Gå til innhold

Ex'ens kjæreste ødelegger på en barnslig måte


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg vet at man egentlig burde legge vekk andre sin oppførsel fordi man ikke får gjort noe annet enn å konstatere at de oppfører seg barnslig og lite voksent, på tross av godt voksen alder.

Pappaen til barna mine har vært kjæreste med denne damen på over 50 i noen år nå, og de har bodd sammen i to år. I begynnelsen, selv om jeg ikke hadde noe til felles med henne, så tok jeg henne imot med åpne armer fordi hun faktisk skulle være en omsorgsperson for mine barn annenhver helg. Hun er en dame med veldig klare meninger og har hatt sine utspill om både meg, barna og andre medlemmer av familien hans (min ex). Jeg har alltid hørt på henne med et halvt øre, og har egentlig fortalt barna mine, når de kom hjem fra helgen og sa at hun hadde sagt ditt og datt om meg, at det ikke var så viktig hva hun mente og at de ikke trengte å høre på henne dersom hun snakket om meg (barna var da ca 10-12). 

Så kom det til den dagen hvor hun sto og kritiserte meg, på en hyggelig måte, men hvor hun ga inntrykk av at hun kjente meg og at det var greit at hun hadde analysert min måte å være forelder på - at jeg var for forsiktig og passet for godt på barna mine. Det var ikke det at hun hadde rett eller galt, men jeg ble veldig overrasket over at hun dømte meg, da vi ikke kjenner hverandre og ikke har tilbragt noe tid sammen på egenhånd. Jeg sa senere til min eks at hun godt kunne spare seg for slike kommentarer i fremtiden, da det egentlig ikke var interessant for meg å vite hva hun mente om min oppdragelse av mine barn. Han var enig og vet godt hvor raskt hun er frempå med sin mening, og sa dette til henne. Etter det ville hun ikke se meg mer.

Dette har gjort det mer komplisert for hvordan vi skal fungere som foreldre, da vi ikke lenger kan feire bursdagene til barna sammen, ikke kan være på tilstelninger (sportslige) sammen osv. Ikke noen store ting, men det gjør det hele litt komplisert. I tillegg får jeg beskjeder av barnefar om at vi ikke kan gjøre disse tingene sammen fordi vi ikke er sammen lenger, og at det ikke er normalt at vi feirer sammen f.eks siden vi har hver våre liv nå.

Det gjør mitt til at jeg ønsker å beskytte min rett som mor og krever å ha barna hos meg på bursdager og andre feiringer og så kan han ha de når det passer meg. Dette ble jo han litt sur for, selv om han godtok det. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal "gi slipp" på dette når det er HUN som har bestemt at hun ikke vil se meg og dermed har bestemt at vi ikke lenger kan feire alle sammen. Vi gjør det jo for barna, ikke nødvendigvis for at vi som voksne skal se hverandre. Jeg blir irritert av at en voksen person skal kunne tillate seg å kritisere i øst og vest og tro at hun vet best, og når hun så for en kontrabeskjed om at dette ikke er greit så kutter hun all kontakt.

Det var ikke det at vi så hverandre så mye tidligere, men det var disse anledningene da. 

Jeg merker at siden min eks synes dette er greit å godta, og synes det er ok å ha det slik, så kan jeg bestemme hvordan jeg ønsker å ha det i fremtiden...så får han bare akseptere dette og føye seg. Fordi jeg er lei av at jeg skal føye meg, fordi hun har en slik holdning.

Overdriver jeg?

Anonymkode: a5b86...dd5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg synes du er litt urimelig ja. Hvorfor skal det gå utover barna at dere voksne ikke tåler trynet på hverandre?

Det logiske her er vel bursdager annenhvert år. 

Anonymkode: 7ba18...171

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpes - kom dere på familievernkontoret asap!

Han oppfører seg som en ryggløs fjott overfor dama.

Du oppfører deg som en trassig unge.

Ingen av dere har barnas beste i fokus - han gir etter for sin samboer pga. husfreden, du vil bestemme bare fordi du kan. Du er ikke noe bedre enn henne i øyeblikket.

Enig med den over - bursdager annethvert år virker logisk.

Anonymkode: 203c2...1ab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva har forresten hennes alder med saken å gjøre? Hvor gammel er du og din eks? Og hvor gamle er barna i dag?

Anonymkode: 203c2...1ab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud ex sin nye dame er urimelig og tydeligvis barnslig og frekk. Gjør som du vil hi, voksne folk som slenger ut meninger til andre og om andre må tilslutt finne seg i å bli snakket tilbake til. 

Anonymkode: 11ab6...dbe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HI

Jeg nevnte alderen hennes for å fremheve at vi snakker godt voksne mennesker, vi er alle godt over 40 år. Det var ikke for å nedverdige henne i det hele tatt.

Jeg setter barna i fokus og ønsker å gi dem en hyggelig bursdagsfeiring. Slik vi tidligere feiret alle sammen, fordi vi skulle feire barna og ikke voksne vennskap, så ønsker jeg fremdeles å feire dem på dagen. Barnefar er fullstendig velkommen til å feire samtidig, men hun ønsker ikke å komme. 

Ja, jeg føler meg litt trassig, men jeg føler det også veldig ubehagelig å skulle innrette meg etter hennes ønsker fordi hun har et egoproblem. Det er som nevnt ikke bare meg hun kritiserer og ikke vil se lenger, det er også andre medlemmer av hans familie som de har sluttet å invitere (bl.a hans søster og hennes mann).

Jeg klarer ikke å se at jeg skal innrette meg. Barna får sin bursdagsfeiring, de lider ingen nød. De må bare feire med pappaen sin en annen dag enn selve dagen. Mulig jeg er barnslig men jeg har rettet meg ganske mye etter de to i flere år, mtp hvilke helger de skulle ha barna, når DE skal ha sommerferie osv. Men nå har jeg ikke lyst til det lenger og føler meg litt urettferdig, men synes nå at det er barnefar som burde forstå hvorfor det blir sånn det blir.

Igjen, barna lider ingen nød. De vet ikke om dette og har ikke noe i mot å feire det en annen dag med faren sin. Det er bare jeg som ønsker å ha de på bursdagen deres, her hos meg.

Anonymkode: a5b86...dd5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes du er litt urimelig ja. Hvorfor skal det gå utover barna at dere voksne ikke tåler trynet på hverandre?

Det logiske her er vel bursdager annenhvert år. 

Anonymkode: 7ba18...171

Det logiske er vel å ha bursdagen på det stedet der barna er når datoen inntreffer? 

HI, du overdriver ikke. Eksmannen din kan fint møte opp til ting aleine. Han trenger ikke invitere deg inn i sitt og samboerens hjem, og dere trenger ikke gjøre alt "som familie" sammen. For dere er ikke lenger familie. Men å slå en strek over vanlig høflighet og nekte å være i samme rom, det blir for dumt. Og å skulle mene noe om din barneoppdragelse burde også sitte veeeeeldig langt inne hos en person som ser barna så lite.

Anonymkode: 0541e...8a7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik ble det da min ex fikk seg kjæreste også. Hennes ønsker går foran barnets beste. Så jeg forstår godt at du velger å gjøre det slik, det er de som har meldt seg ut av "felleskapet" rundt barna.

Anonymkode: de5e4...b78

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg føler meg litt trassig, men jeg føler det også veldig ubehagelig å skulle innrette meg etter hennes ønsker fordi hun har et egoproblem. Det er som nevnt ikke bare meg hun kritiserer og ikke vil se lenger, det er også andre medlemmer av hans familie som de har sluttet å invitere (bl.a hans søster og hennes mann).

 

Anonymkode: a5b86...dd5

Hmmm - virker det som om hun prøver å isolere ham? 

Samboeren min har opplevd akkurat det. Og etter at han var skilt fra kona, og han var sammen med meg, kom det for en dag. Han var enormt bitter for at han hadde mistet så mange vennskap og relasjoner som kona var sur på eller sjalu på. Hun hadde nærmest nektet ham å treffe visse venner, hun meldte støtt og stadig avbud hvis foreldrene hans skulle komme, og da de gikk i et sølvbryllup (!) hos noen på hans side, hadde hun på forhånd bestemt at de skulle gå når de hadde fått to øl... 

Syns denslags atferd virker kontrollerende, og det eksponerer jo egentlig bare personen selv som litt "smågal". Men partneren er ofte den siste som ser det. Han gjør en masse for husfredens skyld, og i tillegg blir han dratt inn i hennes argumentasjonsrekke uten at andre er der og kommer med motforestillinger. 

Misforstått lojalitet kan noen ganger bli farlig.

Anonymkode: 0541e...8a7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hmmm - virker det som om hun prøver å isolere ham? 

Samboeren min har opplevd akkurat det. Og etter at han var skilt fra kona, og han var sammen med meg, kom det for en dag. Han var enormt bitter for at han hadde mistet så mange vennskap og relasjoner som kona var sur på eller sjalu på. Hun hadde nærmest nektet ham å treffe visse venner, hun meldte støtt og stadig avbud hvis foreldrene hans skulle komme, og da de gikk i et sølvbryllup (!) hos noen på hans side, hadde hun på forhånd bestemt at de skulle gå når de hadde fått to øl... 

Syns denslags atferd virker kontrollerende, og det eksponerer jo egentlig bare personen selv som litt "smågal". Men partneren er ofte den siste som ser det. Han gjør en masse for husfredens skyld, og i tillegg blir han dratt inn i hennes argumentasjonsrekke uten at andre er der og kommer med motforestillinger. 

Misforstått lojalitet kan noen ganger bli farlig.

Anonymkode: 0541e...8a7

Hehe..nei, han er fullt klar over hva han gjør og forsvarer handlingene sine med at sånn er det bare. Ganske sikker på at de to er ganske like og reagerer med å sverte andre og rakke ned på de, om de ikke "gjør slik de mener er riktig". De er nok mer av samme ulla, og han mener at dette er ok og sånn det skal være. Men det ønsker ikke jeg at de skal bestemme for meg. Alt gikk fint helt til jeg svarte henne tilbake og sa fra om at hun ikke trengte å dele alle sine meninger med meg.

Anonymkode: a5b86...dd5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hehe..nei, han er fullt klar over hva han gjør og forsvarer handlingene sine med at sånn er det bare. Ganske sikker på at de to er ganske like og reagerer med å sverte andre og rakke ned på de, om de ikke "gjør slik de mener er riktig". De er nok mer av samme ulla, og han mener at dette er ok og sånn det skal være. Men det ønsker ikke jeg at de skal bestemme for meg. Alt gikk fint helt til jeg svarte henne tilbake og sa fra om at hun ikke trengte å dele alle sine meninger med meg.

Anonymkode: a5b86...dd5

Ok, men da har han jo selv lagt lista for samarbeidsklimaet. Da kan han ha det så godt.

Anonymkode: 0541e...8a7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...