Slitsomme barn.

[Anonym bruker]

HI her.

Nei, vi synes ikke slike barn er morsomme.

Det ene barnet som hele tiden skal prate og stille hvorfor-spm skal utredes for autismespekterforstyrrelse, så der ser vi selvsagt mellom fingrene.

Det handler dessverre ikke om intelligens hos barnet/-a. Det er mangel i sådan. Når du ikke fanger opp kodeksen at voksne sitter i sofaen og prater, det er mer nærliggende å tro at en barn vil omgås de andre barna. Men, slik jeg ser det er de utrygge i seg selv og trenger gjentatte bekreftelser av voksne og de andre barna synes de er slitsomme de også, da de ofte mangler begrensninger og selvregulering. Dette er ikke et tegn på et veltilpasset og trygt barn! 

Min mann er også forsker og har aldri vært i nærheten av slik. Mine barn har også høy intelligens, men heldigvis har de også sosial kompetanse, noe jeg anser som vel så viktig! 

Vi biter det selvsagt i oss, men d forundrer meg at foreldre tror vi synes deres barn er så sjarmerende at vi har interesse av deres barn på en slik måte. De andre barna leker og er jo med hverandre. Det er _ikke_ søtt å høre en 8-åring snakke som en politiker eller se Selma på 7 år danse til «Chandelier» tre ganger på rad! Under noen omstendighet.

HI

Anonymkode: 0add5...3dc

[sug lut]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en slik en, og jeg elsker at han er trygg i samtale med andre voksne. Ikke alle barn som er det. Misunnelse ute og går her?

Anonymkode: 1f5d2...30b

Vær trygg på at ingen andre elsker det.

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Noen unger er ekstremt slitsomme.

Et par venninner har slike unger.

De skal bort til oss voksne hele tiden, vise frem, vise seg frem, prate med oss, fortelle ting osv osv.

Mine unger har ikke noe behov for å stikke seg frem eller behov for anerkjennelse borte eller av andre på denne måten. De er trygge på seg selv og vi har et veldig godt samhold i familien.

Nå begynner det å nærme seg å invitere til nyttår, og verken vi voksne eller barna orker disse parene med de slitsomme ungene. Vi har andre vennepar hvor barna leker sammen, finner på ting, river ikke ned huset eller krever konstant oppmerksomhet. Men, vi utelater de selvsagt ikke... men alle vet at vi andre ville fått en langt hyggeligere aften uten de.

Ser ikke foreldre at deres unger stiller tusen spørsmål, viser seg frem og krever enormt mye ifht andre? De andre barna blir jo mer passive.

Dagens utblåsning.

Anonymkode: 0add5...3dc

Selvfølgelig går det an å rettlede på en vennlig måte og si at dere voksne gjerne vil snakke litt bare dere også i dag, men det finnes også forskjeller i personlighet og utadvendthet, og det må være greit.

Anonymkode: b2351...f7b

[Anonym bruker]

Sønnen min er evnerik, testet av ppt. Han er vitebegjærlig, og spør voksne om mye forskjellig. Vi jobber med å regulere dette. Han er bare fem. Ønsker også å oppmuntre, så dette er en balansegang som ikke alltid er så lett.

I vår vennegjeng har vi alle ulike barn, heldigvis. Ett barn er litt sutrete, ett annet er ikke så glad i dele, et annet er høyt og lavt osv. Vi er ganske romslige med hverandre, og hverandres barn. En kveld eller en hyttetur er fullt overkommelig for oss alle. Etter en uke på ferie sammen kan det bli mye, men det stopper oss ikke fra å dra igjen neste år. Så det er nok ikke så ille, likevel.

Anonymkode: 4f00b...4a5

[Anonym bruker]

14 minutter siden, sug lut skrev:

Vær trygg på at ingen andre elsker det.

Vær trygg på at du tar feil.

Det finnes faktisk noen av oss som klarer å like andres barn, selv når de er annerledes enn vårt eget.

Anonymkode: b2351...f7b

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Vær trygg på at du tar feil.

Det finnes faktisk noen av oss som klarer å like andres barn, selv når de er annerledes enn vårt eget.

Anonymkode: b2351...f7b

Enig! Hva er galt med litt takhøyde. Vi snakker om barn her...

Anonymkode: 4f00b...4a5

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Syntes den forskrivelsen din var ganske søt, jeg Tenker han får gull i hodet fordi han tenker så mye og får så mange svar på det han lurer på

Kjente til en slik gutt, han var beryktet "vet du hva?"-gutten ble han av mange kalt når hverken han eller foreldrene var i nærheten. "Vet du hva?" brukte han enten han ville fortelle noe eller om han lurte på om du visste noe. Han var også litt usikker på noen måter, og da var det å holde i gang en "vet du hva?"-samtale hans måte å føle han hadde kontakt på. Veldig søt og god gutt, men man kunne bli helt sprø av ham til tider. Han er i dag forsker, til og med en som tjener mye. Ingen som ble overrasket av at han ble forsker

Anonymkode: 84cf4...4bc

Svært intelligente barn kjennetegnes ofte ved at de har mange spørsmål eller ikke slår seg til ro med et "slik er det bare" ;).

Anonymkode: b2351...f7b

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Svært intelligente barn kjennetegnes ofte ved at de har mange spørsmål eller ikke slår seg til ro med et "slik er det bare" ;).

Anonymkode: b2351...f7b

Nå er det snakk om å lære disse barna når og hvor vitebegjærligheten bør reduseres. Det er jo vel så viktig. Hjemme snakker vi mye, ser nyheter, vi gjør eksperiment, har forklart mye osv, men det er IKKE greit om våre unger hadde slitt ut andre besøkende. Vitebegjærlig eller ikke, det er snakk om oppdragelse. 

Sosial kompetanselæring, litt lenger bort sitter de andre barna og spiller brettspill, det er bøker og spill og aktiviteter i mangfold, det er bare så ikke greit å ha et eller to av ungene hengende rundt oss for å grave og spørre spørsmål i enninga. 

Dette er noe dere som foreldre MÅ lære ungene deres!!! 

Anonymkode: 0add5...3dc

[Anonym bruker]

Jeg tenker at de som syns og mener så mye om andre , er ræva folk. De som er rause , har takhøyde og tåler andres barn, er mye bedre personer og foreldre 😊

Anonymkode: 420a7...f87

[sug lut]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vær trygg på at du tar feil.

Det finnes faktisk noen av oss som klarer å like andres barn, selv når de er annerledes enn vårt eget.

Anonymkode: b2351...f7b

Her snakker vi om barn som aldri kan la voksne være i fred fordi de bare sykelig må-må-må være i sentrum hele tiden og bare MÅ høres. Barn som aldri kan forstå at det er ikke alt de kan være med på. Barn som alltid skal høres, alltid skal kunne avbryte, alltid skal ha fokus og aldri kan hysjes ned og gjøre sine egne ting. Det er en annerledeshet jeg ikke gidder bruke tid på. Jeg treffer ikke mine venner uten mine egne barn tilstede for å kaste bort vennetid på barna deres.

Det er forøvrig de samme menneskene som lar barn avbryte mens de selv er i telefonen, hvilket er en forbaska uting, og som synes det er morsomt og sjarmerende at deres barn tar mobilen deres og svarer på meldinger.

[Anonym bruker]

Om du ønsket deg usynlige barn, så hadde det kanskje passet bedre med en bikkje. Kjenner jeg blir irritert på dere som ønsker usynlige barn. Jeg syns det er et sunnhets tegn at barna er trygge, og føler at mor er interessert i det som barnet foretar seg. Selvsagt er det travelt med barn, men det er din fordømte plikt å gi anerkjennelse, forklare, og vise interesse for hva barnet ditt gjør. Du er foreldre nå.

Anonymkode: 437d9...17b

[sug lut]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Om du ønsket deg usynlige barn, så hadde det kanskje passet bedre med en bikkje. Kjenner jeg blir irritert på dere som ønsker usynlige barn. Jeg syns det er et sunnhets tegn at barna er trygge, og føler at mor er interessert i det som barnet foretar seg. Selvsagt er det travelt med barn, men det er din fordømte plikt å gi anerkjennelse, forklare, og vise interesse for hva barnet ditt gjør. Du er foreldre nå.

Anonymkode: 437d9...17b

Skivebom. Vi snakker om barn som dominerer situasjoner som er ment å være møter mellom voksne. Vi snakker om folk man ikke gidder å besøke uten å sjekke at ungene deres er på leirskole eller drar på trening max femten minutter ut i besøket. Det handler ikke om usynlige barn - det handler om at dine unger er en pest for besøket ditt om du ikke er i stand til å si etter hilsing og småprat med barna at "men nå kan dere finne på noe, så skal Gro og jeg prate litt".

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Om du ønsket deg usynlige barn, så hadde det kanskje passet bedre med en bikkje. Kjenner jeg blir irritert på dere som ønsker usynlige barn. Jeg syns det er et sunnhets tegn at barna er trygge, og føler at mor er interessert i det som barnet foretar seg. Selvsagt er det travelt med barn, men det er din fordømte plikt å gi anerkjennelse, forklare, og vise interesse for hva barnet ditt gjør. Du er foreldre nå.

Anonymkode: 437d9...17b

Ja, men det er også din fordømte plikt å sørge for at barnet ditt ikke lærer å tro at det er sentrum av universet, og dermed får en kraftig krasjlanding når det løsner grepet om mors skjørt. Alle må lære å dele på oppmerksomhet, og man må lære og erfare at ulike situasjoner krever ulik oppførsel. 

Anonymkode: a2378...9ff

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, men det er også din fordømte plikt å sørge for at barnet ditt ikke lærer å tro at det er sentrum av universet, og dermed får en kraftig krasjlanding når det løsner grepet om mors skjørt. Alle må lære å dele på oppmerksomhet, og man må lære og erfare at ulike situasjoner krever ulik oppførsel. 

Anonymkode: a2378...9ff

Alt til sin tid, men når barna er små så skal de ha mye oppmerksomhet, men selvsagt må de lære seg å ta hensyn til de rundt seg. Det er feil å tro at små barn skal sitte pent i kroken å leke, mens mor sladrer med venninner. Ja, noen barn gjør kanskje det, men det fleste blir fort leie, og så er det jo spennende med besøk, og barna ønsker ofte å vise alt det kan. 

Anonymkode: 437d9...17b

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Om du ønsket deg usynlige barn, så hadde det kanskje passet bedre med en bikkje. Kjenner jeg blir irritert på dere som ønsker usynlige barn. Jeg syns det er et sunnhets tegn at barna er trygge, og føler at mor er interessert i det som barnet foretar seg. Selvsagt er det travelt med barn, men det er din fordømte plikt å gi anerkjennelse, forklare, og vise interesse for hva barnet ditt gjør. Du er foreldre nå.

Anonymkode: 437d9...17b

Det er forskjell på å gi de annerkjennelse , og å la de dominere en samtale og et besøk hele oppholdet.

Har selv en nyskjerrig "spørrer", som får lov til å spørre, delta og utvikle seg -Men som et ledd i sosialtreningen lærer han også balansen. "Men nå vil vi gjerne snakke om litt voksen prat , så da kan dere leke på rommet/ute litt". Det er ikke å forsømme barn, det er å lære de sosial intelligens. Den ungen jeg kjenner, hvis mor aldri setter begrensninger for sitt barn i den type settinger , er bare kjent som "intens" og "slitsom"...noe som er synd for dette barnet, og ikke barnets feil. Nå er barnet så stort også, og det har pågått så lenge, at selv om det er på besøk uten mor så skjønner det ikke hva vi mener når vi prøver å si at det blir litt mye. -Og da orker vi ikke å tilby oss som barnevakt heller , og det er jo ganske synd.

Anonymkode: 7a1c1...09c

[Anonym bruker]

Mulig jeg ikke har noen sånne barn i min omgangskrets, eller kanskje jeg bare syns det går helt fint?

Når jeg treffer venninner med barn har vi enten alle barna med (0-10 år), og ingen forventer dype voksensamtaler. Eventuelle slike er en bonus. Eller alle lar barna være hjemme, oftest på kveld. Et siste alternativ er at jeg lar mannen legge våre barn, og drar hjem til en venninne. Da syns jeg det er et privilegium å få en-til-en tid med hennes barn noen timer. 

Anonymkode: 708e3...674

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Om du ønsket deg usynlige barn, så hadde det kanskje passet bedre med en bikkje. Kjenner jeg blir irritert på dere som ønsker usynlige barn. Jeg syns det er et sunnhets tegn at barna er trygge, og føler at mor er interessert i det som barnet foretar seg. Selvsagt er det travelt med barn, men det er din fordømte plikt å gi anerkjennelse, forklare, og vise interesse for hva barnet ditt gjør. Du er foreldre nå.

Anonymkode: 437d9...17b

Usynlige barn eller oppdragne barn? Barna er like trygge fordi om de ikke alltid kan være i sentrum. Dette er noe de må lære, ellers kan overgangen til skole blir veldig tøff! Man gir selvsagt barna sine anerkjennelse og forklarer når de spør, men man er ingen god forelder hvis man ikke klarer å lære dem begrensninger. Vi kjenner vel alle noen barn som ikke har lært dette, og de er slitsomme å ha på besøk. Bare sånn til opplysning.......

Anonymkode: 76ffe...9c6

[Nyttårs barn]

Dette er vel en balansegang tenker jeg. Barn er jo naturlige midtpunkt i familien, men de trenger ikke all oppmerksomheten de krever.

Mange foreldre gjør feilen å dille for mye med ungene sine, for så å bli forbauset når de får problemer ute blant andre mennesker.

Og ja, klart barn alltid skal ha trygge og interesserte omsorgspersoner som gir dem kjærlighet og støtte..

[Anonym bruker]

Jeg er enig med hi,jeg har også noen barn i omgangskretsen som har fått for seg at det er han/hun vi besøker,ikke de voksne. Kan godt hilse og småsnakke litt,men det skal ikke bli "se på meg"-show.

Det verste er når en har flere unger på besøk men ett barn aldri slipper noen andre til for hun har lange avhandlinger og demonstrasjoner om alt. Men foreldrene synes jo hun er så søt og veslevoksen atte

Anonymkode: d3a42...52d