Gå til innhold

Har gått opp for oss at vårt "vanskelige" barn nok lider av angst


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Det ene barnet vårt er så mye mer vanskelig enn de andre, og vi har slitt virkelig med å forstå og oppdra dette barnet korrekt. Faren og jeg satte oss ned og hadde en lang samtale om dette i går kveld etter nok en tung dag, og kom frem til at barnet vårt ser ut til å ha fått problemer med angst. Barnet blir redd i situasjoner vi har vanskelig for å forstå at kan oppfattes som skumle. Barnet har stort kontrollbehov og oppfattes av oss som ganske sjefete. Barnet hisser seg lett opp og mister helt kontrollen over hva barnet sier og gjør. Bruker veldig stygt språkbruk og mye vold, får ikke til å puste, gråter, skjelver. Barner er også anspent og stiv i kroppen. All berøring av dette barnet, til og med kos er nesten litt vondt for barnet er så stiv og hard. 

Hva gjør vi nå? Oppsøker lege eller helsesøster? Begge deler? Psykolog eller BUP? Hvor kan vi foreldre finne hjelp til å forstå og oppdra barnet riktig?

Anonymkode: 1fb9a...eb4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dere bør først få en time hos barnets lege, og få legen til å henvise dere til BUP. Situasjonen dere er oppi nå, kjenner jeg godt igjen fra eget barn, det er kjempetøft.

Vi fikk god hjelp på BUP. Hvor gammelt er barnet ditt, og hvor lenge har barnet hatt det sånn ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

barn har ikke angst

Anonymkode: 70e39...173

Nei vel, du. Da har du kanskje en idé om hva annet som kan feile barnet til HI?☺️ Siden du tok deg tid til å komme med en rimelig bastant påstand.

Anonymkode: 45b3f...f85

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ville tatt en prat med barnets lærer/ped.leder, lagt fram hvordan dere opplever ting hjemme. Altså høre om dette er noe som sees i bhg-/skole-hverdagen - og er til hinder for barnet. Ut i fra hva som kommer frem i denne samtalen kan dere ev. be om at skolen henviser barnet til PPT for utredning. En del BUP-er ønsker at barnet skal ha vært utredet på kommunalt nivå (som PPT) før de velger å ta inn saken hos seg. 

Alternativt kan dere oppsøke Familiesenteret (kommunalt, ofte en del av helsestasjonen) og høre hva de kan tilby dere av hjelp der.

 

Lykke til☺️

Anonymkode: 7cdce...e34

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

barn har ikke angst

Anonymkode: 70e39...173

Ehh jo det har de! Sønnen min er ganske lik som HI sin unge å vi trodde det kunne være asperger,men det ble avkreftet av hun som utredet han. Barnevernet sa til oss å at det kan jo være at det rett og slett er angst. Å det kan se ut som de har rett.

Anonymkode: f3c01...17d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

barn har ikke angst

Anonymkode: 70e39...173

Så uvitende har man faktisk ikke lov til å være

Anonymkode: f28de...fa5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

barn har ikke angst

Anonymkode: 70e39...173

Fascinerende. Hvilke andre diagnoser er forbeholdt voksne?

Anonymkode: ca876...01a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres litt ut som datteren min. Hun har nok problemer på flere områder, men også angst. Dette har vi fått hjelp til å finne ut av på bup. De snakket forresten mye om angst og barn, og det er psykologer og psykologspesialister. 

Anonymkode: 9b481...569

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi har fått veldig god hjelp fra familietjenesten, gjennom samtaler med barnepsykolog der.

Vi trodde jenta vår hadde tvangstanker, men dette har vist seg å være et symptom på det som faktisk er problemet, nemlig angst.

Det går fortsatt i bølgedaler, men vi har i hvert fall lært mye om hvordan vi kan hjelpe henne. Det viktigste, som dere kan starte med å fokusere på allerede nå, er å ta følelsene på alvor. Hvis barnet gir uttrykk for en redsel så er den redselen reell, og må anerkjennes og tas på alvor. Dette gjelder uansett hvor lite 'skummel' dere opplever situasjonen.

Neste skritt tenker jeg vil være å ta kontakt med familietjenesten (eller lignende i deres kommune). Hvis det er vanskelig å finne frem så kan helsesøster være et godt alternativ. Det var helsesøster som henviste oss til familietjenesten, men jeg har skjøn i ettertid at man kan ta direkte kontakt også.

Før samtaler med barnepsykologen tok vi også kontakt med skole og SFO for å høre hvordan de opplevde jenta. Dette var veldig nyttig informasjon både for oss foreldre og for psykologen.

 

Anonymkode: e3282...ac7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å snakke mer med barnet, være litt mer tilstede, ta på barnet, gi kjærlighet, Finn på ting med dette barnet alene, øke mestringsfølelsen.. så enkle ting som det, ha en felles dagbok hvor dette barnet kanskje kan skrive tegne sine tanker, begynn å legg en kjærlig hånd mer på barnet.. Feilen ligger hos dere, ikke barnet!! Uff noen foreldre skaper angst hos sine barn. Det eneste de trenger er å bli litt mer sett av FORELDRENE SINE. Det virker som dette er den eneste måten dette barnet klarer å få kontakt med dere. Involver alle men til syvende og sist ligger problemet hos dere!! 

Anonymkode: 46799...560

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva med å snakke mer med barnet, være litt mer tilstede, ta på barnet, gi kjærlighet, Finn på ting med dette barnet alene, øke mestringsfølelsen.. så enkle ting som det, ha en felles dagbok hvor dette barnet kanskje kan skrive tegne sine tanker, begynn å legg en kjærlig hånd mer på barnet.. Feilen ligger hos dere, ikke barnet!! Uff noen foreldre skaper angst hos sine barn. Det eneste de trenger er å bli litt mer sett av FORELDRENE SINE. Det virker som dette er den eneste måten dette barnet klarer å få kontakt med dere. Involver alle men til syvende og sist ligger problemet hos dere!! 

Anonymkode: 46799...560

Kjære vene, dette var dagens mest kunnskapsløse og uempatiske..! Dette vet du åpenbart enormt lite om. Foreslår at du overlater debatten til dem som har litt faglig kunnskap eller nyttige erfaringer som kan hjelpe HI og hennes barn.

Anonymkode: afe4d...ad0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva med å snakke mer med barnet, være litt mer tilstede, ta på barnet, gi kjærlighet, Finn på ting med dette barnet alene, øke mestringsfølelsen.. så enkle ting som det, ha en felles dagbok hvor dette barnet kanskje kan skrive tegne sine tanker, begynn å legg en kjærlig hånd mer på barnet.. Feilen ligger hos dere, ikke barnet!! Uff noen foreldre skaper angst hos sine barn. Det eneste de trenger er å bli litt mer sett av FORELDRENE SINE. Det virker som dette er den eneste måten dette barnet klarer å få kontakt med dere. Involver alle men til syvende og sist ligger problemet hos dere!! 

Anonymkode: 46799...560

Hæ? Alt dette klarer du å tolke utfra det hi skrev? Utifra det du skriver tolker jeg at du rett og slett ikke har peiling!

Hei HI! Det er som å lese om vårt barn og vår situasjon. Det har også nettopp gått opp for oss at det mest sansynlig er angst det er snakk om. Har snakket så vidt med fastlegen og lærer. Vi vet ikke enda hvilken vei vi blir å ta. Vi skal også ta kontakt med helsesøster. Bare det å ha skjønt litt hva dette egentlig er har gitt oss mer "ro" i krevende situasjoner. Vi vet at hun er irrasjonell og at hun ikke klarer å regulere det selv. Derfor blir presset mindre på henne og situasjonen tilspisser seg ikke ytterlige ved at vi krever noe av henne (om du forstår).

Lykke til til dere 👍

Anonymkode: 4ba71...fa7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Kjære vene, dette var dagens mest kunnskapsløse og uempatiske..! Dette vet du åpenbart enormt lite om. Foreslår at du overlater debatten til dem som har litt faglig kunnskap eller nyttige erfaringer som kan hjelpe HI og hennes barn.

Anonymkode: afe4d...ad0

Fortsett den oppdragelsesformen så fortsetter jeg min. Jeg har de fineste og tryggeste barna. Det mener alle jeg møter på min vei. Barn er ikke alltid så komplekse. Det er det foreldrene som er.. Dytt barna videre inn i systemet, pek 1 finger på andre og tre peker tilbake på deg! Problemet er hos foreldrene og ikke barnet!! 

Anonymkode: 46799...560

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hæ? Alt dette klarer du å tolke utfra det hi skrev? Utifra det du skriver tolker jeg at du rett og slett ikke har peiling!

Hei HI! Det er som å lese om vårt barn og vår situasjon. Det har også nettopp gått opp for oss at det mest sansynlig er angst det er snakk om. Har snakket så vidt med fastlegen og lærer. Vi vet ikke enda hvilken vei vi blir å ta. Vi skal også ta kontakt med helsesøster. Bare det å ha skjønt litt hva dette egentlig er har gitt oss mer "ro" i krevende situasjoner. Vi vet at hun er irrasjonell og at hun ikke klarer å regulere det selv. Derfor blir presset mindre på henne og situasjonen tilspisser seg ikke ytterlige ved at vi krever noe av henne (om du forstår).

Lykke til til dere 👍

Anonymkode: 4ba71...fa7

Jeg kan love om jeg hadde tatt dette barnet under min kappe så hadde ikke dette vært tilfelle her!! 

Anonymkode: 46799...560

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hæ? Alt dette klarer du å tolke utfra det hi skrev? Utifra det du skriver tolker jeg at du rett og slett ikke har peiling!

Hei HI! Det er som å lese om vårt barn og vår situasjon. Det har også nettopp gått opp for oss at det mest sansynlig er angst det er snakk om. Har snakket så vidt med fastlegen og lærer. Vi vet ikke enda hvilken vei vi blir å ta. Vi skal også ta kontakt med helsesøster. Bare det å ha skjønt litt hva dette egentlig er har gitt oss mer "ro" i krevende situasjoner. Vi vet at hun er irrasjonell og at hun ikke klarer å regulere det selv. Derfor blir presset mindre på henne og situasjonen tilspisser seg ikke ytterlige ved at vi krever noe av henne (om du forstår).

Lykke til til dere 👍

Anonymkode: 4ba71...fa7

situasjonen tilspisser seg ikke ytterlige ved at vi krever noe av henne (om du forstår).

Du mener du har peiling? Hahaha.. Dette er jo akkurat grunnen til at jeg sitter daglig i møte med foreldre fordi det er foreldrene som må oppdras, ikke barna!!!

Anonymkode: 46799...560

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hva med å snakke mer med barnet, være litt mer tilstede, ta på barnet, gi kjærlighet, Finn på ting med dette barnet alene, øke mestringsfølelsen.. så enkle ting som det, ha en felles dagbok hvor dette barnet kanskje kan skrive tegne sine tanker, begynn å legg en kjærlig hånd mer på barnet.. Feilen ligger hos dere, ikke barnet!! Uff noen foreldre skaper angst hos sine barn. Det eneste de trenger er å bli litt mer sett av FORELDRENE SINE. Det virker som dette er den eneste måten dette barnet klarer å få kontakt med dere. Involver alle men til syvende og sist ligger problemet hos dere!! 

Anonymkode: 46799...560

Dette som du sier er helt sant.❤ Alle problemer forsvant på dagen, etter at vi voksne begynte å se barnet mer. Ta oss tid til å lytte og snakke.  Hun sa det selv også , hun er 5 år  " Siden dere skjønner meg bedre og ordner mer med meg, så hører jeg mere på dere og er en bedre storesøster." 

Problemene forsvant på dagen. Man vil bare bli sett og tatt være på. 

Anonymkode: 898b8...229

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

situasjonen tilspisser seg ikke ytterlige ved at vi krever noe av henne (om du forstår).

Du mener du har peiling? Hahaha.. Dette er jo akkurat grunnen til at jeg sitter daglig i møte med foreldre fordi det er foreldrene som må oppdras, ikke barna!!!

Anonymkode: 46799...560

Jeg ser ikke bort fra at vi har gjort feil. Vi har og gjør i allefall alt vi kan for å hjelpe vårt barn. Vi har gått på kurs "De utrolige årene" hvor vi forsterket enda mer den positive relasjonen til barnet. Desverre er det ikke bare foreldre og familien som legger premisser for barnet og "krever" fra henne. Vi foreldre prøver å forberede barnet og omgivelsene, men vi klarer ikke å være i forkant hele tiden. 

Trist å lese at du, som her fremstår som en bedreviter, sitter i møter med foreldre som sliter. Håper du klarer på en bedre måte å møte de foreldrene og hjelpe de enn du klarer her. Du sitter nok på mye kunnskap, men du må aldri glemme at du aldri blir helt utlært og at med mennesker finnes det ikke et svar med to streker under svaret. 

Anonymkode: 4ba71...fa7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

situasjonen tilspisser seg ikke ytterlige ved at vi krever noe av henne (om du forstår).

Du mener du har peiling? Hahaha.. Dette er jo akkurat grunnen til at jeg sitter daglig i møte med foreldre fordi det er foreldrene som må oppdras, ikke barna!!!

Anonymkode: 46799...560

Med den holdningen så er det ikke rart at du sitter i daglige møter med foreldre, for evnen din til å veilede og reflektere er langt under det man burde forvente av en lærer

Anonymkode: f28de...fa5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, HI, dette er ikke enkelt. Et tips: få barnet utredet for Aspergers syndrom. Kontrollbehov og angst kan være delsymptomer i et sånt syndrombilde.

Anonymkode: 9c559...022

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

barn har ikke angst

Anonymkode: 70e39...173

Ved hvilken alder slår angsten inn da du? Greit å være forberedt...

Anonymkode: efeef...b3b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...