Hjerteforeldre

[Anonym bruker]

Har noen lest boka? Eller er noen opptatt av temaet generelt?

skal vi bruke denne tråden til å diskutere situasjoner hvor vi syntes det var vanskelig å anerkjenne følelsen og møte barnet på riktig vis?

jeg synes f.eks. det er vanskelig når 4-åringen bare er sur og sutrete. Ingenting nytter, og jeg til slutt ber han om gå på rommet sitt fordi jeg ikke gidder å høre på sutringen. Hva gjør dere? 

 

Andre situasjoner?

Anonymkode: d9da0...a61

[deterhan]

Hei. Ja gjør det samme av og til. Sier av og til når jeg blir kjempestresset av all klagingen  "Nå får det være nok! Slik sutring er utrolig slitsomt, du kan gå å legge deg nå hvis du skal klage mer!". For jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre ellers. Av og til virker det som om barnet blir mer og mer rampete dess mer jeg finner meg i det. Men når jeg setter foten ned, så gir det seg en stund.

Men denne boken "hjerteforeldre" sier at man skal anerkjenne følelsene til barnet, og veilede barnet. Jeg liker tanken, men trenger mange gode råd og eksempler til hva man gjør når man er kjempestressa og sliten oppi hode.

[Anonym bruker]

Det kan fort bli en ond sirkel at barnet surver bare for å surve og vi forstår de ihjel.

Jeg mener det er helt innenfor, og også å anerkjenne barnets følelser, når vi lærer dem å ta hensyn,

Det er helt greit å si til en 4-åring (helst i en samtale hvor ingen er sure da) at det er normalt å være i dårlig humør, at alle kan være litt sure av og til selv om det ikke er noen annen grunn enn at man kanskje er litt sliten. Jeg har lært mine barn at om vi er sure og slitne, så trekker vi oss unna. Når vi kjenner at vi bare krangler og er sure med søsken eller foreldre så er det kanskje lurt å ta en pause.

Det er ikke lenge siden siden min 7-åring satte en post-it lapp på døra til rommet sitt, det sto noe sånt som "Jeg er sur, ikke bank på før jeg kommer ut av meg selv"

Det er helt lov å si at i dag er jeg sur så jeg går på rommet mitt og hører på musikk og bygger lego alene.

De skal ikke bare lære at vi forstår dem hele tiden, de skal også lære at følelsene er en del av et helt normalt liv, og vi må av og til ta oss sammen, vi kan av og til trekke oss unna andre osv, de må lære å håndtere følelsene sine selv uten at vi skal "dille" med dem.

Anonymkode: 05290...471