Jeg vil ha 3 barn, men mannen er usikker

[Superdolly]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vel da foreslår jeg at du går for en raskere middagsløsning de dagene det er så hektisk. Hvis minstemann er så grusom at større søsken må få slippe å passe i 30 min for at mamma skal få middag på bordet så må du senke ambisjonene på middag. 

Her hjemme er regelen at ingen forlater huset før alle lekser er gjort. Men nå slutter barna mine kl 14 og har god tid til å gjøre lekser før trening så vi slipper dette jaget.  

Anonymkode: 15251...f7d

wow.

Hun som skrev at du bare ville ha solskinnshistorier hadde virkelig rett. Jeg prøvde å svare deg saklig og du blir skikkelig klysete tilbake.

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Superdolly skrev:

wow.

Hun som skrev at du bare ville ha solskinnshistorier hadde virkelig rett. Jeg prøvde å svare deg saklig og du blir skikkelig klysete tilbake.

Men herlighet. Det er ikke HI som har skrevet svaret over her ! Jeg svarer ikke frekt! Når jeg svarer så skriver jeg HI under. 

 

HI

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Superdolly skrev:

wow.

Hun som skrev at du bare ville ha solskinnshistorier hadde virkelig rett. Jeg prøvde å svare deg saklig og du blir skikkelig klysete tilbake.

Hvem snakker du til? Jeg er ikke h.i 

Herregud for et rot her inne. Klysete å gi noen tips for å slippe å slave rundt for barna. Jaja bare fortsett, det er du som sliter deg ut 👍 

Anonymkode: 15251...f7d

[Anonym bruker]

Jeg satt med samme følelsen som deg og vi valgt å gå for nr 3. Noe som overraskende plutselig ble nr 3 og 4 siden det ble tvillinger.

 

nå er ungene 15, 13 og 2 på 3 år. Vi storkoser oss og det var helt klart riktig for vår familie. De store har lært mye i prosessen, de elsker småsøskene og er veldig flinke med de. 

 

De store går på tilsammen 3 idretter, men vi bor slik til at de kan sykle eller ta bussen til trening. Vi stiller alltid på kamp/turnering og dugnader, ofte hele familien på kamper. De kan sykle til venner. Vårt hus er alltid åpen for vennene deres så de to små har en drøss store ungdommer som er innom, alle må alltid prate litt med tvillingene når de kommer. Gutta har fått rom og kjellerstue i kjelleren som er deres "fristed. De får ha overnatting av kompiser når de vil bare bassen/musikken stenges kl 23.30!

 

MEN de store gutta har vi jobbet med for å få selvstendige. Fra de var små har de måttet rydde rommet hver kveld (ofte sammen med en voksen). De finner selv fram klær osv hver kveld, de sykler når de skal noe og har minibankkort som vi fører over penger til så handler de feks kjeks og brus til skoleavslutninger selv. Begge ti kunne sikkert vært hjemme alene en uke og vi hadde kommet hjem til ryddig hus der det meste var på stell.

 

de to minste går i barnehage og vi har merket av vi slapper mye mer av med disse. Vi fyker ikke rundt på alt mulig, men bruker ettermiddagene hjemme.

 

Vi har valgt å gi barna våre tid og prøver å gjøre ting minst mulig stressete. Derfor har jeg sagt opp jobben min (vi har det økonomiske i orden til pensjon osv). De har mye fri fra barnehagen enten begge eller en av gangen. De er født ekstremt prematur og krever endel oppfølging på sykehus osv. Den ene har hengt etter i utvikling på alle plan, men vi merker at vi er mer modne foreldre og stresser lite med det. Nå ser det ut som om ting løsner og vi får mye skryt fra bup/lege på sykehus og helsestasjon!

 

vi har lagt lista lavt i familien vår. Huset skal være hjemmet til alle og alt trenger ikke være på stell hele tiden, men det skal ryddes hver kveld slik at det er hyggelig neste morgen. 

 

Alle maser om at det må være så travelt med fire barn og særlig med tvillingene. Men vi har vært bevisste på rutiner og ro så det er faktisk ikke stress. De to små leker og krangler, men vi tar de med på det vi gjør. Lager jeg middag hjelper de ved kjøkkenbenken osv. 

 

Vi ville aldri vært uten nr 3 og 4 selv om det var et sjokk at det ble to. Nå ser vi bare fordeler med det!

 

det eneste som er negativt med å ha 4 barn er å reise på ferie, det er dyrt. Men vi er heldige til å ha god økonomi.

Anonymkode: a101f...320

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg satt med samme følelsen som deg og vi valgt å gå for nr 3. Noe som overraskende plutselig ble nr 3 og 4 siden det ble tvillinger.

 

nå er ungene 15, 13 og 2 på 3 år. Vi storkoser oss og det var helt klart riktig for vår familie. De store har lært mye i prosessen, de elsker småsøskene og er veldig flinke med de. 

 

De store går på tilsammen 3 idretter, men vi bor slik til at de kan sykle eller ta bussen til trening. Vi stiller alltid på kamp/turnering og dugnader, ofte hele familien på kamper. De kan sykle til venner. Vårt hus er alltid åpen for vennene deres så de to små har en drøss store ungdommer som er innom, alle må alltid prate litt med tvillingene når de kommer. Gutta har fått rom og kjellerstue i kjelleren som er deres "fristed. De får ha overnatting av kompiser når de vil bare bassen/musikken stenges kl 23.30!

 

MEN de store gutta har vi jobbet med for å få selvstendige. Fra de var små har de måttet rydde rommet hver kveld (ofte sammen med en voksen). De finner selv fram klær osv hver kveld, de sykler når de skal noe og har minibankkort som vi fører over penger til så handler de feks kjeks og brus til skoleavslutninger selv. Begge ti kunne sikkert vært hjemme alene en uke og vi hadde kommet hjem til ryddig hus der det meste var på stell.

 

de to minste går i barnehage og vi har merket av vi slapper mye mer av med disse. Vi fyker ikke rundt på alt mulig, men bruker ettermiddagene hjemme.

 

Vi har valgt å gi barna våre tid og prøver å gjøre ting minst mulig stressete. Derfor har jeg sagt opp jobben min (vi har det økonomiske i orden til pensjon osv). De har mye fri fra barnehagen enten begge eller en av gangen. De er født ekstremt prematur og krever endel oppfølging på sykehus osv. Den ene har hengt etter i utvikling på alle plan, men vi merker at vi er mer modne foreldre og stresser lite med det. Nå ser det ut som om ting løsner og vi får mye skryt fra bup/lege på sykehus og helsestasjon!

 

vi har lagt lista lavt i familien vår. Huset skal være hjemmet til alle og alt trenger ikke være på stell hele tiden, men det skal ryddes hver kveld slik at det er hyggelig neste morgen. 

 

Alle maser om at det må være så travelt med fire barn og særlig med tvillingene. Men vi har vært bevisste på rutiner og ro så det er faktisk ikke stress. De to små leker og krangler, men vi tar de med på det vi gjør. Lager jeg middag hjelper de ved kjøkkenbenken osv. 

 

Vi ville aldri vært uten nr 3 og 4 selv om det var et sjokk at det ble to. Nå ser vi bare fordeler med det!

 

det eneste som er negativt med å ha 4 barn er å reise på ferie, det er dyrt. Men vi er heldige til å ha god økonomi.

Anonymkode: a101f...320

Tusen takk for mange fine ord og erfaringer.

Jeg blir utålmodig iblant da d er mye krangling og sitter alltid igjen m dårlig samvittighet etterpå. Prøver hele tiden å ha rolige samtaler med dem og forklare regler osv. Men ting sklir ut.. Når jeg leser alle svar her så virker d jo nesten umulig å ha 3 barn i dagens samfunn, uten å være supermenneske.. Jeg klarer ikke legge fra meg drømmen om 3, men blir litt matt og usikker av å lese her og tenke ihjel ting. Er d bare jeg som blir sint  og utålmodig iblant, og derfor fortjener jeg ikke 3 barn. Iblant tenker jeg at d 2 hadde trengt en til å bryne seg på...

 

Hi

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ok. Det bare hørtes ut på innlegget ditt at du fikk ikke laget middag eller hjulpet med lekser og du hadde en vilter unge som sprang rundt. Derfor jeg foreslo å sette ungene i jobb siden det virket som alle satt å ventet på at du skulle ha ting klart. 

Anonymkode: 15251...f7d

Åja, nei da var det klønete formulert av meg. Men de skal helst ha gjort ferdig leksene før de fyker avgårde på trening og da må jeg lage middag mens jeg hjelper til med lekser, og det hadde fungert helt strålende om det ikke var for lille mister masekopp på 4.5 år Han velta virkelig lasset. Men jeg er positiv til at dette går seg til bare han blir enda større. Snart er han skolegutt og da håper og tror jeg mye har roet seg! Det blir jo noen hektiske år, men det betyr ikke at det ikke er verdt det.

Anonymkode: f0b0c...5bf

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Åja, nei da var det klønete formulert av meg. Men de skal helst ha gjort ferdig leksene før de fyker avgårde på trening og da må jeg lage middag mens jeg hjelper til med lekser, og det hadde fungert helt strålende om det ikke var for lille mister masekopp på 4.5 år Han velta virkelig lasset. Men jeg er positiv til at dette går seg til bare han blir enda større. Snart er han skolegutt og da håper og tror jeg mye har roet seg! Det blir jo noen hektiske år, men det betyr ikke at det ikke er verdt det.

Anonymkode: f0b0c...5bf

Ok så bra 👍 har selv stor aldersforskjell på barna og den eldste må hjelpe til så jeg får laget middag ,dusjet og gått på do. Utenom det har hun all verdens tid til å vase rundt i sin egen verden med venner, trening og TV serier. 

Anonymkode: 15251...f7d

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ok så bra 👍 har selv stor aldersforskjell på barna og den eldste må hjelpe til så jeg får laget middag ,dusjet og gått på do. Utenom det har hun all verdens tid til å vase rundt i sin egen verden med venner, trening og TV serier. 

Anonymkode: 15251...f7d

Ikke sant. Alt med måte. Tror de har godt av å hjelpe til hjemme fra de er ganske små. De vokser på ansvar og her syns de det er stas å hjelpe til litt med middag osv. Men så klart ikke passe småsøsken hele tida osv. 

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Mammaaaa?]

Vi har tre tette og Gud bedre for et kaos! Foreløpig går alle i barnehage, ingen faste aktiviteter og ettermiddagene brukes slik vi har lyst eller har overskudd til. Kan bare se for meg galskapen som kommer i årene som venter. 

Først, jeg ville aldri vært noen av dem foruten og jeg angrer ikke på noen av barna, men jeg er totalt utslitt og angrer ofte på antallet. Kunnet hatt alle tre i én. Barn er mye jobb, mye kos og dyrt. Har man rolige barn er det sikkert perfekt, men her er de høyt og lavt med utallige påfunn hele tiden. 

Nå hadde ikke vi helt planlagt tre så tette. Mulig det hadde vært annerledes om vi hadde ventet noen år slik vi hadde tenkt og ikke endt opp med under året mellom de to yngste, men så aktive som de to eldste er hadde vi nok stoppet på to. Fornuften hadde raskt hentet meg inn. 

Om det passer best med én, to, tre eller fire barn kan man bare svare på selv. Man må se an egen kapasitet, økonomi, lyst og alle andre tenkelige og utenkelige faktorer. Jeg er så kjip at jeg anbefaler folk å stoppe med så mange de kan ta seg av på egenhånd.

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for mange fine ord og erfaringer.

Jeg blir utålmodig iblant da d er mye krangling og sitter alltid igjen m dårlig samvittighet etterpå. Prøver hele tiden å ha rolige samtaler med dem og forklare regler osv. Men ting sklir ut.. Når jeg leser alle svar her så virker d jo nesten umulig å ha 3 barn i dagens samfunn, uten å være supermenneske.. Jeg klarer ikke legge fra meg drømmen om 3, men blir litt matt og usikker av å lese her og tenke ihjel ting. Er d bare jeg som blir sint  og utålmodig iblant, og derfor fortjener jeg ikke 3 barn. Iblant tenker jeg at d 2 hadde trengt en til å bryne seg på...

 

Hi

Anonymkode: 2adc4...a7f

Du må jo tenke ut i fra din situasjon. Hva mener du med utålmodig foreksempel? Barn har ikke vondt av at man blir sint en hang i blant, eller er litt stresset i gitte situasjoner. 

Jeg svarte deg litt lengre bak her om kvaliteten med min «jobb» som mor. 

Jeg er kjent for å være en person som stresser veldig mye og har VELDIG kort lunte. Jeg stresser og kjaser hver dag... og det gjør jeg med kun 2 barn. Derfor tenker jeg at 3 barn ikke er det beste for oss.

Men kanskje du setter forventningene til deg for høyt? Det at du kanskje blir irritert/ sint når ungene holder på som verst, trenger ikke være en indikasjon på at du ikke greier 3 barn helt fint.  

Der du kanskje er noe utolmodig er kanskje mannen din mer tolmodig. Dere kanskje utfyller hverandre bedre på akkurat de måtene ?

Det er helt umulig å se alle aspektene ved egen oppdragelse ... eneste jeg vet med meg selv er at jeg er typen som lett «vipper av pinnen» og kort lunte. Det er 2 viktige faktorer for mitt valg om å ikke få et 3 barn. Det trenger absolutt ikke gjelde deg

Anonymkode: 02990...876

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du må jo tenke ut i fra din situasjon. Hva mener du med utålmodig foreksempel? Barn har ikke vondt av at man blir sint en hang i blant, eller er litt stresset i gitte situasjoner. 

Jeg svarte deg litt lengre bak her om kvaliteten med min «jobb» som mor. 

Jeg er kjent for å være en person som stresser veldig mye og har VELDIG kort lunte. Jeg stresser og kjaser hver dag... og det gjør jeg med kun 2 barn. Derfor tenker jeg at 3 barn ikke er det beste for oss.

Men kanskje du setter forventningene til deg for høyt? Det at du kanskje blir irritert/ sint når ungene holder på som verst, trenger ikke være en indikasjon på at du ikke greier 3 barn helt fint.  

Der du kanskje er noe utolmodig er kanskje mannen din mer tolmodig. Dere kanskje utfyller hverandre bedre på akkurat de måtene ?

Det er helt umulig å se alle aspektene ved egen oppdragelse ... eneste jeg vet med meg selv er at jeg er typen som lett «vipper av pinnen» og kort lunte. Det er 2 viktige faktorer for mitt valg om å ikke få et 3 barn. Det trenger absolutt ikke gjelde deg

Anonymkode: 02990...876

Ja tusen takk for svar. Har lest alle, men ikke rukket å kommentere på alle 🙈

Vi har vel ganske kort lunte begge to, men vi ber om unnskyldning og vi snakker mye m barna. Og de åpner seg. Det er mye kjærlighet her. Men jeg syns d er vanskelig å vite om jeg klarer å dele meg opp til én til. Jeg har venner som er avhengige av å ha et sosialt liv utenom barna og være m på veldig mye. Jeg derimot er hjemmekjær og tenker at nå barna er små så vier jeg alt til dem. Når man begynner å veie for og i mot så er d jammen ikke lett.. at man skulle ha to var jo en selvfølge. 

 

Hi

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

På 18.12.2017 den 11.00, Mammaaaa? skrev:

Vi har tre tette og Gud bedre for et kaos! Foreløpig går alle i barnehage, ingen faste aktiviteter og ettermiddagene brukes slik vi har lyst eller har overskudd til. Kan bare se for meg galskapen som kommer i årene som venter. 

Først, jeg ville aldri vært noen av dem foruten og jeg angrer ikke på noen av barna, men jeg er totalt utslitt og angrer ofte på antallet. Kunnet hatt alle tre i én. Barn er mye jobb, mye kos og dyrt. Har man rolige barn er det sikkert perfekt, men her er de høyt og lavt med utallige påfunn hele tiden. 

Nå hadde ikke vi helt planlagt tre så tette. Mulig det hadde vært annerledes om vi hadde ventet noen år slik vi hadde tenkt og ikke endt opp med under året mellom de to yngste, men så aktive som de to eldste er hadde vi nok stoppet på to. Fornuften hadde raskt hentet meg inn. 

Om det passer best med én, to, tre eller fire barn kan man bare svare på selv. Man må se an egen kapasitet, økonomi, lyst og alle andre tenkelige og utenkelige faktorer. Jeg er så kjip at jeg anbefaler folk å stoppe med så mange de kan ta seg av på egenhånd.

Takk for svar 

Ja tre tette må være utrolig tøft! Føler d er litt annerledes når nr 3 kommer noen år etter de to andre... men hektisk blir d uansett 😣

Får ta det opp med mannen her på ny ..

Vil ikke angre når jeg er for gammel, på.de barna jeg ikke fikk.

HI

Anonymkode: 2adc4...a7f