Gå til innhold

Nå trenger jeg innspill og råd!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hei damer!

Nå sitter jeg her og gråter fordi jeg føler meg både sint og frustrert. Jeg har i flere år bodd på andre kanten av landet grunnet jobb, men i høst flyttet jeg hjem til mamma for å bo i ca. 3 mnd siden jeg tar videreutdanning. Jeg betaler husleie (2.000 kr/mnd) for at hun ikke skal slite økonomisk på grunn av det, da hun har gitt uttrykk for at hun ikke har så veldig god råd. 

Gjennom hele barndommen min har mamma hatt nye menn i ett kjør (7 stk iløpet av de 18 årene jeg bodde hjemme). Den ene etter den andre har flyttet inn nesten samme dag hun har fortalt oss "nyheten" om at hun har fått ny mann. Når det har blitt slutt, har de forlatt gjerne dagen før eller samme dag vi har fått vite det. Jeg har stadig vekk gjennom livet fått høre at jeg har vært skylden i hennes samlivsbrudd fordi jeg har vært den personen jeg er, har visst vært krevende og vanskelig og håndtere. 

Jeg har en søster som er i begynnelsen av tenårene som jeg har hatt mye ansvar for tidligere. Da jeg var yngre fikk jeg stadig beskjed om at jeg var egoistisk hvis jeg sa nei til å passe henne. Mamma var på mange måter alenemor, noe som førte til at jeg måtte stå opp med henne, levere henne i bhg/skole, lage middag, følge og hente på trening, følge opp lekser og legge henne. Dette gjorde at jeg ble svært låst og ikke var så mye sammen med venner. Eller- jeg var så og si venneløs. Ingen som orket å være sammen med meg, siden jeg alltid hadde søsteren min på slep. Mamma reiste til syden alene- midt i eksamensperioden min på videregående. Hun mente JEG var urimelig som ble sint for at hun skulle på ferie- og kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke unte henne dette. 

Nå har jeg bodd hjemme hos henne i ett par måneder, og hun har nå funnet seg ny mann- atter en gang. Vi fikk vite for ett par uker siden at det var slutt med den forrige, og ett par dager senere oppdaget vi at hun hadde funnet seg ny mann. Etter det har vi nesten ikke sett snurten av henne, noe som i og for seg er helt greit for min del. Det som derimot gjør meg svært fortvilet, er at hun ikke tar vare på 14-åringen og er hos denne mannen stort sett hele tiden. Hun forventer at jeg skal stille opp natt og dag for søsteren min. 

I kveld var hun hjemme helt til søsteren min var lagt, så sier hun "nå drar jeg". Da kjenner jeg det klikker for meg, og sier rett ut at sinnet mitt vokser i takt med egoismen hennes og at hun alltid forventer at jeg stiller opp uten å spørre. Hun mener jeg er urimelig, og at hun selv tar ansvar- noe hun i mine øyne ikke gjør som alltid overlater søsteren min til seg selv eller til meg. Etter det ber hun meg ringe henne hvis jeg må på jobb i løpet av natten- noe som kan skje. Da sier jeg igjen- "der ser du, du spørr ikke om jeg kan passe- du tar det bare som en selvfølge at jeg stiller opp for at du skal pleie din egoisme". 


Nå sitter jeg her som et vrak. Jeg har så ekstremt dårlig samvittighet over oppførselen min mot moren min, for jeg unner jo henne alt godt. På den andre siden blir jeg så sliten og lei av at hun alltid skal lene seg på mine skuldre. Det virker ikke som hun forstår hvorfor jeg blir lei og frustrert. Selv om jeg ikke har store planer iløpet av natten, hadde jeg satt pris på om hun spurte om ikke annet. 

Jeg vurderer sterkt å flytte ut i moren omså, men da vet jeg at søsteren min må lide for at moren min er så egoistisk. Og det skjærer i hjertet mitt. 

For det første lurer jeg på om jeg er urimelig som blir sint på henne? Jeg har full forståelse for at jeg ikke har så mye jeg skulle sagt til hennes kjærlighetsliv, men når det går så mye utover søsteren min blir jeg forbannet. Det er akkurat som hun ikke eksisterer lengre! Vi har nesten ikke sett snurten av henne den siste uken :(

Jeg lurer faktisk på hva jeg bør gjøre. Eller... Det er kanskje ikke så mye å gjøre. Jeg lurer kanskje på om jeg er urimelig som blir så sint? Tror jeg har problemer med å kontrollere følelsene mine, men jeg kan faktisk ikke huske sist jeg har vært så sint. Det skal som regel mye til for å vippe meg av pinnen. Det skal sies at jeg lar ikke sinnet gå utover søsteren min, selv om jeg ikke alltid klarer å la være å uttrykke min frustrasjon til henne. 

Det er tungt når jeg ikke har noen å lufte tanker eller følelser med. Jeg skjemmes over moren min, så jeg tørr ikke dele det med venninner som allerede har reagert tidligere på henne. 

Beklager, men kjente det var godt å få ut litt frustrasjon her!

Anonymkode: aa4d3...ec3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis du ikke med dette innlegget troller, så har nok din mor skrevet en tråd her inne hvor hun uttrykker frustrasjon fordi døtrene hennes ikke vil møte hennes nye mann... Jeg håper du troller.

Hvis du derimot ikke troller så synes jeg du skal kontakte barnevernet og fortelle hvordan din mor har vært og dessverre fremdeles er. Du skriver at du skal bo hjemme tre måneder, når du i så fall flytter ut igjen så vil 14-åringen bli overlatt til seg selv. Er dette sant så er det ingen tvil om at din mor trenger veiledning som mor. Slik hun har holdt på er ikke bra, og det er ikke rart at du føler på mye sinne mot henne.

Hvis dette ikke er trolling så har moren din gitt uttrykk for at hun vil ta det litt mer med ro, i hvert fall med tanke på å introdusere den nye mannen, men utover det så virket det ikke som om hun forstår hva hun utsetter dere døtrene for. Du er forsåvidt voksen, men 14-åringen har fremdele flere år igjen å bo hjemme.

Så om denne tråden er virkelig, ta kontakt med barnevernet i morgen. Da kan du kanskje hindre at din søster må gå gjennom det samme som du har gått gjennom - for det er skadelig. Hvis du er virkelig er du mer fornuftig enn din mor. Vær i så fall også så fornuftig at du kontakter barnevernet i kommunen dere bor i i morgen. Familien trenger hjelp, og nå har du muligheten til å hjelpe din søster.

Anonymkode: 5b270...786

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du ikke med dette innlegget troller, så har nok din mor skrevet en tråd her inne hvor hun uttrykker frustrasjon fordi døtrene hennes ikke vil møte hennes nye mann... Jeg håper du troller.

Hvis du derimot ikke troller så synes jeg du skal kontakte barnevernet og fortelle hvordan din mor har vært og dessverre fremdeles er. Du skriver at du skal bo hjemme tre måneder, når du i så fall flytter ut igjen så vil 14-åringen bli overlatt til seg selv. Er dette sant så er det ingen tvil om at din mor trenger veiledning som mor. Slik hun har holdt på er ikke bra, og det er ikke rart at du føler på mye sinne mot henne.

Hvis dette ikke er trolling så har moren din gitt uttrykk for at hun vil ta det litt mer med ro, i hvert fall med tanke på å introdusere den nye mannen, men utover det så virket det ikke som om hun forstår hva hun utsetter dere døtrene for. Du er forsåvidt voksen, men 14-åringen har fremdele flere år igjen å bo hjemme.

Så om denne tråden er virkelig, ta kontakt med barnevernet i morgen. Da kan du kanskje hindre at din søster må gå gjennom det samme som du har gått gjennom - for det er skadelig. Hvis du er virkelig er du mer fornuftig enn din mor. Vær i så fall også så fornuftig at du kontakter barnevernet i kommunen dere bor i i morgen. Familien trenger hjelp, og nå har du muligheten til å hjelpe din søster.

Anonymkode: 5b270...786

Shit, seriøst??

Jeg lover, jeg troller ikke! Mamma har tidligere presset på oss å møte den nye mannen, men vi har gjentatte ganger bedt om å få litt tid på oss. Nå er det flere dager siden hun har nevnt noe om det, faktiskt!  Jeg vet at denne mannen kommer til å renne ned dørene her med det samme vi har truffet han. Tidligere har jeg opplevd at en av mennene flyttet inn samme dag vi fikk møte han. Dette ønsker jeg virkelig ikke for søsteren min! 

Ser dere nevner barnevernet her, jeg lurer oppriktig- mener dere virkelig at dette er en barnevernssak??? :o 
Det føler virkelig ikke bra å skal kontakte barnevernet på grunn av dette. Det vet jeg virkelig ikke om jeg takler.

Hi

Anonymkode: aa4d3...ec3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei damer!

Nå sitter jeg her og gråter fordi jeg føler meg både sint og frustrert. Jeg har i flere år bodd på andre kanten av landet grunnet jobb, men i høst flyttet jeg hjem til mamma for å bo i ca. 3 mnd siden jeg tar videreutdanning. Jeg betaler husleie (2.000 kr/mnd) for at hun ikke skal slite økonomisk på grunn av det, da hun har gitt uttrykk for at hun ikke har så veldig god råd. 

Gjennom hele barndommen min har mamma hatt nye menn i ett kjør (7 stk iløpet av de 18 årene jeg bodde hjemme). Den ene etter den andre har flyttet inn nesten samme dag hun har fortalt oss "nyheten" om at hun har fått ny mann. Når det har blitt slutt, har de forlatt gjerne dagen før eller samme dag vi har fått vite det. Jeg har stadig vekk gjennom livet fått høre at jeg har vært skylden i hennes samlivsbrudd fordi jeg har vært den personen jeg er, har visst vært krevende og vanskelig og håndtere. 

Jeg har en søster som er i begynnelsen av tenårene som jeg har hatt mye ansvar for tidligere. Da jeg var yngre fikk jeg stadig beskjed om at jeg var egoistisk hvis jeg sa nei til å passe henne. Mamma var på mange måter alenemor, noe som førte til at jeg måtte stå opp med henne, levere henne i bhg/skole, lage middag, følge og hente på trening, følge opp lekser og legge henne. Dette gjorde at jeg ble svært låst og ikke var så mye sammen med venner. Eller- jeg var så og si venneløs. Ingen som orket å være sammen med meg, siden jeg alltid hadde søsteren min på slep. Mamma reiste til syden alene- midt i eksamensperioden min på videregående. Hun mente JEG var urimelig som ble sint for at hun skulle på ferie- og kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke unte henne dette. 

Nå har jeg bodd hjemme hos henne i ett par måneder, og hun har nå funnet seg ny mann- atter en gang. Vi fikk vite for ett par uker siden at det var slutt med den forrige, og ett par dager senere oppdaget vi at hun hadde funnet seg ny mann. Etter det har vi nesten ikke sett snurten av henne, noe som i og for seg er helt greit for min del. Det som derimot gjør meg svært fortvilet, er at hun ikke tar vare på 14-åringen og er hos denne mannen stort sett hele tiden. Hun forventer at jeg skal stille opp natt og dag for søsteren min. 

I kveld var hun hjemme helt til søsteren min var lagt, så sier hun "nå drar jeg". Da kjenner jeg det klikker for meg, og sier rett ut at sinnet mitt vokser i takt med egoismen hennes og at hun alltid forventer at jeg stiller opp uten å spørre. Hun mener jeg er urimelig, og at hun selv tar ansvar- noe hun i mine øyne ikke gjør som alltid overlater søsteren min til seg selv eller til meg. Etter det ber hun meg ringe henne hvis jeg må på jobb i løpet av natten- noe som kan skje. Da sier jeg igjen- "der ser du, du spørr ikke om jeg kan passe- du tar det bare som en selvfølge at jeg stiller opp for at du skal pleie din egoisme". 


Nå sitter jeg her som et vrak. Jeg har så ekstremt dårlig samvittighet over oppførselen min mot moren min, for jeg unner jo henne alt godt. På den andre siden blir jeg så sliten og lei av at hun alltid skal lene seg på mine skuldre. Det virker ikke som hun forstår hvorfor jeg blir lei og frustrert. Selv om jeg ikke har store planer iløpet av natten, hadde jeg satt pris på om hun spurte om ikke annet. 

Jeg vurderer sterkt å flytte ut i moren omså, men da vet jeg at søsteren min må lide for at moren min er så egoistisk. Og det skjærer i hjertet mitt. 

For det første lurer jeg på om jeg er urimelig som blir sint på henne? Jeg har full forståelse for at jeg ikke har så mye jeg skulle sagt til hennes kjærlighetsliv, men når det går så mye utover søsteren min blir jeg forbannet. Det er akkurat som hun ikke eksisterer lengre! Vi har nesten ikke sett snurten av henne den siste uken :(

Jeg lurer faktisk på hva jeg bør gjøre. Eller... Det er kanskje ikke så mye å gjøre. Jeg lurer kanskje på om jeg er urimelig som blir så sint? Tror jeg har problemer med å kontrollere følelsene mine, men jeg kan faktisk ikke huske sist jeg har vært så sint. Det skal som regel mye til for å vippe meg av pinnen. Det skal sies at jeg lar ikke sinnet gå utover søsteren min, selv om jeg ikke alltid klarer å la være å uttrykke min frustrasjon til henne. 

Det er tungt når jeg ikke har noen å lufte tanker eller følelser med. Jeg skjemmes over moren min, så jeg tørr ikke dele det med venninner som allerede har reagert tidligere på henne. 

Beklager, men kjente det var godt å få ut litt frustrasjon her!

Anonymkode: aa4d3...ec3

Hvor gammel er du nå?

Anonymkode: f4c8d...fd0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved å bo hjemme hos din mor tilnærmet gratis så hjelper du henne med å leve som hun gjør.

Hadde du vært en selvstendig voksen ville dine meninger hatt mer tyngde. 

En av dere må bli voksen. Kanskje du skal starte 

Anonymkode: 4cbcc...bd8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gammel er du nå?

Anonymkode: f4c8d...fd0

I midten av 20-årene. 

Anonymkode: aa4d3...ec3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ved å bo hjemme hos din mor tilnærmet gratis så hjelper du henne med å leve som hun gjør.

Hadde du vært en selvstendig voksen ville dine meninger hatt mer tyngde. 

En av dere må bli voksen. Kanskje du skal starte 

Anonymkode: 4cbcc...bd8

Så det du mener er at jeg burde bite i meg sinnet og heve meg over det?

Jeg trenger faktisk litt hjelp til å forstå om jeg er urimelig og smålig eller ikke i dette tilfellet. Det som gjør meg mest frustrert er at hun aldri spør meg om det passer. Hadde hun bare spurt om jeg kunne hente og levere på trening, lage middag eller se til henne på natten hadde alt vært greit. Det som irriterer meg er at hun ALDRI spør. Hun bare forlater, ikke alltid jeg vet om at hun sover borte engang, og forventer at ting skal gå sin vante gang. 

HI

Anonymkode: aa4d3...ec3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, Anonym bruker said:

Så det du mener er at jeg burde bite i meg sinnet og heve meg over det?

Jeg trenger faktisk litt hjelp til å forstå om jeg er urimelig og smålig eller ikke i dette tilfellet. Det som gjør meg mest frustrert er at hun aldri spør meg om det passer. Hadde hun bare spurt om jeg kunne hente og levere på trening, lage middag eller se til henne på natten hadde alt vært greit. Det som irriterer meg er at hun ALDRI spør. Hun bare forlater, ikke alltid jeg vet om at hun sover borte engang, og forventer at ting skal gå sin vante gang. 

HI

Anonymkode: aa4d3...ec3

Ta ansvar for ditt eget liv og flytt ut. Så må også moren din ta tak i hennes liv.

Å bo hjemme i 20-åra er uvanlig. De fleste klarer seg selv på den alderen. Du burde også prøve på det.

Men ja...velger du å bli boende er det ikke urimelig at du arbeider litt i hjemmet.  2000 kr/mnd er latterlig billigm

Anonymkode: 4cbcc...bd8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så det du mener er at jeg burde bite i meg sinnet og heve meg over det?

Jeg trenger faktisk litt hjelp til å forstå om jeg er urimelig og smålig eller ikke i dette tilfellet. Det som gjør meg mest frustrert er at hun aldri spør meg om det passer. Hadde hun bare spurt om jeg kunne hente og levere på trening, lage middag eller se til henne på natten hadde alt vært greit. Det som irriterer meg er at hun ALDRI spør. Hun bare forlater, ikke alltid jeg vet om at hun sover borte engang, og forventer at ting skal gå sin vante gang. 

HI

Anonymkode: aa4d3...ec3

Prøv å tenk deg at du får fortalt denne historien fra en av dine venner. Hva ville du sagt da? Ville du sagt at denne moren tar vare på sin yngste datter som hun skal? Tror ikke det. Du har jo selv opplevd omsorgssvikt fra samme mor - men det skjønner du kanskje ikke enda. Du som barn skal ikke ha ansvaret for din søster slik som du har hatt. Barnevernet burde vært inne i bildet for mange mange år siden..

Anonymkode: e2a3e...63f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ta ansvar for ditt eget liv og flytt ut. Så må også moren din ta tak i hennes liv.

Å bo hjemme i 20-åra er uvanlig. De fleste klarer seg selv på den alderen. Du burde også prøve på det.

Men ja...velger du å bli boende er det ikke urimelig at du arbeider litt i hjemmet.  2000 kr/mnd er latterlig billigm

Anonymkode: 4cbcc...bd8

Vet ikke om du har lest hele innlegget, men jeg skjønner at jeg trolig er noe urimelig her. 

Jeg har bodd alene i flere år, hatt 100% fast stilling og eier eget bosted. Grunnet videreutdanning på en annen kant av landet har jeg ikke anledning til å bo i mitt eget hjem. Jeg bor nå hjemme en kort periode grunnet videreutdanning- og jeg fikk derfor tilbud om å bo hjemme. 

Men takk for innspill, jeg tar dette til meg :) Som skrevet tidligere, så trenger jeg bare litt råd og innspill for å vite om jeg er urimelig eller ei. Og jeg skjønner ut i fra dette at jeg nok må ta meg litt mer sammen. Tusen takk :)

Hi

Anonymkode: aa4d3...ec3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ta ansvar for ditt eget liv og flytt ut. Så må også moren din ta tak i hennes liv.

Å bo hjemme i 20-åra er uvanlig. De fleste klarer seg selv på den alderen. Du burde også prøve på det.

Men ja...velger du å bli boende er det ikke urimelig at du arbeider litt i hjemmet.  2000 kr/mnd er latterlig billigm

Anonymkode: 4cbcc...bd8

Du må jo lese innlegget. Hun er hjemme hos moren en periode, det er ikke henned faste bosted. Det er på en annen kant av landet. 

Jeg tenker at du som du er inne på, må tenke lenger enn deg selv. Du holder lett ut en måned til, men søsteren din skal fortsette å bo oppi det her. Har ikke søsteren din en far? Et alternativ er å snakke med han. Eller så må du snakke med moren din om at du vurderer å ta en samtale med barnevernet, for dette er ikke greit med tanke på 14åringen. 

Urimelighet, sinne og sånne følelsesgreier synes jeg ikke du skal fokusere så mye på. Forhold deg til det son faktisk skjer og hvor galt det er. Ikke minst GJØR NOE. Det er nesten samme hva, men noe må du gjøre med situasjonen til søsteren din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ta ansvar for ditt eget liv og flytt ut. Så må også moren din ta tak i hennes liv.

Å bo hjemme i 20-åra er uvanlig. De fleste klarer seg selv på den alderen. Du burde også prøve på det.

Men ja...velger du å bli boende er det ikke urimelig at du arbeider litt i hjemmet.  2000 kr/mnd er latterlig billigm

Anonymkode: 4cbcc...bd8

Du fikk med deg at hun bor hjemme i 3 mnd pga skolegang? 

Anonymkode: 1ee0e...e5d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vet ikke om du har lest hele innlegget, men jeg skjønner at jeg trolig er noe urimelig her. 

Jeg har bodd alene i flere år, hatt 100% fast stilling og eier eget bosted. Grunnet videreutdanning på en annen kant av landet har jeg ikke anledning til å bo i mitt eget hjem. Jeg bor nå hjemme en kort periode grunnet videreutdanning- og jeg fikk derfor tilbud om å bo hjemme. 

Men takk for innspill, jeg tar dette til meg :) Som skrevet tidligere, så trenger jeg bare litt råd og innspill for å vite om jeg er urimelig eller ei. Og jeg skjønner ut i fra dette at jeg nok må ta meg litt mer sammen. Tusen takk :)

Hi

Anonymkode: aa4d3...ec3

Nei, du er ikke urimelig. Man kan alltids argumentere med at du er voksen og ikke skal bry deg. Men faktum er likevel at moren din ikke forsikrer seg at noen er der for 14-åringen, hun har et mønster gjennom alle år med å ta mer hensyn til egne følelser, skaper et ustabilt hjem pga. at hun stadig må drasse nye menn inn i hjemmet.

Du skal flytte ut igjen snart, du er der bare en kort tid. Du vet utmerket godt at din søster da må gå gjennom det du gikk gjennom da du var yngre. Og det verste er vel at hun da vil være helt alene, du bor da trolig på en annen kant av landet. Det eneste som er viktig her, det er at din søster får hjelp. Og slik det er så er du den eneste som kan gi henne hjelp. Du vet hva du selv har gått gjennom, du har masse følelser og sinne rundt det din mor har utsatt deg for - ikke la din søster måtte gå gjennom det samme. Ta kontakt med barnevernet.

Anonymkode: 5b270...786

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ta ansvar for ditt eget liv og flytt ut. Så må også moren din ta tak i hennes liv.

Å bo hjemme i 20-åra er uvanlig. De fleste klarer seg selv på den alderen. Du burde også prøve på det.

Men ja...velger du å bli boende er det ikke urimelig at du arbeider litt i hjemmet.  2000 kr/mnd er latterlig billigm

Anonymkode: 4cbcc...bd8

Mener du seriøst at det er hi som er probelmet i denne saken?

Anonymkode: 15fb9...4e8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Marriet skrev:

Du må jo lese innlegget. Hun er hjemme hos moren en periode, det er ikke henned faste bosted. Det er på en annen kant av landet. 

Jeg tenker at du som du er inne på, må tenke lenger enn deg selv. Du holder lett ut en måned til, men søsteren din skal fortsette å bo oppi det her. Har ikke søsteren din en far? Et alternativ er å snakke med han. Eller så må du snakke med moren din om at du vurderer å ta en samtale med barnevernet, for dette er ikke greit med tanke på 14åringen. 

Urimelighet, sinne og sånne følelsesgreier synes jeg ikke du skal fokusere så mye på. Forhold deg til det son faktisk skjer og hvor galt det er. Ikke minst GJØR NOE. Det er nesten samme hva, men noe må du gjøre med situasjonen til søsteren din.

Søsteren min har en far, men han bor ett stykke unna. Han er heller ikke særlig hyggelig mot henne, så hun ønsker ikke være der mer enn høyst nødvendig. Han er ikke en jeg kan snakke med for å hjelpe på veien, jeg er redd han tidvis mobber henne når vi ikke er tilstede. I følge søsteren min klager han ofte på utstyr hun har, sier sårende ting og er ofte borte når hun er der- og det er svært sjeldent. Jeg blir så trist på hennes vegne, det er ikke så lenge siden hun sa til meg "ingen bryr seg om meg lengre!". Da visste jeg virkelig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Ikke har vi kontakt med besteforeldre eller tanter og onkler på mamma sin side grunnet en krangel for mange år siden, ikke har hun besteforeldre i livet på faren sin side og farens familie er fraværende. Det skjærer så dypt i ett søsterhjerte. Helt seriøst skulle jeg ønske jeg bare kunne ta henne med meg når jeg flytter tilbake :( Jeg orker ikke å bo oppi dette kaoset for evig tid heller. Jeg har fått nok!

Det høres så alvorlig ut med å koble inn barnevernet. Har ikke hatt noe med dem å gjøre, vet ikke helt hva dem gjør heller. Grøss! Er vel noe jeg kan eller bør prøve før jeg går så hardt til verks...

HI

Anonymkode: aa4d3...ec3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Anonymkode: 67b14...528

Dette innlegget kan godt være mamma ja! Mye som stemmer! Visste ikke hun var her inne :o Shit! Ligger vel tynt an nå, hvis hun oppdager dette... 

Hi

Anonymkode: aa4d3...ec3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Søsteren min har en far, men han bor ett stykke unna. Han er heller ikke særlig hyggelig mot henne, så hun ønsker ikke være der mer enn høyst nødvendig. Han er ikke en jeg kan snakke med for å hjelpe på veien, jeg er redd han tidvis mobber henne når vi ikke er tilstede. I følge søsteren min klager han ofte på utstyr hun har, sier sårende ting og er ofte borte når hun er der- og det er svært sjeldent. Jeg blir så trist på hennes vegne, det er ikke så lenge siden hun sa til meg "ingen bryr seg om meg lengre!". Da visste jeg virkelig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Ikke har vi kontakt med besteforeldre eller tanter og onkler på mamma sin side grunnet en krangel for mange år siden, ikke har hun besteforeldre i livet på faren sin side og farens familie er fraværende. Det skjærer så dypt i ett søsterhjerte. Helt seriøst skulle jeg ønske jeg bare kunne ta henne med meg når jeg flytter tilbake :( Jeg orker ikke å bo oppi dette kaoset for evig tid heller. Jeg har fått nok!

Det høres så alvorlig ut med å koble inn barnevernet. Har ikke hatt noe med dem å gjøre, vet ikke helt hva dem gjør heller. Grøss! Er vel noe jeg kan eller bør prøve før jeg går så hardt til verks...

HI

Anonymkode: aa4d3...ec3

Barnevernet kan hjelpe din mor og din søster slik at din søster slipper å gå gjennom det samme som du har gått gjennom. Når din søster nå sier at ingen bryr seg om henne lenger, da er det et alvorlig faresignal som du MÅ ta på alvor.

Du er voksen nå, da må du også ta voksne valg. Hvis du vet at din mor begår omsorgssvikt (for det er det hun gjør) og ikke gjør noe med det, da er du medskyldig i at din søster har det som hun har det etter at du har flyttet. Og skjer det noe med din søster eller hun får alvorlige problemer senere i livet så vil du vite at du kunne ha hjulpet henne om du kontaktet barnevernet. Jeg tror ikke du ønsker å vite at du kunne hjulpet henne og valgte å la være.

Du kan ikke endre din mor, og det bør du heller ikke prøve på, for hun må ville det selv. Du er uansett for tett på din mor, og du har selv trolig traumer pga. det hun har utsatt deg for i oppveksten. Du er ikke riktig person til å ta denne kampen med din mor, og trolig vil hun heller ikke være mottakelig når det kommer fra deg.

Kontakt barnevernet i morgen. Det din mor vil bli tilbydt er veiledning i første omgang, følges den opp så får det ikke andre følger.

Anonymkode: 5b270...786

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Barnevernet kan hjelpe din mor og din søster slik at din søster slipper å gå gjennom det samme som du har gått gjennom. Når din søster nå sier at ingen bryr seg om henne lenger, da er det et alvorlig faresignal som du MÅ ta på alvor.

Du er voksen nå, da må du også ta voksne valg. Hvis du vet at din mor begår omsorgssvikt (for det er det hun gjør) og ikke gjør noe med det, da er du medskyldig i at din søster har det som hun har det etter at du har flyttet. Og skjer det noe med din søster eller hun får alvorlige problemer senere i livet så vil du vite at du kunne ha hjulpet henne om du kontaktet barnevernet. Jeg tror ikke du ønsker å vite at du kunne hjulpet henne og valgte å la være.

Du kan ikke endre din mor, og det bør du heller ikke prøve på, for hun må ville det selv. Du er uansett for tett på din mor, og du har selv trolig traumer pga. det hun har utsatt deg for i oppveksten. Du er ikke riktig person til å ta denne kampen med din mor, og trolig vil hun heller ikke være mottakelig når det kommer fra deg.

Kontakt barnevernet i morgen. Det din mor vil bli tilbydt er veiledning i første omgang, følges den opp så får det ikke andre følger.

Anonymkode: 5b270...786

Støtter denne! Hi du er ikke urimelig. Dere må ha hjelp her. Kontakt barnevernet. 

Anonymkode: e0633...da9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...