Når kan man si at nok et nok? Han velger et av 2 barn.

[Anonym bruker]

Når kan man si at nok er nok?

Vi var sammen i 7 år. Men da vi fikk vår andre datter, hadde han funnet seg en annen. Han flyttet rett inn til henne. (Hun har 2 barn fra før)

Yngste var 3 uker gammel da det ble slutt. Han kom på samvær i 3 mnd og så plutselig en dag at han ønsket ikke mer samvær. Ville kun ha eldste. Hun var da 5 år. Han angret seg litt en liten stund senere. Og lovet at han skulle komme på banen igjen med vesla. 

Jeg har prøvd mitt, alle rundt har prøvd å få han til fornuft. Men hjelper ikke. Nå har yngste blitt 4 år. Og de har også fått en sammen. 

Det er så hjerte rått. Burde selvsagt vært mer bestemt og sagt begge eller ingen. Men klarte ikke da datteren min har et fint forhold til han. Og har det bra der. Men dette preger yngste veldig. 

Samarbeid er lik null. Og han bryr seg virkelig ikke om yngste. Ser kun den eldste. 

Ufattelig vanskelig å ta hensyn til begge barna. 

Hva skal jeg gjøre? Får ingen hjelp noe sted. Ingen konkrete svar. Får vondt langt inn i hjerterota med tanke på at yngste vokser opp uten en far og ser at han velger storesøster og ikke henne. Men også om jeg skal si at han ikke får ha eldste lenger heller. 

Virker som ingen kan gi meg et svar fordi ingen har vært borti dette før. 

Hva skal jeg gjøre? Eldste er nå 9 år. 

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

Ikke ofte jeg banner, men fy f... for en.... ja, jeg har ikke en gang ord for hva jeg vil kalle en slik type. Han er i hvert fall ingen mann! Han er knapt menneske i mine øyne.

Regner med at dere har vært på familievernkontoret? Dra ham med tilbake! Eller, kanskje enda bedre, få timer hos en psykolog som kan forklare ham hvor utrolig mye han skader minstebarnet deres, og spør ham om det er en slik far han ønsker å være, om han kan se seg selv i speilet når han vet at han med vilje - for det er det han gjør - forteller ene barnet sitt at han driter i henne, ikke er glad i henne, ikke bryr seg om at han sårer henne, ikke bryr seg om at han skader henne?

Har han søsken selv? I så fall, kanskje prøv å få ham til å tenke på hvordan han hadde følt det om hans foreldre skilte seg da han var liten og så ville faren kun ha hans søsken på samvær, men aldri ham.

Helt forferdelig situasjon, Hi!

Anonymkode: 00d4a...03f

[Anonym bruker]

For en egoistisk dritt. Han ødelegger minstebarnet, han ødelegger eldstebarnet og han ødelegger forholdet mellom barna. Jeg skjønner ikke hvordan noen kan være så ondskapsfull overfor eget barn.

 

Anonymkode: 610d5...86b

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke ofte jeg banner, men fy f... for en.... ja, jeg har ikke en gang ord for hva jeg vil kalle en slik type. Han er i hvert fall ingen mann! Han er knapt menneske i mine øyne.

Regner med at dere har vært på familievernkontoret? Dra ham med tilbake! Eller, kanskje enda bedre, få timer hos en psykolog som kan forklare ham hvor utrolig mye han skader minstebarnet deres, og spør ham om det er en slik far han ønsker å være, om han kan se seg selv i speilet når han vet at han med vilje - for det er det han gjør - forteller ene barnet sitt at han driter i henne, ikke er glad i henne, ikke bryr seg om at han sårer henne, ikke bryr seg om at han skader henne?

Har han søsken selv? I så fall, kanskje prøv å få ham til å tenke på hvordan han hadde følt det om hans foreldre skilte seg da han var liten og så ville faren kun ha hans søsken på samvær, men aldri ham.

Helt forferdelig situasjon, Hi!

Anonymkode: 00d4a...03f

HI her!

Jeg vet. Jeg har prøvd alt nå. Hjelper ikke. 

Nei. Han skjønner ikke hvor mye dette skader vesla. Og ja jeg har inntrykk av at egoismen går foran fornuften. De er ikke lette å samarbeide med. Man tror man får til bittelitt også ryker det etter kort tid. 

Han har 2 søstre. Eldre og yngre. Og de har prøvd sitt de også. Og faren. Ikke Såå lett for dem heller. Han holder seg borte fra alle som har noe å si om saken. 

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For en egoistisk dritt. Han ødelegger minstebarnet, han ødelegger eldstebarnet og han ødelegger forholdet mellom barna. Jeg skjønner ikke hvordan noen kan være så ondskapsfull overfor eget barn.

 

Anonymkode: 610d5...86b

HI her.

Nei man kan lure. Verste er jo at be enten driter i det eller ikke skjønner dette selv. 

Jeg burde jo vært sterkere selv også til å sagt med en gang at han får ta begge eller ingen. Men jeg vet jo at han ikke hadde gjort det som var best for yngste i forhold til tilvenning osv. Men jeg håper jo at begge skulle få ha faren i livet sitt. 

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

HI her!

Jeg vet. Jeg har prøvd alt nå. Hjelper ikke. 

Nei. Han skjønner ikke hvor mye dette skader vesla. Og ja jeg har inntrykk av at egoismen går foran fornuften. De er ikke lette å samarbeide med. Man tror man får til bittelitt også ryker det etter kort tid. 

Han har 2 søstre. Eldre og yngre. Og de har prøvd sitt de også. Og faren. Ikke Såå lett for dem heller. Han holder seg borte fra alle som har noe å si om saken. 

Anonymkode: 8a89b...e22

Helt forferdelig!

Da tror jeg nesten at jeg hadde forsøkt å gå til retten med saken. På en måte er det jo ikke riktig at 9-åringen skal miste kontakt med faren, men jeg tror seriøst at det vil skade henne mer i lengden å måtte ha kontakt med ham når søsteren ikke får ha kontakt med far, fordi det også på sikt trolig vil ødelegge forholdet mellom søsknene, enn det vil skade henne å minke/miste kontakt med far.

Har du spurt ham rett ut hvorfor han ønsker å ødelegge sitt andre barn? Høres ut som om han kanskje har noe imot deres andre barn fordi det kom etter at han hadde bestemt seg for å gå fra deg. I så fall er han trolig sint på barnet, helt irrasjonelt, selvfølgelig.

Ingen tvil om at han burde hatt tvangsbehandling hos psykolog, slike som han burde ikke ha lov å ha barn. Det virker som om han har såpass store psykiske problemer at det i seg selv er bekymringsfullt (irrasjonelt å velge kontakt bare med ene barnet, bekymringsfullt at han trekker seg unna familie som påpeker at han skader barnet sitt m.m.).

Jeg tror jeg ville tatt en runde i retten, da vil du kunne få sakkyndiges uttalelser, og kanskje det kan få ham til å våkne? Jeg tror jeg ville gjort det av prinsipp.

Har du snakket med psykolog og fått skriftlig erklæring på hvordan dette påvirker datteren hans, hvordan det vil fortsette å påvirke begge barna, og hvor ødeleggende det vil være fremover? Hvis ikke ville jeg gjort det også.

Anonymkode: 00d4a...03f

[Anonym bruker]

Og hva sier familievernkontoret??

Anonymkode: be62b...151

[Anonym bruker]

Han bør ha begge eller ingen! Jeg hadde aldri godtatt at mon eks hadde valgt bort en av dem. Hvor ødeleggende er ikke dette for dem begge? Hvilke signaler gir dette til barna dine? En er god nok - den andre ikke. De er helsøsken og bør bli behandlet likt. Sett foten ned!

Anonymkode: 028bd...7cd

[Anonym bruker]

For en forferdelig situasjon! Jeg er enig med deg over her som ville anbefale å gå til retten for å forsøke å stoppe det samværet som er. Å fortsette som nå vil trolig ødelegge mange relasjoner på sikt, og de har jo også et halvsøsken som yngste ikke kjenner! Jeg synes ikke det er en løsning å tvinge fram samvær med yngste siden far ikke vil, det vil nok bare gjøre vondt verre. Følelser kan ikke tvinges fram! Virker som om hans familie er fornuftige - har begge noen kontakt der? Hva med høytider, ferier og bursdager? Han vil jo måtte møte yngste hvertfall i overleveringssituasjoner? Later han som om hun er luft? Har du prøvd å snakke med fars nye samboer? Hun kan kanskje være en nøkkel? Det må da være vanskelig som mor å være sammen med en mann som forskjellsbehandler barna sine så til de gradet! Utrolig vanskelig situasjon der en god løsning for alle sikkert ikke finnes 😔 

Anonymkode: 2c667...518

[Anonym bruker]

Venninna mi hadde en sånn far. Da foreldrene skulle skilles ville hanbha først begge barna,og prøbde å svarte mora. Det gikk ikke da mora er ett oppegående,ressurssterk person. Så ønsket han bare sønnen og da han ble spurt hvorfor (i retten eller hvor det enn bestemmes) sa han at det er fordi det er en sønn  og han elsker han mer. 😱 han ga opp dattera. 

Mannen mistet alle rettigheter,mora fikk begge,de flyttet og han så dem aldri igjen. Det var vanskelig da det stod på men jeg tror at roen senket seg over familien. Klart det var vanskelig for mora å være aleneforsørger men det er bedre enn å ha sånne konflykter hengende over hodet. Begge barna skiftet etternavnet og tok morens. De er nå lykkelige mennesker med sine familier.

Faren prøvde å ta kontakt med datteren da hun studerte men hun ville ikke møte ham. Sønnen ønsker heller ikke ha kontakt med faren.

Anonymkode: 6feca...237

[Anonym bruker]

HI, for en helt du er. 

 

Jeg ville kjørt beinhardt herfra. Alle eller ingen. Jeg ville også vurdert å flytte til en annen by, slik at eldste forsto bruddet i samvær som en naturlig forlengelse av geografisk avstand. Alt dette for å ivareta egne barn. 

 

Min tanke er at han nok ikke er en god omsorgsperson for eldste heller, det viser han gjennom å ikke forstå verdien av å være med sitt andre barn for henne og søsteren og deg selv. 

 

Hvis ikke flytte, så begynn med familievernkontoret. Samværet gjelder alle eller ingen. Vil han ha samvær får det begynne i ditt hus med deg til stedet i lang tid før begge søstrene er klare for samvær, sammen, hos ham. 

Anonymkode: 9aef9...5ba

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

HI, for en helt du er. 

 

Jeg ville kjørt beinhardt herfra. Alle eller ingen. Jeg ville også vurdert å flytte til en annen by, slik at eldste forsto bruddet i samvær som en naturlig forlengelse av geografisk avstand. Alt dette for å ivareta egne barn. 

 

Min tanke er at han nok ikke er en god omsorgsperson for eldste heller, det viser han gjennom å ikke forstå verdien av å være med sitt andre barn for henne og søsteren og deg selv. 

 

Hvis ikke flytte, så begynn med familievernkontoret. Samværet gjelder alle eller ingen. Vil han ha samvær får det begynne i ditt hus med deg til stedet i lang tid før begge søstrene er klare for samvær, sammen, hos ham. 

Anonymkode: 9aef9...5ba

Takk.

Føler vel at det har gått såpass lang tid nå at yngste som er såpass engstelig av seg ikke ville fått det bra der. Hun ville ikke fått den omsorgen hun hadde trengt.

Har forklart til han Sååå mange ganger hva et brudd gjør med barn. Men så i tillegg klarer han å fraskrive seg yngste helt. 

Vil heller ikke tvinge frem et samvær, ser ikke helt hvordan det skal gjøre det bra for vesla. Bli påtvunget en får som ikke vil ha henne.

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Venninna mi hadde en sånn far. Da foreldrene skulle skilles ville hanbha først begge barna,og prøbde å svarte mora. Det gikk ikke da mora er ett oppegående,ressurssterk person. Så ønsket han bare sønnen og da han ble spurt hvorfor (i retten eller hvor det enn bestemmes) sa han at det er fordi det er en sønn  og han elsker han mer. 😱 han ga opp dattera. 

Mannen mistet alle rettigheter,mora fikk begge,de flyttet og han så dem aldri igjen. Det var vanskelig da det stod på men jeg tror at roen senket seg over familien. Klart det var vanskelig for mora å være aleneforsørger men det er bedre enn å ha sånne konflykter hengende over hodet. Begge barna skiftet etternavnet og tok morens. De er nå lykkelige mennesker med sine familier.

Faren prøvde å ta kontakt med datteren da hun studerte men hun ville ikke møte ham. Sønnen ønsker heller ikke ha kontakt med faren.

Anonymkode: 6feca...237

Trist. Skjønner ikke hva som foregår oppe i hodene dems altså. 

Tenker jo tanken med at de ville på lang sikt hatt det best hos meg. Vokst opp på like vilkår.  Så har de samme historie i oppveksten. 

Men uansett hvordan det blir vil det være vondt for dem. 

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

For en forferdelig situasjon! Jeg er enig med deg over her som ville anbefale å gå til retten for å forsøke å stoppe det samværet som er. Å fortsette som nå vil trolig ødelegge mange relasjoner på sikt, og de har jo også et halvsøsken som yngste ikke kjenner! Jeg synes ikke det er en løsning å tvinge fram samvær med yngste siden far ikke vil, det vil nok bare gjøre vondt verre. Følelser kan ikke tvinges fram! Virker som om hans familie er fornuftige - har begge noen kontakt der? Hva med høytider, ferier og bursdager? Han vil jo måtte møte yngste hvertfall i overleveringssituasjoner? Later han som om hun er luft? Har du prøvd å snakke med fars nye samboer? Hun kan kanskje være en nøkkel? Det må da være vanskelig som mor å være sammen med en mann som forskjellsbehandler barna sine så til de gradet! Utrolig vanskelig situasjon der en god løsning for alle sikkert ikke finnes 😔 

Anonymkode: 2c667...518

Jeg har ikke villet tvinge igjennom noe, som du sier. Tenk å være hos en får som viser glede og omsorg for de andre barna og ikke en selv. Hun er veldig engstelig av seg. Så tror ikke det ville vært bra. Tror ikke han har noe farsfølelse  ovenfor henne.

Samboeren er ikke noe tak i. Hun visst hva hun gikk inn i. Hun visste at han ikke var ledig og at jeg var gravid da de startet. Hun sier mye rart. Og det gjør han også og det er bare ord og ingen handling. Det er null tillitt til dem. 

Nei, det er det som er så vanskelig. Uansett så blir det vondt. Håpløs situasjon. Prøver å være ærlig ovenfor barna. Men det er virkelig ikke lett.  

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han bør ha begge eller ingen! Jeg hadde aldri godtatt at mon eks hadde valgt bort en av dem. Hvor ødeleggende er ikke dette for dem begge? Hvilke signaler gir dette til barna dine? En er god nok - den andre ikke. De er helsøsken og bør bli behandlet likt. Sett foten ned!

Anonymkode: 028bd...7cd

Nei jeg godtok det ikke. Men med mye løyn og bedrag, ga han jo håp om at han skulle komme på banen. Og siden eldste var såpass stor og pappajente. Klarte jeg ikke å ta fra henne pappaen. 

De forstår ikke hva de har gjort med barna. 

Jeg angrer jo på at jeg ikke stoppet samvær med en gang. 

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og hva sier familievernkontoret??

Anonymkode: be62b...151

Han dukker ikke opp. Så da er det ikke noe hjelp å få. De er veldig partiske på fedre der. Kunne ikke gi meg noe ordentlig svar når ikke han dukket opp og de fikk snakket med han.  

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

Hva med å melde han til barnevernet, er det mulig? Han skader jo det barnet har har samvær med og

Anonymkode: 610d5...86b

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Helt forferdelig!

Da tror jeg nesten at jeg hadde forsøkt å gå til retten med saken. På en måte er det jo ikke riktig at 9-åringen skal miste kontakt med faren, men jeg tror seriøst at det vil skade henne mer i lengden å måtte ha kontakt med ham når søsteren ikke får ha kontakt med far, fordi det også på sikt trolig vil ødelegge forholdet mellom søsknene, enn det vil skade henne å minke/miste kontakt med far.

Har du spurt ham rett ut hvorfor han ønsker å ødelegge sitt andre barn? Høres ut som om han kanskje har noe imot deres andre barn fordi det kom etter at han hadde bestemt seg for å gå fra deg. I så fall er han trolig sint på barnet, helt irrasjonelt, selvfølgelig.

Ingen tvil om at han burde hatt tvangsbehandling hos psykolog, slike som han burde ikke ha lov å ha barn. Det virker som om han har såpass store psykiske problemer at det i seg selv er bekymringsfullt (irrasjonelt å velge kontakt bare med ene barnet, bekymringsfullt at han trekker seg unna familie som påpeker at han skader barnet sitt m.m.).

Jeg tror jeg ville tatt en runde i retten, da vil du kunne få sakkyndiges uttalelser, og kanskje det kan få ham til å våkne? Jeg tror jeg ville gjort det av prinsipp.

Har du snakket med psykolog og fått skriftlig erklæring på hvordan dette påvirker datteren hans, hvordan det vil fortsette å påvirke begge barna, og hvor ødeleggende det vil være fremover? Hvis ikke ville jeg gjort det også.

Anonymkode: 00d4a...03f

Har vært hos psykolog men uansett hvor jeg har gått får jeg ikke noe ordentlig svar føler jeg. 

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva med å melde han til barnevernet, er det mulig? Han skader jo det barnet har har samvær med og

Anonymkode: 610d5...86b

Er sikkert mulig. Men vil prøve alt annet først. 

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Er sikkert mulig. Men vil prøve alt annet først. 

Anonymkode: 8a89b...e22

Men det høres jo ut som om du har prøvd det meste, og han er ikke lydhør

Anonymkode: 610d5...86b

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det høres jo ut som om du har prøvd det meste, og han er ikke lydhør

Anonymkode: 610d5...86b

Ja. Har gitt opp han. Men jeg vil gjøre det mest rette for eldste også. Så jeg vil undersøke litt til og så får jeg ta en endelig avgjørelse da. Vil vite hva som blir best mulig å gjøre dette på og si. 

Men jeg må jo si at det har vært noen sykt vanskelige år. Ikke bare for barna men for min egen del også. Så jeg mister jo motet innimellom. Man blir sliten av alt dette. Har jo min anger på hva jeg også burde gjort. 

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

Hva sier nye damen da? Klarer hun å være i et forhold med en mann som ikke er en ekte mann?

Anonymkode: 44fc7...9c2

[Anonym bruker]

er nesten likt her, bare her valgte far selv og ikke ha noe samvær eller kontakt med minste, men elsde og pappa har alltid hatt god kontakt, gutten her var 6 uker når det ble slutt, han er gift på nytt og fått 3 barn til med hun nye,men elsde på 13 er der mye,mens lillebror på 10 ,kjenner ikke faren ,og kaller min mann pappa og jeg og min mann har fått 2 jenter, men han behandler min gutt som egen, begge 2,men mest yngste, da elsdemann er veldig pappadalt og er hos far anhver uke

Anonymkode: 06b7a...c93

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Trist. Skjønner ikke hva som foregår oppe i hodene dems altså. 

Tenker jo tanken med at de ville på lang sikt hatt det best hos meg. Vokst opp på like vilkår.  Så har de samme historie i oppveksten. 

Men uansett hvordan det blir vil det være vondt for dem. 

Anonymkode: 8a89b...e22

Venninna mi hadde en god oppvekst med mor. Det verste var da faren var i bildet og behandlet barna sånn. Da de flyttet,var addressen en stund hemmelig. Mora gjorde det sånn for å skåne barna. Det er virkelig katastrofe da faren sa det sånn. Dattera hadde dårlig selvbilde veldig lenge,hun var trist rett og slett. Sønnen var liten da men han sa klart ifra at han ønsker ingenting å ha med faren. Alt roet seg altså men først da de flyttet.

Anonymkode: 6feca...237

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

er nesten likt her, bare her valgte far selv og ikke ha noe samvær eller kontakt med minste, men elsde og pappa har alltid hatt god kontakt, gutten her var 6 uker når det ble slutt, han er gift på nytt og fått 3 barn til med hun nye,men elsde på 13 er der mye,mens lillebror på 10 ,kjenner ikke faren ,og kaller min mann pappa og jeg og min mann har fått 2 jenter, men han behandler min gutt som egen, begge 2,men mest yngste, da elsdemann er veldig pappadalt og er hos far anhver uke

Anonymkode: 06b7a...c93

Vet yngste at han har samme pappa som eldste? Hvordan reagerer han på det?

 

Får har helt selv valgt det sånn som det er her også. Jeg har prøvd i noen år å få han på banen men hjelper ikke. 

Anonymkode: 8a89b...e22