Fordeling av økonomi

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer har fått vårt første barn, og siden hun er født i desember og ikke er garantert bhg plass før aug. 2019 har vi valgt 59 uker permisjon med 80% lønn. 

Min samboer tjener 2.5 ganger mer enn meg, og er mye borte i jobben (ca halve året). Økonomien fordeler vi slik at vi setter av et likt beløp som går til hus og det som hører med der (forsikringer, etc), resten av egen lønn beholder vi selv. Når faste utgifter er betalt sitter han igjen med ca 30.000, og jeg går i minus (dette må jeg dekke inn når feriepengene kommer). I og med at det er jeg som er hjemme med bebisen så har jeg et lønnstap på 20% hver måned, og står for alle hverdagslige utgifter til bebisen når min samboer er på jobb. 

Jeg føler at det er ganske urettferdig at jeg som tjener minst skal stå alene om lønnstapet, for min samboer taper jo ingenting rent økonomisk på dette. Jeg synes jo også at han burde bidra til de daglige utgiftene (bleier, våtservietter, mme, etc) selv om han er på jobb. Ja, dette er små ting i det daglige, men det blir mye på et år, hvertfall med min lønn. 

I tillegg synes jeg også at når jeg har dette lønnstapet et helt år, så bør min andel av felles utgifter reduseres tilsvarende. 

Hans syn er noe annerledes enn mitt. Han argumenterer med at han bare er hjemme halvparten av tiden, og derfor blant annet ikke bruker strøm når han er borte, og at han ikke burde "straffes" ved å betale mer bare fordi han tjener mer enn meg. Men i mine ører hører jeg at det han indirekte sier, er at det er jeg som skal "straffes" fordi jeg tjener minst.

Er det jeg som er gnien? Setter veldig pris på andres synspunkter!

Anonymkode: 98f27...f38

[123456baby]

Høres ikke ut som en familiefar du har fått deg! Du er absolutt ikke gnien, her må han steppe opp. Dere er en familie og bør da ha en felles familieøkonomi til alles beste. "Ditt" og "mitt" bør kuttes ut i økonomi-praten, spesielt nå når dere er familie. Synes faktisk det er sjokkerende å lese hvor lite ansvar han tar. Lykke til!

[Anonym bruker]

På 2.3.2018 den 23.18, Anonym bruker skrev:

Jeg og min samboer har fått vårt første barn, og siden hun er født i desember og ikke er garantert bhg plass før aug. 2019 har vi valgt 59 uker permisjon med 80% lønn. 

Min samboer tjener 2.5 ganger mer enn meg, og er mye borte i jobben (ca halve året). Økonomien fordeler vi slik at vi setter av et likt beløp som går til hus og det som hører med der (forsikringer, etc), resten av egen lønn beholder vi selv. Når faste utgifter er betalt sitter han igjen med ca 30.000, og jeg går i minus (dette må jeg dekke inn når feriepengene kommer). I og med at det er jeg som er hjemme med bebisen så har jeg et lønnstap på 20% hver måned, og står for alle hverdagslige utgifter til bebisen når min samboer er på jobb. 

Jeg føler at det er ganske urettferdig at jeg som tjener minst skal stå alene om lønnstapet, for min samboer taper jo ingenting rent økonomisk på dette. Jeg synes jo også at han burde bidra til de daglige utgiftene (bleier, våtservietter, mme, etc) selv om han er på jobb. Ja, dette er små ting i det daglige, men det blir mye på et år, hvertfall med min lønn. 

I tillegg synes jeg også at når jeg har dette lønnstapet et helt år, så bør min andel av felles utgifter reduseres tilsvarende. 

Hans syn er noe annerledes enn mitt. Han argumenterer med at han bare er hjemme halvparten av tiden, og derfor blant annet ikke bruker strøm når han er borte, og at han ikke burde "straffes" ved å betale mer bare fordi han tjener mer enn meg. Men i mine ører hører jeg at det han indirekte sier, er at det er jeg som skal "straffes" fordi jeg tjener minst.

Er det jeg som er gnien? Setter veldig pris på andres synspunkter!

Anonymkode: 98f27...f38

Det der hadde jeg ikke gått med på. Det hadde vært helt uaktuelt å leve med en som er så gnien, og hadde han ikke gått med på en annen fordeling hadde det faktisk vært uaktuelt å fortsette å være med ham. Du vil få en betraktelig bedre økonomisk hverdag som alenemor.

I mitt forhold tjener jeg 3 ganger så mye som min samboer, men det er våre penger. Vi har utbetalt tilsammen 100.000 i måneden og har faste utgifter inkludert mat, bensin ol på 65.000 kr. Vi sparer 15.000, og vi har 10.000 kr hver til eget forbruk. Jeg kunne vært kjip og krevd at vi bidrar med likt hver måned, men hvorfor skulle jeg det? Hvorfor skulle jeg ønske å være kjip mot det mennesket som jeg elsker?

Anonymkode: 8f1e4...1fc

[Anonym bruker]

På Friday, March 02, 2018 den 23.18, Anonym bruker skrev:

Jeg og min samboer har fått vårt første barn, og siden hun er født i desember og ikke er garantert bhg plass før aug. 2019 har vi valgt 59 uker permisjon med 80% lønn. 

Min samboer tjener 2.5 ganger mer enn meg, og er mye borte i jobben (ca halve året). Økonomien fordeler vi slik at vi setter av et likt beløp som går til hus og det som hører med der (forsikringer, etc), resten av egen lønn beholder vi selv. Når faste utgifter er betalt sitter han igjen med ca 30.000, og jeg går i minus (dette må jeg dekke inn når feriepengene kommer). I og med at det er jeg som er hjemme med bebisen så har jeg et lønnstap på 20% hver måned, og står for alle hverdagslige utgifter til bebisen når min samboer er på jobb. 

Jeg føler at det er ganske urettferdig at jeg som tjener minst skal stå alene om lønnstapet, for min samboer taper jo ingenting rent økonomisk på dette. Jeg synes jo også at han burde bidra til de daglige utgiftene (bleier, våtservietter, mme, etc) selv om han er på jobb. Ja, dette er små ting i det daglige, men det blir mye på et år, hvertfall med min lønn. 

I tillegg synes jeg også at når jeg har dette lønnstapet et helt år, så bør min andel av felles utgifter reduseres tilsvarende. 

Hans syn er noe annerledes enn mitt. Han argumenterer med at han bare er hjemme halvparten av tiden, og derfor blant annet ikke bruker strøm når han er borte, og at han ikke burde "straffes" ved å betale mer bare fordi han tjener mer enn meg. Men i mine ører hører jeg at det han indirekte sier, er at det er jeg som skal "straffes" fordi jeg tjener minst.

Er det jeg som er gnien? Setter veldig pris på andres synspunkter!

Anonymkode: 98f27...f38

Her er jo nøyaktig samme situasjonen som jeg er i! Mannen er borte 2 uker i strekk hver mnd..handler mat når han er hjemme..eller da deler vi likt på matutgiftene. Når han er borte 2 uker så handler jeg for min lønn alt av mat,bleier,ting til barna osv osv. Han tjener 3 ganger så mye som meg 😯

Anonymkode: bf297...39d

[Anonym bruker]

Fellesøkonomi handler om å støtte hverandre. Så her hadde jeg tatt en oppvaskprat. Vi deler til og med hvis den andre får igjen på skatten, for vi lignes sammen. Det gjør kanskje dere også med tanke på at dere bor sammen og har barn sammen? Jeg tjener mer enn min mann og betaler derfor også mer til fellespotten enn han gjør. 

Anonymkode: a5161...552