Gå til innhold

Hva mener dere? Har jeg rar tankegang.?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Har ei bekjent, som har mann barn hus.. Hun liker å skryte, greit nok det.. men hun lover ting å tang til sine barn som ikke blir oppfylt. Hver gang det nærmer seg ferie, så sier hun framfor ungene «vi skal reise bort» feks til Paris. Når det kommer ferie, helligdager så reiser de ikke. De er hjemme, eller de drar på senter. Jeg er vant til det, jeg driter i det, men når den lille gutten kommer hver gang og sier «vi skal til Paris», så blir jeg lei meg på forskudd. Hun snakket om i flere mnd at de skal i et bursdagsselskap en viss helg. Så fint sier jeg. Så nærmer den helgen seg, så sier hun noe annet. Her om dagen drøftet jeg det litt med mamma og hun sier «det er dyrt å reise med unger, fly, hotell osv». Jeg blir bare litt forbannet.

 

hva tenker dere?

Anonymkode: 7121e...923

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er forferdelig stygt av henne. Man sier ikke sånt foran ungene sine for så å ikke følge opp.

Anonymkode: c2012...34e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må tilføye et par ting: ungene er glade alltid, de virker lykkelige, smiler osv, så de har et godt liv. Det er bare dette jeg synes er litt kjedelig. Jeg har ikke spurt dem hva de synes om tomme løfter, for jeg vil ikke blande meg. Men hva er vitsen med å si det, altså vi skal bort men det skjer ikke?

Og det at mamma sier at det er dyrt å reise med barn, fly hotell osv.. Men for pokker da? Skal man bare jobbe og spare, ikke oppleve noen ting?? Da blir jeg sett rart på, når jeg sier det.

Anonymkode: 7121e...923

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Må tilføye et par ting: ungene er glade alltid, de virker lykkelige, smiler osv, så de har et godt liv. Det er bare dette jeg synes er litt kjedelig. Jeg har ikke spurt dem hva de synes om tomme løfter, for jeg vil ikke blande meg. Men hva er vitsen med å si det, altså vi skal bort men det skjer ikke?

Og det at mamma sier at det er dyrt å reise med barn, fly hotell osv.. Men for pokker da? Skal man bare jobbe og spare, ikke oppleve noen ting?? Da blir jeg sett rart på, når jeg sier det.

Anonymkode: 7121e...923

Jeg syns ikke du har rar tankegang, og jeg er også enig med deg at reiser og opplevelser er noe det det er verd å bruke penger på. Heller det enn en fancy sofagruppe, liksom. Det er jo sånt som gjør livet litt ekstra bra og skaper minner man har med seg helt inn i alderdommen.

Anonymkode: 5c845...c50

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt sånn, det spiller ikke så stor rolle for barna, de bryr seg ikke. Har ikke tenkt så veldig mye på at det er tomme løfter heller for den saks skyld. Det er mer at det er ting det ikke blir noe av, av ulike grunner.
Vi har vel snakket om å komme oss til Dyreparken i Kristiansand siden eldste var 4 år, og vi har enda ikke kommet oss dit, og nå er han tolv. Vi snakket om å dra nå i høstferien også, men så endte vi opp i London. Eldste mente seg egentlig for stor til Dyreparken, og yngste ble litt små sur, helt til vi fikk en fin ferie der vi endte opp, og nå er det ingen som snakker om Dyreparken. 

Det spiller ikke så stor rolle, vi hadde bestilt, meningen var at vi skulle dra, men så er vi da fleksible nok til å omstille oss, om det komme opp andre fristende muligheter. Da var det noen andre som skulle dit, og ville ha oss med, og de ville absolutt ikke til Dyreparken. Min erfaring er at barn er veldig fleksible, det spiller ingen rolle, så lenge en har det koselig sammen. 

At man skal i en bursdag en viss helg, så er det noe som gjør at en ikke lenger skal i den bursdagen, om det er at bursdagsbarnet er sykt, eller bilen må på verksted og det ikke lar seg gjennomføre, vel da må en være fleksibel nok til at da blir det ikke bursdag, og en får dra i besøk en annen gang. 

Er jo litt trist om disse barna du snakker om aldri får gjøre noe hyggelig, og litt utenom det vanlige, eller aldri dra på ferie, da kan det jo være at de blir skuffet selvsagt. Men om de snakket om Paris, men så endte de opp i Legoland i stedet for, det spiller da ingen rolle. 

Er du sikker på at de lover dette da? At det ikke bare er barna som har lest situasjonen slik? Eldste vil så gjerne ti USA, og har sagt det flere ganger, jeg har sagt ja, men det blir ikke i morgen. Det kan jo av et barn, særlig et lite barn tolkes som at vi skal dit neste ferie, uten at jeg har sagt det. Jeg personlig har lyst til Italia, så en skal ikke se bort i fra at Italia skjer før USA. Kommer det en invitasjon fra venninna mi i Kirkenes, så blir det verken Italia eller USA. Og kanskje blir den New York turen sånn som Dyreparken, noe som aldri skjer. 

Anonymkode: fa6bd...d25

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er i mot tomme løfter, men det spørs litt da. Mine barn kan spørre; skal vi til legoland? Også kan jeg svare ja vi skal vel det en gang, vi får se... som de tolker vi SKAL til legoland ved første mulighet ;) då blir det dyreparken isteden... 

Eller at de overhører at foreldrene prater om å kanskje ta en tur til Paris til sommeren, men så er det bare med praten. Barn er jo veldig bokstavelig i tankegangen ...

Anonymkode: f6203...8e5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre er skilte. Min far holdt på med slike tomme løfter. Snakket stadig om at vi skulle finne på ting sammen, veldig konkrete planer. Det ble aldri noe av. Han prioriterte aldri tid med meg - men det hørtes jo fint ut for andre, som om han virkelig brydde seg og brukte tid med meg... sannheten var at alt gikk på hans prinsipper. Disse tomme løftene gjaldt ikke bare større ting som ferieturer, men også hverdagsting. Som at han skulle komme og hente meg kl. 15, at vi da skulle gjøre slik og slik sammen og jeg skulle overnatte. Så kom han kl. 21, som regel uten å ha gitt beskjed først, for han var jo så opptatt med viktige ting, må vite... og hvis jeg da hadde lagt meg eller ikke ville bli med bare for å legge meg hos han, så spilte han såret fordi jeg ikke ville være sammen med ham, jeg gjorde han lei seg osv. Utad ga han da inntrykk av at min mor var vanskelig og ikke lot ham få ha meg (noe som ikke stemte, hun la aldri noen stopper for samvær med ham). Og meg skulle han stadig gi dårlig samvittighet fordi jeg såret ham, også når jeg kunne være så stygg å spørre om vi skulle på de helt konkrete planene han f.eks. hadde snakket om et år. Utad var jeg et tilsynelatende trygt barn, fungerte bra på skole og med andre, tilsynelatende glad. Men det var jo en maske jeg måtte sette opp for ikke å bli beskyldt for å være slem hvis jeg fortalte at jeg var skuffet eller lei meg fordi han stadig vekk brøt løfter til meg.

Akkurat tomme løfter om ferieturer osv. hadde nok vært mer skuffelser, og jeg ville tenkt at jeg ikke kunne stole på ham eller ta ham for gitt. Men dette gjennomsyret hele oppveksten på alle plan, og jeg tror ikke noen så det.

Vi har ikke kontakt i dag og ikke hatt det på mange år.

En over snakker om endring av planer, at man gjør noe annet istedenfor eller man utsetter ting, det er noe helt annet enn konkrete løfter som gang på gang blir brutt.

Anonymkode: d151f...dcf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er litt sånn, det spiller ikke så stor rolle for barna, de bryr seg ikke. Har ikke tenkt så veldig mye på at det er tomme løfter heller for den saks skyld. Det er mer at det er ting det ikke blir noe av, av ulike grunner.
Vi har vel snakket om å komme oss til Dyreparken i Kristiansand siden eldste var 4 år, og vi har enda ikke kommet oss dit, og nå er han tolv. Vi snakket om å dra nå i høstferien også, men så endte vi opp i London. Eldste mente seg egentlig for stor til Dyreparken, og yngste ble litt små sur, helt til vi fikk en fin ferie der vi endte opp, og nå er det ingen som snakker om Dyreparken. 

Det spiller ikke så stor rolle, vi hadde bestilt, meningen var at vi skulle dra, men så er vi da fleksible nok til å omstille oss, om det komme opp andre fristende muligheter. Da var det noen andre som skulle dit, og ville ha oss med, og de ville absolutt ikke til Dyreparken. Min erfaring er at barn er veldig fleksible, det spiller ingen rolle, så lenge en har det koselig sammen. 

At man skal i en bursdag en viss helg, så er det noe som gjør at en ikke lenger skal i den bursdagen, om det er at bursdagsbarnet er sykt, eller bilen må på verksted og det ikke lar seg gjennomføre, vel da må en være fleksibel nok til at da blir det ikke bursdag, og en får dra i besøk en annen gang. 

Er jo litt trist om disse barna du snakker om aldri får gjøre noe hyggelig, og litt utenom det vanlige, eller aldri dra på ferie, da kan det jo være at de blir skuffet selvsagt. Men om de snakket om Paris, men så endte de opp i Legoland i stedet for, det spiller da ingen rolle. 

Er du sikker på at de lover dette da? At det ikke bare er barna som har lest situasjonen slik? Eldste vil så gjerne ti USA, og har sagt det flere ganger, jeg har sagt ja, men det blir ikke i morgen. Det kan jo av et barn, særlig et lite barn tolkes som at vi skal dit neste ferie, uten at jeg har sagt det. Jeg personlig har lyst til Italia, så en skal ikke se bort i fra at Italia skjer før USA. Kommer det en invitasjon fra venninna mi i Kirkenes, så blir det verken Italia eller USA. Og kanskje blir den New York turen sånn som Dyreparken, noe som aldri skjer. 

Anonymkode: fa6bd...d25

De ender ikke opp noe annet sted enn hjemmet da. Moren sier «i høstferien skal vi til Paris», mens mannen og ungene sitter og hører dette. Hun skal vise seg for oss andre. Saken er den at for dem er alt dyrt. Så hver høstferie, juleferie, vinterferie er de hjemme mens de for en gangs skyld kan dra bort. Her tenker jeg mest på ungene og ikke dem. Jeg er av den typen som liker å reise, se verden, når jeg har mulighet selvfølgelig og jeg prøver å ha mulighet. Mens jeg blir rart sett på, jeg bruker penger osv.. I sommer bestillte jeg og mannen 2 uker ferie i Syden, og når mannen min sa til faren min da han spurte hvor mye det koster, så sa han «det hadde jeg aldri betalt». Ja men da får du sitte hjemme da. Jeg vil oppleve ting nå ikke når jeg blir gammel.

 

hi

Anonymkode: 7121e...923

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har dine foreldres syn på økonomi med denne andre familien å gjøre? Forstår ikke helt den koblingen. 

Nei, vi pleier å ende opp steder, det blir ikke akkurat der vi har planlagt, men det blir som regel en tur. Mannen sin familie bor i utlandet, så vi besøker dem ofte, både i deres hjem etc., men også at vi møtes i Europa på ulike ferie destinasjoner, eller ferie destinasjoner i mannens hjemland. Dessuten liker vi å dra til fjells i viner halvåret. Vi kan droppe turen til mannens familie om vi plutselig får en firma hytte i fjellet. 

Anonymkode: fa6bd...d25

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er slik at eg prioriterar reise over mange andre ting, men for mange familiar er ikkje dette eit ynskje eller moglegheit.  men å drive å love ting framfor ungane synes eg er ein skikkeleg uting.  Våre ungar hadde iallefall vore svært skuffa over slike løftebrot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er litt sånn, det spiller ikke så stor rolle for barna, de bryr seg ikke. Har ikke tenkt så veldig mye på at det er tomme løfter heller for den saks skyld. Det er mer at det er ting det ikke blir noe av, av ulike grunner.
Vi har vel snakket om å komme oss til Dyreparken i Kristiansand siden eldste var 4 år, og vi har enda ikke kommet oss dit, og nå er han tolv. Vi snakket om å dra nå i høstferien også, men så endte vi opp i London. Eldste mente seg egentlig for stor til Dyreparken, og yngste ble litt små sur, helt til vi fikk en fin ferie der vi endte opp, og nå er det ingen som snakker om Dyreparken. 

Det spiller ikke så stor rolle, vi hadde bestilt, meningen var at vi skulle dra, men så er vi da fleksible nok til å omstille oss, om det komme opp andre fristende muligheter. Da var det noen andre som skulle dit, og ville ha oss med, og de ville absolutt ikke til Dyreparken. Min erfaring er at barn er veldig fleksible, det spiller ingen rolle, så lenge en har det koselig sammen. 

At man skal i en bursdag en viss helg, så er det noe som gjør at en ikke lenger skal i den bursdagen, om det er at bursdagsbarnet er sykt, eller bilen må på verksted og det ikke lar seg gjennomføre, vel da må en være fleksibel nok til at da blir det ikke bursdag, og en får dra i besøk en annen gang. 

Er jo litt trist om disse barna du snakker om aldri får gjøre noe hyggelig, og litt utenom det vanlige, eller aldri dra på ferie, da kan det jo være at de blir skuffet selvsagt. Men om de snakket om Paris, men så endte de opp i Legoland i stedet for, det spiller da ingen rolle. 

Er du sikker på at de lover dette da? At det ikke bare er barna som har lest situasjonen slik? Eldste vil så gjerne ti USA, og har sagt det flere ganger, jeg har sagt ja, men det blir ikke i morgen. Det kan jo av et barn, særlig et lite barn tolkes som at vi skal dit neste ferie, uten at jeg har sagt det. Jeg personlig har lyst til Italia, så en skal ikke se bort i fra at Italia skjer før USA. Kommer det en invitasjon fra venninna mi i Kirkenes, så blir det verken Italia eller USA. Og kanskje blir den New York turen sånn som Dyreparken, noe som aldri skjer. 

Anonymkode: fa6bd...d25

Jeg er glad jeg ikke er barnet ditt. Pappa lovte meg flere ferier etter at foreldrene mine ble skilt, men det slo aldri til. Så at du har snakket om Dyreparken fra barnet ditt var 4 til 12 år - seriøst, det er bare slemt. Hadde vært bedre å aldri nevne det.

Anonymkode: 34cc5...fc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er glad jeg ikke er barnet ditt. Pappa lovte meg flere ferier etter at foreldrene mine ble skilt, men det slo aldri til. Så at du har snakket om Dyreparken fra barnet ditt var 4 til 12 år - seriøst, det er bare slemt. Hadde vært bedre å aldri nevne det.

Anonymkode: 34cc5...fc4

Hva var det du ble lovet, og hvor dro dere i stedet for? 

Anonymkode: fa6bd...d25

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mine foreldre er skilte. Min far holdt på med slike tomme løfter. Snakket stadig om at vi skulle finne på ting sammen, veldig konkrete planer. Det ble aldri noe av. Han prioriterte aldri tid med meg - men det hørtes jo fint ut for andre, som om han virkelig brydde seg og brukte tid med meg... sannheten var at alt gikk på hans prinsipper. Disse tomme løftene gjaldt ikke bare større ting som ferieturer, men også hverdagsting. Som at han skulle komme og hente meg kl. 15, at vi da skulle gjøre slik og slik sammen og jeg skulle overnatte. Så kom han kl. 21, som regel uten å ha gitt beskjed først, for han var jo så opptatt med viktige ting, må vite... og hvis jeg da hadde lagt meg eller ikke ville bli med bare for å legge meg hos han, så spilte han såret fordi jeg ikke ville være sammen med ham, jeg gjorde han lei seg osv. Utad ga han da inntrykk av at min mor var vanskelig og ikke lot ham få ha meg (noe som ikke stemte, hun la aldri noen stopper for samvær med ham). Og meg skulle han stadig gi dårlig samvittighet fordi jeg såret ham, også når jeg kunne være så stygg å spørre om vi skulle på de helt konkrete planene han f.eks. hadde snakket om et år. Utad var jeg et tilsynelatende trygt barn, fungerte bra på skole og med andre, tilsynelatende glad. Men det var jo en maske jeg måtte sette opp for ikke å bli beskyldt for å være slem hvis jeg fortalte at jeg var skuffet eller lei meg fordi han stadig vekk brøt løfter til meg.

Akkurat tomme løfter om ferieturer osv. hadde nok vært mer skuffelser, og jeg ville tenkt at jeg ikke kunne stole på ham eller ta ham for gitt. Men dette gjennomsyret hele oppveksten på alle plan, og jeg tror ikke noen så det.

Vi har ikke kontakt i dag og ikke hatt det på mange år.

En over snakker om endring av planer, at man gjør noe annet istedenfor eller man utsetter ting, det er noe helt annet enn konkrete løfter som gang på gang blir brutt.

Anonymkode: d151f...dcf

Så trist lesing 💙

Anonymkode: 76f7a...71f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva var det du ble lovet, og hvor dro dere i stedet for? 

Anonymkode: fa6bd...d25

Ble lovet bilturer til Sverige, Danmark og nedover i Europa. Det endte vel den ene gangen med at vi spiste middag på Holmenkollrestauranten. Og så var vi ute på Kalvøya og badet et par ganger. De andre gangene skjedde det ikke noe som helst.

Anonymkode: 34cc5...fc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ble lovet bilturer til Sverige, Danmark og nedover i Europa. Det endte vel den ene gangen med at vi spiste middag på Holmenkollrestauranten. Og så var vi ute på Kalvøya og badet et par ganger. De andre gangene skjedde det ikke noe som helst.

Anonymkode: 34cc5...fc4

Og dette sammenligner du med å være barnet mitt? Jeg er like slem som din far? 

Som ender opp i London i stedet for?  Eller på Liseberg? Danmark? Eller på en syden tur? Eller påske i Hemsedal? Eller Geilo? Var i Polen også for en 4-5 år tilbake. 

Synes du virkelig jeg er like slem som din far? Som en gang tok deg med på kafé i Holmenkollen?

Sier bare at en trenger ikke være så fryktelig låst. En kan faktisk avbestille en tur, fordi om en har planlagt og bestilt.

Når en reiser steder er det mange variabler, og det kan ofte bli at en ombestemmer seg. Nå sist viste det seg at venner av oss, både voksne og barn hadde andre planer, og inviterte oss med. Barna evnet å se fordeler, og at det veide opp for det. 

Det trenger ikke være synd i dette barnet, som ikke kom seg til Paris. Det kan være mange grunner til at en endrer planer. 

Vi er glade i å reise, Dvs jeg er glad i å reise. Det å reise på ferie er ikke veldig viktig. Det som er viktig er å ha god tid sammen. Om det er på hytta eller hos bestemor det er underordnet. Jeg er klar over at det er lett for meg å si, siden vi farter mye. Det kan nok være at barna hadde tatt det ille opp, om vi aldri dro steder. 

Om barna HI snakker om er glade og fornøyde, om HI ser at de har foreldre som er tilstede i hverdagen, som følger opp skole og det sosiale, så spiller det vel ingen rolle om det er en Paris tur som ikke skjedde, og et bursdagsbedøk som ble avlyst? Det er underordnet. 

Forstår ikke helt hva som var problemet. 

Anonymkode: fa6bd...d25

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎24‎.‎11‎.‎2017 den 14.49, Anonym bruker skrev:

Er i mot tomme løfter, men det spørs litt da. Mine barn kan spørre; skal vi til legoland? Også kan jeg svare ja vi skal vel det en gang, vi får se... som de tolker vi SKAL til legoland ved første mulighet ;) då blir det dyreparken isteden... 

Eller at de overhører at foreldrene prater om å kanskje ta en tur til Paris til sommeren, men så er det bare med praten. Barn er jo veldig bokstavelig i tankegangen ...

Anonymkode: f6203...8e5

Var litt av det samme her.

95 % av det jeg har lovet det blir noe av, men det hendte barnet spurte om vi kunne noe og jeg svarte "kanskje", og da fikk jeg høre det fra andre igjen senere at de hadde hørt at vi snart skulle dette...

Men jeg kjente noen barn en gang i en familie som jeg tror faktisk ble lovet mange ting som det ble aldri noe av. De gledet seg så veldig hver gang, men det ble bare noe av en eneste bursdagsfeiring av fire som var lovet, og aldri ferie eller noe som helst annet som kostet penger. 

Anonymkode: f51da...4d5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 25. november 2017 den 19.07, Anonym bruker skrev:

Og dette sammenligner du med å være barnet mitt? Jeg er like slem som din far? 

Som ender opp i London i stedet for?  Eller på Liseberg? Danmark? Eller på en syden tur? Eller påske i Hemsedal? Eller Geilo? Var i Polen også for en 4-5 år tilbake. 

Synes du virkelig jeg er like slem som din far? Som en gang tok deg med på kafé i Holmenkollen?

Sier bare at en trenger ikke være så fryktelig låst. En kan faktisk avbestille en tur, fordi om en har planlagt og bestilt.

Når en reiser steder er det mange variabler, og det kan ofte bli at en ombestemmer seg. Nå sist viste det seg at venner av oss, både voksne og barn hadde andre planer, og inviterte oss med. Barna evnet å se fordeler, og at det veide opp for det. 

Det trenger ikke være synd i dette barnet, som ikke kom seg til Paris. Det kan være mange grunner til at en endrer planer. 

Vi er glade i å reise, Dvs jeg er glad i å reise. Det å reise på ferie er ikke veldig viktig. Det som er viktig er å ha god tid sammen. Om det er på hytta eller hos bestemor det er underordnet. Jeg er klar over at det er lett for meg å si, siden vi farter mye. Det kan nok være at barna hadde tatt det ille opp, om vi aldri dro steder. 

Om barna HI snakker om er glade og fornøyde, om HI ser at de har foreldre som er tilstede i hverdagen, som følger opp skole og det sosiale, så spiller det vel ingen rolle om det er en Paris tur som ikke skjedde, og et bursdagsbedøk som ble avlyst? Det er underordnet. 

Forstår ikke helt hva som var problemet. 

Anonymkode: fa6bd...d25

Hvorfor blir du opprørt hvis du ikke føler deg truffet...?

Tro meg, barna dine merker at du tar munnen for full. De kan ikke stole på deg, du har det bare i kjeften. De får noe annet, men de får i tillegg en mor som lyver.

Anonymkode: 34cc5...fc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt poenget med å informere barna før man har bestemt seg, jeg. Gjelder egentlig alt fra lørdagsgodt til legolandtur. Så lenge man ikke har til hensikt å la dem være med å bestemme, kan de holdes utenfor til planen er klar. 

Dersom barna opplever at det loves og loves og aldri holdes, må det jo gjøre noe med hvor viktige de føler seg og tilliten til at de voksne vet hva de driver med. Da tenker jeg ikke på enkelte endringer i planene som noen beskriver over, men konstante lovnader om opplevelser der det så godt som aldri blir noen opplevelser i det hele tatt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår hva dere mener, man blir lovet en ting også ender man opp på en annen ting. Men disse ungene har blitt lovet i snart  10 år en tur til et bestemt land og det aldri har blitt noe av. Jeg og mannen min har spurt foreldrene flere ganger på om de vil bli med oss til syden, for å se om det er noe for dem og barna, men de har aldri takket ja. Og vi har sluttet å spørre. De foretrekker heller å dra til et og samme land, hvor de bruker bil til å kjøre, 2 dager i bil, ingen hotellovernatting men sove i bilen. 

Senest i år, rundt høstferien fortalte lille barnet til meg, vi skal kanskje til Paris i høstferien. Hva skal jeg svare? Jeg blir bare så forbannet. 

Hi

Anonymkode: 7121e...923

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...