Gå til innhold

Aner ikke hva vi skal gjøre for å stoppe den usynlige mobbingen!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Datteren vår går i fjerde.

Hun er tydelig en ikke-person på tvers av klasser og trinn. 

Jeg har skrevet her ikke før, og dessverre så har ikke situasjonen bedret seg.

Det er snakk om blikk, utestengelse, å være usynlig, små kommentarer. Alt det en lærer ikke får med seg.

Jeg vil si at hun er tapper. Hun reiser seg, børster skitt av stoltheten sin, og fokuserer på at hun jo har noen venner som hun er sammen med. Men så er det de dagene da det bare er ekstra vanskelig.

Som i dag, da hun skulle gå bort til noen jenter hun hadde lyst til å snakke med, som går på trinnet. De bare himlet med øynene, sukket oppgitt og gikk. Så der sto hun igjen alene.

Vi har opplevd at vi møter barn fra klassen. hun hilser - de hilser ikke tilbake. Når vi har vært med på klasseturer ser vi hvor usynlig hun er. De kunne gått rett gjennom henne om mulig. Ikke engang et blikk når hun forsøker å bli med i samtalen.

Læreren mener alt er fint. Hun er dyktig faglig, visstnok blid og fornøyd, har alltid noen å leke med. Jeg får det ikke til å stemme med det datteren vår sier og hva vi har observert. jeg vet  at hun har 3-4 venninner. Men det veier ikke opp for det å ikke være en del av fellesskapet.

Hvor går vi herfra? Hvor lang tid går det før hun gir helt opp? Før hun ikke orker å reise seg igjen og se positivt på de gode øyeblikkene i løpet av skoledagen? Hvor lenge er hun faglig dyktig når hun hater skolen mer og mer?

Jeg er så innmari frustrert!! Hvorfor kan ikke barn bare oppføre seg fint mot hverandre? Hva koster det dem å i alle fall gi et smil og si noe hyggelig? De behøver jo ikke være bestevenner.. bare de ser henne..

 

Anonymkode: 4d039...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Muligens at du bør styrke datteren din og vennskapene hun har med de 3-4 venninnene. Min datter har 2 venninner og klart det er sårt at hun ikke har flere, men gjennom disse venninnene opplever hun godt vennskap, sosialt samvær, lek, trygghet, venninnekrangler, bli venner igjen osv. Hun klarer seg fint fordi hun har nettopp 2 venninner. Hun er ikke alene :) Og så har jeg meldt henne inn på en aktivitet som kan skape bånd på tvers av klasser og skoler. Så lagt har det vært en positiv opplevelse for henne.

Stå på! Fokuser positivt på det hun har og forsøk å legge bort det hun ikke har. Gjennom vennskapene hun har kan hun legge gode grunnlag :)

 

Anonymkode: 0ac07...9aa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om læreren mener alt fungerer fint så må du gå videre - rektor, ansvarlig for skolen i kommunen, gå enda høyere med saken.

Om læreren mener alt fungerer fint så vil dere trolig aldri komme noen vei, for læreren ser ikke problemet. Da vil denne heller ikke personen som kan bidra til å løse problemet.

Hva har dere gjort til nå? Har dere vurdert å bytte skole?

Helt forferdelig hvor fæle unger kan være! Les boken eller se filmen "The Wave", om læreren som gjorde et eksperiment med elevene sine (basert på en virkelig historie). De forstod ikke hvordan fascistiske og totalitære meninger kunne slukes av folket, at "alle" kunne falle for slikt, de måtte jo være dumme. Så lærern delte klassen inn i to grupper og satte visse regler - skremmende å se hvordan det utviklet seg. Nå er det mange år siden jeg leste boken og så filmen, men mener at det å overse de som var blitt stemplet som "feil" var en av reglene. Kanskje skolen kan bruke denne som en innledning til å endre holdninger?

Den burde vært obligatorisk pensum for alle uansett (spesielt i disse tider hvor slike som Trump og Frp får større og større oppslutning). Du kan lese litt om den her: https://no.wikipedia.org/wiki/Bølgen_-_et_skremmende_eksperiment

Gå videre med saken, du kommer ingen vei med en lærer som nekter å innse problemet! Lykke til videre! Ei sterk jente du har! <3

Anonymkode: 99157...0b4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Muligens at du bør styrke datteren din og vennskapene hun har med de 3-4 venninnene. Min datter har 2 venninner og klart det er sårt at hun ikke har flere, men gjennom disse venninnene opplever hun godt vennskap, sosialt samvær, lek, trygghet, venninnekrangler, bli venner igjen osv. Hun klarer seg fint fordi hun har nettopp 2 venninner. Hun er ikke alene :) Og så har jeg meldt henne inn på en aktivitet som kan skape bånd på tvers av klasser og skoler. Så lagt har det vært en positiv opplevelse for henne.

Stå på! Fokuser positivt på det hun har og forsøk å legge bort det hun ikke har. Gjennom vennskapene hun har kan hun legge gode grunnlag :)

 

Anonymkode: 0ac07...9aa

Ja, det er jeg enig i, og det gjør vi :) her er det åpent hus for venner, og de vennskapene hun har er gode. 

Men det er ikke akseptabelt, slik jeg ser det, at noen barn skal stenges ute fra det sosiale over lang tid - og andre skal komme til vidåpne dører over alt. 

Vi hadde aldri godtatt det på en arbeidsplass, og jeg mener vi må kunne kreve mer av barna våre også. 

Men, skolen er jo mobbefri, så da er det vel ikke noe mobbing på skolen, regner jeg med..

Jeg høres kanskje bitter ut, og jeg er vel også det etter lang tid med dette. men jeg biter det i meg og er løsningsorientert når jeg snakker med datteren min om det :)

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3-4  venninner er jo en fin gruppe. De færreste har vel føer enn det de egentlig er sammen med noe serlig?

Jeg tror dere gjør best i å fokusere på de vennene hun har. La dem gjøre morsomme ting sammen, inviter dem på hyttetur og kjør dem på kino. Hvem som er "poppulære" og ikke på skolen er det vanskeøig å gjøre noe med, men så lenge hun har egne venner trpr jeg ikke det betur så mye om hun ikke blir inkludert av alle.

Anonymkode: 9b5db...2cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Om læreren mener alt fungerer fint så må du gå videre - rektor, ansvarlig for skolen i kommunen, gå enda høyere med saken.

Om læreren mener alt fungerer fint så vil dere trolig aldri komme noen vei, for læreren ser ikke problemet. Da vil denne heller ikke personen som kan bidra til å løse problemet.

Hva har dere gjort til nå? Har dere vurdert å bytte skole?

Helt forferdelig hvor fæle unger kan være! Les boken eller se filmen "The Wave", om læreren som gjorde et eksperiment med elevene sine (basert på en virkelig historie). De forstod ikke hvordan fascistiske og totalitære meninger kunne slukes av folket, at "alle" kunne falle for slikt, de måtte jo være dumme. Så lærern delte klassen inn i to grupper og satte visse regler - skremmende å se hvordan det utviklet seg. Nå er det mange år siden jeg leste boken og så filmen, men mener at det å overse de som var blitt stemplet som "feil" var en av reglene. Kanskje skolen kan bruke denne som en innledning til å endre holdninger?

Den burde vært obligatorisk pensum for alle uansett (spesielt i disse tider hvor slike som Trump og Frp får større og større oppslutning). Du kan lese litt om den her: https://no.wikipedia.org/wiki/Bølgen_-_et_skremmende_eksperiment

Gå videre med saken, du kommer ingen vei med en lærer som nekter å innse problemet! Lykke til videre! Ei sterk jente du har! <3

Anonymkode: 99157...0b4

Tusen takk for svar :)

Ja, hun er sterk. Men jeg merker endringer i henne. hun er mer skeptisk til mennesker, og hun møter folk med piggene ute i tilfeller der hvor hun skal tilnærme seg en gruppe. Og det blir en ond sirkel. Hun er ærlig med oss, og vi snakker godt om det med henne. Jeg merker også at hun stadig oftere sier at hun ikke vil snakke om det. 

Vi har ikke vurdert å bytte skole, men heller tenkt at vi må jobbe med det der hvor vi er. Men jeg aner konturene av at dette har gått fra å være et problem innad klassen til å bli et problem på skolen - og da er det ukontrollerbart på en helt annen måte. 

Jeg har sett The Wave - den er fantastisk. 

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

3-4  venninner er jo en fin gruppe. De færreste har vel føer enn det de egentlig er sammen med noe serlig?

Jeg tror dere gjør best i å fokusere på de vennene hun har. La dem gjøre morsomme ting sammen, inviter dem på hyttetur og kjør dem på kino. Hvem som er "poppulære" og ikke på skolen er det vanskeøig å gjøre noe med, men så lenge hun har egne venner trpr jeg ikke det betur så mye om hun ikke blir inkludert av alle.

Anonymkode: 9b5db...2cf

Det er ikke snakk om å få en plass i den populære gjengen. Det er ikke noe behov. Behovet er at hun ikke skal på daglig basis oppleve at folk unngår henne, eller kommer med utsagn om "Åh, nei der kommer hun" eller at hun ender med å spille på eget lag i friminuttet for ingen av lagene ville ha henne med.

Her gir jeg jo utfyllende informasjon som ikke sto i hovedinnlegget, men bare for å illustrere at det ikke er snakk om å fråtse i venner. Det er snakk om å behandles med respekt- Og det er virkelig trist hvis ikke dette kan kreves av alle barn.

Problemet er bare at det er litt vanskelig å få øye på det, og da er det også vanskelig å gjøre noe med det. hun opplevde fysisk mobbing også, men det ordnet de opp i med en gang, fordi det var så konkret.

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jentemobbing er det verste jeg vet! Gutter kan også mobbe på denne måten, men jeg har opplevd det mest blant jenter. Det gjelder få has på hovedpersonen og jobbe tett på ungen/ungene og forelder/foreldrene over en lengre periode. En må også jobbe spesielt med dette i klassens time, rollespill, empatiøvelser osv (ja, jeg er lærer). Jeg ville som forelder bedt om et møte med ledelsen, gjerne også helsesøster! Vondt å lese det du skrive, men glad for at jenta di har noen venner! Stå på videre! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Jojo x3 skrev:

Jentemobbing er det verste jeg vet! Gutter kan også mobbe på denne måten, men jeg har opplevd det mest blant jenter. Det gjelder få has på hovedpersonen og jobbe tett på ungen/ungene og forelder/foreldrene over en lengre periode. En må også jobbe spesielt med dette i klassens time, rollespill, empatiøvelser osv (ja, jeg er lærer). Jeg ville som forelder bedt om et møte med ledelsen, gjerne også helsesøster! Vondt å lese det du skrive, men glad for at jenta di har noen venner! Stå på videre! 

Takk for det :)

Her har det spredd seg fra jentene i klassen til jenter og gutter på tvers av trinn.

Vi hadde PPT inne, som konkluderte med at det var krefter i klassen som bidro til dette. Det ble ordnet opp i av en helt fantastisk lærer. Men så har det av en eller annen grunn gått utover klassegrensene. De har også nettopp satt sammen nye klasser, så det er ekstra sårbart også innad i klassen nå.

Jeg har kontaktet ny lærer allerede, og vi kommer til å følge tett opp. Det vi har størst fokus på nå er å bygge opp selvfølelsen hennes på alle områder vi kan, og å søke oss til vennskap utenfor skolen. for hun er god til å komme i kontakt med, og å beholde venner, bare ikke innenfor skoleportene. 

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slikt som dette er fryktelig vanskelig og det er ikke lett for de som opplever det. Det er for det første flott at dere har en åpen dialog på dette hjemme og at hun klarer å sette ord på tingene. Føler du at foreldregruppen i klassen er Ok ? Hos oss var det ett barn som opplevde noe lignende og der ble det bedring når mor åpent tok opp problemet på ett foreldremøte. Vi ble alle mer bevisste på problemstillingen og kunne hjelpe våre barn å se det aktuelle barnet. Her må mor roses for innsatsen hun gjorde, hun ble den kule mammaen som ordnet i stand artige aktiviteter for ungene og rett og slett gjorde barnet sitt mer inkludert. Hvis ALT er prøvd, er det ett alternativ med skolebytte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om skolen har endel å jobbe med! Da trenger de positive foreldre som framsnakker medelever og er villige til å ta et tak for at situasjonen skal bedre seg! Lykke til! 

Ressurshelsestasjonen kan kanskje også hjelpe dere foreldre og jenta i forhold til det som er vanskelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Slikt som dette er fryktelig vanskelig og det er ikke lett for de som opplever det. Det er for det første flott at dere har en åpen dialog på dette hjemme og at hun klarer å sette ord på tingene. Føler du at foreldregruppen i klassen er Ok ? Hos oss var det ett barn som opplevde noe lignende og der ble det bedring når mor åpent tok opp problemet på ett foreldremøte. Vi ble alle mer bevisste på problemstillingen og kunne hjelpe våre barn å se det aktuelle barnet. Her må mor roses for innsatsen hun gjorde, hun ble den kule mammaen som ordnet i stand artige aktiviteter for ungene og rett og slett gjorde barnet sitt mer inkludert. Hvis ALT er prøvd, er det ett alternativ med skolebytte?

Vi har hatt god kontakt med foreldre i den forrige klassen. Jeg har ikke møtt de nye enda.

Vi kommer til å følge med om de negative tendensene som allerede har vist seg fortsetter. Da kommer vi til å ta det opp med de andre foreldrene. Eventuelt bare jobbe aktivt med å invitere. men det var enklere i første hvor man på en helt annen måte gjorde avtaler. De fleste barna ordner seg selv etter skolen nå, og løper mellom hus, så da er det ikke samme interesse å "være med hjem"

Også er det jo det faktum at hun er litt annerledes enn de andre jentene, med andre interesser. Hun har funnet seg sin kule vennegruppe som jeg digger :D Men det er vanskelig for de andre mer "A4" barna, om man kan si det om barn som selvsagt hat helt unike personligheter, å skjønne seg på henne. Man kan ikke tvinge vennskap, men man kan kreve at alle behandles på en god måte.

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Jojo x3 skrev:

Høres ut som om skolen har endel å jobbe med! Da trenger de positive foreldre som framsnakker medelever og er villige til å ta et tak for at situasjonen skal bedre seg! Lykke til! 

Ressurshelsestasjonen kan kanskje også hjelpe dere foreldre og jenta i forhold til det som er vanskelig. 

Tak for tips :)

Ja, her sparker vi i vegger og hyler kun når vi er i enerom.. ;) Overfor jenta vår er vi løsningsfokusert og positiv.

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ta ordet på foreldremøte og fortell hvordan jenta di har det på skolen. Kanskje andre foreldre vil hjelpe til å ta tak i dette. Dersom ikke læreren tar det alvorlig, så gå til rektor. Krev at noe blir gjort. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi har hatt god kontakt med foreldre i den forrige klassen. Jeg har ikke møtt de nye enda.

Vi kommer til å følge med om de negative tendensene som allerede har vist seg fortsetter. Da kommer vi til å ta det opp med de andre foreldrene. Eventuelt bare jobbe aktivt med å invitere. men det var enklere i første hvor man på en helt annen måte gjorde avtaler. De fleste barna ordner seg selv etter skolen nå, og løper mellom hus, så da er det ikke samme interesse å "være med hjem"

Også er det jo det faktum at hun er litt annerledes enn de andre jentene, med andre interesser. Hun har funnet seg sin kule vennegruppe som jeg digger :D Men det er vanskelig for de andre mer "A4" barna, om man kan si det om barn som selvsagt hat helt unike personligheter, å skjønne seg på henne. Man kan ikke tvinge vennskap, men man kan kreve at alle behandles på en god måte.

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Skjønner veldig godt hva du mener, og det er ihvertfall gull at hun har sin egen flotte vennegjeng . Her har jeg selv en av hver; en A4 unge hvor alt går på skinner faglig og sosialt, ikke noe er vanskelig og som alle liker og vil leke med. Andre barnet har sine venner og ting fungerer Ok, vi har jobbet MYE med det sosiale og ikke alle forstår han. Hos oss var det faktisk lillebror som var løsningen; han dro hjem så mange barn i alle aldre at de fikk øynene opp for storebror.  Jeg tenker du gjør klokt i å holde øye med situasjonen og du vil nok ikke angre på å få foreldrene på banen😊 Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Skjønner veldig godt hva du mener, og det er ihvertfall gull at hun har sin egen flotte vennegjeng . Her har jeg selv en av hver; en A4 unge hvor alt går på skinner faglig og sosialt, ikke noe er vanskelig og som alle liker og vil leke med. Andre barnet har sine venner og ting fungerer Ok, vi har jobbet MYE med det sosiale og ikke alle forstår han. Hos oss var det faktisk lillebror som var løsningen; han dro hjem så mange barn i alle aldre at de fikk øynene opp for storebror.  Jeg tenker du gjør klokt i å holde øye med situasjonen og du vil nok ikke angre på å få foreldrene på banen😊 Lykke til

Takk for gode råd :)

Så herlig med en lillebror som fungerer som "innkaster" ;) Veldig fint at han kan støtte storebroren. Også er det sikkert ting din eldste kan støtte den minste med.

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

3-4  venninner er jo en fin gruppe. De færreste har vel føer enn det de egentlig er sammen med noe serlig?

Jeg tror dere gjør best i å fokusere på de vennene hun har. La dem gjøre morsomme ting sammen, inviter dem på hyttetur og kjør dem på kino. Hvem som er "poppulære" og ikke på skolen er det vanskeøig å gjøre noe med, men så lenge hun har egne venner trpr jeg ikke det betur så mye om hun ikke blir inkludert av alle.

Anonymkode: 9b5db...2cf

Støtter denne. De færreste har særlig mange flere enn det (unntatt de "populære" - alle klasser/grupper har sånne. Det er langt bedre med 2-3-4 gode venner enn mange overfladiske bekjentskaper.

Mine to gutter har hatt 2-3 gode venner, aldri større grupper. Det har vært helt fint. Tror du må forsøke å si til din datter at det normale er å ha få gode venner og så en rekke bekjentskapet. De som overser henne er det ikke verdt å bruke tid på. Ikke la henne få føle seg "unormal" som ikke har masse venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for gode råd :)

Så herlig med en lillebror som fungerer som "innkaster" ;) Veldig fint at han kan støtte storebroren. Også er det sikkert ting din eldste kan støtte den minste med.

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Ja, de hjelper hverandre de altså😊 Heldigvis ser lillebror veldig opp til storebror og han er helten. Faktisk er det slik at siden lillebror har erfaringer med en bror som ikke er A4 har klassen til lillebror blitt veldig supre på inkludering. De som ikke passer inn i A4 modellen passer liksom inn likevel og ungene leker på tvers av klassene . Vi er veldig heldige da mange i lillebrors klasse har søsken i storebrors klasse. Jeg skjønner at det ikke lenger er så lett å be med hjem fra skolen, men hva med å ha filmkveld med klassen, eller klassefest? Slikt holdt vi på. På vinteren dro vi voksne i akebakken og akte med alle ungene feks. 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, aanonym skrev:

Støtter denne. De færreste har særlig mange flere enn det (unntatt de "populære" - alle klasser/grupper har sånne. Det er langt bedre med 2-3-4 gode venner enn mange overfladiske bekjentskaper.

Mine to gutter har hatt 2-3 gode venner, aldri større grupper. Det har vært helt fint. Tror du må forsøke å si til din datter at det normale er å ha få gode venner og så en rekke bekjentskapet. De som overser henne er det ikke verdt å bruke tid på. Ikke la henne få føle seg "unormal" som ikke har masse venner.

Enig i dette, at man ikke skal søke etter å være venn med alle.

Men det er ikke det som er problemet. Problemet er at det er mulig å smile til noen, la være å himle med øynene eller komme med kjipe kommentarer, selv om man ikke er venner. Det handler om hvordan man blir møtt av andre dag ut og dag inn i skolehverdagen.

Dette er noe som alle barn MÅ lære seg - hvordan man behandler alle med respekt, uansett om man liker dem eller ikke.

Kommer noen bort for å si hei, så flytter man seg ikke med et oppgitt sukk. Man er imøtekommende og hyggelig. Det er ikke snakk om at man skal bli bestevenner for all fremtid. man skal bare være ok.. Jeg lærer barnet mitt dette hjemme, i klartekst. Og jeg håper det er noe alle andre har fokus på. Selvsagt er det ikke gitt at barna gjør som foreldrene sier, men det er i alle fall et håp i hengende snøre..

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, hun har sin egen gjeng på 3-4 venninner og alltid noen å være sammen med, mens enkelte andre barn ikke velger å være sammen med henne. Hva er problemet? Du er rimelig løselig i omgang med begrepet mobbing, må jeg si. Og setter opp din datter for en vedvarende rekke skuffelser hvis du allerede har lært henne at hun bør forvente at alle alltid bør ønske å være sammen med henne og hvis ikke er hun mobbet og krenket og usynlig.

Anonymkode: 98d3e...3f2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Altså, hun har sin egen gjeng på 3-4 venninner og alltid noen å være sammen med, mens enkelte andre barn ikke velger å være sammen med henne. Hva er problemet? Du er rimelig løselig i omgang med begrepet mobbing, må jeg si. Og setter opp din datter for en vedvarende rekke skuffelser hvis du allerede har lært henne at hun bør forvente at alle alltid bør ønske å være sammen med henne og hvis ikke er hun mobbet og krenket og usynlig.

Anonymkode: 98d3e...3f2

Poenget her er ikke at hun har noen venner, men klassekameraters oppførsel! Hun hadde sikkert klart seg fint med sine 4 venner om hun ikke blir oversett! Andre barn som ikke oppfører seg greit er da ikke Ok fordi hun har 4 venner! Og du; mobbing er så mangt ; les deg opp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Altså, hun har sin egen gjeng på 3-4 venninner og alltid noen å være sammen med, mens enkelte andre barn ikke velger å være sammen med henne. Hva er problemet? Du er rimelig løselig i omgang med begrepet mobbing, må jeg si. Og setter opp din datter for en vedvarende rekke skuffelser hvis du allerede har lært henne at hun bør forvente at alle alltid bør ønske å være sammen med henne og hvis ikke er hun mobbet og krenket og usynlig.

Anonymkode: 98d3e...3f2

Har du lest innleggene mine? Bare en kort oppsummering:

Hun blir oversett på daglig basis. Av typen totalt ignorert hvis hun forsøker å komme inn i en samtale

Opplever at andre barn, som hun ikkekjenner sier "Å nei, der kommer hun" når hun kommer på skolen eller er ute i friminuttet.

Opplever at en gruppe jenter fysiskfjerner seg med oppgitte sukk når hun forsøker å si hei

Må stille eget lag i fotballen, fordi ingen vil ha henne på laget

 

Jeg har jo da kommet med noen eksempler av mange.

Hvis du faktisk har lest innleggene, og fortsatt mener at det er noe man bare må regne med på skolen, så er det kanskje jeg som forventer meg for mye av mennesker. Og da kan jeg jo skjønne hvorfor noen barn syns det er helt greit å oppføre seg sånn...

I min bok er det IKKE det. Jeg lærer barnet mitt å inkludere alle,selv om hun selvsagt skal få velge venner. hun skal møte alle med et smil, svare når folk sier hei, svare om noen spør henne om noe, ikke slenge kjipe kommentarer. Det er bare snakk om folkeskikk, egentlig..

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Poenget her er ikke at hun har noen venner, men klassekameraters oppførsel! Hun hadde sikkert klart seg fint med sine 4 venner om hun ikke blir oversett! Andre barn som ikke oppfører seg greit er da ikke Ok fordi hun har 4 venner! Og du; mobbing er så mangt ; les deg opp

Nettopp.. takk :)

HI

Anonymkode: 4d039...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det videre. Barn skal ikke måtte oppleve en slik skolehverdag. Jenta mi som går i 5.klasse opplever mye av det samme. Noen jenter som bare vender ryggen til og hvisker og tisker, mens et par jenter hver dag går til verbalt angrep på henne. I fjor var klasseforstanderen litt spak i forhold til dette og holdt det innad i klasserommet, noe som ikke hjalp. Årets klasseforstanderen tok direkte kontakt med rektor da det ble så ille at hun måtte være hjemme pga magesmerter tilknyttet dette. Problemet er bare at ene jenta som mobber er veldig manipulerende og jeg er redd for at hun blir å lyve seg unna og legge skyld på datteren min. Det er utrolig tungt for henne og for oss som foreldre å måtte se hun gå gjennom dette.

Anonymkode: 9a12a...e32

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke alt har forsøkt så ta det opp på et foreldremøte, snakk med rektor eller gå videre til fylkesmannen.

 

Jeg føler inderlig med dere, det er en grusom situasjon. Ble selv utsatt for mye av det samme over år, jeg valgte til sist bytte skole. Måtte flytte på internat til en annen by.

Jeg fikk det bedre, men sliter enda i dag med konsekvensene av behandlingen jeg fikk. Ditt barn er heldig som har en mamma som kjemper!

Anonymkode: ba94a...aaf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...