Mulig jeg er litt rar, men har ikke tidene siden bestemor og bestefar som

[Anonym bruker]

Var gift i 50 år og evig trofast mot hverandre inntil døden skiller dere av gått ut på dato?

Flere av mine venner som er i 40 årene sier de trenger ny gnist i forholdet og det kan ikke mannen gi dem.  Jeg kjenner jo også på dette, har lyst å være nyforelsket og vil og gal igjen, men såklart ikke som en 18 åring.

Min mann er svært regelbundet og foretrekker at alt foregår på rutiner, forrige uke var ungene på besøk hos naboen, trening etc og vi hadde mulighet å ha litt tid for oss selv, men nei han ville ikke gå ut på restaurant eller gå en tur, satte seg ned som en gammel mann og leste avisen og drakk kaffe.

Er nesten til tider mer med venninner enn med min mann, da er det vel ikke rart forholdet slukner?

Anonymkode: c42a5...2d4

[Anonym bruker]

Har vært med mannen i 20 år nå. Har det bedre enn noen gang. Savner også den nyforelska delen. Men vi har begynt å trene litt sammen, spiser ute tvert barna skal bort osv. Man må bare gi litt og prøve å krydre så godt man kan.  Hadde også blitt lei om mannen skulle lest avisen om barna var borte 

Anonymkode: f7db7...fb4

[Anonym bruker]

Shit, den mannen bør ta seg en kake. Avisa og kaffe når man har fri? Da er man 80 år. 

Problemet her er ikke at tidene forandrer seg, men at mannen din ikke har gjort det ;-)

Anonymkode: fddff...2a3

[Anonym bruker]

Jeg hadde denne diskusjonen med min bestefar senest i går.

Min mening er at på den tiden var nok de aller fleste kvinner bundet til å bli uansett hva. De hadde som regel ikke egen inntekt, og så var det en ekstrem sosial stigma om man ble skilt, spesielt for kvinnene. Skilsmisseraten hadde nok vært høyere på den tiden også, om ikke høyere enn nå, om disse to tingene ikke hadde vært en faktor.

Min bestefar er litt enig, men mener også at folk gir opp for fort nå. Det kan jo hende, men man må faktisk være to forholdet som prøver for å få det til å funke.

Hos deg høres det jo ut som at mannen har gitt helt opp..har du vært helt ærlig med ham og fortalt hvordan du føler det? Ofte trenger man rett og slett et realt spark bak for å endre ting når en selv tror alt er tipp topp! 

Anonymkode: 82a85...5d0

[Anonym bruker]

Jeg kan godt forstå at mannen din vil ta det litt med ro når barna er avgårde. Kanskje han trenger en rolig stund? Jeg kan godt kjenne meg igjen i det. Samtidig er det viktig at man finner på ting sammen som par og. Snakker dere sammen? Deler dere forventninger og planer?

Anonymkode: 93350...75b

[Anonym bruker]

På 30 år er tiden for å holde sammen flokken og familien forbi i det vestlige samfunnet?

For å føle seg nyforelska? Realisere seg sjøl? 

Jeg er selvfølgelig helt for at man går ifra menn eller kvinner som mishandler en, eller der all kjærlighet og respekt er blitt borte. Men fordi "tiden er forbi" for at det er sånn man lever livene sine?

Jeg håper virkelig at jeg og min mann holder sammen. Når vi blir gamle så har vi levd et felles liv med felles minner. Og at det er mer verdt for oss enn å skulle røske opp hele familien til fordel for en nyforelska følelse (som kommer til å gå over det også).

Jeg trur det dette handler mye om kravet om å være så forbanna lykkelig hele tiden. At så fort man møter litt motstand, så skal vi alle unne oss selv et bedre liv, isteden for å fikse eller stå i det vi har. Bruk og kast også i familielivet. 

Anonymkode: 80dc0...519

[Marriet]

Jeg er enig i mye av det som skrives over her, jeg har snakka mye med besteforeldrene mine om dette, etter at jeg selv var i et veldig trøblete forhold. 

Bestemor og bestefar forteller at det tidligere ofte gikk ei kule varmt i huset. En gang var bestemor så sinna at hun i sinne bestemte seg for å flytte og det sa hun til bestefar. Så sprang hun på dør og tok sykkelen fatt. Sykla et par runder rundt kvartalet og kom hjem igjen. Bestefar spurte henne om ikke hun hadde flytta ut? Joda, sa hun. Men du må vel ha middag? Så satt hun over potetene. 

Dette er to mennesker jeg ser veldig opp til. De er selvstendige i mye, men samtidig avhengig av hverandre for å fungere optimalt. Det er klar fordeling i huset, den ene mestrer det ene, den andre den mestrer det andre. Det er lite syting. Begge bidrar og de snakker mye sammen om samfunn, livet, familien, minner, planer for fremtiden osv. De er over 80 år begge to, og i 80 årslaget til bestefar holder bestemor tale til mannen sin og sier "og gaven får du på soverommet når vi er ferdig her"

De holder koken! I motgang og medgang. Mine forbilder ❤