Bare kaos

[Anonym bruker]

ahh...rsliten før slitet egentlig har begynt..

Lang historie kort: min familie liker ikke barne faren. Barnefarens familie liker inne meg. Vi har ikke hatt et bra forhold og har nå gjort det slutt, men så klart er jeg blitt gravid. Jeg har valgt å beholde da jeg har erfaring med en tidligere abort. Jeg våknet under prosedyren og jeg har sliter med det psykisk ennå i form av sorg. Dette er flere år siden så det er mye bedre enn hva det var. Men uansett valgte jeg å beholde nå. Barnefar og jeg har gått hvert til vårt. 

Vi har gjeld til familien min, som jeg betaler fast på, og har gjort dette i over et år allerede. Fast uten å vike. Jeg jobber og tar alt med barna/huset o.l.  Barna gjør det veldig bra i skolen, har sport og mangler sånn sett ikke noe. 

Men min familie mener dette barnet vil gå ut over de barna jeg allerede har, og at jeg har nok munner å mette.  

Jeg har tatt meg ekstra jobb hjemme fra på kvelden mens barna sover. Oversetter tekster via nett o.l. Likevel mener de at siden barnets far ikke jobber så burde jeg ta abort. Jeg presser han for å ta en jobb og det ser ut til at det er noe å få i nærmeste fremtid også. 

Vi har et barn fra før av. Derfor all gjelden da jeg ikke fikk jobb rett etter fødsel igjen. Fikk sparken i slutten av svangerskapet. (helt annen sak)

Hvordan få familiene på hver side til å beholde roen under dette svangerskapet? Kjenner jeg ikke orker det helvete, truslene og dritten jeg hadde under sist svangerskap...og vet de godtar dette barnet så fort de har trollet i sine armer.

Jeg betaler alle mine egne regninger, betaler på gjelda mi, sparer til det nye barnet og har allerede endel utstyr.

Hva mer må jeg gjøre for å få litt ro rundt mitt valg? Hva mer må jeg gjøre for å gjøre alle fornøyde?

Anonymkode: 173d9...efd

[Anonym bruker]

Det er sikkert ikke så mye annet å gjøre enn å være konsekvent og vise selvsikkerhet ved å være klar på at du har bestemt deg når de begynner å mase om det. Også godtar de det til slutt.

Anonymkode: 01595...df6