Det er så provoserende utsagn: Du som har mistet ditt barn, du må være så STERK som har overlevd, det vet jeg ikke om jeg hadde gjort.

[Anonym bruker]

Så jeg burde ta livet mitt da eller?

Anonymkode: 897a6...968

[Anonym bruker]

De som mister et barn, får jo ikke noe valg. De må jo bare leve videre, selv om det føles umulig. Og vi andre sier mye rart. Ikke for å være slemme, men fordi vi ikke aner hva vi skal si. Det er jo så meningsløst å miste barn. Tenker på deg! Klem. 

Anonymkode: 58f3e...c56

[Anonym bruker]

Enig. Jeg har også hørt noen si dette (ikke til meg), og ble også rystet og provosert. De skjønner nok ikke selv hvor ille det de sier er. 

Anonymkode: c5353...2cc

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det er provoserende. Man har jo ikke noe valg. Likevel tror jeg det er en klønete måte for å uttrykk at folk tror at sorgen, smerten og fortvilelsen over å miste et barn er uutholdelig. De prøver å uttrykke at du må leve deres verste mareritt selv om de ikke kan fullt ut forstå det.

Jeg sender min dypeste medfølelse og varme klemmer til deg som har mistet barnet ditt. Jeg håper du har gode mennesker i livet ditt som kan vise deg omsorg og støtte.

Anonymkode: 4cdbc...356

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så jeg burde ta livet mitt da eller?

Anonymkode: 897a6...968

Herregud!! At det virkelig går an å vri og vrenge på ting og ta ting i verste mening. Det er jo et kompliment, ikke kritikk. 

Anonymkode: 59a4f...1a1

[Anonym bruker]

14 minutes ago, Anonym bruker said:

Herregud!! At det virkelig går an å vri og vrenge på ting og ta ting i verste mening. Det er jo et kompliment, ikke kritikk. 

Anonymkode: 59a4f...1a1

Tja...når du har det så ille som du aldri har hatt før, så kommer det noen og forteller at de ville hatt det verre i din situasjon... Det føles ikke bra eller trøstende 

 

Anonymkode: f58af...873

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tja...når du har det så ille som du aldri har hatt før, så kommer det noen og forteller at de ville hatt det verre i din situasjon... Det føles ikke bra eller trøstende 

 

Anonymkode: f58af...873

Det er ikke DET de mener, eller sier. De sier bare at DU må være utrolig sterk som greier takle dette, de vet ikke om de er sterke nok til å takle noe sånt, noe utenkelig. Du burde se på det som et kompliment heller. Folk kan jo ikke si noe lengre, alle blir fornærmet av alt....

Anonymkode: 59a4f...1a1

[Anonym bruker]

Å miste et barn er det verste som kan skje. Det vet ALLE. 

De som har mistet. De som ikke har mistet. 

De som kommer med slike utsagn mener ikke noe vondt med det ! Det er bare jævelig klønete sagt. Hva skal man si til noen som har mistet et barn? Jeg tror , og vet vet med meg selv, at jeg er veldig hårsår og var når det kommer til mine helseproblemer feks.  Stakkars folk, alt de sier blir feil mange ganger. Så, kanskje stoppe opp og tenke etter hva som er viktig i denne verden?

Anonymkode: ae6f6...5f9

[Anonym bruker]

Man kan si mye. Og som med trøsting generelt - hold fokuset på personen som har det vondt . Å fokusere oppmerksomheten på hvordan det ville vært for en selv i samtalen er unødvendig.

Eventuelt si at det ville vært forferdelig for meg OGSÅ.

Jeg skjønner selvsagt at det er et forsøk på å vise empati  (jeg skjønner dette er jævlig), men å høre om hvordan du tror du hypotetisk ville hatt det etter barnedødsfall er ikke veldig trøstende. Dessuten har du ikke peiling.. Det går ikke an å tenke seg hvordan det er

Anonymkode: f58af...873

[Anonym bruker]

De mener jo ikke at deres sorg ville vært verre, men at de selv ikke ville taklet en slik sorg. Jeg har kun datteren min i livet mitt og vet med sikkerhet at dersom hun skulle dødd så ville jeg fulgt etter. Når det er sagt, så ville jeg aldri sagt noe slikt til en som har mistet barnet sitt. 

Anonymkode: 561b6...b5e

[Mummy79]

Det er veldig vanskelig å møte folk som har opplevd noe vanskelig og ikke alltid lett å vite hva man skal si. For du tror vel ikke at de sier det bevisst for å plage deg?

Sett pris på at folk bryr seg og prøver å si noe om at de synes du er sterk.

 

[Mostly Harmless]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De mener jo ikke at deres sorg ville vært verre, men at de selv ikke ville taklet en slik sorg. Jeg har kun datteren min i livet mitt og vet med sikkerhet at dersom hun skulle dødd så ville jeg fulgt etter. Når det er sagt, så ville jeg aldri sagt noe slikt til en som har mistet barnet sitt. 

Anonymkode: 561b6...b5e

Men det er nettopp det. Du vet ikke hva du ville taklet før du er der. Ingen ønsker å være sterk nok  til å miste et barn. Å «planlegge» å dø dersom barnet dør, er bare en måte å finne en utvei på, så du ikke trenger å tenke på å måtte tåle sorgen.

Når barnet faktisk er dødt, er situasjonen en helt annen. «Letteste utvei» kommer med mange komplikasjoner man ikke trenger å forholde seg til når man bare flyktig fantaserer om hva man ville gjort.

Det er mye man kan si, deriblant at man ikke vet hva man skal si.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner veldig godt at i en så sårbar situasjon er lett å ta seg nær av det andre sier. Man kjenner på en sorg som kun de som har opplevd det kan forstå. Det er tungt, så vanvittig tungt! Men venner, familie og bekjente om aldri har mistet et barn, deriblant meg, syns det er vanskelig å finne de rette ordene. Finnes det egentlig noen rette ord for en så meningsløs hendelse? 

Prøv å huske at alle ønsker deg godt nå og om noen av og til kommer med noen litt klumsete uttalelser er det likevel i beste mening. De syns du er sterk. Å være sterk betyr ikke at du ikke sørger og det betyr ikke at  du elsket barnet ditt noe mindre. Det betyr ikke at du ikke har lov til å stenge deg inne og hate verden fordi den er så forbannna urettferdig innimellom. Å være sterk, selv i den verst tenkte situasjon, er ikke noe negativt, og er i alle fall ikke ment negativt fra dem som sier det. 

Sender deg en stor klem! 

Anonymkode: e6051...0bb

[Nyttårs barn]

Folk vet ikke alltid hva de skal si til folk i sånne situasjoner, og det er garantert ikke vondt ment.

Jeg skjønner alikevel at det er provoserende, for du har jo ikke noe valg. Klem til deg HI.

[Anonym bruker]

3 minutes ago, Mostly Harmless said:

Men det er nettopp det. Du vet ikke hva du ville taklet før du er der. Ingen ønsker å være sterk nok  til å miste et barn. Å «planlegge» å dø dersom barnet dør, er bare en måte å finne en utvei på, så du ikke trenger å tenke på å måtte tåle sorgen.

Når barnet faktisk er dødt, er situasjonen en helt annen. «Letteste utvei» kommer med mange komplikasjoner man ikke trenger å forholde seg til når man bare flyktig fantaserer om hva man ville gjort.

Det er mye man kan si, deriblant at man ikke vet hva man skal si.

Enig i dette.

Jeg tenkte på selvmord daglig. Av og til som en trøstende tanke fordi livet føltes uutholdelig.

Men de fleste av oss har folk rundt en som også betyr noe. Å ta livet mitt og etterlate mannen min (og øvrig familie, vennner) med sorg over barnet og meg ville vært egoistisk.

Så blir livet etterhvert litt lettere. Sorgen er der fortsatt. Men hun satte spor etter seg, vi var så mange som var glad i henne.

 

 

Anonymkode: f58af...873

[*Miss Marple*]

På mine verste dager kunne slike kommentarer føles som at de er mer glad i ungene sine enn jeg er, for jeg klarer det jo. Jeg klarer (som regel) å takle sorgen, jeg klarer å leve videre og jeg klarer å ha gode dager. 

Men så slår fornuften inn og jeg vet jo at det ikke er slik de mener det. Å møte mennesker i sorg er vanskelig og man er redd for å si noe galt. Da kan slike utsagn komme. Jeg tror man gjør best i å tenke at folk flest vil en vel og at det å ta imot ting som blir sagt med raushet og forståelse gjør hverdagen enklere å takle. 

[Anonym bruker]

Å miste et barn ville være mye lettere hvis man faktisk døde av det.

Men som man oppdager når barnet dør så går livet videre til tross for at det er så ufattelig vondt at man noen dager ikke forstår hvordan man skal få gjort noe annet.

Jeg fokuserte veldig på eldste når mellomste var dødfødt . Jeg har tunge stunder,  men har konkludert med at så lenge jeg har barn i live dør jeg ikke frivelig. Er blitt mye mer redd for å miste barn etter å ha mistet ett nettopp av den grunn at det gjør så ufattelig vondt uten at man dør.

Anonymkode: d140c...e4f

[Gjest grønteple]

Jeg er helt enig! Vi har jo liksom ikke noe valg da... Og det pleier jeg å svare også, om jeg er i dét humøret. 

Stor klem til deg! 

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg. Jeg har også mistet mitt barn. Det verste jeg hørte var følgende;

 

"jeg vet akkurat hordan du har det"

 

 

Det satte meg helt ut av spill, som om jeg ikke allerede var satt ut spill.

 

 

Damen som sa det hadde mistet sin mann for 35 år siden Jeg har ennå ikke kommet over uttalelsen og jeg jeg tror heller ikke at jeg noensinne kommer over uttalelsen.

 

 

Jeg har mistet mitt barn i en jævlig ulykke og nei, livet blir aldri det samme.

Anonymkode: 82f91...7e6

[Anonym bruker]

Folk sier det i alle situasjoner så du må ikke ta deg nær av det. 

Hører de sier: jeg vet ikke om jeg hadde taklet å miste jobbe, jeg hadde aldri klart å være alene med barn osv osv 

 

men takler det man må. For meg høres de ut som veldig svake personer egentlig. 

 

Anonymkode: 0249a...d5a

[aanonym]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg føler med deg. Jeg har også mistet mitt barn. Det verste jeg hørte var følgende;

 

"jeg vet akkurat hordan du har det"

 

 

Det satte meg helt ut av spill, som om jeg ikke allerede var satt ut spill.

 

 

Damen som sa det hadde mistet sin mann for 35 år siden Jeg har ennå ikke kommet over uttalelsen og jeg jeg tror heller ikke at jeg noensinne kommer over uttalelsen.

 

 

Jeg har mistet mitt barn i en jævlig ulykke og nei, livet blir aldri det samme.

Anonymkode: 82f91...7e6

Du har selvsagt hatt en helt grusom opplevelse, kondolerer til deg. Men jeg skjønte ikke helt hvorfor akkurat denne damens uttalelse var så fæl at du ikke kan komme over det. Hun mente vel helt sikkert at hun hadde en opplevelse som kunne sammenlignes med din og sa det hun gjorde for å vise at du ikke var alene el.l.?

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt, hi. Har ikke mistet selv, men foreldrene mine mistet søstera mi. Jeg kan forstå at den setningen er provoserende. Det blir på en måte som å få høre at man ikke sørger nok...? 

Anonymkode: 3a261...f73

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg føler med deg. Jeg har også mistet mitt barn. Det verste jeg hørte var følgende;

 

"jeg vet akkurat hordan du har det"

 

 

Det satte meg helt ut av spill, som om jeg ikke allerede var satt ut spill.

 

 

Damen som sa det hadde mistet sin mann for 35 år siden Jeg har ennå ikke kommet over uttalelsen og jeg jeg tror heller ikke at jeg noensinne kommer over uttalelsen.

 

 

Jeg har mistet mitt barn i en jævlig ulykke og nei, livet blir aldri det samme.

Anonymkode: 82f91...7e6

Du blir satt ut av spill over en persons kommentar som sikkert var godt ment.. og du kommer ikke over uttalelsen? Oppi dette var det DET som var værst? At hun sa dette? 

Anonymkode: 59a4f...1a1

[Anonym bruker]

14 timer siden, aanonym skrev:

Du har selvsagt hatt en helt grusom opplevelse, kondolerer til deg. Men jeg skjønte ikke helt hvorfor akkurat denne damens uttalelse var så fæl at du ikke kan komme over det. Hun mente vel helt sikkert at hun hadde en opplevelse som kunne sammenlignes med din og sa det hun gjorde for å vise at du ikke var alene el.l.?

Tror du det var det hun mente? Jeg oppfattet det som et overgrep, fordi ingen skjønner hvordan jeg har det, uten å spørre. Det var hennes konklusjon uten å spørre meg først. 

Anonymkode: 82f91...7e6

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror du det var det hun mente? Jeg oppfattet det som et overgrep, fordi ingen skjønner hvordan jeg har det, uten å spørre. Det var hennes konklusjon uten å spørre meg først. 

Anonymkode: 82f91...7e6

Mener du virkelig at hun sa det til deg i ondskap?

Anonymkode: 0ac1b...a85