Døtrene mine nekter å møte den nye typen

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror jeg gir meg her nå!

Hi

Anonymkode: e80e7...861

Forståelig når du ikke får den støtten du hadde håpet på. Ingen liker å innrømme at en tar feil eller å skulle erkjenne at man er egoistisk.

Anonymkode: a5f89...232

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forståelig når du ikke får den støtten du hadde håpet på. Ingen liker å innrømme at en tar feil eller å skulle erkjenne at man er egoistisk.

Anonymkode: a5f89...232

Det har ikke med det å gjøre! Jeg vet at jeg gjør en god jobb for barna mine og stiller opp så ofte jeg kan. Jeg føler jeg strekker meg langt for at de skal ha det bra, og jeg lar ikke min forelskelse gå utover dem- annet enn at jeg ber dem om  å møte på han. Det er ikke stort å forlange! Jeg tror absolutt ikke de tar noe skade av at jeg har møtt ny mann, VÅS! Dem møter da nye mennesker til enhver tid, så om jeg en sjelden gang lar dem hilse på en ny mann burde virkelig ikke ha stort å si!

Eksen min bodde aldri sammen med oss, så han har ikke vært noen stefar på noen måte. Han har hatt svært lite med jentene å gjøre, da jeg personlig ikke synes han har behandlet dem bra. Det var en grunn til at jeg forlot han!

HI

Anonymkode: e80e7...861

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det har ikke med det å gjøre! Jeg vet at jeg gjør en god jobb for barna mine og stiller opp så ofte jeg kan. Jeg føler jeg strekker meg langt for at de skal ha det bra, og jeg lar ikke min forelskelse gå utover dem- annet enn at jeg ber dem om  å møte på han. Det er ikke stort å forlange! Jeg tror absolutt ikke de tar noe skade av at jeg har møtt ny mann, VÅS! Dem møter da nye mennesker til enhver tid, så om jeg en sjelden gang lar dem hilse på en ny mann burde virkelig ikke ha stort å si!

Eksen min bodde aldri sammen med oss, så han har ikke vært noen stefar på noen måte. Han har hatt svært lite med jentene å gjøre, da jeg personlig ikke synes han har behandlet dem bra. Det var en grunn til at jeg forlot han!

HI

Anonymkode: e80e7...861

Du mener likevel at du har god dømmekraft når det gjelder menn? 

Du er jo håpløs! 

Anonymkode: 5b2cf...c10

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det har ikke med det å gjøre! Jeg vet at jeg gjør en god jobb for barna mine og stiller opp så ofte jeg kan. Jeg føler jeg strekker meg langt for at de skal ha det bra, og jeg lar ikke min forelskelse gå utover dem- annet enn at jeg ber dem om  å møte på han. Det er ikke stort å forlange! Jeg tror absolutt ikke de tar noe skade av at jeg har møtt ny mann, VÅS! Dem møter da nye mennesker til enhver tid, så om jeg en sjelden gang lar dem hilse på en ny mann burde virkelig ikke ha stort å si!

Eksen min bodde aldri sammen med oss, så han har ikke vært noen stefar på noen måte. Han har hatt svært lite med jentene å gjøre, da jeg personlig ikke synes han har behandlet dem bra. Det var en grunn til at jeg forlot han!

HI

Anonymkode: e80e7...861

Son sagt, du tar ikke til deg noen ting. Kun meg meg meg

Anonymkode: f8585...eff

[Anonym bruker]

Du må gi barna dine mer tid. Så enkelt er det. Uansett hva annet du gjør for barna er denne situasjonen vanskelig for dem. Prøv å forstå og ta hensyn til det. 

Anonymkode: f1462...cd5

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det har ikke med det å gjøre! Jeg vet at jeg gjør en god jobb for barna mine og stiller opp så ofte jeg kan. Jeg føler jeg strekker meg langt for at de skal ha det bra, og jeg lar ikke min forelskelse gå utover dem- annet enn at jeg ber dem om  å møte på han. Det er ikke stort å forlange! Jeg tror absolutt ikke de tar noe skade av at jeg har møtt ny mann, VÅS! Dem møter da nye mennesker til enhver tid, så om jeg en sjelden gang lar dem hilse på en ny mann burde virkelig ikke ha stort å si!

Eksen min bodde aldri sammen med oss, så han har ikke vært noen stefar på noen måte. Han har hatt svært lite med jentene å gjøre, da jeg personlig ikke synes han har behandlet dem bra. Det var en grunn til at jeg forlot han!

HI

Anonymkode: e80e7...861

Så det du sier er at du valgte å være sammen med en mann som behandlet døtrene dine dårlig i 10 år.

Og poff, idet de forstår at det faktisk er slutt med han, da skal de atter en gang forholde seg til sin mors skakkjørte "kjærlighetsliv".

Jo mer du beskriver, jo mer bekrefter du at du virkelig trenger å diskutere dette med fagpersoner. Du viser helt usedvanlig store skylapper når det kommer til hva dine valg av partner gjør med dine barn.

Jeg nekter å tro at du ikke forstår at dette er skadelig for barna dine, spesielt 14-åringen. Jeg er helt sikker på at du er så forelsket at du tenker som en bortskjemt drittunge, du vil ha viljen din og du vil ha den nå, ungene dine må bare finne seg i å treffe ene dårlige mannen etter den andre som du velger å dra inn i livet deres.

Du har en historikk med menn som helt tydelig viser at du velger feil menn. Jeg trodde det at du hadde hatt siste eks i ti år var en "formidlende omstendighet", men når du sier at du valgte å være sammen med ham i TI ÅR til tross for at han behandlet døtrene dine dårlig, da er det helt tydelig at du trenger hjelp for å ikke gjøre samme tabbene enda flere ganger. Ikke bare for dine barns del, men like mye for din egen del.

Du ønsker ikke å ta tak i det nå, for nå velger du å se verden gjennom dine rosa forelskede briller hvor alt er perfekt, forholdet er perfekt, mannen er perfekt, du har aldri følt lignende, du har aldri vært så forelsket. Men det vi andre ser, det er at en mann som to uker etter at du har fortalt barna dine om ham allerede er utålmodig etter å møte dem, så utålmodig at du er redd for å miste ham hvis du ikke inkluderer ham i familien din... det er en mann som du bør sette store spørsmålstegn ved. Hvorfor denne hasten med å møte dine døtre? Som jeg har skrevet før - hvis denne mannen virkelig er så fantastisk som du prøver å innbilde deg, da hadde han også vært moden nok til å forstå at barn trenger litt mer tid til å omstille seg når moren går rett fra en mann til neste. Er han så utålmodig så er det en grunn til det, og det er noe som viser at dette trolig heller ikke er en stabil mann slik du nå håper på.

Hvor lenge har du og denne nye mannen vært sammen?

Anonymkode: b938b...033

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Så det du sier er at du valgte å være sammen med en mann som behandlet døtrene dine dårlig i 10 år.

Og poff, idet de forstår at det faktisk er slutt med han, da skal de atter en gang forholde seg til sin mors skakkjørte "kjærlighetsliv".

Jo mer du beskriver, jo mer bekrefter du at du virkelig trenger å diskutere dette med fagpersoner. Du viser helt usedvanlig store skylapper når det kommer til hva dine valg av partner gjør med dine barn.

Jeg nekter å tro at du ikke forstår at dette er skadelig for barna dine, spesielt 14-åringen. Jeg er helt sikker på at du er så forelsket at du tenker som en bortskjemt drittunge, du vil ha viljen din og du vil ha den nå, ungene dine må bare finne seg i å treffe ene dårlige mannen etter den andre som du velger å dra inn i livet deres.

Du har en historikk med menn som helt tydelig viser at du velger feil menn. Jeg trodde det at du hadde hatt siste eks i ti år var en "formidlende omstendighet", men når du sier at du valgte å være sammen med ham i TI ÅR til tross for at han behandlet døtrene dine dårlig, da er det helt tydelig at du trenger hjelp for å ikke gjøre samme tabbene enda flere ganger. Ikke bare for dine barns del, men like mye for din egen del.

Du ønsker ikke å ta tak i det nå, for nå velger du å se verden gjennom dine rosa forelskede briller hvor alt er perfekt, forholdet er perfekt, mannen er perfekt, du har aldri følt lignende, du har aldri vært så forelsket. Men det vi andre ser, det er at en mann som to uker etter at du har fortalt barna dine om ham allerede er utålmodig etter å møte dem, så utålmodig at du er redd for å miste ham hvis du ikke inkluderer ham i familien din... det er en mann som du bør sette store spørsmålstegn ved. Hvorfor denne hasten med å møte dine døtre? Som jeg har skrevet før - hvis denne mannen virkelig er så fantastisk som du prøver å innbilde deg, da hadde han også vært moden nok til å forstå at barn trenger litt mer tid til å omstille seg når moren går rett fra en mann til neste. Er han så utålmodig så er det en grunn til det, og det er noe som viser at dette trolig heller ikke er en stabil mann slik du nå håper på.

Hvor lenge har du og denne nye mannen vært sammen?

Anonymkode: b938b...033

Det er en grunn til at jeg ikke valgte å bo sammen med han, og jentene har hatt svært lite med vedkommende å gjøre. Ja, han har vandret inn og ut her i tide og utide, men som en venn- og ikke en partner. Jeg føler selv jeg har vært singel lenge, så ser ikke problemet med at jeg skulle finne meg ny mann. 

Jeg kan virkelig ikke se hvorfor dette skulle være skadelig for barna. Jeg har aldri nektet dem å ha kontakt med noen av de andre jeg har vært sammen med tidligere- som har vært involvert i deres liv. Det har på en måte bare vært oss tre (meg og jentene) de siste ti årene, så jeg tviler på at det blir en stor overgang for dem. Vi får kanskje ett mindre besøk i uken, og de har såvidt sagt hei når han har vært her. Så nei, jeg ser faktisk ikke problemet. 

Men jeg skal ta til meg det dere sier og kanskje vente en liten stund til. Han har forståelse for det, selv om han ønsker å møte dem. Det er fordi hans barn har møtt meg, og er spent på hvordan mine barn er. Han er selvfølgelig også nysgjerrig på å møte dem, og det forstår jeg jo godt! Tenkte derfor det kanskje var best for alle parter å hoppe i det for å bli ferdig, men har vel tenkt helt feil der da...

Ser du har tatt deg god tid til å gi meg flere lange svar. Noe er jeg uenig i, men du har også gode argumenter og ser saken fra en annen side enn meg. Tusen takk!

 

HI

Anonymkode: e80e7...861

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er en grunn til at jeg ikke valgte å bo sammen med han, og jentene har hatt svært lite med vedkommende å gjøre. Ja, han har vandret inn og ut her i tide og utide, men som en venn- og ikke en partner. Jeg føler selv jeg har vært singel lenge, så ser ikke problemet med at jeg skulle finne meg ny mann. 

Jeg kan virkelig ikke se hvorfor dette skulle være skadelig for barna. Jeg har aldri nektet dem å ha kontakt med noen av de andre jeg har vært sammen med tidligere- som har vært involvert i deres liv. Det har på en måte bare vært oss tre (meg og jentene) de siste ti årene, så jeg tviler på at det blir en stor overgang for dem. Vi får kanskje ett mindre besøk i uken, og de har såvidt sagt hei når han har vært her. Så nei, jeg ser faktisk ikke problemet. 

Men jeg skal ta til meg det dere sier og kanskje vente en liten stund til. Han har forståelse for det, selv om han ønsker å møte dem. Det er fordi hans barn har møtt meg, og er spent på hvordan mine barn er. Han er selvfølgelig også nysgjerrig på å møte dem, og det forstår jeg jo godt! Tenkte derfor det kanskje var best for alle parter å hoppe i det for å bli ferdig, men har vel tenkt helt feil der da...

Ser du har tatt deg god tid til å gi meg flere lange svar. Noe er jeg uenig i, men du har også gode argumenter og ser saken fra en annen side enn meg. Tusen takk!

 

HI

Anonymkode: e80e7...861

Hvis du vil at førsteinntrykket av dine barn skal være ok, bør du vente litt. 

Hvis du vil det skal være surt/himling med øya, kjører du ditt eget løp. Håper du velger det første.

Anonymkode: 5c622...f7d

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at barn ikke skal diktere alt mor gjør, men mor bør også høre godt etter nå barn forteller henne noe. Du har hatt bråtevis med kjærester, den siste har reket inn og ut i 10 år og ikke behandlet jentene dine bra. Hvorfor skulle de stole på at du velger lurere nå? At de får en "heads up" før han står på døren er jo absolutt gjennomførbart, de nekter deg jo ikke å ha ham på besøk.

Jeg må si du minner om mor til en venninne. Hun har null selvinnsikt og skjønner ikke at barna ikke er like begeistret som henne for alle de ulike mennene hun faller for (tro meg alle disse "mennene" er håpløse). Hun har prestert å ta med en hun traff kvelden før på puben i bursdagsbesøk til barnebarnet. Det var jo helt naturlig, barnebarnet måtte møte bestemors nye sjelevenn.

Du viser _nesten_ like god selvinnsikt og dømmekraft som henne.

Anonymkode: b835d...663

[Anonym bruker]

Det er så mye som skurrer her at jeg får ikke en gang oversikt. Livet ditt (og det du skaper for barna) høres ut som en vanvittig kaos, og det er ikke rart 24-åringen reagerer som hun gjør. 

Men du har altså hatt en kjæreste i 10 år som ikke har bodd med dere, fordi han behandlet barna dårlig. Når har du egentlig fått tid til å pleie forholdet med denne mannen? Jeg regner med barna går på skole og du jobber og er rammet av den velkjente tidsklemma som alle oss andre. Har du i så fall brukt den verdifulle lille fritiden  dere har sammen på å prioritere en mann som behandler barna dine dårlig, i stedet for å være sammen med barna dine? 

Regner med de føler seg dypt sviket og tilsidesatt og det med god grunn!! Skjerp deg og skaff hjelp før du ødelegger barna dine helt. 

Anonymkode: 61a10...cab

[Anonym bruker]

Jeg blir bare lei meg når jeg leser det du skriver. Ei datter på 14. 4 partnere/kjærester, den siste i 10 år... Så da var det 3 stk fra 0-4 år? Det er i en såpass travel tid av barnas liv at jeg har vanskelig for å forstå hvordan det gikk til. 

Siste bodde du ikke sammen med fordi han var slem med barna, men han gikk inn og ut i TI ÅR? Var han noen gang alene med de? 

Du er ikke helt ulik mine foreldre. Etter de ble skilt da jeg var litta tok det helt av for de begge. Min far fikk seg ny familie med en annen, så der var det nogenlunde stabilt endel år, men den nye kona likte ikke meg og min bror. Vi besøkte således ei som ikke likte oss og min far som var altfor opptatt av seg og sitt til egentlig å ha tid til oss. Etter denne dama har han hatt utallige og noen av de har han bedyret alvor med og faktisk også flyttet sammen med. Gjentagende i samtlige forhold har vært drama. Drama fra ende til annen og vi har bevitnet og vært tilhørere til det utroligste. Den siste ba jeg han å flytte fra (jeg var over 30), da jeg ikke ønsket en sånn alderdom for min far. Jeg sa han hadde utrolig dårlig dømmekraft med kvinner og han sa seg enig i det og har vært alene siden (3-4 år). Jeg er ikke veldig glad i min far. Vi har kontakt og omgås fordi jeg velger å være en større person enn hva han noen gang har vært, men noe hjertelig omgang med han har jeg ikke. 

Min mor fløy med den ene etter den andre etter hun skilte seg fra min far. Noen fikk sove over, noen i hennes seng, noen på sofaen i stua, noen hørte vi komme sent på kvelden etter vi hadde lagt oss. Noen bodde hun med i kortere perioder osv osv. Hun syns selv hun ikke var så ille, hun kalte endel venner bare fordi de sov på sofaen, men for oss på rundt 7 år opplevdes det utrolig utrygt og rart. En var mye hos oss over flere år, men var ikke alltid snill med mamma, hun syntes det likevel var ok han hadde nøkkel, for han var så snill med oss unga. Vel, meg forgrep han seg på. Siste hun var sammen med hev ut meg på 18 og bror min på 16 fordi huset til mamma skulle selges. Vi har ett mindre ok forhold i dag, men omgås pliktig av hensyn til mine unger (over 20 år etter jeg flyttet). Min mor har ikke hatt noen etter denne (som vi vet om) og hun har fått min hjertelige mening. 

Hvorfor skriver jeg alt dette? Jo, fordi absolutt alt du gjør påvirker dine barn. Du må forsøke å snu situasjoner og se ting fra deres side. Protesterer de er du egentlig heldig, de forsøker styre deg så ting blir rett for alle involverte parter, også de. Selv om du nå selv mener du ikke er halvparten så drøy som mine foreldre, er du tydelig for drøy for dine unger ( og jeg synes ikke de er urimelige). Ha følsene litt utenpå kroppen, ta hensyn, sett dine unger forran og du kan nyte godt av din innsats resten av livet. Når du har valgt å få unger kan man ikke bare sette en strek og si man kan gjøre som man vil. Ønsker man god relasjon med de nærmeste kan man egentlig aldri gjøre 100% som man vil. Man må ta hensyn til andres følelser 

hilsen hun med gre seg og rive av seg hele håret 

Anonymkode: bf005...f7a