Har det noen gang hendt at bvt har konkludert med at

[Anonym bruker]

barnet er trygg hjemme og har det godt? Eller er ikke det et alternativ hos de?

bvt har snakket med mitt barn. Jeg gledet meg til det. Jeg er stolt av barnet mitt som er en smart og snill jente som bare får positive tilbakemeldinger på skolen. Har slitt litt med trivsel (grått mye på skolen) fordi hun er svært smart for alderen men både helsesøster og lærer sier de ser hun trives bedre og bedre etter hun har fått større utfordringer.

i stedet for å se hvor god jobb jeg faktisk har gjort med henne er deres konklusjon at «hun er svært moden for alderen, kan se ut som hun ikke har fått lov til å være barn». Hva?! Ikke fått lov til å være barn? I samtale med de så sier de «kan ikke se det på henne men det betyr ikke at det ikke er noe».. virkelig?? Hvis de ikke ser noe/finner noe er det ikke meningen en kan konkludere med at hun har det fint da?? Jeg bare lurer altså. Er det et alternativ hos bv å konkludere med at barn har det bra?

Anonymkode: 12268...8c8

[Anonym bruker]

Jo. Jeg var inne til en samtale etter bekymringsmelding, da ble det konkludert med at saken var bare å henlegge. 

 

Anonymkode: 4c02d...4be

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo. Jeg var inne til en samtale etter bekymringsmelding, da ble det konkludert med at saken var bare å henlegge. 

 

Anonymkode: 4c02d...4be

Jeg vet at saker kan bli henlagt. Men dette er allerede en sak. Jeg lurer bare på om de noen gang snakker med barn på den måten og konkluderer med at barnet har det fint?

de er bekymret pga min depresjon som svinger veldig. Og de «gir seg ikke» på at hun må være påvirket av dette. Jeg har faktisk gjort en god jobb, skjermet henne og snakket med henne om ting har vært vanskelig sånn at hun alltid skal føle seg trygg. Noe hun også er. Hvorfor kan de ikke bare godta at hun har det bra i stedet for å si at «det sikkert er noe selv om vi ikke ser det»? Altså tiltaket er ikke mer alvorlig enn at de skal snakke med henne 6 ganger for at hun skal ha noen «trygge voksne å snakke med».. (noe jeg tar som en fornærmelse da hun kan snakke med meg men det gidder jeg jo ikke krangle på..) jeg bare reagerer på at de ØNSKER å finne noe i disse samtalene i stedet for å si det som det er: hun har det bra.

Anonymkode: 12268...8c8

[Anonym bruker]

Hvis du har en depresjon som "svinger veldig" er hun selvsagt påvirket av det. Du har en tilstand du må "snakke med henne om" fordi "ting har vært vanskelige", det er ikke noe et barn skal måtte bære og si de forstår.

Anonymkode: 5e398...2b0

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet at saker kan bli henlagt. Men dette er allerede en sak. Jeg lurer bare på om de noen gang snakker med barn på den måten og konkluderer med at barnet har det fint?

de er bekymret pga min depresjon som svinger veldig. Og de «gir seg ikke» på at hun må være påvirket av dette. Jeg har faktisk gjort en god jobb, skjermet henne og snakket med henne om ting har vært vanskelig sånn at hun alltid skal føle seg trygg. Noe hun også er. Hvorfor kan de ikke bare godta at hun har det bra i stedet for å si at «det sikkert er noe selv om vi ikke ser det»? Altså tiltaket er ikke mer alvorlig enn at de skal snakke med henne 6 ganger for at hun skal ha noen «trygge voksne å snakke med».. (noe jeg tar som en fornærmelse da hun kan snakke med meg men det gidder jeg jo ikke krangle på..) jeg bare reagerer på at de ØNSKER å finne noe i disse samtalene i stedet for å si det som det er: hun har det bra.

Anonymkode: 12268...8c8

Enig med NN over her. Det er ikke sikkert du er i stand til å se at depresjonen din påvirker datteren din. Synes det høres ut som er tiltak du absolutt burde ta imot. Det betyr ikke at du IKKE er en trygg voksen for datteren din, men at akkurat når det gjelder din sykdom kan datteren din trenge å snakke med noen andre. Barn kan skjerme sine foreldre fra vanskelige ting, og ta for mye ansvar. 

Anonymkode: 5e4f6...454

[Anonym bruker]

I veldig mange tilfeller konkluderer de med at barna har det bra. Det sendes utrolig mange "tvilsomme" meldinger til barnevernet, og barnevernet er ikke ute etter å "ta" flest mulig foreldre. Har barna det bra, ja da er barnevernet fornøyd med det.

I ditt tilfelle høres det ut som du bagatelliserer hvilken innvirkning din depresjon kan ha på datteren din, og barnevernet gjør rett i å ha flere samtaler med henne.

Anonymkode: c0190...fc3

[Anonym bruker]

Jeg bagatelliserer ikke min depresjon, dette er noe jeg har snakt med lege om og desperat prøvd å finne løsninger for i mange år. Jeg har selvinnsikt og vet jeg trenger hjelp. Det har ikke hjulpet med medisiner, jeg har ikke hatt god kjemi med psykologene.. jeg har vært hos legen 1-2 ganger i måneden og sagt jeg kommer aldri til å gi opp.. vi prøver igjen.. 

siden jeg vet om at det ikke er bra for datteren min prøver jeg å trygge henne med å si fra når jeg har en vanskelig periode og snakke med henne om det sånn at det ikke skal føles «ustabilt» hjemme. Jeg har alltid vært i forkant og ment at det vil være bra for henne å snakke med andre også. Derfor har jeg ordnet med at hun skal få gå fast til helsesøster. Helsesøster har konkludert med at det ikke er nødvendig med flere samtaler fordi hun ser ut til å ha det veldig bra men st hun kan fortsette om hun ønsker. Jeg har bedt om at hun skal få fortsette fordi hun selv sier hun liker å snakke med hs.

jeg syns også tiltaket med at hun skal snakke med bv 6 ganger er HELT greit og fint. Som sagt, det er allerede en sak og jeg mener ikke at de burde henlagt eller noe.. det eneste jeg stusser på er hvorfor de må påpeke at det «sikkert er noe der selv om de ikke kan se det på henne» når de ikke finner noe.. er det virkelig så usannsynlig at de ser det som umulig at jeg faktisk har klart å ivareta henne så godt at det faktisk ikke er noe? forstår dete hva jeg mener? Ikke i undersøkelsesfasen men under tiltak der de snakker med barna: har det noen gang skjedd at de bare har godtatt at de har det bra? Snakker ikke om familier der det ikke er noe og saken er henlagt. Her er det noe (min depresjon) og derfor MÅ det i følge de være «noe» med barnet mitt?

Anonymkode: 12268...8c8

[Anonym bruker]

Det kan godt være at hun «ikke har fått lov til å være barn».

Ut fra din beskrivelse kan det høres det ut dom om du behandler henne som venninne og samtalepartner framfor et barn. Det er fint at du forklarer for henne at du evt har en dårlig periode. Men hun ER et brannoffer bør skånes for dine problemer og utfordringer så mye som mulig. Hun skal ikke måtte forholde seg til dine diagnoser, plager og sykdom mer enn høyst nødvendig. Og hun skal ikke måtte ta mer ansvar for seg selv eller for deg (praktisk, emosjonelt og fysisk) enn det alderen tilsier. 

Klart hun blir påvirket av din depresjon. Og sv at din tilstand svinger. Det betyr jo at hun aldri helt kan vite hva hun møter. 

At hun gråter mye på skolen bør være en indikasjon på at alt ikke er bra. 

Anonymkode: 62961...656

[Anonym bruker]

Du burde nok ta til deg hva de andre skriver her. 

 

Anonymkode: b4024...848

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det kan godt være at hun «ikke har fått lov til å være barn».

Ut fra din beskrivelse kan det høres det ut dom om du behandler henne som venninne og samtalepartner framfor et barn. Det er fint at du forklarer for henne at du evt har en dårlig periode. Men hun ER et brannoffer bør skånes for dine problemer og utfordringer så mye som mulig. Hun skal ikke måtte forholde seg til dine diagnoser, plager og sykdom mer enn høyst nødvendig. Og hun skal ikke måtte ta mer ansvar for seg selv eller for deg (praktisk, emosjonelt og fysisk) enn det alderen tilsier. 

Klart hun blir påvirket av din depresjon. Og sv at din tilstand svinger. Det betyr jo at hun aldri helt kan vite hva hun møter. 

At hun gråter mye på skolen bør være en indikasjon på at alt ikke er bra. 

Anonymkode: 62961...656

For å si det sånn så gråt hun aldri i barnehagen. Dette startet på skolen og det ble en slutt på det da hun endelig fikk en lærer som så henne og behovene for større utfordringer. Hun har nå matematikk tre trinn over feks...

forstår det ser ut som det har vært svært ustabilt her hjemme. Det har det ikke. Jeg har hatt perioder der jeg har hatt det vanskeligere men det har ikke påvirket hverdagen mer enn at jeg kanskje ikke orker like mye som vanlig så da har jeg snakket med henne for å fortelle at jeg har nok en sånn periode der jeg ikke orker de store sprellene i helgene feks. Jeg har ikke vært sykemeldt så det har ikke vært SÅ ille. Vanligvis er vi mye ute, går tur til slengdissene, bygger ting, lager ting.. baker sammen, høre musikk og synger og danser sammen. Hun elsker spill som monopol, cluedo, alias... og vi har det helt fantastisk 90% av tiden. Det er nok grunnen til at hun har taklet de nedturene jeg har av og til. Hun vet også at det ikke varer lenge. Konsekvensen er ikke større enn at i de periodene har hun vært mer hos andre i stedet for at besøket har kommet her.

Vi har det pent og ryddig, jeg har høy utdannelse, vi har mange venner og finner på mye med vennefamilier. Jeg har alltid beskrevet henne som utrolig smart for alderen men likevel er hun «sin alder» når det gjelder lek og det er godt å se. Derfor passer det overhode ikke at de sier hun ikke har fått lov til å være barn. Kjempeglad jente med utrolig kreativ fantasi som aldri har blitt stoppet om hun har fått for seg noe (selv om jeg ser for meg det resulterer i søl) fordi jeg alltid har ment det må være lærerikt om hun får prøve seg.

Anonymkode: 12268...8c8

[Anonym bruker]

Har du henne alene? Hva med far?

Anonymkode: 595d9...3b8

[Anonym bruker]

Barnevernet har vært inne her pga barnefaren har fått flere bekymringsmeldinger på seg. Å de konkluderte med at sønnen min har det bra oss meg,vi har godt samspill og han søker trygghet hos meg når han føler seg utrygg. Sønnen min er også veldig umoden men de mente uansett at det ikke var grunnlag for å følge oss opp videre. Å dette er ett barn som utagerte helt ekstremt i barnehagen.Det ble heldigvis mye bedre når han begynte på skolen å nå skryter lærerene av han, å skjønner ikke hvorfor det skulle være behov for at vi skulle bli fulgt opp av barnevernet. Nå har barnevernet henlagt saken

Anonymkode: a722b...cf2

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du burde nok ta til deg hva de andre skriver her. 

 

Anonymkode: b4024...848

Ok jeg tror dere misforstår hva jeg spør om. Jeg protesterer ikke på tiltak og jeg er ikke uenig i at bv er inne og «passer på» at hun har det fint.

syns bare det er rart at når de faktisk ser det ikke er «noe» med jenta mi at da blir konklusjonen at det sikkert er det likevel? Vil ikke noen vei med dette annet enn å lufte tanken: er det sånn at det fins et alternativ å konkludere med at barnet har det fint når det er en sak? Eller er det som jeg mistenker at uansett vil de si at det er noe så lenge det er folk inne. For de må jo være der av en grunn ikke sant? Så er det sånn at de MÅ finne noe galt hos barnet for hvis ikke har de ingenting å skrive tiltak på, er det sånn?

Anonymkode: 12268...8c8

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du henne alene? Hva med far?

Anonymkode: 595d9...3b8

Ja, jeg har henne alene. 

Er forresten svært stolt over hva jeg har fått til med henne for det har ikke alltid vært lett å være alene heller. Så liker ikke at de leter etter feil med henne i stedet for å bare si at jeg faktisk har gjort en god jobb her.

Anonymkode: 12268...8c8

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg har henne alene. 

Er forresten svært stolt over hva jeg har fått til med henne for det har ikke alltid vært lett å være alene heller. Så liker ikke at de leter etter feil med henne i stedet for å bare si at jeg faktisk har gjort en god jobb her.

Anonymkode: 12268...8c8

De kan jo ikke bare si det du vil høre for å please deg! De har jo tydligvis en annen oppfatning om hvordan barnet har det hos deg.

Anonymkode: a722b...cf2

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Og jeg hadde også blitt litt oppgitt om jeg følte noen lette etter feil som jeg mente ikke var der. Det du må huske er at de faktisk ikke vet hva du vet. De skriver det de gjør fordi de er usikre i sine egne observasjoner. De trenger nok bare mer tid. Jeg synes det høres ut som om du har gjort en kjempebra jobb som mor.  Alle kan oppleve en vanskelig periode. Det virker som om du både vedkjenner deg problemet, skjermer barnet og mottar hjelp. Lykke til videre!

Anonymkode: 6d091...6f0

[Anonym bruker]

Synes også det høres rart ut.

Og jeg synes mange av svarene her nesten gjør det samme som det du forundrer deg sånn over, at folk absolutt skal mene at "NOE galt er det, og det bør du bare innse." Merkelige greier.

Anonymkode: 1dce4...da2

[Anonym bruker]

Her sendte far inn bekymringsmelding til BV, dette fikk jeg vite når jeg fikk brev fra dem at de hadde hatt en pågående sak hos dem etter melding fra far, men den ble henlagt. 

Måtte ringe dem på mandag å spørre hva i alle dager det gikk i, siden jeg ikke visste de hadde en sak en gang. 

Anonymkode: b444a...d28

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg bagatelliserer ikke min depresjon, dette er noe jeg har snakt med lege om og desperat prøvd å finne løsninger for i mange år. Jeg har selvinnsikt og vet jeg trenger hjelp. Det har ikke hjulpet med medisiner, jeg har ikke hatt god kjemi med psykologene.. jeg har vært hos legen 1-2 ganger i måneden og sagt jeg kommer aldri til å gi opp.. vi prøver igjen.. 

siden jeg vet om at det ikke er bra for datteren min prøver jeg å trygge henne med å si fra når jeg har en vanskelig periode og snakke med henne om det sånn at det ikke skal føles «ustabilt» hjemme. Jeg har alltid vært i forkant og ment at det vil være bra for henne å snakke med andre også. Derfor har jeg ordnet med at hun skal få gå fast til helsesøster. Helsesøster har konkludert med at det ikke er nødvendig med flere samtaler fordi hun ser ut til å ha det veldig bra men st hun kan fortsette om hun ønsker. Jeg har bedt om at hun skal få fortsette fordi hun selv sier hun liker å snakke med hs.

jeg syns også tiltaket med at hun skal snakke med bv 6 ganger er HELT greit og fint. Som sagt, det er allerede en sak og jeg mener ikke at de burde henlagt eller noe.. det eneste jeg stusser på er hvorfor de må påpeke at det «sikkert er noe der selv om de ikke kan se det på henne» når de ikke finner noe.. er det virkelig så usannsynlig at de ser det som umulig at jeg faktisk har klart å ivareta henne så godt at det faktisk ikke er noe? forstår dete hva jeg mener? Ikke i undersøkelsesfasen men under tiltak der de snakker med barna: har det noen gang skjedd at de bare har godtatt at de har det bra? Snakker ikke om familier der det ikke er noe og saken er henlagt. Her er det noe (min depresjon) og derfor MÅ det i følge de være «noe» med barnet mitt?

Anonymkode: 12268...8c8

Har du prøvd ECT?

Anonymkode: 1d2bb...0ff

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Har du prøvd ECT?

Anonymkode: 1d2bb...0ff

Nei, hva er det?:)

Anonymkode: 12268...8c8

[Anonym bruker]

Takk til dere som forstår hva jeg mener her;)

Det vil jo ikke endre saken at jeg skriver anonymt på et forum. Jeg er ikke ute etter noe her. Skrev ikke detaljert hva det går i i HI fordi jeg bare lurte sånn generelt på om dette er en «regel» i bv.. skal de starte sak så MÅ det være noe med barnet? Eller er det mulig (om så ikke i mitt tilfelle) at de mener barnet hr det helt fint.. prøver ikke få støtte for å vise dette til salsbehandleren liksom;)

jeg selv tenker jo at det må jo være en mulighet å starte forebyggende tiltak. Da skal det ikke være nødvendig at det er «noe» med barnet først

kjenner jeg er for trøtt til å skrive nå egentlig😂 god natt

Anonymkode: 12268...8c8

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ok jeg tror dere misforstår hva jeg spør om. Jeg protesterer ikke på tiltak og jeg er ikke uenig i at bv er inne og «passer på» at hun har det fint.

syns bare det er rart at når de faktisk ser det ikke er «noe» med jenta mi at da blir konklusjonen at det sikkert er det likevel? Vil ikke noen vei med dette annet enn å lufte tanken: er det sånn at det fins et alternativ å konkludere med at barnet har det fint når det er en sak? Eller er det som jeg mistenker at uansett vil de si at det er noe så lenge det er folk inne. For de må jo være der av en grunn ikke sant? Så er det sånn at de MÅ finne noe galt hos barnet for hvis ikke har de ingenting å skrive tiltak på, er det sånn?

Anonymkode: 12268...8c8

Herlighet, du tror visst at bv har så liten å drive med at de ikke får brukt opp budsjettet sitt, og derfor leter etter feil. At du skriver denne tråden og vedvarende insisterer på at det ikke er noooooooe med jenta di, samtidig som du har alvorlige depresjonsproblemer "i mange år" og er hos legen "1-2 ganger i måneden" for det, du tester ut medisiner og forkaster, du tester ut psykologer og forkaster, og midt i denne suppa står en unge som må forholde seg til at mamma ikke funker i perioder, såpass at mamma mener hun må forklare seg. Du sier selv at ungen din "gråter mye på skolen". Men nei, ingenting galt her så husj, vekk med seg, stygge bv, ungen min har det helt prima. Ser du ikke selv hvor mye det skurrer?

Anonymkode: 5e398...2b0

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Herlighet, du tror visst at bv har så liten å drive med at de ikke får brukt opp budsjettet sitt, og derfor leter etter feil. At du skriver denne tråden og vedvarende insisterer på at det ikke er noooooooe med jenta di, samtidig som du har alvorlige depresjonsproblemer "i mange år" og er hos legen "1-2 ganger i måneden" for det, du tester ut medisiner og forkaster, du tester ut psykologer og forkaster, og midt i denne suppa står en unge som må forholde seg til at mamma ikke funker i perioder, såpass at mamma mener hun må forklare seg. Du sier selv at ungen din "gråter mye på skolen". Men nei, ingenting galt her så husj, vekk med seg, stygge bv, ungen min har det helt prima. Ser du ikke selv hvor mye det skurrer?

Anonymkode: 5e398...2b0

I do!

Anonymkode: a722b...cf2

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, hva er det?:)

Anonymkode: 12268...8c8

https://forskning.no/psykiske-lidelser-depresjon/2013/06/elektrosjokk-mot-alvorlig-depresjon

veldig effektivt mot depresjoner. 

Anonymkode: 1d2bb...0ff

[Anonym bruker]

Det er veldig vanskelig å være sikker på at "det ikke er noe".  For å gi et eksempe med vold så holder det å ginne et eksempel p at et barn blor slått, mens for å være sikker på at det ikke blir slått må de være sikker på at det ikke blir slått hverken klokka 12 på tirsdag, klokka 9 på julaften for 4 år siden, i bilen etter skolen på fredag osv. Det er vanskelig å ha kontroll på alt at de nesten ikke kan konkludere med at det ikke er noe galt, are at det sansynlig vis er bra nok.

Du skriver jo også at jenta har slitt med "noe" siden hun begynte på skolen og at barnevernet sunes det virker som om hun er for lite "barn" i forhold til alderen. I kombinasjon med din depresjon blir det nok få vanskelig å konkludere med at alt er bra.

Anonymkode: a948c...4a5