut for lengst.

 

Hi

Anonymkode: d7a49...f91

Da syns jeg du skal gjøre det. Man skal aldri godta slik oppførsel. Å spytte deg i fjeset sier veldig mye om han. Du burde gå ned på politistasjonen å forklare at du føler deg utrygg rundt han og at du ikke tror han har lov til å oppholde seg i landet, du har uansett ikke ønsker om å ha han under ditt tak, med får han ikke ut på egenhånd. Barna burde kanskje være på skolen/barnehagen i dette tidsrommet. Vet ikke hvor kjappe spansk politi er på slikt.. 

Anonymkode: 07e59...a68

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...