Gå til innhold

Hvem var du paa ungdomsskolen og hvem er du i dag?


Gjest Mari Y

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg var ung. 

Og i dag er jeg voksen. Og derfor er ungdomsskoletida veldig, veldig langt unna. Og det er bra. For hvis man blir gående og gnage på alt mulig gammelt, så blir man en uutholdelig person med ensidig fokus. Og det er sykelig.

Anonymkode: d96ae...b41

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var ung. 

Og i dag er jeg voksen. Og derfor er ungdomsskoletida veldig, veldig langt unna. Og det er bra. For hvis man blir gående og gnage på alt mulig gammelt, så blir man en uutholdelig person med ensidig fokus. Og det er sykelig.

Anonymkode: d96ae...b41

What she said👆

Anonymkode: abdf7...ab5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ungdomsskolen var jeg tykk, ikke den tykkeste, men nok til at de definerte meg. Jeg var en som likte best å være med gutter, men de ville oftest ikke vedkjenne seg at de hang med meg. Ellers hadde jeg det grusomt hjemme og var ukonsentrert og uengasjert på skolen. Snakket mye og var morsom, men mange syns nok jeg sa mye rart. Jeg merket jo godt at jeg ikke kunne tillate meg deg samme som dem med høyere status, for det ble mottatt på en helt annen måte fra et utskudd.

 

I mellomtiden har jeg vært slank og pen, dyktig på studier og på jobben. Nå er jeg tjukk igjen, men fremdeles dyktig. Sosialt er jeg utadvendt og morsom, men forsiktig med relasjoner.

Anonymkode: 6b92a...db9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var skolelyset. Hun som var best i klassen og alltid gjorde som hun skulle. Jeg var venner med alle og godt likt. 

I dag er jeg direktør, tre barn som klarer seg fint, god økonomi og en kjempeflott mann. Har vært heldig med alt og er veldig lykkelig!

Anonymkode: 4e333...12f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hun som ikke sa et eneste ord gjennom hele ungdomsskolen. Valgte en helt annen skole på videregående enn resten av klassen, og kunne derfor starte på nytt med blanke ark på videregående. Ny start som gjorde godt, ingen mobbekultur. Har klart meg bra pga de fantastiske menneskene jeg traff på videregående. Men orker fremdeles ikke å forholde meg til de som regjerte på ungdomsskolen hvis jeg møter på de.

Anonymkode: 5b25d...626

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg var «rebellen» som gikk med saggebukser og kortklippet emo-sveis når de andre jentene brukte trange «miss60» bukser og rosa strikker i håret. Hatet «jentegjenger», og elsket daftpunk 😂 Var kreativ og reflekterende på skolen, og passet på ingen måte inn i skolereformens trange boks. Følte meg missforstått og trivdes alene. Hadde sterk rettferdighetssans , og stilte meg gjerne opp i skolegården og skjelte ut en mobber -eller en lærer, for den saks skyld, om noen ble urettferdig behandlet.

Nå jobber jeg i «førstelinje» i helsevesenet, jobber mye selvstendig og må klare å tenke raskt og kreativt når jeg jobber alene. På fritiden «kunster» jeg mye, spesielt med maling. Så har funnet den perfekte balansen med akademisk disiplin og kreativitet :)  Trives fortsatt alene , men er mer sosial , diplomatisk , empatisk og utadvent i dag. Står fortsatt opp for de som ikke har det så bra. Saggebuksene er byttet ut med blyantskjørt og 40-talls bluser.

Anonymkode: 5c5a5...863

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var jenta som flyttet mye. Jeg byttet 3 ungdomsskoler og to vgs. Jeg lærte å tilpasse meg,hadde kjempeherlig klasse 8. Og 9ende med bra lærer. Jeg var den som alltid visste hva jeg skulle være når jeg blir voksen. 

I dag kan jeg si at jeg nådde mine mål,jobber i jobben jeg elsker,både utdanningen og spesialisering,har 3 barn slik jeg så for meg. 

På den ene siden lærtejeg å tilpasse meg miljøet jeg kommer inn i og på den andre siden har jeg følelse av at ingen kjenner meg egentlig. Jeg har bestemt meg atmine barn skal ikke flytte såmye i ung alder. Alt har sine positive og negative sider men jeg synes de bør ha røtter. En plass de kaller et barndomshjem.

Anonymkode: d26ce...8fa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den samme - pliktoppfyllende, flink pike. Hadde få, men nære venner. Likt i dag. Var verken populær eller upopulær. Generelt godt likt, både da og nå. 

Anonymkode: 4bb07...c2e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var skolelyset som trivdes best bakerst i klasserommet ved vinduet. Jeg slukte til meg alt av ny kunnskap, men brukte store deler av dagen på å stirre ut av vinduet mens jeg drømte om å bli større. Jeg var definitivt ikke en av de kule, men da jeg var rappkjeftet som få, så var jeg heller aldri utestengt. Jeg bare brydde meg ikke om de kule, jeg hadde mine nære venner. 

Jeg er født helt uten karriereambisjoner, og da jeg kom meg gjennom hele grunnskolen og vgs med 5-6 ved å ikke jobbe med skolen, så gadd jeg ikke gjøre mer innsats heller. 

 

Jeg kom meg inn på den masteren jeg ville, og bå er jeg lærer på vgs. Og jeg tror jeg hadde overrasket elevene mine om jeg fortalte hvor stor slabbedask jeg var som elev. 😂 jeg er fremdeles svært rappkjefta, men det kommer lite til uttrykk i jobbsammenheng. 

Anonymkode: ebc98...11c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var det irriterende barnet, det som alltid var i konflikt med læreren. Som opponerte, var rappkjefra, var frekk, lagde spetakkel og kaos i timene. Men jeg var og det barnet som var i dyp kaos pga misbruk og sorg over sykdom i nær familie som endte med død rett etter ungdomsskolen.

Nå er jeg en voksen som sliter med å stole på folk og ha nære relasjoner. Livet mitt er fremdeles kaos

Anonymkode: c38ec...cfb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tøff liten dritt jente, som skulket og drit i alt

idag jobber jeg, er mamma og er snill og høflig

Anonymkode: 9f475...efd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg var den populære, der alle ropte namnet mitt når jeg kom inn i skolen 🤣 alle ville vere venn med meg. Jeg var snill med alle. 

Men var ikke godt likt av lærere, norsk læreren tok kvelertak på meg. Angrer på at jeg ikke tok det videre 🤬 

Jeg blei mamma i alder av 19. Og har siden den gang fokusert alt på familie ☺️ Gift med mannen jeg møtte på skolen når jeg var 16 

Anonymkode: 4d57a...6c2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig sosial, alltid med på det som skjedde. Beste i idrett, og holdt på med mye idrett. Venner med alle. Hjemme var det et rent mareritt. Derfor var og det sosiale så viktig for meg, for da slapp jeg å være hjemme.

I dag er jeg enslig mor, og kronisk syk så jeg er ikke i jobb. Men jeg har jobbet og tatt en bachelorgrad, var gift med faren til barna, hadde villa og volvo. Nå er jeg ikke så sosial lenger, og slipper svært få inn. Er lykkeligere som singel, enn hva jeg var som gift.

Anonymkode: 8471b...dd5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

På ungdomsskolen var jeg tykk, ikke den tykkeste, men nok til at de definerte meg. Jeg var en som likte best å være med gutter, men de ville oftest ikke vedkjenne seg at de hang med meg. Ellers hadde jeg det grusomt hjemme og var ukonsentrert og uengasjert på skolen. Snakket mye og var morsom, men mange syns nok jeg sa mye rart. Jeg merket jo godt at jeg ikke kunne tillate meg deg samme som dem med høyere status, for det ble mottatt på en helt annen måte fra et utskudd.

 

I mellomtiden har jeg vært slank og pen, dyktig på studier og på jobben. Nå er jeg tjukk igjen, men fremdeles dyktig. Sosialt er jeg utadvendt og morsom, men forsiktig med relasjoner.

Anonymkode: 6b92a...db9

Er du meg?

Anonymkode: e6637...36e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hun sjenerte og keitete. Ble kastet mellom mamma og pappa hele barndommen (flyttet 14 ganger før jeg var 16) så jeg var alltid 'hun rare nye jenta'. Stengte meg veldig inn i meg selv.

Nå er jeg også 'hun nye rare', dessverre. Ikke så ny her jeg bor, men flyttet for noen år siden hit til ei tradisjonell bygd der alle nykommere blir glodd på. Ny i jobben, og syns alle andre er tøffe i munnen og lite inkluderende. Så stort sett den samme jeg alltid har vært. Har mann og tre barn som jeg forguder. Håpet på at jeg skulle forandre meg og bli den jeg 'egentlig er', men livet har vært for hardt... 

Anonymkode: 9ec52...9a5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er du meg?

Anonymkode: e6637...36e

Ganske sikker på at jeg er meg;)

Anonymkode: 6b92a...db9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var hun som ikke sa et eneste ord gjennom hele ungdomsskolen. Valgte en helt annen skole på videregående enn resten av klassen, og kunne derfor starte på nytt med blanke ark på videregående. Ny start som gjorde godt, ingen mobbekultur. Har klart meg bra pga de fantastiske menneskene jeg traff på videregående. Men orker fremdeles ikke å forholde meg til de som regjerte på ungdomsskolen hvis jeg møter på de.

Anonymkode: 5b25d...626

Nei, at du ikke vil ha kontakt med dem skjoenner jeg. De kan ha forandret seg, men igjen saa er det heller ikke sikkert at de har det. 

 

Paa en annen side har jeg gjennopptatt kontakten med en klassevenn fra u skolen. Veldig hyggelig. Men vi er litt forskjellige. Saa har ikke saa mye kontakt, men vi prater paa FB av og til. Og det er ganske trivelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var hun sjenerte og keitete. Ble kastet mellom mamma og pappa hele barndommen (flyttet 14 ganger før jeg var 16) så jeg var alltid 'hun rare nye jenta'. Stengte meg veldig inn i meg selv.

Nå er jeg også 'hun nye rare', dessverre. Ikke så ny her jeg bor, men flyttet for noen år siden hit til ei tradisjonell bygd der alle nykommere blir glodd på. Ny i jobben, og syns alle andre er tøffe i munnen og lite inkluderende. Så stort sett den samme jeg alltid har vært. Har mann og tre barn som jeg forguder. Håpet på at jeg skulle forandre meg og bli den jeg 'egentlig er', men livet har vært for hardt... 

Anonymkode: 9ec52...9a5

Bare vaer deg selv, du, det er aller viktigst ♥. Litt rare er vi alle sammen, egentlig :)

Dessuten hvis du ser paa arrangementer osv, saa kan du kanskje finne noen aa komme i kontakt med? Proev besoeksvenn via Roede Kors :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var skoleflink, stille, sjenert og forferdelig usikker på meg selv.

I dag er jeg høyt utdannet, har en god jobb og er blitt ganske selvsikker, men fortsatt stille. Min mann er min beste venn.

Anonymkode: 63be9...62f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gang: mobbeoffer og utfryst

i dag: jeg har lagt det hele bak meg, reist meg og blitt en tøff dame. Jeg er nok blitt mye bedre enn mange av mobberne, men det vet jeg ikke, for jeg aner ikke hva de driver med og driter i de

Anonymkode: b5c8c...ccc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Mari Y skrev:

Nei, at du ikke vil ha kontakt med dem skjoenner jeg. De kan ha forandret seg, men igjen saa er det heller ikke sikkert at de har det. 

 

Paa en annen side har jeg gjennopptatt kontakten med en klassevenn fra u skolen. Veldig hyggelig. Men vi er litt forskjellige. Saa har ikke saa mye kontakt, men vi prater paa FB av og til. Og det er ganske trivelig :)

Har møtt på enkelte av de i voksen alder, men synes fremdeles ikke de er særlig hyggelige og de er ikke verdt min tid. Så stygge og jævlige enkelte av de var på ungdomsskolen, så orker jeg ikke å forholde meg til de. Kan godt være at de har blitt voksne og forandret seg, men jeg er ikke interessert i å bruke min tid på de, deres oppførsel har ødelagt nok i livet mitt. 

Anonymkode: 5b25d...626

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har møtt på enkelte av de i voksen alder, men synes fremdeles ikke de er særlig hyggelige og de er ikke verdt min tid. Så stygge og jævlige enkelte av de var på ungdomsskolen, så orker jeg ikke å forholde meg til de. Kan godt være at de har blitt voksne og forandret seg, men jeg er ikke interessert i å bruke min tid på de, deres oppførsel har ødelagt nok i livet mitt. 

Anonymkode: 5b25d...626

Det er helt greit aa tenke slik. Bare saa lenge man ikke er bitter lenge etterpaa, for da gaar det bare utover en selv. Men man trenger ikke prate med de hvis man man ikke vil :) Det er jo helt naturlig, egentlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hun klassevenninnen var ikke noen mobber. Mange av dem var ikke det. Det var faatallet som mobbet. De som jeg hadde kontakt med paa den tiden, lurer jeg paa hvordan har det i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...