Gå til innhold

Hvordan ta valget om abort eller beholde?


Lillemoe

Anbefalte innlegg

Hei! 

Jeg er 21 år og fant ut i dag at jeg er gravid. Barnefar og jeg har vært kjærester i 8 måneder, han er 32 år og har en sønn på 3 år. 

Graviditeten kom som ett sjokk, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er student og har derfor ikke inntekt, og jeg har aldri vært samboer med barnefar. Dette er de to tinga som bekymrer meg mest. 

Barnefar ønsker at jeg skal beholde, men har sagt at han selvsagt forstår om jeg ikke vil da jeg fortsatt er så ung, er student og får stemorsrollen på kjøpet.

Jeg har i utgangspunktet ikke lyst til å ta abort, men føler meg må siden økonomien ikke er i orden (kjæresten min tjener ikke mer en at han akkurat klarer seg selv og barnebidrag for sønnen,) og jeg er redd vi to ikke er klare for å bli foreldre sammen da forholdet fortsatt er rimelig ferskt. 

Samtidig som at jeg er livredd jeg kommer til å angre hvis jeg tar abort, er jeg redd for at det å få barn er såpass slitsomt at jeg ikke vil orke å fullføre siste året av bacheloren etter permisjon. 

Noren som kan dele noen erfaringer og råd i denne prosessen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjære deg, det er et stort valg du har forran deg!

Selv tok jeg en abort da jeg var 30. Hadde flyttet fra samboeren (det var utrolig mye krangling!!!), men han grein og ville så veldig gjerne ha en ny sjanse.. Så vi "datet" igjen, og vipps - så var det gjort. 

Han ville ikke bli pappa da. "Senere, ja, men ikke nå!" Jeg vurderte det slik at jeg som voksen kunne velge å bli værende, eller å avslutte dette kranglete forholdet. En baby (og etterhvert et barn) har ikke samme valgmulighet, og jeg kom til at det ikke ville være riktig å føde et barn inn i slike dårlige rammer.

Jeg hadde kort tid å tenke på fordi jeg hadde kommet så langt før symptomene ble tydelige nok til at vi skjønte hva som var på gang. Det ble abort fire dager etter påvist graviditet, i uke 12. 

Jeg har aldri angret på aborten, fordi jeg ellers hadde vært nødt til å forholde meg til denne x-en resten av livet.. Jeg bestemte meg likevel for at jeg aldri skulle ta en ny abort!

Min situasjon var på mange måter både lik og ulik din. Jeg vil gjerne få rådgi deg til å finne ut hvor langt du er kommet (hvis du ikke vet ennå), og så snakke med noen proffesjonelle rådgivere. F.eks ringe https://www.amathea.no/ ? Ellers får du også tilbud om en samtale hvis du velger å få en henvisning til abort.

Uansett er det viktigste er at du finner ut hva DU vil. Med det mener jeg at du må klare å se for deg tydelig hvordan livet ditt (med stor sannsynlighet) blir med et barn nå, og hvordan det blir uten dette barnet. Jeg håper inderlig at du også kan ta et valg som du kan leve godt med, uten anger ❤

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan fortelle min opplevelse :)

Jeg tok abort da jeg var 24 år ig ble gravid etter en skikkelig kjip ONS (min første og siste ons noen gang!). Brukte kondom som sprakk og tok angrepillen dagen etter. Da jeg ble kvalm og fikk positiv test etter noen uker bar det rett til legen og ordnet abort. Det var aldri noe tvil og har aldri angret. Det hadde vært helt uaktuelt med barn da, selv om jeg ønsket barn en gang. Er nå 31 år og akkurat blitt gravid med min samboer, nå føles alt rett. 

Hvis man er i tvil så er det en utrolig vanskelig avgjørelse og en du må kjenne på selv. :/

Jeg kan jo gå igjennom min opplevelse av prosessen.

1. Dro rett til lege det minuttet testen var positiv (legevakt, fordi jeg ikke hadde fastlege i byen jeg var i da). Tok en graviditetstest til, forklarte situasjonen og ble henvist til abort på sykehuset. 

2. Fikk time noen dager etter på sykehuset. Tok en innvendig ultralyd sånn at legen kunne si hvor langt jeg var på vei. Fikk beskjed om at alt så fint ut, at jeg var 7-8 uker på vei og at hvis jeg fremdeles ønsket abort var det medisinsk som var mest aktuell. Del 1 besto i en samtale med en ny helsepersonelldame og en pille. Jeg var alene hjemme så fikk beskjed om å komme på sykehuset dagen etter for å gjennomføre aborten. 

3. Jeg kom til sykehuset om morgenen dagen etter og ble lagt inn på dagpost gynekologisk. Jeg fikk en tablett, noe smertestillende og beskjed om at kroppen ville støte ut embryo/foster snart. Jeg sovna i sengen og våknet av noe som minnet om sterke menssmerter. Fikk beskjed om at set var lurt å gå rundt for å prosessen i gang og lindre smerte. Så  gikk rundt i gangene på sykehuset en stund. Hadde en kraftig blødning og gikk på do. Mye blod og "greier" kom ut under dobesøket. Gikk rundt litt mer, til blødningen avtok. Fikk råd og tips av sykepleierne og dro hjem. 

4. Blødde vel i nesten 6 uker totalt etterpå, det var nok uvanlig lenge. Fikk utslett i lysken pga  reaksjon på bind av alle ting, så det var irriterende, ellers var det bare en lang mens. Etter det har alt vært normalt og jeg har ikke grublet noe på avgjørelsen min. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...