2 åring som har blitt frustrert og grinete, hva skjer?

[Anonym bruker]

Jeg har en 2 åring som har blitt ekstremt grinete og sint/frustrert de siste to månedene. Han starter dagen med sutring og hyling. Hentes i barnehagen å starter ofte allerede i bilen på tur hjem å sutre, og kan fylle hele ettermiddagen med bare hyling og skriking for den minste ting. 

 

Han har vært en «enkel» unge som stort sett har vært blid og fornøyd så lenge han er mett og fått nok søvn. En skøyer som elsker å tulle og få andre til å le. Men etter jul har det brått snudd til en konstant misfornøyd unge.

 

Er dette en fase rundt 2 års alderen? Noen som har lignende erfaringer? Hva gjorde dere/når gikk det over? Kjenner det tærer på alle at han starter dagen kl.05 med hyl og er misfornøyd til han leveres i barnehagen, og starter turen hjem med hyl og holder det gående til legging 😣

Anonymkode: 2854f...e2e

[Anonym bruker]

Hmm, det har jeg ikke erfart med min enda.Er gutten deres sånn i barnehagen også? 

Min har ikke forandra humør, men jeg merker veldig godt at hun begynner å bli et menneske med sterke meninger og at det er ganske mange kamper nå i løpet av en dag, enn det det var bare for noen måneder siden. Bare nå i ettermiddag har hun vært sint for at hun ikke fikk knekkebrød til middag, at genseren hennes som hun sølte vann på ikke tørka fort nok og avslutta dagen med en heftig runde på hvorfor hun ikke kunne få den blå smokken (som ligger i bhg), og alle disse tingene har endt med et lite raseriutbrudd før hun roer seg og hører på hva jeg sier. 

Anonymkode: 9708a...7ec

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hmm, det har jeg ikke erfart med min enda.Er gutten deres sånn i barnehagen også? 

Min har ikke forandra humør, men jeg merker veldig godt at hun begynner å bli et menneske med sterke meninger og at det er ganske mange kamper nå i løpet av en dag, enn det det var bare for noen måneder siden. Bare nå i ettermiddag har hun vært sint for at hun ikke fikk knekkebrød til middag, at genseren hennes som hun sølte vann på ikke tørka fort nok og avslutta dagen med en heftig runde på hvorfor hun ikke kunne få den blå smokken (som ligger i bhg), og alle disse tingene har endt med et lite raseriutbrudd før hun roer seg og hører på hva jeg sier. 

Anonymkode: 9708a...7ec

Nei ut i fra det vi hører fra barnehagen er han blid og fornøyd, elsker å hjelpe til og hun som jobber på kjøkkenet elsker å ha han med seg når hun skal lage lunsj til resten av avdelingene. Så han omtales som en "enkel" unge med godt humør og lett å forstå hva han vil. 

Ja kanskje er det bare en fase med testing av viljen de har oppdaget at de har. Det blir mange raseriutbrudd her også for tiden, for de rareste tingene!

Anonymkode: 2854f...e2e

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei ut i fra det vi hører fra barnehagen er han blid og fornøyd, elsker å hjelpe til og hun som jobber på kjøkkenet elsker å ha han med seg når hun skal lage lunsj til resten av avdelingene. Så han omtales som en "enkel" unge med godt humør og lett å forstå hva han vil. 

Ja kanskje er det bare en fase med testing av viljen de har oppdaget at de har. Det blir mange raseriutbrudd her også for tiden, for de rareste tingene!

Anonymkode: 2854f...e2e

Hører flere på avdelingen i barnehagen vår som har toåringer sier akkurat det samme: raseriutbrudd for de rareste tingene. Jeg trøster meg med at min ikke er den eneste, og trekker pusten dypt og venter på at det skal roe seg! 

Anonymkode: 9708a...7ec

[Anonym bruker]

Fullstendig normalt, velkommen til toårsalderen. Mitt beste tips: Vær alltid i forkant og fortsett med å «lese» barnet ditt på samme måte som du gjorde da han var baby. Still deg spørsmålet: Hva trenger han? Er han sulten, tørst, trøtt, overstimulert? Toåringen gjør ikke dette for å være vanskelig. Det er en fase han må igjennom og du kan hjelpe han. Kos hjelper alltid! 💜😊

Anonymkode: 32e2b...143

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fullstendig normalt, velkommen til toårsalderen. Mitt beste tips: Vær alltid i forkant og fortsett med å «lese» barnet ditt på samme måte som du gjorde da han var baby. Still deg spørsmålet: Hva trenger han? Er han sulten, tørst, trøtt, overstimulert? Toåringen gjør ikke dette for å være vanskelig. Det er en fase han må igjennom og du kan hjelpe han. Kos hjelper alltid! 💜😊

Anonymkode: 32e2b...143

Takk for fint svar! :-) 

Da fortsetter vi med å gi kos og senker skuldrene på at dette bare er en fase :-) 

Anonymkode: 2854f...e2e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nei ut i fra det vi hører fra barnehagen er han blid og fornøyd, elsker å hjelpe til og hun som jobber på kjøkkenet elsker å ha han med seg når hun skal lage lunsj til resten av avdelingene. Så han omtales som en "enkel" unge med godt humør og lett å forstå hva han vil. 

Ja kanskje er det bare en fase med testing av viljen de har oppdaget at de har. Det blir mange raseriutbrudd her også for tiden, for de rareste tingene!

Anonymkode: 2854f...e2e

Det er helt normalt med sånne perioder. Han har det gøy i barnehagen, det er mye som skjer og mange inntrykk. Han blir sliten, men slitenheten får ikke slippe til før mamma eller pappa kommer, og da er det tottalt "meltdown". Ser det stadig vekk på jobb

Anonymkode: 31de0...b5b

[Anonym bruker]

Det er dette som er toåringens jobb 😆

Jeg har tre barn, de har hatt litt ulikt forløp gjennom denne fasen, datteren min var utrolig krevende. Hun nektet fullstendig å forholde seg til noe som helst av våre forslag, regler eller grenser. Slitsomt. 

Men det går over. Min erfaring er at det hjelper masse å bekrefte deres behov for selvstendighet. (Datter to år vil gå helt alene hjem fra bhg feks, forsøket å løpe fra oss. Funket faktisk å spørre: er det sånn at liker veldig godt å bestemme selv? At du er ei jente som vil gjøre ting på din måte? Da kunne hun kompromisse mer. Hun får jo aldri traske gatelangs alene i den alderen, men kompromisset kunne feks være å få være den som ser til høyre og venstre etter biler, og gi oss andre «beskjed» om når veien var klar for at vi kunne krysse 😆. Eller at hun fikk bære vesken min... 

Anonymkode: 32100...d47

[Anonym bruker]

HELT NORMALT. 2års trassen

Anonymkode: d95d5...892

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

HELT NORMALT. 2års trassen

Anonymkode: d95d5...892

Jeg synes det er så feil å kalle det «trass», for min opplevelse av det (både når det gjelder egne barn og andre barn i nær krets) er at det ikke handler om trass eller uvilje. Og ved å innta holdningen om at dette handler om trass er urettferdig mot denne stakkars toåringen. 

Det er lett å glemme at smårollinger skal lære seg ekstremt mye på kort tid. Snakke og kommunisere med andre rundt seg, samhandle med andre barn og voksne, finmotorikk, tolke sine egne følelser og agere adekvat overfor andre ut fra det, spise selv, kle på seg, slutte med bleie og gå på do... I det hele tatt... mye som vi voksne kan på «automatikken», men som faktisk er ferdigheter som må øves på og læres. Og innimellom så vil en toåring mye mer enn han/hun får til eller er for liten til å få til enda. Slik frembringer selvsagt mye frustrasjon. Og hvis man i tillegg har en voksen over seg som har det travelt og ikke har forståelse for det vikstigste akkurat nå er å få til å sette fast duplofiguren på duploklossen eller kle på seg buksa selv uten hjelp, så øker selvsagt frustrasjonen. For en toåring uten adekvat språk er det ikke så lett å si at det har vært en slitsom dag i bhg eller jeg vil gjerne få til å ta på meg denne buksen selv, og da hyler man ut sin frustrasjon da. 

For meg har det som mor hjulpet veldig å forsøke å huske på disse tingene når jeg står i gangen eller bhg og bare vil komme meg av gårde snarest, eller når ungen er grinete i bilen på vei hjem fra bhg. Da blir jeg mer oppmerksom på hva som ksn være årsaken til hylingen. Minsten blir mer rolig når jeg sier «har det vært en slitsom dag i bhg, her har du kosen din», fremfor «nå må du slutte å hyle sånn». For eksempel. 

Vil dog bare presisere at det ikke betyr at jeg bare diller rundt med ungen og aldri korrigerer henne. Sånn før noen angriper meg for å være dillete eller whatever. 

Anonymkode: 9dbda...7a0

[Anonym bruker]

Takk for veldig fine svar! 😊

 

Da fyller jeg bare på med ekstra tålmodighet og hjelper 2 åringen min gjennom denne perioden 😅🙏🏻

 

HI

Anonymkode: 2854f...e2e

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det er så feil å kalle det «trass», for min opplevelse av det (både når det gjelder egne barn og andre barn i nær krets) er at det ikke handler om trass eller uvilje. Og ved å innta holdningen om at dette handler om trass er urettferdig mot denne stakkars toåringen. 

Det er lett å glemme at smårollinger skal lære seg ekstremt mye på kort tid. Snakke og kommunisere med andre rundt seg, samhandle med andre barn og voksne, finmotorikk, tolke sine egne følelser og agere adekvat overfor andre ut fra det, spise selv, kle på seg, slutte med bleie og gå på do... I det hele tatt... mye som vi voksne kan på «automatikken», men som faktisk er ferdigheter som må øves på og læres. Og innimellom så vil en toåring mye mer enn han/hun får til eller er for liten til å få til enda. Slik frembringer selvsagt mye frustrasjon. Og hvis man i tillegg har en voksen over seg som har det travelt og ikke har forståelse for det vikstigste akkurat nå er å få til å sette fast duplofiguren på duploklossen eller kle på seg buksa selv uten hjelp, så øker selvsagt frustrasjonen. For en toåring uten adekvat språk er det ikke så lett å si at det har vært en slitsom dag i bhg eller jeg vil gjerne få til å ta på meg denne buksen selv, og da hyler man ut sin frustrasjon da. 

For meg har det som mor hjulpet veldig å forsøke å huske på disse tingene når jeg står i gangen eller bhg og bare vil komme meg av gårde snarest, eller når ungen er grinete i bilen på vei hjem fra bhg. Da blir jeg mer oppmerksom på hva som ksn være årsaken til hylingen. Minsten blir mer rolig når jeg sier «har det vært en slitsom dag i bhg, her har du kosen din», fremfor «nå må du slutte å hyle sånn». For eksempel. 

Vil dog bare presisere at det ikke betyr at jeg bare diller rundt med ungen og aldri korrigerer henne. Sånn før noen angriper meg for å være dillete eller whatever. 

Anonymkode: 9dbda...7a0

Enig . Hater ordet trass. Jeg kaller det å teste grenser/selvstendighetsalderen

Anonymkode: 56eae...c9a

[Anonym bruker]

På 21. februar 2018 den 9.12, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det er så feil å kalle det «trass», for min opplevelse av det (både når det gjelder egne barn og andre barn i nær krets) er at det ikke handler om trass eller uvilje. Og ved å innta holdningen om at dette handler om trass er urettferdig mot denne stakkars toåringen. 

Det er lett å glemme at smårollinger skal lære seg ekstremt mye på kort tid. Snakke og kommunisere med andre rundt seg, samhandle med andre barn og voksne, finmotorikk, tolke sine egne følelser og agere adekvat overfor andre ut fra det, spise selv, kle på seg, slutte med bleie og gå på do... I det hele tatt... mye som vi voksne kan på «automatikken», men som faktisk er ferdigheter som må øves på og læres. Og innimellom så vil en toåring mye mer enn han/hun får til eller er for liten til å få til enda. Slik frembringer selvsagt mye frustrasjon. Og hvis man i tillegg har en voksen over seg som har det travelt og ikke har forståelse for det vikstigste akkurat nå er å få til å sette fast duplofiguren på duploklossen eller kle på seg buksa selv uten hjelp, så øker selvsagt frustrasjonen. For en toåring uten adekvat språk er det ikke så lett å si at det har vært en slitsom dag i bhg eller jeg vil gjerne få til å ta på meg denne buksen selv, og da hyler man ut sin frustrasjon da. 

For meg har det som mor hjulpet veldig å forsøke å huske på disse tingene når jeg står i gangen eller bhg og bare vil komme meg av gårde snarest, eller når ungen er grinete i bilen på vei hjem fra bhg. Da blir jeg mer oppmerksom på hva som ksn være årsaken til hylingen. Minsten blir mer rolig når jeg sier «har det vært en slitsom dag i bhg, her har du kosen din», fremfor «nå må du slutte å hyle sånn». For eksempel. 

Vil dog bare presisere at det ikke betyr at jeg bare diller rundt med ungen og aldri korrigerer henne. Sånn før noen angriper meg for å være dillete eller whatever. 

Anonymkode: 9dbda...7a0

men er det det er, så er ikke noe annet navn på det

Anonymkode: d95d5...892