Barnevernet

[Anonym bruker]

Jeg har selv tatt kontakt med barnevernet for råd og veiledning angående samvær med bf og situasjonen barna og jeg er i. 

Har vondt i magen pga dette. Hvor mye makt har barnevernet?

Etter flere år hvor far velger å ikke ha samvær med yngste jenta, men har eldste og ikke forstår hvordan dette påvirker begge barna, har jeg selv kommet frem til at han ikke burde ha noen av de. Men vil jo det beste for begge og derfor tok jeg kontakt med bv for å høre. Nå blir det full undersøkelse med hjemmebesøk og samtaler med barna. Samt at de kontakter bf osv. 

Angrer på at jeg tok kontakt. Redd for at dette blir mer belastende enn hjelp å få. Og redd for at bf helt ut av det blå skal si at han går med på samvær med yngste fordi alle sier han skal. Jeg mener han ikke har evnen til å være den pappaen frøkna fortjener. Samtidig har eldste det fint hos han. Han viser ingen interesse eller følelse ovenfor yngste. 

Blir så bekymret for barna. Og nå mer bekymret for hva utfallet blir nå. Kan man avslutte dette med bv selv? Når jeg selv har bedt om hjelp? Kan jeg gå imot hva de anbefaler om jeg selv synes at det ikke er til det beste? 

De så jeg var reflektert og gjort det jeg kunne for barna, men vet jo aldri. Nå blir det jo jeg som skal blottlegge meg og barna. 

Alt blir feil uansett nå Føler jeg. 

 

Anonymkode: 1ef23...e09

[Anonym bruker]

Hva skjer om bf ikke dukker opp til møtet med bv?

Anonymkode: 1ef23...e09

[Anonym bruker]

Du skal ikke angre. Du har gjort rett.

Anonymkode: e6603...e66

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du skal ikke angre. Du har gjort rett.

Anonymkode: e6603...e66

Takk. Men likevel. Er så sliten av å kjempe for barna. Har vært innom så mange instanser uten å få noe godt svar på hva som er best. Og lei av konflikter. Tærer på å slå hodet i veggen i mange år. 

Anonymkode: 1ef23...e09

[Anonym bruker]

Du har hatt en eller flere tråder om denne faren og hans bortprioritering av minste før, sant?

Jeg synes det er positivt at du har tatt kontakt med bv, for det han gjør med barna dine er direkte stygt!

Jeg synes du skal snu tankene dine. Det er flott at de nå vil kartlegge hvordan det fungerer for barna dine hos deg. Da får du også mulighet til å vise dem at du er en god og trygg mor, at jentene har det godt hos deg. Du vil kunne få snakket mer om hvordan dette går utover eldste - og yngste. De får ferske rapporter om hvordan yngste reagerer når far nekter å ta henne med, hvordan eldste er etter samvær med far osv.

Det sier seg selv at bv ikke vil kreve at far plutselig har begge barna på samvær. Din yngste kjenner jo ikke sin far, så et ev. samvær måtte da bygges opp gradvis, kanskje far må ha veiledning underveis, eller tilsyn også. Pr. i dag er han jo en elendig far for begge sine barn, for ved å kun favorisere eldste så setter han eldste i et enormt lojalitetsdilemma som kan være skadelig for henne. Så skal han være far for begge, men samvær med begge, så måtte det bygges opp over tid. Og om det ville fungere så er det ikke noe som er bedre for jentene dine.

For all del - stol på deg selv nå og husk at det du har gjort og gjør fremover er det beste for jentene dine! Ikke begynn å trekke deg, da vil du fremstille deg selv som ustabil, og det er jo det stikk motsatte av hva du er! Så ikke sabotter for deg selv - og ikke minst for jentene dine - med å få panikk nå!

Anonymkode: 5b7b6...3a9

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har hatt en eller flere tråder om denne faren og hans bortprioritering av minste før, sant?

Jeg synes det er positivt at du har tatt kontakt med bv, for det han gjør med barna dine er direkte stygt!

Jeg synes du skal snu tankene dine. Det er flott at de nå vil kartlegge hvordan det fungerer for barna dine hos deg. Da får du også mulighet til å vise dem at du er en god og trygg mor, at jentene har det godt hos deg. Du vil kunne få snakket mer om hvordan dette går utover eldste - og yngste. De får ferske rapporter om hvordan yngste reagerer når far nekter å ta henne med, hvordan eldste er etter samvær med far osv.

Det sier seg selv at bv ikke vil kreve at far plutselig har begge barna på samvær. Din yngste kjenner jo ikke sin far, så et ev. samvær måtte da bygges opp gradvis, kanskje far må ha veiledning underveis, eller tilsyn også. Pr. i dag er han jo en elendig far for begge sine barn, for ved å kun favorisere eldste så setter han eldste i et enormt lojalitetsdilemma som kan være skadelig for henne. Så skal han være far for begge, men samvær med begge, så måtte det bygges opp over tid. Og om det ville fungere så er det ikke noe som er bedre for jentene dine.

For all del - stol på deg selv nå og husk at det du har gjort og gjør fremover er det beste for jentene dine! Ikke begynn å trekke deg, da vil du fremstille deg selv som ustabil, og det er jo det stikk motsatte av hva du er! Så ikke sabotter for deg selv - og ikke minst for jentene dine - med å få panikk nå!

Anonymkode: 5b7b6...3a9

Ja har hatt 1 eller 2 innlegg tidligere.

Takk. Jeg vet jo at det er rett og jeg er en fornuftig reflektert dame, det så de på bv også. Men likevel kommer usikkerheten snikende. Jeg sitter jo selv med dårlig samvittighet ovenfor begge barna. Vet jeg ikke kan dra bf i øra. Men det skulle ikke vært som det er. Hadde aldri trodd han skulle velge bort et barn han var så stolt over da hun ble født. Hun holdt på å dø ved fødsel. Også 3 mnd etter vil han ikke ha henne. 

Anonymkode: 1ef23...e09

[Anonym bruker]

Her mente jeg at far ikke burde ha barnet alene,dessverre synes ikke barnevernet det samme de mente at han fremstår som en god far som ser barnets behov. Selvsagt er det,DET far viser på hjemmebesøket men sannheten er dessverre en annen. Her fikk jeg beskjed av barnevernet om å begynne å levere barnet vårt til far annenhver helg alene.For å si det sånn så er det en grunn til at jeg var med på alle samvær i 5.5 år,ikke fordi jeg hadde noe som helst ønske om å tilbringe en hel helg med en eks men for å passe på sønnen min ettersom far er altfor utolmodig og alt for sint i oppdragelsen.

Så min erfaring er dessverre at menn klarer lett å trille BV rundt lillefingeren,så de tror at det bare er mor som prøver å sabotere samvær eller at hun bare er overhysterisk..

Anonymkode: c2617...ef7

[Anonym bruker]

For at barneverntjenesten skal kunne si noe om deres situasjon trenger de å bli bedre kjent med dere, derfor har de nok iverksatt en undersøkelse. En undersøkelse skal i hovedsak maks vare i tre måneder. En undersøkelse består som oftest av samtaler med foreldrene, samtaler med barna (som definitivt vet best om sin egen livssituasjon) og hjemmebesøk. 

I forhold til det du spør om, om barneverntjenesten har makt. Samvær mellom barn og foreldre ligger under barneloven og ikke barnevernloven og barneverntjenesten kan derfor ikke bestemme samvær i saker som deres. Men om de i løpet av undersøkelsen konkluderer med at situasjonen som den er nå ikke er bra for barna kan de tilby hjelpetiltak, som er frivillig. Det kan foreksempel være veiledning til deg om hvordan du kan håndtere situasjonen best mulig og eventuelt til far. Barneverntjenesten er der for å hjelpe og i de aller fleste saker er det med samtykke og i samarbeid med foreldrene. 

Om du ønsker et endelig svar i forbindelse med samvær og omsorg for barna er det familievernkontoret og eventuelt rettsak som må til. 

Håper barneverntjenesten gjør det som er hovedjobben deres, nemlig hjelpe både dere som foreldre og barna tenker at du ihvertfall har gjort det helt riktige og spurt om hjelp. 

Anonymkode: cf6b9...4dc

[Nordisk]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja har hatt 1 eller 2 innlegg tidligere.

Takk. Jeg vet jo at det er rett og jeg er en fornuftig reflektert dame, det så de på bv også. Men likevel kommer usikkerheten snikende. Jeg sitter jo selv med dårlig samvittighet ovenfor begge barna. Vet jeg ikke kan dra bf i øra. Men det skulle ikke vært som det er. Hadde aldri trodd han skulle velge bort et barn han var så stolt over da hun ble født. Hun holdt på å dø ved fødsel. Også 3 mnd etter vil han ikke ha henne. 

Anonymkode: 1ef23...e09

Jeg husker også de tidligere innleggene dine, og mener helt klart at du har gjort det rette. 

Det var hjerteskjærende å lese hvordan han forskjellsbehandlet barna, og hvordan dette var på vei til å skape en konflikt mellom barna. 

Du må ikke tvile på at du har gjort det som er rett HI. Du er en god mor!

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja har hatt 1 eller 2 innlegg tidligere.

Takk. Jeg vet jo at det er rett og jeg er en fornuftig reflektert dame, det så de på bv også. Men likevel kommer usikkerheten snikende. Jeg sitter jo selv med dårlig samvittighet ovenfor begge barna. Vet jeg ikke kan dra bf i øra. Men det skulle ikke vært som det er. Hadde aldri trodd han skulle velge bort et barn han var så stolt over da hun ble født. Hun holdt på å dø ved fødsel. Også 3 mnd etter vil han ikke ha henne. 

Anonymkode: 1ef23...e09

Fortsett å stole på deg selv, det er det viktigste!

Bare en tanke... kan det være at din eks har en form for posttraumatisk stresssykdom som kan forklare oppførselen hans mot minste? Det å glede seg til å få et barn, og så dør barnet nesten, det kan gjøre at man får ulike reaksjoner senere. Reaksjonene kommer gjerne ikke med det samme heller. Kanskje det ble for skummelt for ham å ha henne alene siden hun nesten døde ved fødsel, at han fremdeles har traumer pga. det? Bare en tanke... kanskje noe som kan være verdt å nevne for bv også, og han, om han er mottakelig for det. Hvis det skulle ligge noe selv bak så trenger jo han også hjelp. Og om det skulle være slik så vil jeg tro det er lettere for ham å benekte henne enn å ta innover seg den smerten han har påført henne, barna, deg... og seg selv. Ikke avfei pstd som en mulighet, for selv om det ikke virker logisk alltid, så kan det være en mulig årsak til hans uforståelige oppførsel disse årene. Og ikke minst, det er noe det går an å få hjelp for.

Det er selvfølgelig også mulig at han bare er en egoistisk drittsekk som ikke ønsker å ta ansvar for mer enn ene barnet, og at han er i stand til å "glemme" følelsene for første barnet. Emosjonelt kalde personer finnes det noen av. Men han virker ikke som å ha vært det tidligere?

Anonymkode: 5b7b6...3a9

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fortsett å stole på deg selv, det er det viktigste!

Bare en tanke... kan det være at din eks har en form for posttraumatisk stresssykdom som kan forklare oppførselen hans mot minste? Det å glede seg til å få et barn, og så dør barnet nesten, det kan gjøre at man får ulike reaksjoner senere. Reaksjonene kommer gjerne ikke med det samme heller. Kanskje det ble for skummelt for ham å ha henne alene siden hun nesten døde ved fødsel, at han fremdeles har traumer pga. det? Bare en tanke... kanskje noe som kan være verdt å nevne for bv også, og han, om han er mottakelig for det. Hvis det skulle ligge noe selv bak så trenger jo han også hjelp. Og om det skulle være slik så vil jeg tro det er lettere for ham å benekte henne enn å ta innover seg den smerten han har påført henne, barna, deg... og seg selv. Ikke avfei pstd som en mulighet, for selv om det ikke virker logisk alltid, så kan det være en mulig årsak til hans uforståelige oppførsel disse årene. Og ikke minst, det er noe det går an å få hjelp for.

Det er selvfølgelig også mulig at han bare er en egoistisk drittsekk som ikke ønsker å ta ansvar for mer enn ene barnet, og at han er i stand til å "glemme" følelsene for første barnet. Emosjonelt kalde personer finnes det noen av. Men han virker ikke som å ha vært det tidligere?

Anonymkode: 5b7b6...3a9

Kan jo være. Men det var ikke stor dramatikk om du skjønner. Alvoret fikk vi vite etter han valgte å ikke ha henne mer. Hun pustet ikke da hun kom til verden. Og hadde hun ikke kommet da hun gjorde hadde det blitt keisersnitt. De stod på vei til å løpe avgårde med oss. Men vi visste det ikke før etter hun var ute. Og ikke at det kunne gått ille om vi ikke hadde hatt de fødselslegene vi hadde som hadde spesialisert seg på dette. Det fikk jeg vite 4 mnd etterpå. Vi måtte på obsen så litt alvor fikk vi. Men han valgte å dra hjem rett etter fødselen og kom ikke tilbake før 3 dager etterpå. 

Men han har vært en stille drittsekk. Veldig egoistisk. Men i det stille. Ikke ufin eller stygg med meg. Men en stille drittsekk som kun vil det han vil. Noe som virkelig kom frem da han stakk med elskeren sin. Så det var nok det at han var nyforelska 

Anonymkode: 1ef23...e09

[Anonym bruker]

stakkars liten :/ ikke greit, flott at du tok kontakt med bv <3

Anonymkode: 8f679...9ba

[Anonym bruker]

Du har gjort det rette. Du kjemper for barna dine, begge to, og det skal du ALDRI angre på! 

Barnevernet må undersøke hele situasjonen til barna, en full undersøkelse, for å kunne klare å hjelpe dere videre. De må ha en bakgrunn for å komme med tips, råd, veiledning og en konklusjon. 

Du har jo ikke gjort noe galt, du har jo bare kontaktet de på vegne av barna. Du vil det beste for barna og det vil barnevernet også. 

Anonymkode: 45caf...386

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har gjort det rette. Du kjemper for barna dine, begge to, og det skal du ALDRI angre på! 

Barnevernet må undersøke hele situasjonen til barna, en full undersøkelse, for å kunne klare å hjelpe dere videre. De må ha en bakgrunn for å komme med tips, råd, veiledning og en konklusjon. 

Du har jo ikke gjort noe galt, du har jo bare kontaktet de på vegne av barna. Du vil det beste for barna og det vil barnevernet også. 

Anonymkode: 45caf...386

Takk. 

Er skummelt å blottlegge seg. Men føler seg så liten og maktesløs. Føler at bv har så mye makt. 

Anonymkode: 1ef23...e09

[Anonym bruker]

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk. 

Er skummelt å blottlegge seg. Men føler seg så liten og maktesløs. Føler at bv har så mye makt. 

Anonymkode: 1ef23...e09

Det har de selvsagt.Men vi hadde en gutt som utagerte helt ekstremt mange ganger daglig mot både voksne og barn,likevel ble ikke vi fratatt sønnen vår. De ville se hvordan omsorgsevnen våres var å se om vi kunne være grunnen til oppførselen hans,men den teorien slo de fra seg etter bare ett hjemmebesøk. Vi hadde bare med bv å gjøre i tre månender også henla de saken.

Anonymkode: c2617...ef7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det har de selvsagt.Men vi hadde en gutt som utagerte helt ekstremt mange ganger daglig mot både voksne og barn,likevel ble ikke vi fratatt sønnen vår. De ville se hvordan omsorgsevnen våres var å se om vi kunne være grunnen til oppførselen hans,men den teorien slo de fra seg etter bare ett hjemmebesøk. Vi hadde bare med bv å gjøre i tre månender også henla de saken.

Anonymkode: c2617...ef7

Godt å høre. 

Men er ordentlig bekymra. Hva om ting stemmer, det man hører om. At de vil finne noe å ta meg på. Vet at det ikke er noe. Men man hører skrekkhistorier. 

Jeg så ikke for meg at det skulle bli så omfattende. Ikke det jeg har blitt forespeilet. Med full undersøkelse som at det er en bekymringsmelding. 

Og om de foretar seg noe er det kun min egen skyld. Livredd akkurat nå. 

Har jo godt samarbeid med skolen og bhg, og ville jo hørt om de var bekymret for noe. Men er jo redd bv lager sin egen sannhet sånn man hører om. 

Anonymkode: 1ef23...e09

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Godt å høre. 

Men er ordentlig bekymra. Hva om ting stemmer, det man hører om. At de vil finne noe å ta meg på. Vet at det ikke er noe. Men man hører skrekkhistorier. 

Jeg så ikke for meg at det skulle bli så omfattende. Ikke det jeg har blitt forespeilet. Med full undersøkelse som at det er en bekymringsmelding. 

Og om de foretar seg noe er det kun min egen skyld. Livredd akkurat nå. 

Har jo godt samarbeid med skolen og bhg, og ville jo hørt om de var bekymret for noe. Men er jo redd bv lager sin egen sannhet sånn man hører om. 

Anonymkode: 1ef23...e09

Her var de menneskelige folk å hadde normal folkeskikk. De gikk ikke å snoket i kjøleskapet  eller gikk inn på rom jeg ikke innviterte de inn til. Etter hjemmebesøket sa de nesten bare posetive ting,det de sa som negativt er at jeg virker nervøs i møte med barnevernet. Ikke så rart når en leser så mange skrekkhistorier om bv. De hadde også snakket med bhg,helsesøster og fastlege å alle sa bare posetive ting å at jeg er en mor som gjør alt jeg kan for sønnen min. Så etter å ha hatt med barnevernet å gjøre så føler jeg meg mer selvsikker på at jeg gjør en god jobb og at jeg er en god mamma for barnet mitt.

Anonymkode: c2617...ef7

[Anonym bruker]

Du må i hvert fall vise at du vet det er viktig for jentene dine å ha far i livet sitt. Du må ikke prate masse negativt om far, heller si du ønsker han skal få hjelp til å bli bedre. 

Barnevernet slår hardt ned på mødre som bruker de i et skittent spill for å skvise ut far. Har en tidligere venninne som gjorde det, hun endte opp med å nesten miste omsorgen selv. Hun kom med grunnløse mistanker om at far hadde klådd på datteren etc. Legger vekt på tidligere venninne da jeg mistet all respekt for henne når dette startet. Faren i det tilfellet fikk full støtte av BV. Det ble rettsak og han fikk mye mer samvær. Mor er fremdeles under BV i den saken.

 

Anonymkode: 7cf2a...ea8

[Anonym bruker]

Nettopp vært gjennom det samme. Kontaktet barnevernet selv for å få hjelp i forhold til faren til ungene. Vært hjemmebesøk og barnesamtaler og samtaler med oss foreldre. Fått veldig god hjelp, og barnas beste har hele tiden vært i fokus. Tøft mens det står på, men er verdt det! 

Anonymkode: feed0...319

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Her var de menneskelige folk å hadde normal folkeskikk. De gikk ikke å snoket i kjøleskapet  eller gikk inn på rom jeg ikke innviterte de inn til. Etter hjemmebesøket sa de nesten bare posetive ting,det de sa som negativt er at jeg virker nervøs i møte med barnevernet. Ikke så rart når en leser så mange skrekkhistorier om bv. De hadde også snakket med bhg,helsesøster og fastlege å alle sa bare posetive ting å at jeg er en mor som gjør alt jeg kan for sønnen min. Så etter å ha hatt med barnevernet å gjøre så føler jeg meg mer selvsikker på at jeg gjør en god jobb og at jeg er en god mamma for barnet mitt.

Anonymkode: c2617...ef7

Så godt å høre. 

Mister jo motet i møte med bv. 

Vil tro at de får utelukkende positive tilbakemeldinger fra bhg skole osv her også.

Anonymkode: 1ef23...e09

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du må i hvert fall vise at du vet det er viktig for jentene dine å ha far i livet sitt. Du må ikke prate masse negativt om far, heller si du ønsker han skal få hjelp til å bli bedre. 

Barnevernet slår hardt ned på mødre som bruker de i et skittent spill for å skvise ut far. Har en tidligere venninne som gjorde det, hun endte opp med å nesten miste omsorgen selv. Hun kom med grunnløse mistanker om at far hadde klådd på datteren etc. Legger vekt på tidligere venninne da jeg mistet all respekt for henne når dette startet. Faren i det tilfellet fikk full støtte av BV. Det ble rettsak og han fikk mye mer samvær. Mor er fremdeles under BV i den saken.

 

Anonymkode: 7cf2a...ea8

Jeg har ikke noe å skjule. Og sagt ifra at jeg ser ikke at yngste skal ha noe med får å gjøre mer. Jeg har ikke løyet om noe. Så jeg er ærlig. Far velger selv bort barnet og det får ikke jeg gjort noe med. 

Anonymkode: 1ef23...e09

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nettopp vært gjennom det samme. Kontaktet barnevernet selv for å få hjelp i forhold til faren til ungene. Vært hjemmebesøk og barnesamtaler og samtaler med oss foreldre. Fått veldig god hjelp, og barnas beste har hele tiden vært i fokus. Tøft mens det står på, men er verdt det! 

Anonymkode: feed0...319

Ja kjenner allerede at det er tøft psykisk. Angrer litt. 

Men godt å høre at du fikk god hjelp

Anonymkode: 1ef23...e09

[Anonym bruker]

Dette er ikke en sak for barnevernet, dette er en sak etter lov om foreldre og barn; samværstvist. Du burde ta dette til retten. I den prossessen vil også en psykologspesialist gjøre utredninger på far mtp omsorg- og samværskompetanse. 

Barnevernet er allerede inne i bildet og vil komme med en sluttrapport/konklusjon. Denne tar du med som bevis i rettsaken (om det går din vei). 

Barnevernet skal hjelpe foreldre/barn. Oppgaven deres er blant annet å undersøke deg som mor og foreldresamarbeidspartner. Du skal ikke nekte far å se eldste datter selv om han ikke har den yngste også. Er det noe som tilsier at han er dårlig far for eldstemann? (Konflikt mellom barna utelukker vi her)

Jeg ville startet på familievernkontoret, et meklingsmøte. Jeg ville også satt meg ned (muligens med helsesøster tilstede) og fortalt barnet det gjelder om fars manglende samvær og hvorfor det er slik. Det forutsetter at du prater med far om det først da. 

Anonymkode: 1ce20...6e7

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er ikke en sak for barnevernet, dette er en sak etter lov om foreldre og barn; samværstvist. Du burde ta dette til retten. I den prossessen vil også en psykologspesialist gjøre utredninger på far mtp omsorg- og samværskompetanse. 

Barnevernet er allerede inne i bildet og vil komme med en sluttrapport/konklusjon. Denne tar du med som bevis i rettsaken (om det går din vei). 

Barnevernet skal hjelpe foreldre/barn. Oppgaven deres er blant annet å undersøke deg som mor og foreldresamarbeidspartner. Du skal ikke nekte far å se eldste datter selv om han ikke har den yngste også. Er det noe som tilsier at han er dårlig far for eldstemann? (Konflikt mellom barna utelukker vi her)

Jeg ville startet på familievernkontoret, et meklingsmøte. Jeg ville også satt meg ned (muligens med helsesøster tilstede) og fortalt barnet det gjelder om fars manglende samvær og hvorfor det er slik. Det forutsetter at du prater med far om det først da. 

Anonymkode: 1ce20...6e7

Har vært på familievernkontoret uten å få hjelp.

Anonymkode: 1ef23...e09

[Anonym bruker]

Du fikk ikke hjelp? Hva a du og hva svarte de deg? 

Jeg tenker at du ikke skal dra alene dit, far til barna må selvsagt også være på møtet. Det er FVK sitt ansvar å kalle han inn etter du har "booket" møte. 

Anonymkode: 1ce20...6e7