Gå til innhold

fortelle mannen?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg har en god kompis som jeg nå har fått litt mer kontakt med på fb, etter så og si ikke hatt kontakt i 10 år. Vi har vært veldig gode venner, han har en periode bodd hos meg når han var 17-18, og hadde det vanskelig hjemme. Dette er 15-20 år siden. Jeg er litt eldre enn han, og bodde for meg selv da. Det har aldri vært noe seksuelt mellom oss, og jeg ser på han omtrent som en bror.

Saken er den nå at han har det vanskelig, er plaget med sykdom både fysisk og psykisk. Vi bor på forskjellige plasser i landet, så det er ikke sånn at jeg på noen som helst måte kan stikke bortom han en tur.

Jeg har ikke pratet med han på minst 10 år, men har skrevet litt på fb med han den siste tiden, støttet han på det han skriver og lignende. Har også skrevet når han skriver at han har det vanskelig, at han bare må ringe. Har også skrevet det i pm med han, og avtalt at han skal ringe meg når han er i form til det.

I dag sendte jeg et hjerte til han <3. I forbindelse med at jeg skrev at jeg tenker på han. Fikk hjerte tilbake også, men nå er jeg litt redd for at han skal misforstå hjertet mitt, er jo ikke det at jeg er forelsket i han eller noe i den duren, er bare så vanskelig å uttrykke seg skriftlig. Kan jo hende han mener akkurat det samme med hjertet som jeg gjør, at han betyr mye for meg.

Jeg kjenner også at det dukker opp noen følelser når jeg har fått kontakt med han igjen, synes det er utrolig vanskelig å definere disse følelsene, men tror jo disse følelsene handler om at jeg er glad i han som en slags bror, og glad for å ha kontakt med han, og jeg kjenner på et savn også. Vi var jo veldig tett på hverandre den perioden han bodde hos meg.

Vi snakket mye sammen da, og jeg tror jeg kan si at han er den jeg har hatt de mest fortrolige samtalene med noen gang. Han er på en måte min "bestevenninne". Og dette er selvfølgelig noe jeg har kjent på tidligere at jeg har savnet, og kanskje derfor jeg kjenner nå at jeg savner.

Nå ble jo dette veldig langt, og jeg håper gjerne at noen ønsker å kommentere mine tanker, men mitt hovedspørsmål er, hvordan skal jeg legge frem dette for min mann, og kommer det noe godt ut av at jeg forteller han det? Vi har vært sammen i 13 år, og han har jo verken hilst på kompisen min, eller hørt noe om han.
Må legge til at dersom det kommer frem etter at jeg har pratet med kompisen min at han har lite nettverk der han bor, så er det ikke usannsynlig at jeg tar meg en tur på besøk til han, selv om dette kommer til å koste mye både i tid og penger.
Jeg kommer heller aldri til å lyve for min mann om hvor jeg skal.

På en måte, så føler jeg at jeg er utro bare jeg tenker på dette, men det er jo ingen som ville tenkt på dette dersom det var en venninne som trengte hjelp.

Anonymkode: 85fda...cdc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, dette må du være ærlig om. Det beste er å involvere din mann. Kanskje denne vennen din kan besøke dere heller, fremfor at du reiser til ham?

Anonymkode: 95392...bb9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke bare fortelle det rett ut til din mann da? Fortell det på samme måte som du ville gjort det om det var en venninne som slet. Si at du tenker mye på det for tiden og har snakket mye med personen det gjelder. Jeg forteller ofte sånne ting til min mann, rett og slett bare som en del av en normal samtale om hva som skjer i livene våre og tanker som svirrer. Det er ikke noe å holde hemmelig. 

Anonymkode: edbe0...436

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre, dette er noe du må fortelle mannen. Det er jo ingen trussel når du ikke har noen andre følelser for ham enn det du ville hatt for en bror. Du er glad i ham som person, ikke som mann.

Fortell mannen din, for hvis ikke tror jeg kontakten kan bli misforstått. Det er også bedre du forteller om det nå enn etter lang tid.

Anonymkode: 0f92f...a16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, kanskje bare å fortelle han det, jeg har liksom ikke lyst å "hause det opp" om det ikke er nødvendig. Har jo ikke snakket med kompisen min på telefon enda. Mannen min synes ofte jeg gjør ting mer dramatisk enn de er.

Tror kanskje ikke han er frisk nok til å komme på besøk til oss nå, men aner jo egentlig ikke, siden jeg kun vet det han har skrevet på veggen på fb. Han har ikke skrevet så mye om det på pm til meg. Men er litt redd for han, siden hans søster (som jeg ikke kjenner) skrev melding til meg i dag om jeg kunne ringe han siden han trenger noen å snakke med. Hun har nok sett mine svar/kommentarer på veggen hans.

Synes også disse følelsene jeg kjenner på er vanskelig. Vet ikke om det er følelser som for en bror, eller om det er andre følelser som ligger bak. Jeg vet at  når han bodde hos meg, så hadde jeg ikke nølt et sekund om han hadde vist følelser for meg. Men situasjonen min er jo en helt annen nå når jeg er godt etablert med mann og barn.
Jeg og min mann har også hatt våre fighter den siste tiden. Det kan jo også påvirke disse følelsene. Og det kan påvirke hvordan han tror at jeg ser på andre.

HI

Anonymkode: 85fda...cdc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du hauser det mye mer opp om du ikke forteller mannen din om denne kontakten. Og potensielt lager du mye større drama ved å holde det hemmelig.

Når du og mannen din sliter litt for tiden så er det enda viktigere at dere to kan stole på hverandre, og jeg vil tro at meldingene mellom deg og han andre kan virke for fortrolige til å bare være vennskap hvis mannen din skulle se dem.

Om du og mannen din sliter, ta tak i eget forhold også.

Anonymkode: 0f92f...a16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jo, kanskje bare å fortelle han det, jeg har liksom ikke lyst å "hause det opp" om det ikke er nødvendig. Har jo ikke snakket med kompisen min på telefon enda. Mannen min synes ofte jeg gjør ting mer dramatisk enn de er.

Tror kanskje ikke han er frisk nok til å komme på besøk til oss nå, men aner jo egentlig ikke, siden jeg kun vet det han har skrevet på veggen på fb. Han har ikke skrevet så mye om det på pm til meg. Men er litt redd for han, siden hans søster (som jeg ikke kjenner) skrev melding til meg i dag om jeg kunne ringe han siden han trenger noen å snakke med. Hun har nok sett mine svar/kommentarer på veggen hans.

Synes også disse følelsene jeg kjenner på er vanskelig. Vet ikke om det er følelser som for en bror, eller om det er andre følelser som ligger bak. Jeg vet at  når han bodde hos meg, så hadde jeg ikke nølt et sekund om han hadde vist følelser for meg. Men situasjonen min er jo en helt annen nå når jeg er godt etablert med mann og barn.
Jeg og min mann har også hatt våre fighter den siste tiden. Det kan jo også påvirke disse følelsene. Og det kan påvirke hvordan han tror at jeg ser på andre.

HI

Anonymkode: 85fda...cdc

Synes det virker som om du synes denne kontakten er et spennende krydder i en hverdag som er litt traurig med mannen for tiden. Du bryr deg sikkert om denne mannen, men virker også som om du synes det er litt spennende å utforske dette "forholdet". Virker også som om du innerst inne ønsker å ha dette for deg selv uten å blande mannen inn i det, og at du føler på samvittighetsplager i forbindelse med det.

Skjønner at det er deilig med litt spenning og avveksling i hverdagen, men dette kan bære galt avsted.

Anonymkode: 550e8...944

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Synes det virker som om du synes denne kontakten er et spennende krydder i en hverdag som er litt traurig med mannen for tiden. Du bryr deg sikkert om denne mannen, men virker også som om du synes det er litt spennende å utforske dette "forholdet". Virker også som om du innerst inne ønsker å ha dette for deg selv uten å blande mannen inn i det, og at du føler på samvittighetsplager i forbindelse med det.

Skjønner at det er deilig med litt spenning og avveksling i hverdagen, men dette kan bære galt avsted.

Anonymkode: 550e8...944

Tror du har litt rett.

Jeg fortalte mannen om denne kompisen min i går kveld når vi la oss. Han reagerte ikke annerledes enn om jeg hadde sagt at det var venninna mi. Spurte også om hypotetisk om kompisen min har behov for at jeg kommer til han, hva mannen mente om det. Han sa at om det er det som skal til for at han ikke tar livet sitt, så måtte vel det være greit.

Men saken er nå at mannen muligens bruker dette mot meg i neste konflikt, han har gjort lignende før.

hi

Anonymkode: 85fda...cdc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror du har litt rett.

Jeg fortalte mannen om denne kompisen min i går kveld når vi la oss. Han reagerte ikke annerledes enn om jeg hadde sagt at det var venninna mi. Spurte også om hypotetisk om kompisen min har behov for at jeg kommer til han, hva mannen mente om det. Han sa at om det er det som skal til for at han ikke tar livet sitt, så måtte vel det være greit.

Men saken er nå at mannen muligens bruker dette mot meg i neste konflikt, han har gjort lignende før.

hi

Anonymkode: 85fda...cdc

Det er jo et annet problem. Det handler ikke om kompisen din, men om mannen din og hvordan han håndterer konflikter. Og da tenker jeg at det er noe dere må ta tak i når det oppstår. Han må jo lære at det ikke akkurat gjør underverker for ekteskapet om han skal gå og samle opp småting som han kan ta deg for neste gang dere krangler. 

Og hvis det er en vane han har, å samle opp ting som han så bruker mot deg, så tenker jeg at dere bør ta dere en tur på familievernkontoret og få hjelp til å ordne opp i kommunikasjonen mellom dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke hatt kontakt med denne mannen på 10 år og det er 15-20 år siden du hadde nær kontakt med han. Han bor et annet sted i landet og har åpenbart problemer. Du er ikke en av hans nærmeste, da hadde dere hatt kontakt gjennom årene. Det må være andre som kan hjelpe han. Syns du skal holde deg unna og konsentrere deg om mann og barn. Dersom du ikke hadde hatt annet enn vennskapelige følelser for han, eventuelt ikke hadde vært desperat etter spenning i hverdagen, så hadde du heller ikke følt dette voldsomme behovet for å hjelpe. Har du virkelig et sånt hjelpebehov så syns jeg heller du skal hjelpe noen andre som du ikke risikerer å ligge med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Eris skrev:

Du har ikke hatt kontakt med denne mannen på 10 år og det er 15-20 år siden du hadde nær kontakt med han. Han bor et annet sted i landet og har åpenbart problemer. Du er ikke en av hans nærmeste, da hadde dere hatt kontakt gjennom årene. Det må være andre som kan hjelpe han. Syns du skal holde deg unna og konsentrere deg om mann og barn. Dersom du ikke hadde hatt annet enn vennskapelige følelser for han, eventuelt ikke hadde vært desperat etter spenning i hverdagen, så hadde du heller ikke følt dette voldsomme behovet for å hjelpe. Har du virkelig et sånt hjelpebehov så syns jeg heller du skal hjelpe noen andre som du ikke risikerer å ligge med.

Ja, han har problemer både fysisk og psykisk. Jeg tror jeg er en av hans nærmeste, da han tryglet på fb om en som kunne oppføres som kontaktperson da han skulle legges inn her tidligere i år. Jeg vet ikke om han førte meg opp som kontaktperson, eller kanskje han førte opp sin søster, som førøvrig heller ikke bor spesielt nært han. Det virker som han ikke har noe nettverk der han bor. Det er noen personer man regner som sine nærmeste, selv om man kan gå i lange perioder uten å ha kontakt.

Jeg er en person som alltid føler behov for å hjelpe mine nærmeste når de har det vanskelig uansett.

Kanskje det var dumt av meg å skrive om følelsene mine, siden en følelse er en individuell opplevelse. Følelser er vanskelig, det er også vanskelig å definere disse følelsene jeg kjenner på, det kan være at det jeg føler er et sterkt vennskap til kompisen min, noe som gjør meg glad og varm innvendig, men ja, det kan også være noe mer. Men jeg kan jo ikke av den grunn skyve kompisen min ut i kulda når han tar kontakt, og si at jeg kan ikke støtte deg fordi jeg kanskje har feil følelser for deg. Jeg vet også at han kun ser på meg som en venn. Det er også veldig godt å ha en mannlig venn, som jeg vet at det kan aldri bli mer enn vennskap mellom oss, og det er ikke forventning om noe mer

Jeg vil ikke si at jeg risikerer å ligge med han. Hadde jeg hatt det behovet, så hadde jeg sannsynligvis hatt muligheten til det mange ganger. Dette vil jeg ikke gjøre, da jeg risikerer å ødelegge vennskapet vårt, og det er det ikke verdt.

HI

Anonymkode: 85fda...cdc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal du med en mannlig venn på andre siden av landet? Og dersom vennskapet var så nært hadde det usnsett ikke dødd ut i 10 år slik som det har gjort her. Min beste mannlige venn bor i et annet land. Vi treffes likevel 3 ganger i året og snakkes jevnlig på telefon. Andre vennskap har glidd over. Det er jo en grunn til at dere ikke har hatt kontakt på så mange år. Ekte, nære vennskap som er verdt å beholde har ikke pauser på 10-15 år. Hvorfor tar han først kontakt nå? Trenger han deg kun når han vil ha hjelp? Hvorfor skulle det være interessant for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Eris skrev:

Hva skal du med en mannlig venn på andre siden av landet? Og dersom vennskapet var så nært hadde det usnsett ikke dødd ut i 10 år slik som det har gjort her. Min beste mannlige venn bor i et annet land. Vi treffes likevel 3 ganger i året og snakkes jevnlig på telefon. Andre vennskap har glidd over. Det er jo en grunn til at dere ikke har hatt kontakt på så mange år. Ekte, nære vennskap som er verdt å beholde har ikke pauser på 10-15 år. Hvorfor tar han først kontakt nå? Trenger han deg kun når han vil ha hjelp? Hvorfor skulle det være interessant for deg?

Vi er ikke like jeg og du heldigvis.

Vi har vært på forskjellige plasser i livet jeg og han. Det har ikke vært naturlig for oss å ha kontakt når vi er på så vidt forskjellig plass i livet. Jeg har fått barn, hus og familie, men han har prioritert andre ting, jeg vet faktisk ikke hva han har styrt med de siste 10-15 årene engang. Det eneste jeg vet er at han ikke har barn og familie. Han har ikke oppsøkt meg fordi han trenger hjelp, jeg har støttet han i det han har skrevet, og forstått at han har et lite nettverk rundt seg. Jeg har gjort meg disponibel for han når det gjelder å ringe, og å ha noen å prate med. Som nevnt kontaktet hans søster meg og spurte meg om jeg kunne ringe han. Jeg vet ingenting om hva hun vet om vårt nære vennskap fra tidligere, men hun har vel sett at jeg er en person som står han nært utfra hans svar på mine kommentarer.

hi

Anonymkode: 85fda...cdc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Vi er ikke like jeg og du heldigvis.

Vi har vært på forskjellige plasser i livet jeg og han. Det har ikke vært naturlig for oss å ha kontakt når vi er på så vidt forskjellig plass i livet. Jeg har fått barn, hus og familie, men han har prioritert andre ting, jeg vet faktisk ikke hva han har styrt med de siste 10-15 årene engang. Det eneste jeg vet er at han ikke har barn og familie. Han har ikke oppsøkt meg fordi han trenger hjelp, jeg har støttet han i det han har skrevet, og forstått at han har et lite nettverk rundt seg. Jeg har gjort meg disponibel for han når det gjelder å ringe, og å ha noen å prate med. Som nevnt kontaktet hans søster meg og spurte meg om jeg kunne ringe han. Jeg vet ingenting om hva hun vet om vårt nære vennskap fra tidligere, men hun har vel sett at jeg er en person som står han nært utfra hans svar på mine kommentarer.

hi

Anonymkode: 85fda...cdc

Nære vennskap består selv om man i perioder gjør ulike ting. Jeg mener du legge altfor mye i dette vennskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Eris skrev:

Nære vennskap består selv om man i perioder gjør ulike ting. Jeg mener du legge altfor mye i dette vennskapet.

Du kan gjerne mene at jeg legger for mye i vennskapet vårt, kanskje jeg har gjort det hele tiden. Det er likevel godt å vite at jeg har en god venn som jeg kan stole på. For denne kompisen min vet jeg at jeg kan stole på. Vi har kanskje ikke snakket sammen på 10 år, men jeg vet at det jeg har fortalt han om for 10-20 år siden, det er det ingen andre som vet om, og det jeg forteller han i dag, i morgen, eller en annen gang når jeg snakker med han, det blir mellom oss. Nære vennskap består, selv om man ikke har vært så nær som man kanskje har ønsket på 15 år.
Man kan på mange måter si at jeg tidligere har følt meg om en omsorgsperson for denne kompisen også, da han som nevnt ikke hadde det så greit hjemme, men lite regler og rutiner, men mine regler respekterte han, det var kanskje det han trengte i denne perioden, noen som laget litt regler for han. Kanskje disse følelsene jeg kjenner på er en følelse av tillit.

hi

Anonymkode: 85fda...cdc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo en form for utroskap allerede. Det du ikke kan si til mannen....

Anonymkode: 15729...065

Men nå har jeg jo sagt det til mannen. Gidder ikke akkurat snakke med mannen om de følelsene jeg kjenner, men det handler ikke om at jeg ikke kan snakke med han om det, det handler mer om at jeg ikke selv vet hva følelsene handler om. Er kanskje ikke noe særlig å fortelle mannen om disse følelsene som jeg ikke selv vet hva betyr, så finner jeg ut etter å ha pratet med kompisen min, og etter å ha truffet han igjen, finner ut at det er ingenting mer enn et veldig godt vennskap, og savn av dette vennskapet. For det kan jeg si at er et savn som jeg kjenner på nå etter å ha fått kontakt igjen. Jeg har ikke veldig mange venner, og jeg har ingen venner som jeg har kunne prate med på den måte jeg om han har pratet på.

hi

Anonymkode: 85fda...cdc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...