Depresjon og veldig glede når dere er på topp?

[Anonym bruker]

Jeg har noen utrolig lattermilde venninner som nesten alltid er glade og positive i lag med andre! De ler gjerne høyest, med misunnelsesverdig trillende latter 😊😁 Men, disse venninnene mine har altså innimellom det veldig tungt, går til psykolog og tar medisiner for å komme seg opp igjen. Er det slik,at de som er deprimert også lettere blir glade når de ikke er i «kjelleren»? Altså, lettere glade enn de som ikke sliter med depresjon? Hva tror dere? 

Jeg har ikke depresjon, men jeg ler veldig sjeldent slik at tårene renner slik som hos mine venninner som er plaget med depresjon. Jeg tenker at kanskje følelsene til de som har depresjon ligger mer «utenpå» om dere forstår? Bare en liten interessant tanke... Erfaringer? 

Anonymkode: bb24f...c38

[Anonym bruker]

Ikke min erfaring. Jeg er den med det beste humøret i mils omkrets. Men jeg er nesten alltid i godt humør, aldri trist og lei. 

Anonymkode: e0a51...ad8

[Anonym bruker]

Tja. Jeg ler høyt og mye, og er som oftest lett å glede. Men jeg har også mange tunge dager hvor livet føles så jævlig at det knapt virker verdt det lenger.

Har vel mer eller mindre kronisk depresjon, sånn egentlig.

Anonymkode: 072d6...a45

[Anonym bruker]

Syns det blir rart å trekke noen konklusjoner ut ifra hvordan dine venninner er på fest. Du kjenner heller ikke detaljene omkring deres depresjoner og nedturer.

Selv er jeg nok den som ler høyest av alle og som fremstår som gladere enn de fleste, og det er rett og slett fordi tungsinn ikke "biter" på meg. Jeg har aldri vært deprimert, men går likevel jevnlig til psykolog. Og grunnen er at to konkrete hendelser i fjor (et brått dødsfall hos en av mine nærmeste, og langvarig sykdom hos en annen) har dyttet min psykiske helse ut av balanse. Depresjon har jeg likevel aldri hatt, og jeg kan ikke se at mitt humør var noe dårligere før alt dette skjedde. Jeg er glad og har alltid vært det. Men den psykiske helsen kontrolleres ikke av "humør". Depresjon er ikke "dårlig humør."

Anonymkode: da89e...fe9

[Anonym bruker]

Jeg tror du har litt rett. Jeg har slitt med depresjon fra jeg var barn og jeg er regnet som «morroklumpen» i gjengen. Ler ikke høyt, men ler mye og så tårene trailer av og til. Men det er fordi jeg er litt fri fra alle tankene bår jeg er med venner og de får meg til å le eller de ler av meg når jeg kommer med en vittig kommentar. Da er jeg fri og det er så godt. Men hjemme, så er det bare meg og tankene mine. Derfor har jeg anbefalt alle som sliter «kom deg ut» det frister ALDRI, men så er det så nærme jeg kommer «frihet fra mørket»

Anonymkode: df3ce...38e