Ikke planlagt!!

[Anonym bruker]

Ja jeg er litt rådvill rett og slett..

Vet ikke hvem jeg skal snu meg til for upartiske synspunkter så legger inn et innlegg her.

Vet det er mange som sliter og har prøvd lenge å bli gravid, så vil ikke tråkke noen på tærne heller.. 

 

Men jeg er nok gravid ja, og jeg trenger ikke teste engang. Kvalm i 10 dager og kun 2 dager over mens. Kjenner kroppen min så godt at jeg vet jeg er det. Dette er ikke planlagt og jeg aner ikke hva jeg skal ta meg til. Mannen og jeg har lenge hatt det turbulent og planen er å separeres etter jul. Det skal sies at jeg er velsignet med 2 barn fra mitt første eksteskap og et men min nåværende mann. Det er kun jeg som jobber, og jeg jobber hjemmeifra. Jeg har ei jente på 2 år som står på venteliste i barnehage. (bor i utlandet så barnehage er ikke lke vanlig her, da barna vanligvis er hos besteforeldre til de skal i skolen). Mannen min har ikke inntekt, og vil ikke ha flere barn heller.

Jeg har tatt abort en gang for noen år siden da psyken min var for svak til å gå gravid grunnet kreft da. Jeg er frisk nå men den aborten sitter så i meg.. Det er nok noe helt annet å ta abort i et Katolsk land enn i Kjære Norge.. Her var jeg søppel, hore og mindre verdt som kastet et liv på denne måten. At psyken min var i toalettet var det ingen som brydde seg om, for abort er en synd. Og missforstå meg rett - Jeg er ikke for abort!!! Ønsket det ikke, men jeg var jo ikke frisk nok til å greie å gå graviditeten ut!

Uansett, aborten sitter i meg og jeg ønsker ikke en ny slik opplevelse.. Men min mann vil ikke ha flere barn eller fortsette oss imellom. Han har sagt at han ikke lenger har følelser for meg. Så mitt dilemma nå er om jeg følger mitt hjerte som er redd for en slik abort, eller om jeg følger hjernen som sier at 4 barn alene er litt mye!? For ja jeg gjør det meste alene til nå, og greier det fint nok.. Jobber, huset og barna.

Hva hadde DU gjort om du satt i en slik situasjon?

Beklager rotet her, men hudet er ikke ryddig for øyeblikket.. Føler meg bare liten mot verden..

Anonymkode: 8879f...d91

[Anonym bruker]

Hadde beholdt, flyttet til Norge med barna og droppet mannen

Anonymkode: ef57f...04d

[Anonym bruker]

Huff, føler med deg. 

Er det noen mulighet å flytte hjem til Norge da?! ...om ikke annet, komme hjem hit og ta abort?(uten å si noe) 

A04d sitt forslag er jo best, høres det ut som, hvis du har økonomi og nettverk til det så klart...

lykke til 💜

Anonymkode: d7428...197

[Anonym bruker]

høres ut som den grisemannen, dersom han ikke har følelser for deg men fremdeles bruker deg til sex

Anonymkode: c09dd...052

[Anonym bruker]

Hi her. Det går vel begge veier når det har vært sex i bildet. Og følelser har han jo, men ikke de som tilsier at han ønsker et liv videre med meg. Jeg har vurdert Norge, men jeg trives virkelig mye bedre her selv om jeg har alt av nettverk i Norge. Så det er jo noe å vurdere. Å så tidlig kan jeg jo ennå ta meg en jobb å oppaarbeide meg rettigheter i Norge.. Vanskelig, men takk for alle synspunkter på godt og vondt.

Anonymkode: 8879f...d91

[forever22]

ønsker deg lykke til <3 jeg er sikker på du kommer til å finne en løsning som funker for deg  og ikke minst din mann