Samboeren min eier og vil ikke ha meg som medeigar..

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva med klær og utstyr til barnet, bidrar han der?

Hvordan gjør dere det ift ferier, hvem bestemmer og betaler? 

Er han en raus person ellers?

Og som flere spør: er det flere barn i bildet her? Dvs særkullsbarn?

Anonymkode: 766c1...cf4

Ingen andre barn. Ferier betaler jeg, for han vil ikke på ferie. Så i år reiste jeg med en veninne. Raus? Nja.. han er vel som de fleste på det området. Ikke ekstremt raus, men heller ikke ekstremt gnien.

Anonymkode: e3070...bcb

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ingen andre barn. Ferier betaler jeg, for han vil ikke på ferie. Så i år reiste jeg med en veninne. Raus? Nja.. han er vel som de fleste på det området. Ikke ekstremt raus, men heller ikke ekstremt gnien.

Anonymkode: e3070...bcb

Huff, dette høres trasig ut

Hvor gammelt er barnet, og er han en god far som deltar i barnets liv?

Anonymkode: 766c1...cf4

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ingenting jeg skulle sagt. Skal pusse opp badet og alt er handlet inn. Har ikke spurt meg om noe. Han betaler en del av maten ja. Aktiviteter er barnet for liten til enda

Anonymkode: e3070...bcb

Har du lyst til å ha det sånn resten av livet, bo i et hus sammen med en mann, hvor du ikke har noe å si?

Anonymkode: f9a59...76c

[Evablaum]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Haha, faktisk litt morsom også du Evablaum:) 

Anonymkode: e3070...bcb

Jo, takk du. 

[Anonym bruker]

Min tur å si min mening 😄

Jeg ser at årsaken til at han ikke ønsker du skal kjøpe deg inn er at han har bygget huset selv og dermed har et kjært forhold til huset sitt. Det er nå forståelig, men jeg ser ingen hindring i at du ikke kan kjøpe deg inn uansett. Dere kan jo skrive en kontrakt på at dersom det blir slutt mellom dere så er det han som skal beholde huset. Du kjøper deg inn med en sum, og han kjøper deg da bare ut med samme sum pluss verdiøkning. 

Er ikke det riktig løsning da? På det viset eier du også og er sikret i verdier, og så blir han sikret på å få beholde ved evt brudd. 

Anonymkode: cb8e1...c26

[Anonym bruker]

Jeg skjønner både han og deg. Og ser at situasjonen er vanskelig. Selv hadde jeg kjøpt eiendom og leid ut, og så hadde jeg ikke betalt særlig leie til min egen mann.. Jeg eier selv hele huset selv, og har ikke tenkt å gi mannen en del av det. Men jeg tar sannelig ikke husleie av han! Min grunn er at han har særkullsbarn da, og jeg vil at mine/våre barn skal få morsarven (verdien på huset er 14 millioner). Og siden det er snakk om betydelige verdier, er lettest å holde det atskilt.

Anonymkode: 91f5d...02d

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min tur å si min mening 😄

Jeg ser at årsaken til at han ikke ønsker du skal kjøpe deg inn er at han har bygget huset selv og dermed har et kjært forhold til huset sitt. Det er nå forståelig, men jeg ser ingen hindring i at du ikke kan kjøpe deg inn uansett. Dere kan jo skrive en kontrakt på at dersom det blir slutt mellom dere så er det han som skal beholde huset. Du kjøper deg inn med en sum, og han kjøper deg da bare ut med samme sum pluss verdiøkning. 

Er ikke det riktig løsning da? På det viset eier du også og er sikret i verdier, og så blir han sikret på å få beholde ved evt brudd. 

Anonymkode: cb8e1...c26

Det er dette jeg ønsker:) men han er ikke interessert.. ikke en gang at jeg eier en liten prosentandel 

Anonymkode: e3070...bcb

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er dette jeg ønsker:) men han er ikke interessert.. ikke en gang at jeg eier en liten prosentandel 

Anonymkode: e3070...bcb

Kan du ikke bare si det samme... "Du er ikke interessert i at din såkalte kjæreste/samboer og mor til dine barn skal få sikre sin fremtid. Jeg er ikke interessert i å bo med en mann som ikke fullt ut vil forplikte seg, selv om han ikke vil tape noe på det. Vi er ikke interessert i det samme livet. Ønsker deg lykke til videre med livet med huset du er så interessert i." Og så skaffer du deg et sted å bo alene.

Når han heller ikke vil la deg kjøpe deg inn selv om han får rett til å kjøpe det tilbake hvis det ev. blir brudd (for det du går inn med + verdistigning), da er det veldig tydelig at han heller ikke eeeegentlig er i dette forholdet. Det er bare kjekt å ha. Du sier at pga. jobben hans må barnet bo hos deg - jobber han i Nordsjøen eller tilsvarende jobb hvor han er mye borte og har mye fri når han er hjemme? I så fall er du jo veldig praktisk å ha som vaktmester også, han slipper at huset står tomt og dermed inviterer til innbrudd når han er borte.

Nei, ikke kast bort tiden din på en mann som bryr seg mer om huset sitt enn om deg.

 

Anonymkode: f7c73...16e

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er dette jeg ønsker:) men han er ikke interessert.. ikke en gang at jeg eier en liten prosentandel 

Anonymkode: e3070...bcb

Åh kjenner jeg begynner å bli mektig irritert på dine vegne, som må leve med sånn stahet 😧 

Prøvd å bli sint? Har du argumentert godt nok?

Anonymkode: cb8e1...c26

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Åh kjenner jeg begynner å bli mektig irritert på dine vegne, som må leve med sånn stahet 😧 

Prøvd å bli sint? Har du argumentert godt nok?

Anonymkode: cb8e1...c26

Bli sint? Har man inngått samboerskap med en idiot hjelper det lite å bli sint, han er fortsatt en idiot. Det eneste språket denne mannen forstår er om HI faktisk flytter ut. 

Anonymkode: 2b06f...332

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er dette jeg ønsker:) men han er ikke interessert.. ikke en gang at jeg eier en liten prosentandel 

Anonymkode: e3070...bcb

Jeg forstår han egentlig. Prøv å se tinn litt fra hans side og. Dette er et hus han har bygget og lagt mye arbeid i. Si at du går inn med 300 K nå. Og så blir det kanskje slutt om fem år og da skylder han deg plutselig 1 mill f.eks. Dette er en kjemperisiko for han, han vinner ingenting på det, men kan tape potensielt veldig mye.

Du kan ikke tvinge han til å få deg til å kjøpe deg inn. Men du er nødt til å begynne å sikre deg selv for fremtiden, slik han gjør. Dette er ting du bør/kan gjøre så lenge han ikke vil la deg kjøpe deg inn:

Separat økonomi. Du trenger stålkontroll på egen økonomi, så dette er det absolutt viktigste. Del på det som er felles, men det skal deles likt. F.eks. klær/utstyr til barn, bhg-regning, mat...

Ikke betal husleie. Om han ønsker hjelp til å betjene lån/avdrag kan du som sagt kjøpe deg inn. Men så lenge han ikke er villig til dette skal du ikke bidra til dette.

Ikke bidra NOE til oppussing eller gjør mer enn halvparten av husarbeidet. Han kan ev. kompensere deg økonomisk hvis du av praktiske årsaker er nødt til å ta deg mer av barn/hus (f.eks. hvis han har arbeidstider som gjør det vanskelig). 

Du er nødt til å legge av MYE til sparing. På sikt kjøper du en leilighet som du leier ut og potensielt kan flytte inn i om det blir slutt.

Slik du har det nå kjører du self destruct på egen økonomi og sikkerhet - og du lar deg utnytte. Dette må du endre, men prøv å la være å tenke at han ikke elsker deg nok osv. Folk er forskjellige og det at han tenker at det finnes en risiko for at forholdet blir slutt en dag, og sikrer seg mtp det, så er det ikke det det samme som at han ikke ønsker, håper og tror at forholdet deres skal vare livet ut. Da er han bare mer praktisk anlagt enn romantisk. 

Anonymkode: f425b...660

[Anonym bruker]

Da jeg flyttet sammen med mannen min, kjøpte jeg en egen leilighet som jeg leier ut. Så lånet går av seg selv. Han har sitt, jeg har mitt. Skal vi derimot kjøpe eller bygge noe sammen, så selger vi begge to og stiller likt 😊 

Anonymkode: 781e7...f2a

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår han egentlig. Prøv å se tinn litt fra hans side og. Dette er et hus han har bygget og lagt mye arbeid i. Si at du går inn med 300 K nå. Og så blir det kanskje slutt om fem år og da skylder han deg plutselig 1 mill f.eks. Dette er en kjemperisiko for han, han vinner ingenting på det, men kan tape potensielt veldig mye.

Du kan ikke tvinge han til å få deg til å kjøpe deg inn. Men du er nødt til å begynne å sikre deg selv for fremtiden, slik han gjør. Dette er ting du bør/kan gjøre så lenge han ikke vil la deg kjøpe deg inn:

Separat økonomi. Du trenger stålkontroll på egen økonomi, så dette er det absolutt viktigste. Del på det som er felles, men det skal deles likt. F.eks. klær/utstyr til barn, bhg-regning, mat...

Ikke betal husleie. Om han ønsker hjelp til å betjene lån/avdrag kan du som sagt kjøpe deg inn. Men så lenge han ikke er villig til dette skal du ikke bidra til dette.

Ikke bidra NOE til oppussing eller gjør mer enn halvparten av husarbeidet. Han kan ev. kompensere deg økonomisk hvis du av praktiske årsaker er nødt til å ta deg mer av barn/hus (f.eks. hvis han har arbeidstider som gjør det vanskelig). 

Du er nødt til å legge av MYE til sparing. På sikt kjøper du en leilighet som du leier ut og potensielt kan flytte inn i om det blir slutt.

Slik du har det nå kjører du self destruct på egen økonomi og sikkerhet - og du lar deg utnytte. Dette må du endre, men prøv å la være å tenke at han ikke elsker deg nok osv. Folk er forskjellige og det at han tenker at det finnes en risiko for at forholdet blir slutt en dag, og sikrer seg mtp det, så er det ikke det det samme som at han ikke ønsker, håper og tror at forholdet deres skal vare livet ut. Da er han bare mer praktisk anlagt enn romantisk. 

Anonymkode: f425b...660

Ting var igrunnen lettere før da ingen hadde noe som helst. Rart hvrodan rikdom skaper problemer. 

Anonymkode: 0be09...9b9

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ikke bidratt?? Hun betaler husleie og gjør garantert mest av husholdningsoppgaver i hjemmet. Ikke bidratt? 😂

Anonymkode: 73b94...af0

😂😂😂 Du argumenterer mot et innlegg som kom før all informasjon var på plass. Greit å sjekke rekkefølgen 😂😂😂

Anonymkode: 7a315...11f

[Nyttårs barn]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår han egentlig. Prøv å se tinn litt fra hans side og. Dette er et hus han har bygget og lagt mye arbeid i. Si at du går inn med 300 K nå. Og så blir det kanskje slutt om fem år og da skylder han deg plutselig 1 mill f.eks. Dette er en kjemperisiko for han, han vinner ingenting på det, men kan tape potensielt veldig mye.

Du kan ikke tvinge han til å få deg til å kjøpe deg inn. Men du er nødt til å begynne å sikre deg selv for fremtiden, slik han gjør. Dette er ting du bør/kan gjøre så lenge han ikke vil la deg kjøpe deg inn:

Separat økonomi. Du trenger stålkontroll på egen økonomi, så dette er det absolutt viktigste. Del på det som er felles, men det skal deles likt. F.eks. klær/utstyr til barn, bhg-regning, mat...

Ikke betal husleie. Om han ønsker hjelp til å betjene lån/avdrag kan du som sagt kjøpe deg inn. Men så lenge han ikke er villig til dette skal du ikke bidra til dette.

Ikke bidra NOE til oppussing eller gjør mer enn halvparten av husarbeidet. Han kan ev. kompensere deg økonomisk hvis du av praktiske årsaker er nødt til å ta deg mer av barn/hus (f.eks. hvis han har arbeidstider som gjør det vanskelig). 

Du er nødt til å legge av MYE til sparing. På sikt kjøper du en leilighet som du leier ut og potensielt kan flytte inn i om det blir slutt.

Slik du har det nå kjører du self destruct på egen økonomi og sikkerhet - og du lar deg utnytte. Dette må du endre, men prøv å la være å tenke at han ikke elsker deg nok osv. Folk er forskjellige og det at han tenker at det finnes en risiko for at forholdet blir slutt en dag, og sikrer seg mtp det, så er det ikke det det samme som at han ikke ønsker, håper og tror at forholdet deres skal vare livet ut. Da er han bare mer praktisk anlagt enn romantisk. 

Anonymkode: f425b...660

Jeg kan også forstå mannen litt, men dette fungerer ikke i en familie.

Tenk deg selv at du møter en kjekk mann, dere får barn og starter på livet sammen. Men han eier huset, han får all verdiøkning på huset og bestemmer hvordan det skal se ut og hva som skal gjøres. Ville du hatt et slikt liv? Neppe.

Noe av gleden ved å være en familie ligger i å ha et hjem sammen. Neste år skal huset males, badet kan vi heller ta om noen år og om sommeren bruker vi mye tid på hagen og utvendig vedlikehold. Sammen.

Et familieliv hvor den ene eier huset alene (og særlig for et yngre par med kun felles barn) er bare trist. For de aller fleste er boligen der de akkumulerer mest verdier gjennom livet, og HI vil aldri greie å spare opp det mannen får i verdiøkning. Og ja- hun kan kjøpe en egen leilighet og leie ut. Det gjør mange som er gift med en bonde.

Men det er liksom så trist hele greiene, ønsker ikke å eie hus sammen med mor til barnet sitt.

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så du mener det er helt greit at han verdsetter huset sitt mer enn barnet sitt?

Anonymkode: 766c1...cf4

Nei, men det gjør han da heller ikke? 

Han vil bare ikke vøre blåøyd og dum og la noen få kjøpe seg inn slik at fortjenesten på hans leil blir delt i 2 hvis det blir slutt når det er han som har kjøpt den, og hatt fortjenesten...

 

Anonymkode: 39f4e...c0c

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Jeg kan også forstå mannen litt, men dette fungerer ikke i en familie.

Tenk deg selv at du møter en kjekk mann, dere får barn og starter på livet sammen. Men han eier huset, han får all verdiøkning på huset og bestemmer hvordan det skal se ut og hva som skal gjøres. Ville du hatt et slikt liv? Neppe.

Noe av gleden ved å være en familie ligger i å ha et hjem sammen. Neste år skal huset males, badet kan vi heller ta om noen år og om sommeren bruker vi mye tid på hagen og utvendig vedlikehold. Sammen.

Et familieliv hvor den ene eier huset alene (og særlig for et yngre par med kun felles barn) er bare trist. For de aller fleste er boligen der de akkumulerer mest verdier gjennom livet, og HI vil aldri greie å spare opp det mannen får i verdiøkning. Og ja- hun kan kjøpe en egen leilighet og leie ut. Det gjør mange som er gift med en bonde.

Men det er liksom så trist hele greiene, ønsker ikke å eie hus sammen med mor til barnet sitt.

Jeg forstår også poenget ditt og forsåvidt enig i at jeg ville ikke gjort det slik. Men nå har TS allerede godtatt denne samlivsformen og så krever hun plutselig at alt skal endre seg og fremstiller mannen som grisk og følelsesløs - ETTER at de har flyttet sammen og fått barn. Det mener jeg er urimelig.

Men så er det ikke særlig konstruktivt å snakke om «du burde (ikke) gjort ditt og datt før dere blablabla..» så mitt råd baserer seg på hva HUN kan endre/gjøre for at ting skal bli bedre for henne fremover, med de forutsetningene som er. Råd som går ut på hvordan hun skal endre mannen eller «du har rett - han er urimelig. Ferdig snakka.» mener jeg er lite produktive.

Anonymkode: f425b...660

[Nyttårs barn]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår også poenget ditt og forsåvidt enig i at jeg ville ikke gjort det slik. Men nå har TS allerede godtatt denne samlivsformen og så krever hun plutselig at alt skal endre seg og fremstiller mannen som grisk og følelsesløs - ETTER at de har flyttet sammen og fått barn. Det mener jeg er urimelig.

Men så er det ikke særlig konstruktivt å snakke om «du burde (ikke) gjort ditt og datt før dere blablabla..» så mitt råd baserer seg på hva HUN kan endre/gjøre for at ting skal bli bedre for henne fremover, med de forutsetningene som er. Råd som går ut på hvordan hun skal endre mannen eller «du har rett - han er urimelig. Ferdig snakka.» mener jeg er lite produktive.

Anonymkode: f425b...660

Trådstarter har godtatt dette fordi det gikk litt fort. Og fordi hun aldri trodde at mannen ville være så steil tenker jeg.

Når jeg møtte mannen min så ble vi gravide etter kun noen måneder og han ba meg da flytte inn hos seg. Riktignok i en leilighet som han leide. Men selv om han hadde eid den, så ville vi ha kjøpt noe felles etter hvert, og det har vi for så vidt også gjort.

Det er helt uholdbart å bygge et liv sammen hvor den ene sitter med alle verdiene, og ja hun kan spare men hun vil aldri få den verdistigningen som en egen bolig gir. I hvert fall slik boligmarkedet har vært.

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår også poenget ditt og forsåvidt enig i at jeg ville ikke gjort det slik. Men nå har TS allerede godtatt denne samlivsformen og så krever hun plutselig at alt skal endre seg og fremstiller mannen som grisk og følelsesløs - ETTER at de har flyttet sammen og fått barn. Det mener jeg er urimelig.

Men så er det ikke særlig konstruktivt å snakke om «du burde (ikke) gjort ditt og datt før dere blablabla..» så mitt råd baserer seg på hva HUN kan endre/gjøre for at ting skal bli bedre for henne fremover, med de forutsetningene som er. Råd som går ut på hvordan hun skal endre mannen eller «du har rett - han er urimelig. Ferdig snakka.» mener jeg er lite produktive.

Anonymkode: f425b...660

Nå er det heldigvis slik at hvis man oppdager at man har gjort en feil, eller at man blir ganske grovt utnyttet, så kan man rette feilene, sørge for å ikke lenger bli utnyttet osv. Det er ikke urimelig å da ta vare på seg selv, for slik tar Hi også vare på sitt barn. Det er nå engang slik at mange menn (og kvinner) skjuler hvem de egentlig er inntil de tror de har fått partneren på kroken, da først begynner de å vise sine mer uheldige sider, som det å være grisk, egoistisk, ikke ha virkelig omsorg og omtanke for den andre osv.

De er to i det forholdet, da bør de også være to som tilpasser seg mtp. barnet. Han Hi bor med ønsker ikke å involvere henne i huset - bortsett fra å ha henne som gratis hushjelp og gratisarbeidende for å øke verdien på hans hus. Jada, hun kan alltids gjøre ting for å prøve å kjøpe seg noe selv, men det gjør jo ikke noe med de andre problemene i det forholdet.

Anonymkode: f7c73...16e

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

"Han KAN bidra"? Virkelig? Nei, det er ingenting selvsagt i at HI skal fortsette å gjøre alt i huset, og at mannen KAN bidra når han har lyst til det. Vi lever i 2017, ikke 1950. Når begge to er utearbeidende, skal de dele på husarbeid og ting med barn likt, slik at begge har like mye fritid. Nei, det er heller ikke selvsagt at hun skal betale for ferier/aktiviteter som hun ikke har råd til. Det er ikke slik at hun må bidra gratis til oppussing av HANS hus. Hvorfor i all verden skal hun det?

Anonymkode: 2d5d7...fdf

Har ikkje nevnt med eit ord at ho skal hjelpe til med oppussing av huset. Og ja det var dårlig formulert av meg. Eg meinte vel og merke at han burde bidra med husarbeid. 

Dersom ein ikkje har råd til ferie blir det sjølvsagt ikkje ferie, men fekk inntrykk av at mange her meinte at då burde mannen betale dette åleine, noko som eg ikkje meiner er rett. 

Anonymkode: 1da03...c7a

[Anonym bruker]

Hi, har du tenkt på at når han sitter på huset så har han et langt sterkere kort på hånda enn deg når deg gjelder hovedomsorgen ved et eventuelt brudd...?

Anonymkode: 66b7b...549

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi, har du tenkt på at når han sitter på huset så har han et langt sterkere kort på hånda enn deg når deg gjelder hovedomsorgen ved et eventuelt brudd...?

Anonymkode: 66b7b...549

Nei det har han ikke. Da må han evt bytte jobb og det ville han aldri gjøre.

Anonymkode: e3070...bcb

[Evablaum]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nei det har han ikke. Da må han evt bytte jobb og det ville han aldri gjøre.

Anonymkode: e3070...bcb

Du har ikke så veldig høye tanker om din samboer. 

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Evablaum skrev:

Du har ikke så veldig høye tanker om din samboer. 

Jeg kjenner han godt . Og han elsker jobben sin og har en ledende stilling som han aldri ville fått på land. Dessuten så har han vel sagt det så mange ganger nå at jobben kommer han aldri til å skifte ut. Tror ikke du skjønner helt hva jeg mener. Jeg er ikke interessert i huset hans. Jeg vil eie litt så jeg ikke står på bar bakke om det skjærer seg. Noe som bør være i hans interesse også siden jeg er mor til hans barn. Jeg er ikke ute etter å loppe han .

Anonymkode: e3070...bcb

[Anonym bruker]

På 18.10.2017 den 0.00, Anonym bruker skrev:

Vi har felles økonomi, jeg gjør alt i huset og har igså bidratt til oppussing. Eier jeg en del så vil jo han betale mindre også..

Anonymkode: e3070...bcb

Da må du slutte å bruke penger og energi på å vedlikeholde og pusse opp! Som leietaker er det ikke ditt ansvar:) Dette MÅ du være bestemt på, vil han ha noe gjort skal ikke du løfte en finger, du skal ikke betale en krone, og han kan ikke la oppussing gå ut over tid med deg og barnet. Det at han bruker penger på oppussing skal heller ikke gå ut over felles økonomi. 

 

Sett ned foten med en gang, ikke jobb gratis for noe som ikke er ditt.

Anonymkode: 30259...642