Jeg orker ikke gå gravid lenger

[Anonym bruker]

Jeg er så sliten, så utkjørt, de andre ungene mine er sure og vanskelige fordi jeg ikke har overskudd til det lille ekstra. Faren prøver så godt han kan, men det blir liksom ikke helt det samme. Jeg prøver å gjøre alt som før, men kroppen vil ikke lenger, dette er definitivt det tyngste svangerskapet jeg har hatt, og vet ikke hvordan jeg skal klare å kare meg gjennom 8 uker til!! Noen tips og råd der ute? 

Anonymkode: 645a9...46d

[Anonym bruker]

Legg deg ned gjør ingneting. Bare informer resten av familien at du har husmorsferie mens du ruger frem et nytt liv. 

Anonymkode: ede9a...1e8

[Anonym bruker]

Kutt ut. 

Kutt ut og prøv å gjør det du klarer når du ikke er gravid. Det kommer jo an på hvor gamle de andre ungene er, men dere må rett og slett ha et familieråd med fokus på at mamma produserer et nytt liv og det krever MYE - av dere alle.

Fokuser på graviditeten, ta vare på deg selv og husk at verden ikke går under om du ikke er supermamma. 

Lykke til, tenk om bare 8 uker får du hilse på vidunderet ditt. 

Anonymkode: d19d4...8ee

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Kutt ut. 

Kutt ut og prøv å gjør det du klarer når du ikke er gravid. Det kommer jo an på hvor gamle de andre ungene er, men dere må rett og slett ha et familieråd med fokus på at mamma produserer et nytt liv og det krever MYE - av dere alle.

Fokuser på graviditeten, ta vare på deg selv og husk at verden ikke går under om du ikke er supermamma. 

Lykke til, tenk om bare 8 uker får du hilse på vidunderet ditt. 

Anonymkode: d19d4...8ee

'Kutt ut å prøve å gjøre det du klarer når du ikke er gravid' skulle det stå 🙈 det jeg skrev fikk jo en helt annen mening 😝

Anonymkode: d19d4...8ee

[Anonym bruker]

Ta en dag om gangen 😊 hvilke aktiviteter vil ungene ha deg med på Da? Jeg satt mye på en stol mens jeg klappet og heiet fotballkamp etter fotballkamp. Eller så ble det mye brettspill og film de siste ukene. Jeg hadde rett og slett ikke mer overskudd i full jobb. Men nå var de to eldste store når nr 3 kom(10 og 12 år). 

Anonymkode: a6487...c3b

[MammantilNurket]

Hvor mange barn har du,da?

Du har valgt dette selv, og da må du forholde deg til det akkurat nå. Det går over.

Endret 18. november 2017 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

8 minutter siden, MammantilNurket skrev:

Hvor mange barn har du,da?

Du har valgt dette selv, og da må du forholde deg til det akkurat nå. Det går over.

Nek. 

Anonymkode: d19d4...8ee

[Anonym bruker]

 

14 minutter siden, MammantilNurket skrev:

Hvor mange barn har du,da?

Du har valgt dette selv, og da må du forholde deg til det akkurat nå. Det går over.

Wow, er du så bitter enda? Det er gått 1,5 år siden du mistet, på tide å oppsøke hjelp nå.

Anonymkode: 3db30...d23

[*Miss Marple*]

16 minutter siden, MammantilNurket skrev:

Hvor mange barn har du,da?

Du har valgt dette selv, og da må du forholde deg til det akkurat nå. Det går over.

Det meste går over etterhvert, men når man er midt oppi situasjonen kan det bli overveldende likevel. Litt medfølelse kan de fleste av oss vise til medsøstre som sliter  

Hi, du må bare senke dine egne forventningene og ikke minst gi familien beskjed om at ditt hovedfokus nå er og må være deg og babyen. Du er snart i mål, prøv å nyt advent og jul og så vips, er dagen der. 

[Anonym bruker]

Ta deg sammen. Det er en forbigående, selvforskyldt tilstand -et mantra jeg sa til meg selv på slutten nå når jeg måtte bruke krykker pga bekkenløsning som fikk meg i knestående, og dårlig samvittighet ovenfor familien hang over meg. 

Sånn kom jeg meg igjennom siste mnd.  Nå, en mnd senere savner jeg det litt. Samme med fødselen...var nervøs som fy, men fy søren så gøy det var  Er ganske trist at dette var min siste gang jeg skulle få oppleve det. Så nyt mens du kan, senk forventningene til alt du skal få til -snart er det bare nostalgiske minner  

Anonymkode: 0c68e...e7f

[MammantilNurket]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Wow, er du så bitter enda? Det er gått 1,5 år siden du mistet, på tide å oppsøke hjelp nå.

Anonymkode: 3db30...d23

Takes one to know one ... tror nok du har større behov for «hjelp» enn det jeg har. For en utrolig skadet ting å skrive. Det må jo være noe alvorlig galt med deg. Skam deg!

HI kan jo ikke akkurat  sette bort de barna hun har i åtte uker, da ...? Og de aller, aller fleste velger selv hvor mange barn de vil ha. 

Hi må forholde seg til, og akseptere, situasjonen. Hun har faktisk ikke noe valg.

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

 

Wow, er du så bitter enda? Det er gått 1,5 år siden du mistet, på tide å oppsøke hjelp nå.

Anonymkode: 3db30...d23

Litt enig med deg der. Det var jo helt selvvalgt å ikke få flere barn. Hi, jeg forstår at du er frustrert, men du må bare holde ut. 

Anonymkode: f2cb7...824

[Anonym bruker]

3 timer siden, MammantilNurket skrev:

Hvor mange barn har du,da?

Du har valgt dette selv, og da må du forholde deg til det akkurat nå. Det går over.

Herregud for et svar! Skjerp deg bitre kjerring! 

Anonymkode: 87214...f91

[Anonym bruker]

2 timer siden, MammantilNurket skrev:

Takes one to know one ... tror nok du har større behov for «hjelp» enn det jeg har. For en utrolig skadet ting å skrive. Det må jo være noe alvorlig galt med deg. Skam deg!

HI kan jo ikke akkurat  sette bort de barna hun har i åtte uker, da ...? Og de aller, aller fleste velger selv hvor mange barn de vil ha. 

Hi må forholde seg til, og akseptere, situasjonen. Hun har faktisk ikke noe valg.

Du snakker om skadet ting å si? Les dine egne svar på dette forumet. Alle ser jo at du sliter. Hvorfor skal du ta det ut på andre?

Anonymkode: 87214...f91

[Anonym bruker]

2 timer siden, MammantilNurket skrev:

Takes one to know one ... tror nok du har større behov for «hjelp» enn det jeg har. For en utrolig skadet ting å skrive. Det må jo være noe alvorlig galt med deg. Skam deg!

HI kan jo ikke akkurat  sette bort de barna hun har i åtte uker, da ...? Og de aller, aller fleste velger selv hvor mange barn de vil ha. 

Hi må forholde seg til, og akseptere, situasjonen. Hun har faktisk ikke noe valg.

Nei, det var ikke hyggelig sagt. Men du var ikke spesielt hyggelig du heller. 

Du må også snart akseptere situasjonen din. Snakk med en profesjonell. Det er ikke godt å være bitter, det ødelegger så mange av gledene i livet. 

Anonymkode: 29bd4...211

[Anonym bruker]

3 timer siden, MammantilNurket skrev:

Hvor mange barn har du,da?

Du har valgt dette selv, og da må du forholde deg til det akkurat nå. Det går over.

Hvor lenge har du tenkt å kjøre "stakkars meg"-kortet? Du oppfører deg som om du er den eneste som har vært gravid uten at det har resultert i et friskt barn. Slutt å rull deg rundt i selvmedlidenhet mens du sparker andre som ligger nede!

Anonymkode: 734ea...ddc

[Anonym bruker]

Man kan ikke regne med å gjøre alt som før som gravid, og hvertfall ikke mot slutten. Det må de andre i familien også forestå og dere må sammen finne en løsning som funker for alle. 

Selv hadde jeg hyperemesis og var i praksis ikke tilstede i store deler av mine tre svangerskap og da falt til tider alt på mannen. Det går, massevis av aleneforeldre som gjør det hver dag.

Ta det med ro, pass på deg selv og kroppen og snakk med familien om dette. Ta imot all hjelp dere har mulighet for å få. Lykke til! Snart er det over:)

Anonymkode: 87214...f91

[Anonym bruker]

Takk for gode svar, letter på samvittigheten at andre sier at det er greit å ikke være supermamma nå! 

Anonymkode: 645a9...46d

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for gode svar, letter på samvittigheten at andre sier at det er greit å ikke være supermamma nå! 

Anonymkode: 645a9...46d

Må bare få rette på deg der. Du ER jo supermamma nå!!!! Du ruger jo på en baby som trenger at du passer på den og kroppen den bor i! Og du gir din mann et barn til, og dine barn et søsken! Bedre gave får de ikke. Så du er i høyeste grad supermamma nå, selv om det ikke kjennes slik akkurat nå ovenfor de andre i huset. Ingen forventer vel at en høygravid skal oppføre seg som vanlig? Det ER tungt uansett. Slapp av med god samvittighet og om standarden må senkes litt en stund når det gjelder feks husvask så går det fint også. Evt skaff hushjelp. 

Men du må også få de andre til å forstå, så de ikke går og er sure på deg. Tipper du er sv typen som aldri sier nei og alltid sørger for at alt er perfekt? Sånn at deres forventninger må justeres ned for en stund?

Anonymkode: 87214...f91

[MammantilNurket]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor lenge har du tenkt å kjøre "stakkars meg"-kortet? Du oppfører deg som om du er den eneste som har vært gravid uten at det har resultert i et friskt barn. Slutt å rull deg rundt i selvmedlidenhet mens du sparker andre som ligger nede!

Anonymkode: 734ea...ddc

Min MA har da ikke noe med saken å gjøre. Hvilke alternativer tenker du at hi har, da? Hun må jo bare akseptere situasjonen og forholde seg til det.

Jeg har innfunnet meg med at barnet vårt blir enebarn. Det er faktisk ganske deilig. Huset er stort sett alltid ryddig, det er stille, det er lett å få barnevakt, vi har mye voksentid/alenetid ...

 

Hi må innfinne seg med at det er styrete å ha mange barn, selvom det sikkert er morsomt og hyggelig også.

Endret 19. november 2017 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Hi her, sier ikke jeg ikke aksepterer situasjonen å gjør det beste utav det, men jeg må da få lov til å være frustrert over å føle jeg ikke strekker til lenger. Eneste jeg ville var å få lov til å klage litt og få noen gode ord! Når jeg ikke lenger klarer å sove på natten pga leggkramper og det gjør vondt uannsett hvordan jeg ligger, når jeg er konstant trøtt og sliten blir det lite oppmerksomhet til de andre barna mine, som igjen gir dem god grunn til å bli litt vanskelige. Som gjør meg enda mer sliten og lei meg fordi jeg vet det hele bygger på at jeg ikke har noe mer å gi! Unnskyld visst jeg har fornærmet noen med mine klager! 

Anonymkode: 645a9...46d

[MammantilNurket]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her, sier ikke jeg ikke aksepterer situasjonen å gjør det beste utav det, men jeg må da få lov til å være frustrert over å føle jeg ikke strekker til lenger. Eneste jeg ville var å få lov til å klage litt og få noen gode ord! Når jeg ikke lenger klarer å sove på natten pga leggkramper og det gjør vondt uannsett hvordan jeg ligger, når jeg er konstant trøtt og sliten blir det lite oppmerksomhet til de andre barna mine, som igjen gir dem god grunn til å bli litt vanskelige. Som gjør meg enda mer sliten og lei meg fordi jeg vet det hele bygger på at jeg ikke har noe mer å gi! Unnskyld visst jeg har fornærmet noen med mine klager! 

Anonymkode: 645a9...46d

Jeg forstår frustrasjonen, men du har faktisk valgt dette selv og da må du finne en løsning på problemet. Det er helt utrolig hva du kan du outsource.

Lei inn «CityMaid» e.l. til å ta husvasken, bestill matvarer på nett og få det hjemkjørt. Det finnes til og med egne barnevakt-byråer ... 

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her, sier ikke jeg ikke aksepterer situasjonen å gjør det beste utav det, men jeg må da få lov til å være frustrert over å føle jeg ikke strekker til lenger. Eneste jeg ville var å få lov til å klage litt og få noen gode ord! Når jeg ikke lenger klarer å sove på natten pga leggkramper og det gjør vondt uannsett hvordan jeg ligger, når jeg er konstant trøtt og sliten blir det lite oppmerksomhet til de andre barna mine, som igjen gir dem god grunn til å bli litt vanskelige. Som gjør meg enda mer sliten og lei meg fordi jeg vet det hele bygger på at jeg ikke har noe mer å gi! Unnskyld visst jeg har fornærmet noen med mine klager! 

Anonymkode: 645a9...46d

Ikke bry deg. Det er ikke alles meninger som er verdt noe. Klag du, det hjelper ofte litt. Og så må du bare bite tenna sammen og holde ut. Premien kommer snart👍🏻

Anonymkode: f2cb7...824

[*Miss Marple*]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her, sier ikke jeg ikke aksepterer situasjonen å gjør det beste utav det, men jeg må da få lov til å være frustrert over å føle jeg ikke strekker til lenger. Eneste jeg ville var å få lov til å klage litt og få noen gode ord! Når jeg ikke lenger klarer å sove på natten pga leggkramper og det gjør vondt uannsett hvordan jeg ligger, når jeg er konstant trøtt og sliten blir det lite oppmerksomhet til de andre barna mine, som igjen gir dem god grunn til å bli litt vanskelige. Som gjør meg enda mer sliten og lei meg fordi jeg vet det hele bygger på at jeg ikke har noe mer å gi! Unnskyld visst jeg har fornærmet noen med mine klager! 

Anonymkode: 645a9...46d

Klart det er lov å klage 😊 det hjelper å få litt sympati samme hvor selvvalgt og ønsket situasjonen er. De siste mnd ER tunge, men nå har du målstreken i sikte. 

Prøv å tenke mindre på hva du må gjøre og fokuser på å kose deg med barna og la mannen ta seg av det praktiske. 

[Anonym bruker]

59 minutter siden, MammantilNurket skrev:

Min MA har da ikke noe med saken å gjøre. Hvilke alternativer tenker du at hi har, da? Hun må jo bare akseptere situasjonen og forholde seg til det.

Jeg har innfunnet meg med at barnet vårt blir enebarn. Det er faktisk ganske deilig. Huset er stort sett alltid ryddig, det er stille, det er lett å få barnevakt, vi har mye voksentid/alenetid ...

 

Hi må innfinne seg med at det er styrete å ha mange barn, selvom det sikkert er morsomt og hyggelig også.

Bli voksen! Man kan fint få flere barn selv om det er slitsomt å gravid! Og man skal ikke bare ta det, det er lov å være sliten og å be om hjelp fra andre. 

Og jo, du bruker din MA hele tiden og er så martyr fordi ditt barn blir enebarn. Det er jo faktisk bare å prøve på nytt om du vil ha fler. Men akkurat her så er jo den beste løsningen å stoppe da. 

Anonymkode: 87214...f91