Litt problemer med tenåringen min.

[Anonym bruker]

Jeg har en 16 åring, som har slitt psykisk, opplevd mobbing og bli sviktet av far. Derfor har det ofte blitt til at jeg har tatt ekstra hensyn til henne. Hun er og den som fra hun ble født, krever all oppmerksomhet, til enhver tid, den som skal bli hørt, tatt hensyn til. Ser ikke helt ting fra andre sin side, blir veldig lett sint og sur, da hun ikke får det på sin måte. Nå er hun som sagt 16 år, og krever at prater jeg med noen i telefonen, skal jeg legge på, med en gang hun kommer i stuen. Ellers blir hun sur. Samme hvis jeg ser på en film på tv, hun kommer i stuen, og selv om det bare er 30 min igjen, så blir hun sur hvis jeg ikke skrur av. Hun skal alltid ha min full oppmerksomhet, når hun ønsker. Men motsatt, så må jeg alltid vente til det passer for henne. Hun er mye sosial, og har tv på rommet. For 2 år siden fikk jeg kjæreste, men hun ville ikke treffe han, og hun ville ikke at jeg skulle treffe han. Dro jeg for å møte han, så ringte hun etter en time og sa hun hadde angstanfall. Jeg dro hjem, og hun var så blid og fornøyd. Så det ble slutt mellom oss, da vi ikke fikk møtt hverandre nok. Det er 10 år siden det ble slutt med  meg og far. Og jeg har hatt 2 kjærester på de årene. Flere år mellom de. 

Nå har jeg møtt en mann, jeg har falt helt for. Og vi er seriøse begge. Men da datteren min fant ut av dette, så var hun ikke så blid. Og denne gangen har jeg tenkt til å ta hensyn til meg og. Skal selvfølgelig ta hensyn til henne og. Men hun er 16 år gammel, hun må tåle at jeg har en kjæreste og møter han. 

Bare lurer på om andre har lignende problemer med sine tenåringer, og hvordan takler dere det? Tenker ikke bare på det med kjæresten. Men og det om at verden skal kun dreie seg om henne, og hvor sur hun blir da det ikke skjer.

Anonymkode: ce162...2fa

[Twintipp]

Men, du er vel ikke ettergivende for hennes urimelige og absurde krav?? 

Du legger ikke på røret, du skrur ikke av TV og annet tull fordi hun krever det? 

 

[Anonym bruker]

Å være til stede og gi trygghet er ikke å etterkomme latterlige krav. 

Høres ut som din datter trenger å oppleve litt motstand fra deg nå. 

Anonymkode: 355e7...3fd

[Anonym bruker]

Uff, her har du laget deg et lite monster 

Jeg forstår det på en måte, du har vært alene med henne, hun har hatt det vanskelig pga mobbing osv og du har gjort alt du kan for at hun skal ha det bra 

Men resultatet er en skammelig bortskjemt jente 

Jeg har både en 14-åring og en 16-åring selv og vet at de i denne fasen av livet kan være temmelig selvsentrert, men jeg tror du gjør veldig riktig å å nå sette ned foten og forvente en mer boksen og empatisk oppførsel fra henne 

Barn oppdrar ikke seg selv, det er vår jobb, og det er på tide du tar den jobben. Kanskje du skal snakke med noen for å få litt veiledning? Hva med helsesøster på helsestasjon for ungdom? 

Anonymkode: 8741a...657

[Evablaum]

Du har feilet stort som mor. 

[Evablaum]

10 minutter siden, Twintipp skrev:

Men, du er vel ikke ettergivende for hennes urimelige og absurde krav?? 

Du legger ikke på røret, du skrur ikke av TV og annet tull fordi hun krever det? 

 

Selvfølgelig har hi gjort som datteren har krevd, ellers ville hun jo sluttet å kreve dette rimelig kjapt. 

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Evablaum skrev:

Du har feilet stort som mor. 

Og du har feilet stort som medmenneske.

Anonymkode: 17092...d35

[Evablaum]

Og nei, du har ikke «litt» problemer med barnet ditt, du har «store» problemer med henne. 

[Evablaum]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Og du har feilet stort som medmenneske.

Anonymkode: 17092...d35

Heller det, enn å være en ubrukelig mor for mine barn. 

[Anonym bruker]

Jeg får vel legge til at for 2 år siden var min datter alvorlig deprimert, og suicidal. Det er ikke da man setter krav til ett barn, da måtte jeg bare gjøre alt i min makt for at hun skulle overleve og alt skulle gå bra. Og det er og i denne perioden, alle disse kravene kom, og ble tatt hensyn til. Men da la jeg jo på telefonen, skrudde av filmen, fordi hun gråt, hadde angst anfall og lignende. Og da er det jo en selvfølge. Men så har hun jo blitt gradvis bedre, og er mye bedre i dag. Da gikk hun ikke på skolen på 1 år. Nå går hun på videregående, holder på med idrett og er sosial. Så det er nå jeg føler jeg kan sette ned foten litt, men det takler hun dårlig.

Anonymkode: ce162...2fa

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg får vel legge til at for 2 år siden var min datter alvorlig deprimert, og suicidal. Det er ikke da man setter krav til ett barn, da måtte jeg bare gjøre alt i min makt for at hun skulle overleve og alt skulle gå bra. Og det er og i denne perioden, alle disse kravene kom, og ble tatt hensyn til. Men da la jeg jo på telefonen, skrudde av filmen, fordi hun gråt, hadde angst anfall og lignende. Og da er det jo en selvfølge. Men så har hun jo blitt gradvis bedre, og er mye bedre i dag. Da gikk hun ikke på skolen på 1 år. Nå går hun på videregående, holder på med idrett og er sosial. Så det er nå jeg føler jeg kan sette ned foten litt, men det takler hun dårlig.

Anonymkode: ce162...2fa

Du kan faktisk ikke slutte å oppdra et barn selv om hun var alvorlig syk. Det beste for barn er å ha regler og rutiner å forholde seg til. Dette gjelder også når de opplever nedturer. De skal jo tilbake til livet et gang og da er best at overgangen ikke er et stort gap. Men du får ikke endret fortiden. 

Fremover nå må du begynne å vise hvem som bestemmer i hus. 16 åringen bestemmer faktisk ikke når du får se på TV eller snakke i tlf. Du kommer nok til å møte motstand og misnøye men det er reaksjoner du vil ha.  Det betyr at du gjør noe riktig. Det vil blåse opp til en stor storm og så roe seg etterhvert når hun har kommet i rutiner og lagt fra seg sjefsrollen. 

Anonymkode: 8ca32...08b

[Anonym bruker]

Kanskje du burde få din datter utredet for bipolar lidelse? 

Anonymkode: 82867...759

[*Miss Marple*]

1 time siden, Evablaum skrev:

Heller det, enn å være en ubrukelig mor for mine barn. 

Det er rart med det, de to tingene henger ofte sammen. 

Er man ufyselig mot andre mennesker er man neppe årets mor på hjemmebane heller. 

[klg,2 boys now:)]

Høres ut som hun skriker etter å få vite dine grenser.hvis du hele tiden føyer deg etter hennes urimelig krav så vil hun finne på bare merkeligere og merkeligere ting

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg får vel legge til at for 2 år siden var min datter alvorlig deprimert, og suicidal. Det er ikke da man setter krav til ett barn, da måtte jeg bare gjøre alt i min makt for at hun skulle overleve og alt skulle gå bra. Og det er og i denne perioden, alle disse kravene kom, og ble tatt hensyn til. Men da la jeg jo på telefonen, skrudde av filmen, fordi hun gråt, hadde angst anfall og lignende. Og da er det jo en selvfølge. Men så har hun jo blitt gradvis bedre, og er mye bedre i dag. Da gikk hun ikke på skolen på 1 år. Nå går hun på videregående, holder på med idrett og er sosial. Så det er nå jeg føler jeg kan sette ned foten litt, men det takler hun dårlig.

Anonymkode: ce162...2fa

Jo, da opprettholder man kravene. Å gi etter gir bare utrygghet. 

-har selv vært deprimert og suecidal (forsøk) som ung. 

Anonymkode: eda87...80e

[Anonym bruker]

Jeg tror at det lureste du kan gjøre er å kontakte barnevernet og be om hjelp til å sette grenser. Og det bør du gjøre så fort som mulig.
Evt kan du prøve selv å begynne å sette grenser, men som du selv sier så ringer hun deg og forteller at hun har angstanfall, og du må slippe det du har i hendene og komme til henne. Dette er måten hun kontrollerer deg på.
Kan dere snakke samme på forhånd? Kan du avtale med henne at hun må gjerne ringe deg dersom hun har angstanfall, men at da kommer eks en onkel, bestemor, tante, barnevakt el.l. som du har avtalt med på forhånd, fordi du har ikke tenkt å forlate kjæresten din når det passer henne. Avtal også når du vil komme hjem.

Anonymkode: b5933...52c

[Anonym bruker]

4 timer siden, Evablaum skrev:

Og nei, du har ikke «litt» problemer med barnet ditt, du har «store» problemer med henne. 

For noe tull! Det finnes selvsagt MYE større problemer med ungdom. Men ikke dumt å få litt hjelp utenfra, lett å gå seg fast i gamle spor.. 

Anonymkode: fd64e...4ad