Svangerskaps depresjoner -> tidligere spontanabort

[Anonym bruker]

Hei. Jeg er nå 13+4, bare få dager igjen til 2 trimester. 
Lurer på om det er andre her som har svangerskaps depresjoner, og tidligere har hatt spontanabort. 
Jeg har gått gravid 2 ganger. Begge gangene var planlagt. 
Sist jeg gikk gravid, skjedde det en spontanabort uten blødning, og embryoets hjerte stoppet i uke 9+4 og vi oppdaget det ikke før i uke 16+2.
Denne gang er jeg nå som sagt 13+4 idag, og i et par uker nå har jeg vært utrolig deprimert, og ikke sikker på om jeg klarer meg igjennom hele svangerskapet i denne tilstanden. Jeg er selvfølgelig glad, og takknemlig for at det går fint nå, og jeg er kjempe heldig som får gå gravid med et friskt barn. Vet at det kan være forferdelig å miste. Så føler meg også litt dum å frekk som klager, og har svangerskaps depresjoner. 

Men lurer på om det er noen der ute, i samme situasjon som meg? Hva hjelper? Hva gjør dere?

Det er heller ikke gøy for barnefar og se meg i denne tilstanden pga noe vi begge ønsker. Tror kanskje han har følelsen av at jeg angrer på å ha blitt gravid, noe jeg virkelig ikke gjør. Og det forteller jeg han hver dag! Er takknemlig for han og babyen

Beklager skrivefeil (har dysleksi)

Anonymkode: 644df...dc6

[Anonym bruker]

Må også tilføre at jeg var på tidlig ul i uke 10 og det gikk fint, fikk også høre hjertelyd for noen dager siden, og barnefar var med på begge deler. Såg at han smilte og var kjempe glad, mens jeg ikke fikk frem mer enn et falskt smil.. og tror jordmor også reagerte på at jeg ikke var glad, og hun syntes det var rart. Sa jeg var glad og prøvde å smile. Men alt jeg ville var å gå hjem og legge meg under dynen.. Barnefar reagerte selvfølgelig også på meg, og jeg forklarte flere ganger at jeg var glad, bare sliter med svangerskaps depresjon. Har aldri vært plaget av noe som helst type depresjon før, så dette er nytt for meg. 
Føler ikke han forstår, men vil ikke belaste han for mye om følelsene mine heller. Vil ikke ødelegge lykken hans.

- hilsen meg som skrev innlegget 

Anonymkode: 644df...dc6

[Anonym bruker]

På 24.10.2017 den 13.19, Anonym bruker skrev:

Må også tilføre at jeg var på tidlig ul i uke 10 og det gikk fint, fikk også høre hjertelyd for noen dager siden, og barnefar var med på begge deler. Såg at han smilte og var kjempe glad, mens jeg ikke fikk frem mer enn et falskt smil.. og tror jordmor også reagerte på at jeg ikke var glad, og hun syntes det var rart. Sa jeg var glad og prøvde å smile. Men alt jeg ville var å gå hjem og legge meg under dynen.. Barnefar reagerte selvfølgelig også på meg, og jeg forklarte flere ganger at jeg var glad, bare sliter med svangerskaps depresjon. Har aldri vært plaget av noe som helst type depresjon før, så dette er nytt for meg. 
Føler ikke han forstår, men vil ikke belaste han for mye om følelsene mine heller. Vil ikke ødelegge lykken hans.

- hilsen meg som skrev innlegget 

Anonymkode: 644df...dc6

Hei, kjære deg!

Dette høres fryktelig tungt ut for dere begge to. Men først og fremst for deg som tynges av sånne tanker. Når du sier at du er deprimert, hva slags tanker er det du får? Er det noe spesielt, eller kjenner du bare at alt er tungt på en måte?

Jeg tenker jo umiddelbart at du må få noen å snakke med, så du får sortert opp i dette og får støtte til å komme deg gjennom det. Har selv slitt med angst og depresjon, og får hjelp nå i uke 14.

Anonymkode: 30c24...d16

[Anonym bruker]

På 26.10.2017 den 20.32, Anonym bruker skrev:

Hei, kjære deg!

Dette høres fryktelig tungt ut for dere begge to. Men først og fremst for deg som tynges av sånne tanker. Når du sier at du er deprimert, hva slags tanker er det du får? Er det noe spesielt, eller kjenner du bare at alt er tungt på en måte?

Jeg tenker jo umiddelbart at du må få noen å snakke med, så du får sortert opp i dette og får støtte til å komme deg gjennom det. Har selv slitt med angst og depresjon, og får hjelp nå i uke 14.

Anonymkode: 30c24...d16

Beklager sent svar. Ved deprimert mener jeg ikke selvmords tanker. Jeg mener mer at jeg ikke ''tror'' jeg er gravid selv om jeg vet det. Bommet også på ukene mente jeg var 14+4 altså idag er jeg 15+4 😇 kommer nettopp fra jordmor og hjertelyden virker helt fin. Så jeg vet det er liv. Men sliter med å akseptere det. Føler meg mest tung. 

All hjelp jeg får er helsesøster på skolen min. Som jeg ikke føler er bra nok.

Gratulerer med graviditeten 😇

Anonymkode: 644df...dc6

[Stoort ønske om en til...]

Jeg har slike tanker også. Jeg er gravid i uke 15, har hatt flere UL, alt ser bra ut men jeg klarer fortsatt ikke å slappe av helt. På UL er jeg litt sånn "beveger ikke fosteret seg litt lite?" "Ligger ikke den unormalt skjevt?" 

Foreslår at du aksepterer de tankene du har og så tar du bare en dag/ uke av gangen. Og så snakker du med jordmor om dette. Evt skriv ned det du frykter og er redd for slik, få det ned på et ark i stedet for at tankene blir i hodet, hvis du skjønner hva jeg mener. Tenk også at "det blir som det blir" og med det så mener jeg at dersom hjertet slutter å slå så var det kanskje noe galt med fosteret og det ikke hadde overlevd utenfor livmoren. Men så må du også tenke at kanskje det vil gå bra likevel og at du om et par mnd sitter med en fantastisk baby i armene dine. 😁 Ikke fokuser kun på den negative. Foreløpig ser alt bra ut, hjertet banket og det er det viktigste. 

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Stoort ønske om en til... skrev:

Jeg har slike tanker også. Jeg er gravid i uke 15, har hatt flere UL, alt ser bra ut men jeg klarer fortsatt ikke å slappe av helt. På UL er jeg litt sånn "beveger ikke fosteret seg litt lite?" "Ligger ikke den unormalt skjevt?" 

Foreslår at du aksepterer de tankene du har og så tar du bare en dag/ uke av gangen. Og så snakker du med jordmor om dette. Evt skriv ned det du frykter og er redd for slik, få det ned på et ark i stedet for at tankene blir i hodet, hvis du skjønner hva jeg mener. Tenk også at "det blir som det blir" og med det så mener jeg at dersom hjertet slutter å slå så var det kanskje noe galt med fosteret og det ikke hadde overlevd utenfor livmoren. Men så må du også tenke at kanskje det vil gå bra likevel og at du om et par mnd sitter med en fantastisk baby i armene dine. 😁 Ikke fokuser kun på den negative. Foreløpig ser alt bra ut, hjertet banket og det er det viktigste. 

Tusen takk 😇 har du termin i april også? 👏🤗 

Anonymkode: 644df...dc6

[Stoort ønske om en til...]

Jepp termin i april. Snart vil du også kjenne fosterets spark og hikke. Det er herlig det 😁