Gå til innhold

Gutt 12 år. Hvordan grensesette dataspilling på en fornuftig måte?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg har en sønn som bruker all sin våkne tid foran dataen . Det er sjeldent han besøket venner eller har besøk hjemme hos oss, men jeg hører at de er en hel guttegjeng som spiller sammen via skype/ PlayStation .

Jeg har snakket med læreren hans, hun mener dette er uproblematisk og sier at det er sånn dagens unge sosialiserer med hverandre. Spesielt gutter. Hun sier han er veldig godt likt av de andre barna på trinnet og at han har mange venner. Hun sier også at det er mange av de andre foreldrene som deler min bekymring.

Hvis jeg tar PlayStation og pc’en blir det et rent helvete her hjemme. Jeg mistenker nesten at han bevisst lager styr for at jeg ikke skal orke å ta spillene fra han. 

Litt tillegsinfo; Han har med årene mistet kontakten med faren sin, samt opplevd samlivsbrudd mellom meg og stefar i fjor. Dette håndterer han fint . Vi snakker mye sammen om det som er vanskelig, samt han går i samtale med helsesøster på skolen.

 

Jeg lurer på ; hva et vanlig? Bør jeg i det hele tatt bekymre meg? Hva er passende konsekvenser hvis han lager et helvete her hjemme når jeg tar spillene?

Anonymkode: 1aba3...09c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har litt eldre gutter, 14 og snart 17 år.

Min erfaring er at det er viktig å respektere spillarenaen og ikke bare snakke ned spilling, da hører de også på deg når du har andre innspill. Det er viktig å snakke om forskjellene på vår generasjon og deres, og fortelle om den bekymringen vi har for at de er for mye på nett og så lite ansikt til ansikt med venner. At vi skjønner at de har en annen form for sosial kontakt enn vi hadde, men de må også høre på oss når vi sier at den sosiale kontakten irl også er veldig viktig.

Jeg har hele tiden sagt til mine gutter at de i sin generasjon må finne en balanse mellom menneskelig kontakt via skjerm og ansikt til ansikt, for begge deler er veldig viktig.

Jeg har hele tiden lagt til rette for vennebesøk, filmkvelder og også spillkvelder. Vi har to TV'er i kjellerstua så en kompis kan ta med seg sin playstation og koble til den andre TV'en så de kan sitte ved siden av hverandre å spille. Jeg har latt de invitere med venner til svømmehallen, skøytebanen, skibakken, på kino osv og kjørt, hentet og fulgt opp slike ting.

Jeg har også hele tiden krevd fysisk aktivitet, så de har drevet med forskjellig type idrett, fotball, innebandy, håndball, turn osv og møtt venner på trening flere ganger i uken. Det har vært perioder de ikke har hatt lyst til å drive organisert idrett, da har jeg kastet de ut for å gå en tur, sykle en tur eller hva som helst de måtte ønske av egentrening/mosjon og nektet de nett før de har "luftet vettet litt" alene eller med venner. Det har fungert greit, de har funnet seg i det ;)

Det jeg har sett at en periode sånn mellom 12 og 14 år er det veldig mye spilling, men så kommer en ny fase. I 9. og 10. klasse endret mye seg. Da begynte de å gå sammen i gjenger med både gutter og jenter, noen fikk kjæreste og plutselig var kjellerstuen full av ungdommer i helgene og det ble mindre spilling.

Eldstemann her går nå på videregående og tiden balanseres mellom skole/lekser, kompiser, kjæreste, trening og en liten butikkjobb, det er veldig begrenset med tid igjen til spilling altså. De spiller sammen fremdeles, han og kompisene, men det er ikke en bekymringsfull tidstyv, de koser seg med det når de skal slappe av.

Så lenge de henger med på skolen, har venner og er litt sosiale med trening, får frisk luft, spiser sunt osv tror jeg ikke du trenger være så bekymret. Sitter gutten i et mørkt rom alene uten noe sosial kontakt ansikt til ansikt, driter i skolen osv, da ville jeg tatt tak.

Anonymkode: 63ee4...569

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en 11 åring, som foreløpig er sammen med venner nesten daglig. Men ser jo at det kan endre seg. 

Men går han ikke på kino, i svømmehallen, bowling, slalom, aking osv? Ser film med dere, spiller brettspill med dere osv? Holder han på med en aktivitet?

Min sønn går på aktivitet en dag i uken og, og er det en søndag uten kompiser, så koser vi oss med film, brettspill osv. Og jeg håper vi kan fortsette med det til jeg havner på gamlehjem.

 

Anonymkode: 76fc9...b0e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hva er passende konsekvenser hvis han lager et helvete når jeg tar spillene"... Hallllooooo?!?

Prøv å bli litt kjent med ungen din. Han har allerede flere tapsopplevelser bak seg, og du pønsker på straffemetoder du kan ha på lur? ("Konsekvenser" er bare nanny-kodeord for straff.) 

Hva med å sette av tid til å gjøre noe hyggelig dere to? Ha familietid som erstatning for datatid? Gjøre det attraktivt å slokke dataen, ikke straffe han når han syns det er vanskelig å rive seg løs? Du har jo med en junkie å gjøre, og du må venne ham av med det på andre måter enn bare straffing.

 

Anonymkode: 84c7b...c9e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9.1.2018 den 0.56, Anonym bruker skrev:

"Hva er passende konsekvenser hvis han lager et helvete når jeg tar spillene"... Hallllooooo?!?

Prøv å bli litt kjent med ungen din. Han har allerede flere tapsopplevelser bak seg, og du pønsker på straffemetoder du kan ha på lur? ("Konsekvenser" er bare nanny-kodeord for straff.) 

Hva med å sette av tid til å gjøre noe hyggelig dere to? Ha familietid som erstatning for datatid? Gjøre det attraktivt å slokke dataen, ikke straffe han når han syns det er vanskelig å rive seg løs? Du har jo med en junkie å gjøre, og du må venne ham av med det på andre måter enn bare straffing.

 

Anonymkode: 84c7b...c9e

Kan du være litt mer spesifikk? Dette var jeg jo forsøkt uten hell.

Anonymkode: 1aba3...09c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er han innadvent kan det være en god måte for han å slappe av på. Vi har alle måter å lade batteriene våres. Noen er ekstremt sosiale, mens andre er det motsatte. 

Er enig med andre over her at du burde snakke bedre om spillingen, da får du mer respekt og han hører forhåpentligvis bedre etter.
Har du prøvd å gi han en billett på en kinofilm han mest sannsynlig vil se? Dersom han blir hissig eller ikke vil kan du heller begynne å tenke prevantivt.

ALDRI fjern spill/filmer de liker. Da blir du bare hatet. Gå andre veien. Gi han et nytt spill eller gavekort DERSOM han oppfører seg eksemplarisk som feks om han går mer vekk fra PC'en eller henger mer med venner. "Nå har du vært flink i det siste" er en veldig følelsesladet positiv og effektiv måte å få mer respekt på. Når du får respekten dems er alt mye lettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, SaraAndersen skrev:

Er han innadvent kan det være en god måte for han å slappe av på. Vi har alle måter å lade batteriene våres. Noen er ekstremt sosiale, mens andre er det motsatte. 

Er enig med andre over her at du burde snakke bedre om spillingen, da får du mer respekt og han hører forhåpentligvis bedre etter.
Har du prøvd å gi han en billett på en kinofilm han mest sannsynlig vil se? Dersom han blir hissig eller ikke vil kan du heller begynne å tenke prevantivt.

ALDRI fjern spill/filmer de liker. Da blir du bare hatet. Gå andre veien. Gi han et nytt spill eller gavekort DERSOM han oppfører seg eksemplarisk som feks om han går mer vekk fra PC'en eller henger mer med venner. "Nå har du vært flink i det siste" er en veldig følelsesladet positiv og effektiv måte å få mer respekt på. Når du får respekten dems er alt mye lettere.

Han går på kino osv, men jeg har ikke råd til å gjøre det mange ganger i uken. Han bruker ellers all tid på spilling og minimal tid på lekser og sosialt samvær. Han har ingen intr av å spille brettspill osv med oss andre.

Jeg syns dette er veldig vanskelig.

Anonymkode: 1aba3...09c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal du kontrollere? Fordi du kan? Eller er det noen reel grunn her? Sover han for lite? Spiser han ikke? Dropper han lekser? Spill er faktisk sosialt og det er bra for strategisk tenking og en hel del andre ting. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en 11-åring og de møtes mye på online spilling etter skolen. Ønsker at det ikke skal gå KUN i det så har har 30 min spilletid om dagen. Han kan få mer spilletid ved å lese bøker. Nå leser han hver kveld for han er motivert så han får mer spilletid. Grunnen her er mye at han er langt fremme i de fleste fag men leser sakte (under gjennomsnittet) så vi ønsker at han leser mer. 

Han har aktiviteter hver eneste dag dag så han får mye trening i løpet av en uke. 

Anonymkode: e0811...355

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Lektor Doppler med tillegg skrev:

Hvorfor skal du kontrollere? Fordi du kan? Eller er det noen reel grunn her? Sover han for lite? Spiser han ikke? Dropper han lekser? Spill er faktisk sosialt og det er bra for strategisk tenking og en hel del andre ting. 

Han isolerer seg, føler jeg. Jeg spør her fordi jeg er usikker; skal jeg bare la han spille eller skal jeg kontrollerer det?

Anonymkode: 1aba3...09c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du skal sette grenser. Livet skal ikke kun dreie seg om å sitte på rommet sitt å spille. Ja, det er sosialt og ja, de lærer av det. Men, de trenger også å være sosiale ved å møtes ansikt til ansikt, være fysisk aktive og forstå at de ikke bare skal leve livet sitt gjennom en virtuell verden. Det er ikke sunt.

Har en på straks 14 år. Det går mye i spilling. Men, jeg ser også at han tyr til en frekkere Tone her hjemme jo mer han spiller. Så her settes det grenser.

Anonymkode: fd288...1da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8.1.2018 den 18.59, Anonym bruker skrev:

Jeg har litt eldre gutter, 14 og snart 17 år.

Min erfaring er at det er viktig å respektere spillarenaen og ikke bare snakke ned spilling, da hører de også på deg når du har andre innspill. Det er viktig å snakke om forskjellene på vår generasjon og deres, og fortelle om den bekymringen vi har for at de er for mye på nett og så lite ansikt til ansikt med venner. At vi skjønner at de har en annen form for sosial kontakt enn vi hadde, men de må også høre på oss når vi sier at den sosiale kontakten irl også er veldig viktig.

Jeg har hele tiden sagt til mine gutter at de i sin generasjon må finne en balanse mellom menneskelig kontakt via skjerm og ansikt til ansikt, for begge deler er veldig viktig.

Jeg har hele tiden lagt til rette for vennebesøk, filmkvelder og også spillkvelder. Vi har to TV'er i kjellerstua så en kompis kan ta med seg sin playstation og koble til den andre TV'en så de kan sitte ved siden av hverandre å spille. Jeg har latt de invitere med venner til svømmehallen, skøytebanen, skibakken, på kino osv og kjørt, hentet og fulgt opp slike ting.

Jeg har også hele tiden krevd fysisk aktivitet, så de har drevet med forskjellig type idrett, fotball, innebandy, håndball, turn osv og møtt venner på trening flere ganger i uken. Det har vært perioder de ikke har hatt lyst til å drive organisert idrett, da har jeg kastet de ut for å gå en tur, sykle en tur eller hva som helst de måtte ønske av egentrening/mosjon og nektet de nett før de har "luftet vettet litt" alene eller med venner. Det har fungert greit, de har funnet seg i det ;)

Det jeg har sett at en periode sånn mellom 12 og 14 år er det veldig mye spilling, men så kommer en ny fase. I 9. og 10. klasse endret mye seg. Da begynte de å gå sammen i gjenger med både gutter og jenter, noen fikk kjæreste og plutselig var kjellerstuen full av ungdommer i helgene og det ble mindre spilling.

Eldstemann her går nå på videregående og tiden balanseres mellom skole/lekser, kompiser, kjæreste, trening og en liten butikkjobb, det er veldig begrenset med tid igjen til spilling altså. De spiller sammen fremdeles, han og kompisene, men det er ikke en bekymringsfull tidstyv, de koser seg med det når de skal slappe av.

Så lenge de henger med på skolen, har venner og er litt sosiale med trening, får frisk luft, spiser sunt osv tror jeg ikke du trenger være så bekymret. Sitter gutten i et mørkt rom alene uten noe sosial kontakt ansikt til ansikt, driter i skolen osv, da ville jeg tatt tak.

Anonymkode: 63ee4...569

For et fantastisk bra svar!! Hi,  les dette nøye! Hilsen mor til tenåring som lever mye etter dette prinsippet,  og det funker faktisk!  :)

Anonymkode: 62c0c...545

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11. januar 2018 den 20.32, Anonym bruker skrev:

Kan du være litt mer spesifikk? Dette var jeg jo forsøkt uten hell.

Anonymkode: 1aba3...09c

Og da du hadde forsøkt, ga du opp...?

Anonymkode: 84c7b...c9e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

13 hours ago, Anonym bruker said:

Han går på kino osv, men jeg har ikke råd til å gjøre det mange ganger i uken. Han bruker ellers all tid på spilling og minimal tid på lekser og sosialt samvær. Han har ingen intr av å spille brettspill osv med oss andre.

Jeg syns dette er veldig vanskelig.

Anonymkode: 1aba3...09c

Ikke ta det så tungt. Min sønn som nå er voksen har god jobb og tjener godt, mer enn nok venner og samboer. Og han var så ille noen år at han satt 18timer hver dag på PCen. Det er nok en liten eller litt større fase. Prøv å ri den ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SaraAndersen skrev:

Ikke ta det så tungt. Min sønn som nå er voksen har god jobb og tjener godt, mer enn nok venner og samboer. Og han var så ille noen år at han satt 18timer hver dag på PCen. Det er nok en liten eller litt større fase. Prøv å ri den ut.

Det er faktisk en lettelse å høre ❤️

Anonymkode: 1aba3...09c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, Anonym bruker said:

Det er faktisk en lettelse å høre ❤️

Anonymkode: 1aba3...09c

De fleste om ikke alle har en nødbrems når de selv innser hvor mye tid de bruker på noe til slutt. En åpenbaring. Hørtes litt teit ut men jeg ville oppmuntret til å ta det enda lengre. Før eller siden vil han legge om livstilen.

Kino flere ganer i uken er ikke normalt uansett (og ja, veldig dyrt) jeg tenker 1-2 ganger i mnd på filmer han virkelig vil se. Og bruke de som belønning, gi han mer penger til popcorn/godis eller bedre sete. Funket ganske bra hos oss. Bowling er også en god belønning av og til da det også blir mer sosialt. Ta en familie kveld en gang i ny og ne også. En annen ting for å få dem litt mer int. i brettspill, la det være en twistpose som gevinst i Monopol feks. Det skal jeg lov gir mersmak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han isolerer seg, føler jeg. Jeg spør her fordi jeg er usikker; skal jeg bare la han spille eller skal jeg kontrollerer det?

Anonymkode: 1aba3...09c

Men skolen sier jo at han har venner? Og du hører at han er med venner via Internett. Du prøver å kontrollere noe du ikke forstår. Og hvorfor skal du ta fra han konsoller osv? Klart det blir bråk av det. Hvordan ville du følt om noen tok din telefon fordi de synset om hvordan du brukte den. 

I den alderen din sønn er nå er de mest intense når det gjelder data tror jeg. Det ligger i deres natur å gå all in. Mine eldste gutter er begge gamere men de har fikset både utdanning og det å få jobb samtidig. Og jeg har aldri regulert bare for å bestemme. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to brødre som har spilt mye dataspill opp igjennom ungdomstiden, og med det i bakhodet er der helt uaktuelt at mine barn skal gjøre det samme. Her ville jeg satt grense på hvor mye tid de fikk spille. At mine barn skal bli som mine brødre og deres venner kommer ikke på tale. 

Anonymkode: c893c...7e1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må sette grenser i forhold til at han må gjøre lekser ordentlig først . Og selvfølgelig ber du også han ha spill og filmkvelder med familien . Mine spiller mye data men de gjør andre ting med oss også .

Anonymkode: 6a623...afa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren min var gamer. Vi begynte å bli ganske bekymret, han ble blek, spiste og drakk mye søppel og begynte å bli skikkelig lutrygget. 

Da innkallelsen til militæret kom, var alle skråsikre på at han kom til å dimme relativt raskt. Så aldri for oss at han ville klare den omveltningen. 

Men gutten motbeviste alles fordommer! Han vokste og kom hjem ett år senere som mann. Fortsatt gamer, men med andre holdninger og verdier. Gaming var ikke ALT lenger. Etter det gikk det slag i slag og han er når en suksessrik person i bransjen sin, med et enorm kontaktnettverk. Stolt søster 😊

Anonymkode: 5946b...66d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Lektor Doppler med tillegg skrev:

Men skolen sier jo at han har venner? Og du hører at han er med venner via Internett. Du prøver å kontrollere noe du ikke forstår. Og hvorfor skal du ta fra han konsoller osv? Klart det blir bråk av det. Hvordan ville du følt om noen tok din telefon fordi de synset om hvordan du brukte den. 

I den alderen din sønn er nå er de mest intense når det gjelder data tror jeg. Det ligger i deres natur å gå all in. Mine eldste gutter er begge gamere men de har fikset både utdanning og det å få jobb samtidig. Og jeg har aldri regulert bare for å bestemme. 

Jeg vil bare presisere at jeg ikke forsøker å bestemme bare fordi jeg kan, men fordi jeg har en reell bekymring. Jeg skal ta til meg rådene deres og prøve å slappe litt av på dette.

Tusen takk til alle dere som har tatt seg tid til å svare.❤️

Anonymkode: 1aba3...09c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at du er bekymret. Jeg har også en 12 åring som spiller mye. Om jeg ikke hadde regulert spillingen hadde han bare isolert seg på rommet. Sønnen min har en aktivitet i uka. I tillegg har vi spillepauser, mellom 16-18 i ukedagene og midt på dagen i helgene er det null spilling tre timer. Da drar han alltid ut å besøker venner. Jeg inviterer også ofte vennene til filmkveld eller spillekveld hjemme hos oss.  Dette var noe vi kom til enighet sammen. Vi snakket mye for å komme frem til denne løsningen.  Som noen andre har nevnt blir heller ikke min gutt glad av å spille. Når han spiller lenge blir han sur og sint etterpå. For oss ville det aldri ha fungert at han skulle regulere spillingen selv! 

Jeg synes fortsatt at det er mye spilling, men holder meg til avtalen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12.1.2018 den 20.54, Lektor Doppler med tillegg skrev:

Hvorfor skal du kontrollere? Fordi du kan? Eller er det noen reel grunn her? Sover han for lite? Spiser han ikke? Dropper han lekser? Spill er faktisk sosialt og det er bra for strategisk tenking og en hel del andre ting. 

Kanskje hun er bekymret for mangel på frisk luft og FYSISK aktivitet som er like viktig for en 12 åring som alle andre.

Mine barn spiller i helgene før litt sen frokost. Mellom frokost og middag finner vi på noe felles som familie, turer, fotball, skitur, svømmehall alene som familie eller sammen med venner/andre familier.

i ukedagene begrenser det seg selv, begge trener 2-4 ganger i uka.

Barna er 10 og 13 år.

Anonymkode: fc902...3e8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tar tid å spille. Døgnet har bare 24 timer. De skal sove, de skal gå på skolen, de skal gjøre lekser og de skal spise, og de skal ivareta sin personlige hygiene. 

Det er ikke så veldig mange timer igjen, til både spilling og alt det andre. 

De bør ha frisk luft og fysisk aktivitet i tillegg til det de får gjennom skole og skolevei. De må ha tid med familien, og de bør ha tid med venner ansikt til ansikt. 

Det er en stadig balansegang. Det blir en kamp når spillinga er så alt oppslukende. Vi holder på, snakker om prioriteringer og hva oss mennesker trenger. Vi holder på. 

Ser ut for meg at de fleste har 3 timer skjermtid i den alderen der. Vår har ikke nok timer i døgnet til det, for det er mye organiserte aktiviteter. 

Anonymkode: 80e96...2b4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...