Gå til innhold

Aner ikke hva vi skal gjøre for å stoppe den usynlige mobbingen!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Slik jeg leser av innlegget så har dere voksne med egne øyne sett denne tause mobbingen. Hva om dere tok opp dette på en video for å vise til de på skolen.

Om dere melder inn om mobbing til rektor så skal det tas tak i. Og om dere da har litt fysisk bevis så kommer skolen ikke rundt at det er et problem.

Anonymkode: baf62...f4b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Slik jeg leser av innlegget så har dere voksne med egne øyne sett denne tause mobbingen. Hva om dere tok opp dette på en video for å vise til de på skolen.

Om dere melder inn om mobbing til rektor så skal det tas tak i. Og om dere da har litt fysisk bevis så kommer skolen ikke rundt at det er et problem.

Anonymkode: baf62...f4b

Ja, vi har sett det. Når vi har møtt barn fra klassen utenfor skolen, og på skolesamlinger/klassetur. Jeg kommenterte det til barna i starten, sånn typ: dere må hilse tilbake når noen hilser på dere, men datteren min ba meg slutte. Det ble så ydmykende for henne. Hun ba meg late som om det ikke skjedde.

Det som overrasker meg er at lærer/foreldre også har vært der, men det har likevel ikke blitt sett. 

Det avskrives vel ofte som "vi kan ikke bestemme hvem barna skal være venner med", tror jeg. Også er det ikke noe tanker om at man godt kan behandle alle på en god måte - også dem man ikke går overens med. Det er klart det er mindre ubehagelig om man ikke ser det.

Jeg har som sagt hatt veldig godt samarbeid med forrige klasse, helt supre foreldre og lærer. Så jeg er spent på denne nye klassen. 

Men det er vanskelig altså. Jeg vil liksom ikke gå i konflikt med andre foreldre på feil grunnlag. Ikke alle er like flinke til å ta imot beskjed om at barna deres skaper problemer. Så jeg vil ha en helt tydelig grunn, og det er så vanskelig når det er så ullent som utestenging er.. Som sagt tidligere. Den ene gangen det var fysisk var det bare å gi beskjed så var det tatt med lærer, foreldre og rektor innen dagen var omme. Det er noe annet med den skjulte mobbingen..

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ja, vi har sett det. Når vi har møtt barn fra klassen utenfor skolen, og på skolesamlinger/klassetur. Jeg kommenterte det til barna i starten, sånn typ: dere må hilse tilbake når noen hilser på dere, men datteren min ba meg slutte. Det ble så ydmykende for henne. Hun ba meg late som om det ikke skjedde.

Det som overrasker meg er at lærer/foreldre også har vært der, men det har likevel ikke blitt sett. 

Det avskrives vel ofte som "vi kan ikke bestemme hvem barna skal være venner med", tror jeg. Også er det ikke noe tanker om at man godt kan behandle alle på en god måte - også dem man ikke går overens med. Det er klart det er mindre ubehagelig om man ikke ser det.

Jeg har som sagt hatt veldig godt samarbeid med forrige klasse, helt supre foreldre og lærer. Så jeg er spent på denne nye klassen. 

Men det er vanskelig altså. Jeg vil liksom ikke gå i konflikt med andre foreldre på feil grunnlag. Ikke alle er like flinke til å ta imot beskjed om at barna deres skaper problemer. Så jeg vil ha en helt tydelig grunn, og det er så vanskelig når det er så ullent som utestenging er.. Som sagt tidligere. Den ene gangen det var fysisk var det bare å gi beskjed så var det tatt med lærer, foreldre og rektor innen dagen var omme. Det er noe annet med den skjulte mobbingen..

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Vet liksom ikke helt hvordan man filmer det heller. Det må i så fall skje ved at PPT kommer på banen igjen med observasjon av klasse/skolemiljø.

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ER mobbing og det hadde jeg vært tydelig på til rektor slik at de må åpne sak og fatte vedtak. Nå har dere prøvd over tid, og det er som du sier... Hvor lenge skal hun ha det slik før du tar påvirker psykisk helse? Slike ting blir ikke borte av seg selv men krever knallhard jobbing av alle voksne rundt for at det skal hjelpe. Her må skolen mer aktivt jobbe, kanskje ppt kan observere og veilede igjen. Snakk med de nye foreldre og fortell hva hun opplever uten pekefingre mot enkeltbarn men for all del, ansvarliggjør skoleledelsen!!

Anonymkode: 22ec7...499

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, vi har sett det. Når vi har møtt barn fra klassen utenfor skolen, og på skolesamlinger/klassetur. Jeg kommenterte det til barna i starten, sånn typ: dere må hilse tilbake når noen hilser på dere, men datteren min ba meg slutte. Det ble så ydmykende for henne. Hun ba meg late som om det ikke skjedde.

Det som overrasker meg er at lærer/foreldre også har vært der, men det har likevel ikke blitt sett. 

Det avskrives vel ofte som "vi kan ikke bestemme hvem barna skal være venner med", tror jeg. Også er det ikke noe tanker om at man godt kan behandle alle på en god måte - også dem man ikke går overens med. Det er klart det er mindre ubehagelig om man ikke ser det.

Jeg har som sagt hatt veldig godt samarbeid med forrige klasse, helt supre foreldre og lærer. Så jeg er spent på denne nye klassen. 

Men det er vanskelig altså. Jeg vil liksom ikke gå i konflikt med andre foreldre på feil grunnlag. Ikke alle er like flinke til å ta imot beskjed om at barna deres skaper problemer. Så jeg vil ha en helt tydelig grunn, og det er så vanskelig når det er så ullent som utestenging er.. Som sagt tidligere. Den ene gangen det var fysisk var det bare å gi beskjed så var det tatt med lærer, foreldre og rektor innen dagen var omme. Det er noe annet med den skjulte mobbingen..

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Den skjulte mobbingen er minst like skadelig som den fysiske og det bør og skal tas på samme alvor. Det er ingen grunn til å avvente en tur til rektor med dette....

Anonymkode: 22ec7...499

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som sier jenta skal være fornøyd med de vennene hun har, tror jeg ikke har opplevd denne type mobbing, eller skjønner hva det er snakk om! Det handler om at jenta har så lav sosial status blant de andre medelevene at de behandler henne som om hun ikke har noe verdi - som søppel, og dermed rettferdiggjør de at andre også behandler henne sånn! Det smitter! Det er jo der problemene starter, når foreldre ikke klarer å lære barna sine at ALLE skal behandles med lik respekt, også de man kanskje ikke liker eller har så mye til felles med.

Anonymkode: ac0e1...807

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Dere som sier jenta skal være fornøyd med de vennene hun har, tror jeg ikke har opplevd denne type mobbing, eller skjønner hva det er snakk om! Det handler om at jenta har så lav sosial status blant de andre medelevene at de behandler henne som om hun ikke har noe verdi - som søppel, og dermed rettferdiggjør de at andre også behandler henne sånn! Det smitter! Det er jo der problemene starter, når foreldre ikke klarer å lære barna sine at ALLE skal behandles med lik respekt, også de man kanskje ikke liker eller har så mye til felles med.

Anonymkode: ac0e1...807

Det er akkurat sånn. Du beskrev det så godt at jeg fikk tårer i øynene...

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere prøvd å løfte dette temaet med foreldrene til jentene i klassen, kanskje i samråd med kontaktlærer? Det kan av og til løse det... :) 

Anonymkode: 09a0d...cc0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har dere prøvd å løfte dette temaet med foreldrene til jentene i klassen, kanskje i samråd med kontaktlærer? Det kan av og til løse det... :) 

Anonymkode: 09a0d...cc0

Vi jobbet mye med det i den klassen hun gikk i før. PPT var inne i bildet og veiledet for klassemiljøet. Det var særlig fokus på datteren min, men utad var det et helhetlig løft. Nå har hun bare gått i ny klasse en måned, så jeg har ikke møtt hverken lærer eller foreldre enda, har bare kontaktet lærer på e-post. 

Problemet nå er at det ikke er begrenset til klassen. Det ser ut,s om en over her skrev, at det har smittet. Hun er litt fritt vilt, eller en ikke-person som man ikke gir en sjanse innledningsvis.

Heldigvis gjelder ikke dette alle, og jeg tror jo bestemt at de vennene hun finner på tross av dette er de beste man kan finne.. Og da er det mange gode øyeblikk på skolen, men helhetsopplevelsen er vanskelig.

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Enig i dette, at man ikke skal søke etter å være venn med alle.

Men det er ikke det som er problemet. Problemet er at det er mulig å smile til noen, la være å himle med øynene eller komme med kjipe kommentarer, selv om man ikke er venner. Det handler om hvordan man blir møtt av andre dag ut og dag inn i skolehverdagen.

Dette er noe som alle barn MÅ lære seg - hvordan man behandler alle med respekt, uansett om man liker dem eller ikke.

Kommer noen bort for å si hei, så flytter man seg ikke med et oppgitt sukk. Man er imøtekommende og hyggelig. Det er ikke snakk om at man skal bli bestevenner for all fremtid. man skal bare være ok.. Jeg lærer barnet mitt dette hjemme, i klartekst. Og jeg håper det er noe alle andre har fokus på. Selvsagt er det ikke gitt at barna gjør som foreldrene sier, men det er i alle fall et håp i hengende snøre..

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Jeg er enig i det du sier, men tror det er fåfengt å oppdra alle barn på den måten du mener er rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så kjipt for jenta og også for dere som foreldre. Det høres ut som om hun blir utsatt for utfrysning og sosial mobbing og det er ikke greit i det hele tatt. Flott at hun har noen gode venner, men denne situasjonen vil jo sette spor og skape sår som hun tar med seg videre.

Ta dette videre til lærer, rektor og ta det gjerne opp på foreldremøte. Tipper de andre foreldrene ikke har fjerneste anelse om hvordan ungene deres oppfører seg på skolen.

Om det ikke hjelper så bytt skole asap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den nye mobbeloven er på deres side! Involver rektor. Det du beskriver er ler enn nok til at rektor skal sette inn tiltak. Tiltakene skal ikke avsluttes før dere eller jenta mener at alt er Ok. Før kunne skolen avfeie foreldre med å si "det har ikke vi sett noe til, på skolen er hun blid og fornøyd". Nå har de plikt til å sette inn tiltak. Kall inn til et møte hvor rektor også deltar. Kontaktlærer trenger tydeligvis å se saken med nye briller. Dette er mobbing i høyeste grad. 

Anonymkode: 9cd41...678

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Den nye mobbeloven er på deres side! Involver rektor. Det du beskriver er ler enn nok til at rektor skal sette inn tiltak. Tiltakene skal ikke avsluttes før dere eller jenta mener at alt er Ok. Før kunne skolen avfeie foreldre med å si "det har ikke vi sett noe til, på skolen er hun blid og fornøyd". Nå har de plikt til å sette inn tiltak. Kall inn til et møte hvor rektor også deltar. Kontaktlærer trenger tydeligvis å se saken med nye briller. Dette er mobbing i høyeste grad. 

Anonymkode: 9cd41...678

Takk for informasjon :)

Det er jo liksom så vanskelig for oss foreldrene når vi ikke er tilstede på skolen. Vi har sett eksempler med egne øyne, ellers er det basert på hva jenta ser, og noen ting venner og foreldre til venner har fortalt. Da er det jo de som ser barnet hver dag som vet best, og når de sier at alt virker helt fint..

Tar med meg det du skriver om mobbeloven, og legger en slagplan :)

Hun er jo livredd for at vi skal si noe på skolen da.. det er jo typisk. I fjor ba hun oss snakke med lærer, for hun orket ikke å ha det sånn. Men nå vil hun absolutt ikke ta det videre..

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 timer siden, Me and my monkey skrev:

Ta ordet på foreldremøte og fortell hvordan jenta di har det på skolen. Kanskje andre foreldre vil hjelpe til å ta tak i dette. Dersom ikke læreren tar det alvorlig, så gå til rektor. Krev at noe blir gjort. 

Jeg vil fraråde deg å stå frem på foreldremøte på det sterkeste. 

Det med å si fra om mobbing i en klasse/skole blir ofte mottatt som varsling på en arbeidsplass. Det går ikke så bra for den som sier fra. Det er bare helt unntaksvis. 

Da får de "stygge" barna støtte i sine foreldre, og gjerne i skolen. 

Ikke si i fra offentlig. Ta det diskret med skolen. 

Anonymkode: b2433...1f0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, aanonym skrev:

Jeg er enig i det du sier, men tror det er fåfengt å oppdra alle barn på den måten du mener er rett.

Jeg skjønte ikke helt hva du mente.

Mener du at det ikke hjelper, eller mener du at ikke alle kan oppdra barna sine slik? For det handler jo egentlig bare om å utruste barna med en dose empati og evner til å behandle folk bra. Det vil definitivt komme dem til nytte senere i livet når spillereglene på skolen ikke gjelder lengre..

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en jente som nå går i 6. trinn og som har vært utsatt for noe av det samme.

Jeg er egentlig helt enig med deg; det å himle med øynene, ikke hilse, snu rygge til osv er en fæl form for mobbing som gjerne skjer blant jenter. Jeg er helt enig i at slik bør tas tak i, man bør selvfølgelig oppdra barna til å være inkluderende, hilse på alle osv.

Når det er sagt så hanger jeg meg egentlig på flere som har sagt at du bør styrke jenta de og heller fokusere på de vennene hun har. Det å ha 3-4 gode venner er veldig veldig bra. Det kan være bra for dattera di at dere minsker fokuset på der hun ikke blir inkludert og heller fokusere på de positive opplevelsene hun har sammen med vennene sine. Isteden for å snakke masse om de mindre gode opplevelsene, så snakk sammen om de gode. Legg til rette for at hun kan bruke tid med de hun er venner med og la henne være med på aktiviteter hun liker framfor å "dyrke" de kjedelige episodene.

Hos oss løsnet det etter hvert når vi snakket mindre om og fokuserte mindre på de elevene som ikke inkluderte henne og heller la mer fokus på de vennen hun faktisk hadde. Vi har forsøkt å la henne selv fokusere mindre på de jentene som utestenger, ved at hun f.eks ikke selv oppsøker disse for kontakt, at hun ikke oppsøker de i fritiden og generelt at hun prøver å ikke bry seg så mye om disse. For jo mer hun og vi fokuserte på de jentene som utestenge, jo mer opphengt ble hun egentlig på at de skulle hilse, at de skulle snakke med henne osv. Og dermed ble jo også skuffelsene flere. Ved at hun heller nå fokuserer på å ha kontakt med de som faktisk liker henne og som hun allerede er venner med, så ble skuffelsene også mindre.

Vi lot henne også begynne på et par nye fritidsaktiviteter, hvor ingen av disse jentene var. Hun er nå f.eks den eneste i sin klasse som driver med konkurranseturn. Her får hun utfolde seg på det hun er god på, sammen med andre jenter som liker de samme tingene. Her møter hun barn og ungdommer fra andre skoler, i ulik alder med en felles interesse for trening. Vi ser at hun er blitt mer selvsikker, tør å være seg selv og bryr seg nå mindre om de jentene som allikevel ikke ønsker å være sammen med henne.

Anonymkode: d0457...9e9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er akkurat sånn. Du beskrev det så godt at jeg fikk tårer i øynene...

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Det er fordi jeg så altfor godt vet hva det er snakk om - vi har opplevd det samme selv. Hos dere har det bare gått en måned, hvis jeg forstår det rett, så jeg tror dere kan snu det med hjelp av rette personer. Det må være personer som VET hva de driver med, og som ikke bagatelliserer det. Det er skremmende at læreren ikke tar det på alvor. 

Jeg har dårlig erfaring med å ta det opp med andre foreldre, det må fagfolk til. I vårt tilfelle ble det iverksatt mobbeplan(alle skoler er pålagt å ha en mobbeplan) umiddelbart da vi oppdaget det (da hadde det gått ganske lang tid). Det ble da satt i gang spørreundersøkelser, gruppesamtaler, parsamtaler og samtaler med enkeltelever. ALT skulle fram i lyset, og det var ganske ille det som hadde foregått. Og ALLE elevene, unntatt en, innrømmet at de visste hva som foregikk. Og de aller fleste innrømmet å ha vært med på det. Jenta mi fikk ikke være med på leken, ikke bruke lekeapparatene, ikke gå der hun ville, ikke gå på do i fred, hun fikk drapstrusler, ble dyttet ned i en bekk så hun ble klissvåt, ble fysisk angrepet. Det startet i det små og ble verre og verre. De lot som de ikke hørte når hun snakket og sa æsj og snudde ryggen til hvis hun kom. 

Gruppene på trinnet fikk inn ekstra personell utenfra som observerte gjennom skoledagen, og  lærere fulgte opp veldig tett i flere år. Vi hadde foreldremøter hvor det ble forklart hva som foregikk (ikke hvilken elev det gjaldt) og hva som kom til å skje framover, og oppfølgingsmøter. I friminuttene hadde de ekstra vakter ute, og de var spesielt oppmerksomme på skjult mobbing. Barna fikk ikke være alene på fotballbanen feks., fordi det ble oppdaget stygg språkbruk når de voksne ikke hørte det. Det ble brukt mye tid på aktiviteter som skulle styrke samholdet blant elevene.

Hele tiden hadde min datter noen få "venner". De hadde det gøy sammen de, helt til ungdomsskolen. Da ble det slutt på oppfølging fra lærerne, og fritt fram for å vise hvor lite min datter var verd, igjen, og etterhvert forsvant de "vennene" hun hadde fordi de fikk sjansen til å være sammen noen som hadde høyere sosial status. Å fortsette være sammen med jenta mi var = sosialt selvmord. Å oppleve dette var for henne minst like ille som mobbingen. Det er klart at slikt setter spor i et menneske! Så mitt råd er å ta tak umiddelbart: ta kontakt med rektor og sosiallærer og be om et møte asap. Ta gjerne kontakt med gruppen "stopp mobbingen" på Facebook. Kanskje noen av de der til og med kan komme og holde foredrag på skolen deres. Stå på, ikke gi dere, men hvis dere mislykkes, bytt skole. Er mitt råd. Ønsker dere all mulig lykke til, av hele mitt hjerte!

Anonymkode: ac0e1...807

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er fordi jeg så altfor godt vet hva det er snakk om - vi har opplevd det samme selv. Hos dere har det bare gått en måned, hvis jeg forstår det rett, så jeg tror dere kan snu det med hjelp av rette personer. Det må være personer som VET hva de driver med, og som ikke bagatelliserer det. Det er skremmende at læreren ikke tar det på alvor. 

Jeg har dårlig erfaring med å ta det opp med andre foreldre, det må fagfolk til. I vårt tilfelle ble det iverksatt mobbeplan(alle skoler er pålagt å ha en mobbeplan) umiddelbart da vi oppdaget det (da hadde det gått ganske lang tid). Det ble da satt i gang spørreundersøkelser, gruppesamtaler, parsamtaler og samtaler med enkeltelever. ALT skulle fram i lyset, og det var ganske ille det som hadde foregått. Og ALLE elevene, unntatt en, innrømmet at de visste hva som foregikk. Og de aller fleste innrømmet å ha vært med på det. Jenta mi fikk ikke være med på leken, ikke bruke lekeapparatene, ikke gå der hun ville, ikke gå på do i fred, hun fikk drapstrusler, ble dyttet ned i en bekk så hun ble klissvåt, ble fysisk angrepet. Det startet i det små og ble verre og verre. De lot som de ikke hørte når hun snakket og sa æsj og snudde ryggen til hvis hun kom. 

Gruppene på trinnet fikk inn ekstra personell utenfra som observerte gjennom skoledagen, og  lærere fulgte opp veldig tett i flere år. Vi hadde foreldremøter hvor det ble forklart hva som foregikk (ikke hvilken elev det gjaldt) og hva som kom til å skje framover, og oppfølgingsmøter. I friminuttene hadde de ekstra vakter ute, og de var spesielt oppmerksomme på skjult mobbing. Barna fikk ikke være alene på fotballbanen feks., fordi det ble oppdaget stygg språkbruk når de voksne ikke hørte det. Det ble brukt mye tid på aktiviteter som skulle styrke samholdet blant elevene.

Hele tiden hadde min datter noen få "venner". De hadde det gøy sammen de, helt til ungdomsskolen. Da ble det slutt på oppfølging fra lærerne, og fritt fram for å vise hvor lite min datter var verd, igjen, og etterhvert forsvant de "vennene" hun hadde fordi de fikk sjansen til å være sammen noen som hadde høyere sosial status. Å fortsette være sammen med jenta mi var = sosialt selvmord. Å oppleve dette var for henne minst like ille som mobbingen. Det er klart at slikt setter spor i et menneske! Så mitt råd er å ta tak umiddelbart: ta kontakt med rektor og sosiallærer og be om et møte asap. Ta gjerne kontakt med gruppen "stopp mobbingen" på Facebook. Kanskje noen av de der til og med kan komme og holde foredrag på skolen deres. Stå på, ikke gi dere, men hvis dere mislykkes, bytt skole. Er mitt råd. Ønsker dere all mulig lykke til, av hele mitt hjerte!

Anonymkode: ac0e1...807

Får vondt av å høre dette. Hvordan går det med datteren din nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er fordi jeg så altfor godt vet hva det er snakk om - vi har opplevd det samme selv. Hos dere har det bare gått en måned, hvis jeg forstår det rett, så jeg tror dere kan snu det med hjelp av rette personer. Det må være personer som VET hva de driver med, og som ikke bagatelliserer det. Det er skremmende at læreren ikke tar det på alvor. 

Jeg har dårlig erfaring med å ta det opp med andre foreldre, det må fagfolk til. I vårt tilfelle ble det iverksatt mobbeplan(alle skoler er pålagt å ha en mobbeplan) umiddelbart da vi oppdaget det (da hadde det gått ganske lang tid). Det ble da satt i gang spørreundersøkelser, gruppesamtaler, parsamtaler og samtaler med enkeltelever. ALT skulle fram i lyset, og det var ganske ille det som hadde foregått. Og ALLE elevene, unntatt en, innrømmet at de visste hva som foregikk. Og de aller fleste innrømmet å ha vært med på det. Jenta mi fikk ikke være med på leken, ikke bruke lekeapparatene, ikke gå der hun ville, ikke gå på do i fred, hun fikk drapstrusler, ble dyttet ned i en bekk så hun ble klissvåt, ble fysisk angrepet. Det startet i det små og ble verre og verre. De lot som de ikke hørte når hun snakket og sa æsj og snudde ryggen til hvis hun kom. 

Gruppene på trinnet fikk inn ekstra personell utenfra som observerte gjennom skoledagen, og  lærere fulgte opp veldig tett i flere år. Vi hadde foreldremøter hvor det ble forklart hva som foregikk (ikke hvilken elev det gjaldt) og hva som kom til å skje framover, og oppfølgingsmøter. I friminuttene hadde de ekstra vakter ute, og de var spesielt oppmerksomme på skjult mobbing. Barna fikk ikke være alene på fotballbanen feks., fordi det ble oppdaget stygg språkbruk når de voksne ikke hørte det. Det ble brukt mye tid på aktiviteter som skulle styrke samholdet blant elevene.

Hele tiden hadde min datter noen få "venner". De hadde det gøy sammen de, helt til ungdomsskolen. Da ble det slutt på oppfølging fra lærerne, og fritt fram for å vise hvor lite min datter var verd, igjen, og etterhvert forsvant de "vennene" hun hadde fordi de fikk sjansen til å være sammen noen som hadde høyere sosial status. Å fortsette være sammen med jenta mi var = sosialt selvmord. Å oppleve dette var for henne minst like ille som mobbingen. Det er klart at slikt setter spor i et menneske! Så mitt råd er å ta tak umiddelbart: ta kontakt med rektor og sosiallærer og be om et møte asap. Ta gjerne kontakt med gruppen "stopp mobbingen" på Facebook. Kanskje noen av de der til og med kan komme og holde foredrag på skolen deres. Stå på, ikke gi dere, men hvis dere mislykkes, bytt skole. Er mitt råd. Ønsker dere all mulig lykke til, av hele mitt hjerte!

Anonymkode: ac0e1...807

Tusen, tusen takk ❤

For en fryktelig historie du forteller 😯😯😯

Jeg håper det går bra med jenta din nå❤

Dette har pågått i større føler mindre grad i 4 år. Men de byttet klasser nå i 4. klasse. Derfor er jeg ikke helt orientert om barn, voksne og lærer i ny klasse enda. 

Det å splitte klassen etter å ha jobbet så lang tid for et godt klassemiljø var ikke gunstig for oss.

Det som bekymrer meg mest er denne smitteeffekten det virker å ha. At det er på tvers av kjønn og trinn. 

Jeg kommer til å kreve at de setter igang tiltak for å kartlegge hvordan jenta mi har det - med skriftlig dokumentasjon

Jeg er lei av at hennes og skolens informasjon ikke samstemmer.

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Får vondt av å høre dette. Hvordan går det med datteren din nå?

Vel, nå er dette noen år siden, og nå har det begynt å gå bedre. Hun er steintøff og reflektert, og har heldigvis fått et par virkelig usedvanlig venninner. Men det har ikke vært lett, og veien har vært vanskelig. Vi holdt på å miste henne. 

Anonymkode: ac0e1...807

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønte ikke helt hva du mente.

Mener du at det ikke hjelper, eller mener du at ikke alle kan oppdra barna sine slik? For det handler jo egentlig bare om å utruste barna med en dose empati og evner til å behandle folk bra. Det vil definitivt komme dem til nytte senere i livet når spillereglene på skolen ikke gjelder lengre..

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Jeg mener at det ikke nytter å oppdra andres barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det flere ting du kan gjøre (har ikke fått følgt tråden, men slike ting engasjerer meg).

Jeg ville først tatt det opp med kontakt lærer, så ville jeg ha løftet det til foreldrene til spesielt jentene. Invitert til "foreldremøte" i samråd med kontaktlærer. Andre ting du kan gjøre er f.eks melde henne på kampsport (veldig styrkende for selvtillitten) eller en aktivitet de andre jentene holder på med (fotball, håndball el). Her er det viktig at du ikke venter med å sette inn straktstiltak. 

Gi det et par uker, blir det ikke bedre tar du kontakt med rektor, han MÅ (ved lov) reagere! Ville også tatt kontakt med skolens helsesøster

Anonymkode: 09a0d...cc0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...