Gå til innhold

Det er så provoserende utsagn: Du som har mistet ditt barn, du må være så STERK som har overlevd, det vet jeg ikke om jeg hadde gjort.


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg tenker at det ikke er rart at folk ikke tør og vet hva de skal si til folk i sorg, og at de heller unngår personen, for det meste kan jo bli tatt ille opp.

Anonymkode: 0ac1b...a85

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mener du virkelig at hun sa det til deg i ondskap?

Anonymkode: 0ac1b...a85

Ja, i situasjonen så ble det oppfattet som ondskap. Jeg kan ikke gå nærmere i detaljer men ja, jeg oppfattet det som om hun ville frem til hvor vondt hun selv har hatt det. Hun hadde ingenting å gi og skjønte heller ikke situasjonen. Men du? Det er skrevet om dette. Vil du jeg sender deg artikkelen?

Anonymkode: 82f91...7e6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, i situasjonen så ble det oppfattet som ondskap. Jeg kan ikke gå nærmere i detaljer men ja, jeg oppfattet det som om hun ville frem til hvor vondt hun selv har hatt det. Hun hadde ingenting å gi og skjønte heller ikke situasjonen. Men du? Det er skrevet om dette. Vil du jeg sender deg artikkelen?

Anonymkode: 82f91...7e6

Du kan blant annet lese denne, eller søke selv:

https://www.nrk.no/livsstil/dette-bor-du-ikke-si-til-sorgende-1.7763051

Anonymkode: 82f91...7e6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, i situasjonen så ble det oppfattet som ondskap. Jeg kan ikke gå nærmere i detaljer men ja, jeg oppfattet det som om hun ville frem til hvor vondt hun selv har hatt det. Hun hadde ingenting å gi og skjønte heller ikke situasjonen. Men du? Det er skrevet om dette. Vil du jeg sender deg artikkelen?

Anonymkode: 82f91...7e6

Jeg spurte deg bare et spørsmål da

Anonymkode: 0ac1b...a85

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg spurte deg bare et spørsmål da

Anonymkode: 0ac1b...a85

Og Ikke interessert i svaret? 

Anonymkode: 82f91...7e6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Og Ikke interessert i svaret? 

Anonymkode: 82f91...7e6

Jo, ditt svar. Men ikke linker til generelle ting nei

Anonymkode: 0ac1b...a85

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at det ikke er rart at folk ikke tør og vet hva de skal si til folk i sorg, og at de heller unngår personen, for det meste kan jo bli tatt ille opp.

Anonymkode: 0ac1b...a85

Jeg er enig i dette. Om begge sider kan vise raushet i en tragisk situasjon, så tror jeg det er mulig å se at til og med veldig klossete og korttenkte kommentarer i de fleste tilfeller er godt ment. Vi har så liten "tradisjon" på hva vi skal si i slike situasjoner. Det blir også så svære inngrep i folks liv at det er vanskelig å vite hvordan man skal håndtere det. Vi nordmenn er jo ikke bestandig de beste til å snakke om følelser.

Damen i eksemplet over som sa hun visste hvordan anonym følte det fordi hun hadde mistet mannen sin 30 år tidligere. Det den damen egentlig sa var jo "jeg har ikke mistet et barn, men jeg mistet den jeg elsket inderlig, det var grusomt vondt og jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg gjennom det, så jeg kan i det minste forestille meg litt av hvordan du har det, jeg har følt på noe av smerten du føler, og du er ikke så alene som du kanskje føler deg nå".

Klossete kommentarer om tap av kjæledyr til personer som har mistet et barn er ofte et velment forsøk for en som ikke har opplevd så mye til å si "jeg ser smerten din, jeg kan ikke forestille meg hvor vondt du har det, men jeg ser at du har det vondt". Det er ofte et forsøk på å åpne opp.

Det verste mange som mister en som står en veldig nær opplever i møte med andre i tiden etterpå, det er jo ofte det at andre ikke snakker om det som har skjedd, kanskje til og med krysser gaten for å slippe å hilse på en som er i sorg, kanskje er overdrevent positiv for å slippe å snakke om sorgen. Alle jeg har snakket med som har mistet barn har sagt at unnvikelse fra andre har vært langt verre enn de som har kommet med klossete eller korttenkte kommentarer. De uheldige kommentarene er i det minste som regel et klossete forsøk på å komme den som er i sorg imøte, vise at den bryr seg.

Er det tid for raushet så er det når folk er i sorg - fra både de rundt og den sørgende. Har man ikke stått i en slik type sorg selv så sier det seg selv at man ikke vet hvordan det er, men selv uheldige utsagn viser som regel at man i det minste prøver å se den andre.

Det viktigste tror jeg er å ikke unnvike den som er i sorg. Og ikke minst ikke "glemme" den som har mistet noen når det har gått noen uker eller måneder. Hele første året går jo personen gjennom en hel rekke merkedager, så det første året er krisetilstand, selv om personen kanskje tilsynelatende har begynt å fungere igjen i f.eks. jobb eller med andre ting.

Anonymkode: 469cd...32b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror du det var det hun mente? Jeg oppfattet det som et overgrep, fordi ingen skjønner hvordan jeg har det, uten å spørre. Det var hennes konklusjon uten å spørre meg først. 

Anonymkode: 82f91...7e6

Jeg tror du legger noe helt annet i det enn det vedkommende mente. Klossete formulert, selvsagt, men utvilsomt et forsøk på å la deg føle at du ikke er alene. 

Det er vanskelig å si det riktige. Det verste må vel være å ikke si noe. Så får klønete formuleringer heller passere.

For ordens skyld: Jeg har også mistet noen av mine nærmeste. Det er ikke mulig å «rangere» hvem som har det «verst». 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett hver gang det er en artikkel om noens private erfaring med sorg står det at det verste man kan gjøre er å unngå dem og ikke snakke med dem. Samtidig kryr det av blogg-innlegg og slike diskusjoner der man får høre hvor ille man tar det opp om man sier noe feil. Når man er i en stresset situasjon der man i tillegg til å forstå at denne personer har det forferdelig og man er livredd for å si noe feil - da er sjansene større for at man sier noe som mottager ikke synes om. Det er jo ikke så rart at noen da ikke våger av redsel for å si noe feil og legge sten til byrden og dermed heller tar enkleste utvei og krysser gaten. Rådene om å ikke gå over gaten, men å våge å snakke med sørgende fordi det å ikke si noe er det verste man kan gjøre blir liksom slått litt ihjel av "Du må i alle fall ikke si (..)", "Hun sa (...) for 25 år siden. Det var helt forferdelig og jeg har fortsatt ikke kommet over det"

Anonymkode: 0b4a5...778

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også mistet et barn. Jeg bestemte meg for å ikke tolke noe som helst i verste mening. Folk synes bare det er vanskelig å vite hva de skal si. Akkurat som jeg syntes det var umulig å vite hva jeg skulle si før jeg opplevde det selv. 

Ikke ta det de sier bokstavelig. De prøver å vise medfølelse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo dette som er grunnen til at folk unngår folk som har mistet noen. Når noen faktisk ikke kommer over og blir så ødelagt av en uheldig kommentar. Det er jo ikke noe som blir riktig å si. 

Anonymkode: 59a4f...1a1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...