Gå til innhold

Fortjener enkelte å få spise bare en gang i uken?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Gjest Antarctica

Mye moralisme i denne tråden... Å skulle "bestemme" hva folk bør bruke penger på er jo siste sort. Da er vi nummeret før matbonger til butikkene. Eller enda verre, suppekøer. Ja, for fattige skal vel ikke selv velge hva de vil kjøpe for sine usle kroner? Kan de ikke bare ta det de får? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tro det eller ei, men uføre skatter de og

Anonymkode: b304f...98d

Det gjorde vi også på lærlinglønnen. Som også var betydelig lavere enn 19000 brutto, og 16 000 netto, som det står. 

Anonymkode: f2f31...a58

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Pashla skrev:

Mye moralisme i denne tråden... Å skulle "bestemme" hva folk bør bruke penger på er jo siste sort. Da er vi nummeret før matbonger til butikkene. Eller enda verre, suppekøer. Ja, for fattige skal vel ikke selv velge hva de vil kjøpe for sine usle kroner? Kan de ikke bare ta det de får? 

Nå er vel spørsmålet om de fortjener mat hver dag eller ikke, hvor noen med god rett påpeker at det like gjerne kan ligge i prioriteringen, som selve utbetalingen. Skal vi heve uføretrygden slik at folk har råd til å røyke? Er det løsningsorientert og bærekraftig? 

Jeg personlig synes ikke hun hadde lite å leve på. Kjenner faktisk flere som jobber i hjemmehjelpen, med luselønn og deltidsstilling, søm ikke har i nærheten av dette. 

Kan du leve et verdig liv på 16000 PR mnd? Jeg mener absolutt at det er mulig. 

Anonymkode: f2f31...a58

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Pashla skrev:

Mye moralisme i denne tråden... Å skulle "bestemme" hva folk bør bruke penger på er jo siste sort. Da er vi nummeret før matbonger til butikkene. Eller enda verre, suppekøer. Ja, for fattige skal vel ikke selv velge hva de vil kjøpe for sine usle kroner? Kan de ikke bare ta det de får? 

Joda,  men da kan de heller ikke klage på andre hvis de selv har feil prioriteringer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det en vanvittig mengde med smålighet samlet på et sted 😱

Aldri i hele mitt liv har jeg vært misunnelig eller sjalu på kronisk syke. 

Om jeg som frisk tjente luselønn kunne jeg faktisk velge å søke meg ny jobb. Ikke være uten sympati for de uføre, fordi jeg selv ikke fikset meg selv en bedre jobb. 

Jeg tjener ikke så bra, men det er mitt valg. Jeg har lagt andre kriterier til grunn for mitt valg. 

Anonymkode: 00761...b84

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

NULL sympati når hun røyker. Det velger hun helt selv og velger da vekk feks middag. Burde skjems av å stå med røyken. 

Anonymkode: 511eb...b7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er å ha lav lønn i en periode av livet (for eksempel læringlønn som trekkes frem over) eller fordi man har en deltidsstilling. For de færreste vil dette derimot være midlertidig, og ikke permanent, slik det, med ytterst få unntak, er for uføre. 

3800 kroner etter faste utgifter er ikke mye penger. Det er ikke å svømme i luksus. Uvaner eller ei, hun vil alltid måtte prioritere og være den som må avslå invitasjoner fordi hun ikke har penger. Det er ikke hennes usunne uvaner som er utslagsgivende for at hun har det tøft økonomisk. Med lite penger vil man alltid være nødt til å prioritere, selv om man skulle klare å legge fra seg absolutt alle unødvendigheter i livet. 

Det er klart det skal lønne seg å jobbe, men det skal heller ikke være slik at syke mennesker blir utenfor i samfunnet. Det sier seg selv at det utelukkende er med på å skape større forskjeller i samfunnet, og det er lite bærekraftig i lengden. Man trenger ikke å gå langt utenfor Norges grenser for å se resultatet av det ... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, beef sister skrev:

En ting er å ha lav lønn i en periode av livet (for eksempel læringlønn som trekkes frem over) eller fordi man har en deltidsstilling. For de færreste vil dette derimot være midlertidig, og ikke permanent, slik det, med ytterst få unntak, er for uføre. 

3800 kroner etter faste utgifter er ikke mye penger. Det er ikke å svømme i luksus. Uvaner eller ei, hun vil alltid måtte prioritere og være den som må avslå invitasjoner fordi hun ikke har penger. Det er ikke hennes usunne uvaner som er utslagsgivende for at hun har det tøft økonomisk. Med lite penger vil man alltid være nødt til å prioritere, selv om man skulle klare å legge fra seg absolutt alle unødvendigheter i livet. 

Det er klart det skal lønne seg å jobbe, men det skal heller ikke være slik at syke mennesker blir utenfor i samfunnet. Det sier seg selv at det utelukkende er med på å skape større forskjeller i samfunnet, og det er lite bærekraftig i lengden. Man trenger ikke å gå langt utenfor Norges grenser for å se resultatet av det ... 

Det er klart at 3800 etter faste utgifter er lite, men 16000 er faktisk  ok til å kunne leve et ok liv. Hvor mye mener dere minstesatsen bør være på? 

Anonymkode: 19e1f...45e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener minstesatsen er helt ok, men uføre bør få noen andre goder, som lavere egenandelstak på frikort og sponset tannlege. De kunne f.eks betale den årlige sjekken hos tannlege selv og få dekket nødvendig behandling utover det 

Kjenner et par uføre (bl.a en svoger) som får hverdagen til å gå greit ihop, men har ikke mulighet til å spare penger og da blir tannhelse et problem 

Anonymkode: dbd29...fa5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er klart at 3800 etter faste utgifter er lite, men 16000 er faktisk  ok til å kunne leve et ok liv. Hvor mye mener dere minstesatsen bør være på? 

Anonymkode: 19e1f...45e

Jeg har for liten kjennskap til det økonomiske systemet til å uttale meg om det, men på generelt grunnlag kan jeg vanskelig se for meg at 16,000 er nok til at man kan leve ok. Det er klart det vil være trangt. Ikke bare i en periode av livet, men alltid. Det skjønner jeg at er vanskelig, særlig dersom man i tillegg skal forsørge barn på inntekten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv forsørget meg selv og to barn med mat og øvrige uforutsette utgifter for 4000,- i måneden i to år. Skikkelig trangt, mye planlegging, sparing, handle på tilbud og fylle fryser med tilbudsvarer de månedene økonomien tillot det. Jeg har ALDRI måtte fire på eget krav om skikkelig mat til ungene. Jeg kan ikke skjønne at hun ikke klarer seg på dette i måneden når hun stort sett er alene? 

Selvsagt er det synd på dama, men jeg vet for lite om prioriteringene hennes til å uttale meg. Jeg ser jo hun røyker, dette koster penger. Hvor mye hun røyker vet jeg ikke, hvor hun kjøper røyken vet jeg ikke. Kanskje hun får røyk? Aner ikke. Uansett, å la seg avbilde med røyken i hånda, DÅRLIG valg.

Ut fra tallet hun oppgir som er til overs, jeg skjønner ikke at hun ikke får det til. 

Ser hun ikke har komfyr, så de dagene hun spiser middag, hva spiser hun? Take-away, Fjordland eller øvrig micromat? 

Det er jo dyrt. Førsteprioritet er jo å få tak i en komfyr. Jeg gav bort en fem år gammel komfyr for ikke lenge siden. 

De som hentet den fikk plass til den i bilen. 

Med en komfyr kan hun lage mye mat med billige råvarer hun kan fryse i porsjoner. 

Dama har det helt klart tøft. Jeg tenker likevel at hun trenger veiledning så vel som mer penger. 

Min første tanke er at hun alt kom skjevt ut fra barndommen (ikke hennes feil selvsagt) og så har det bare ballet på seg. 

Hun er nå voksen, beløpet hun får utbetalt er lite, likevel ikke så lavt at hun er fritatt bidrag. 

I tillegg får jeg en opplevelse av "offerrolle" javel, du fikk den bilen, men du har ikke råd å ha den. Selg den. Hvis det er så at du selv betaler for røyk, du må faktisk slutte. 

Anonymkode: 7f883...e7b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg levde et år som nyutdannet på 1000 kroner mindre enn henne. Fikk ikke heltidsstilling med en gang. Det gikk faktisk helt greit om en spiser fornuftig og økonomisk, styrer unna nikotin, alkohol og tullete impulskjøp. 

Anonymkode: 5e41f...98c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg levde et år som nyutdannet på 1000 kroner mindre enn henne. Fikk ikke heltidsstilling med en gang. Det gikk faktisk helt greit om en spiser fornuftig og økonomisk, styrer unna nikotin, alkohol og tullete impulskjøp. 

Anonymkode: 5e41f...98c

Du tror ikke at du på det sjuende eller åttende året med så stram økonomi ville begynt å slite litt med å aldri ha noe til overs til noe som helst? Aldri kunne stikke på kino eller spise på Peppes med vennene dine? Eller hva med det femtende året? Dessuten hadde du kanskje ikke de helseutgiftene en som er ufør kanskje har? 

Det er ingen som sier at det ikke går an å leve på den inntekten hun i artikkelen har, men det er noe helt annet å leve med trang økonomi i en periode når man vet at det antagelig går seg til etterhvert eller man vet med seg selv at om det kniper så kan man legge inn litt overtid, prøve å finne en kveldsjobb eller gjøre annet for å styrke økonomien. Ett år er ingenting. De fleste klarer seg fint i et år uten tannlegebesøk, ny vinterjakke eller bryllupsgave til søsteren sin eller hva det nå er som dukker opp som ekstrautgift. Det å leve med trang økonomi over lang tid, uten at det er noen utsikt til bedring er tungt. Jeg skjønner godt at man gir opp, slutter å lete etter gratisting på finn, ikke orker å la det gå sport i å finne billigst tamponger og at man blir utslitt av å alltid måtte snu på hver krone og aldri ha tryggheten av en buffer i banken i tilfelle noe skulle skje. Om det ikke er nok at man har en sykdom som gjør at man står utenfor arbeidslivet, så ender det med at man også står utenfor det sosiale livet fordi økonomien ikke tillater noen krumspring. I hvor mange år fortsetter venner å spørre om man vil være med på noe når man alltid sier nei? Minstesatsene i dag er helt klart en sum man kan overleve på, men jeg unner de som sliter å leve litt også, ikke bare klare seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Himmel og hav skrev:

Du tror ikke at du på det sjuende eller åttende året med så stram økonomi ville begynt å slite litt med å aldri ha noe til overs til noe som helst? Aldri kunne stikke på kino eller spise på Peppes med vennene dine? Eller hva med det femtende året? Dessuten hadde du kanskje ikke de helseutgiftene en som er ufør kanskje har? 

Det er ingen som sier at det ikke går an å leve på den inntekten hun i artikkelen har, men det er noe helt annet å leve med trang økonomi i en periode når man vet at det antagelig går seg til etterhvert eller man vet med seg selv at om det kniper så kan man legge inn litt overtid, prøve å finne en kveldsjobb eller gjøre annet for å styrke økonomien. Ett år er ingenting. De fleste klarer seg fint i et år uten tannlegebesøk, ny vinterjakke eller bryllupsgave til søsteren sin eller hva det nå er som dukker opp som ekstrautgift. Det å leve med trang økonomi over lang tid, uten at det er noen utsikt til bedring er tungt. Jeg skjønner godt at man gir opp, slutter å lete etter gratisting på finn, ikke orker å la det gå sport i å finne billigst tamponger og at man blir utslitt av å alltid måtte snu på hver krone og aldri ha tryggheten av en buffer i banken i tilfelle noe skulle skje. Om det ikke er nok at man har en sykdom som gjør at man står utenfor arbeidslivet, så ender det med at man også står utenfor det sosiale livet fordi økonomien ikke tillater noen krumspring. I hvor mange år fortsetter venner å spørre om man vil være med på noe når man alltid sier nei? Minstesatsene i dag er helt klart en sum man kan overleve på, men jeg unner de som sliter å leve litt også, ikke bare klare seg. 

Men røyking er ikke noe "til overs". Det er en uvane som forkorter livet og gir en helseplager, som igjen gir økte utgifter til lege og tannlege. De færreste også er så uføre at de ikke kan utføre noen som helst skattefrie oppgaver (håndverk, leksehjelp og lignende) for å spe på inntekten. Mannen her mistet jobben, og jeg måtte spe på inntekten med håndarbeid. Det var ikke mye, men bedre enn ingenting. Alle kan gjøre NOE, med mindre man er så syk at man ikke fungerer i hverdagen i det hele tatt. Denne dama har oppdratt to barn, så jeg tviler på at hun er så handicappet at hun ikke kan gjøre noe som helst for å spe på inntektene. Vi finner for øvrig varer på tilbud, kjøper tamponger, håndsåpe, dopapir og lignende fra FP, da vi ikke ønsker å betale mer enn nødvendig for ting man kan få mye billigere, der tingene er av samme kvalitet. Og jeg har høy lønn nå. Likevel prøver vi å unngå sløsing der vi kan.

Anonymkode: 42d7e...72f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men røyking er ikke noe "til overs". Det er en uvane som forkorter livet og gir en helseplager, som igjen gir økte utgifter til lege og tannlege. De færreste også er så uføre at de ikke kan utføre noen som helst skattefrie oppgaver (håndverk, leksehjelp og lignende) for å spe på inntekten. Mannen her mistet jobben, og jeg måtte spe på inntekten med håndarbeid. Det var ikke mye, men bedre enn ingenting. Alle kan gjøre NOE, med mindre man er så syk at man ikke fungerer i hverdagen i det hele tatt. Denne dama har oppdratt to barn, så jeg tviler på at hun er så handicappet at hun ikke kan gjøre noe som helst for å spe på inntektene. Vi finner for øvrig varer på tilbud, kjøper tamponger, håndsåpe, dopapir og lignende fra FP, da vi ikke ønsker å betale mer enn nødvendig for ting man kan få mye billigere, der tingene er av samme kvalitet. Og jeg har høy lønn nå. Likevel prøver vi å unngå sløsing der vi kan.

Anonymkode: 42d7e...72f

Det er ganske lett å sitte og si at hun burde kutte ut røykingen. Ikke så reint lite moralistisk heller, selv om du er i godt selskap i denne tråden. Det føyer seg greit inn i rekken av "er du ufør og fattig så bør du ihvertfall lide litt og ikke ha noen uvaner, og samtidig være ydmyk, tyst og takknemlig".

Nikotin er dessuten svært avhengighetsskapende og når ting går på stumpene sånn ellers, så er kanskje ikke røykeslutt det man har overskudd til å kaste seg over. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg bladd gjennom kommentarfelt og lest gjennom innleggene her inne.

Fordomstolen har talt. Her kommer en liten liste over hva ufør ikke bør gjøre eller ha:

* røyk/tobakksvarer
* tatoveringer
* piercing
* smykker
* smartphone
* godt humør
* cafebesøk
* alkohol
* stort kjøkken
* bil
* sydentur
* trening
* kjæledyr
* ikke få flere barn enn folk synes du skal ha
* ikke se fresh og bra ut en dag
* din sykdom må være synlig
* beste medisin mot psykisk sykdom er å arbeide den av deg
osv.

Anonymkode: 124da...ec0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Himmel og hav skrev:

Det er ganske lett å sitte og si at hun burde kutte ut røykingen. Ikke så reint lite moralistisk heller, selv om du er i godt selskap i denne tråden. Det føyer seg greit inn i rekken av "er du ufør og fattig så bør du ihvertfall lide litt og ikke ha noen uvaner, og samtidig være ydmyk, tyst og takknemlig".

Nikotin er dessuten svært avhengighetsskapende og når ting går på stumpene sånn ellers, så er kanskje ikke røykeslutt det man har overskudd til å kaste seg over. 

Kreftpasienter og gravide klarer å slutte å røyke. Mange menn kutter røyk når kona blir gravid. Mange kutter røyk på grunn av helseplager. Det er ikke moralistisk å si at har du ikke råd til å røyke, så gjør du ikke det. I dag finnes det hundrevis av motivasjonsbøker og hjelpemidler for å slutte, kurs, gratis hjelpetelefon og så videre. Man LIDER ikke av å avvikle en helseskadelig vane, man får gevinst ved å gjøre det. Men det er typisk røykere å insinuere at røyk er menneskerett.

Anonymkode: 42d7e...72f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da har jeg bladd gjennom kommentarfelt og lest gjennom innleggene her inne.

Fordomstolen har talt. Her kommer en liten liste over hva ufør ikke bør gjøre eller ha:

* røyk/tobakksvarer
* tatoveringer
* piercing
* smykker
* smartphone
* godt humør
* cafebesøk
* alkohol
* stort kjøkken
* bil
* sydentur
* trening
* kjæledyr
* ikke få flere barn enn folk synes du skal ha
* ikke se fresh og bra ut en dag
* din sykdom må være synlig
* beste medisin mot psykisk sykdom er å arbeide den av deg
osv.

Anonymkode: 124da...ec0

De aller minste tatoveringer koster 1000 kroner. Man MÅ ikke ha tatovering. Man MÅ heller ikke ha piercing. Man trenger ikke å drikke alkohol hver helg og man trenger ikke snuse eller røyke. Sydenturer drar heller ikke vi med god råd på, det er jo bare harry. Man trenger heller ikke å få flere barn enn det man kan ta vare på. Mange studenter har ikke råd til tannhelse, cafebesøk og røyk, men ingen mener at de må da få lov til å fortsette å røyke og syte rundt om hvor trang økonomi de har. Trening er gratis - løpe i skogen, bruke kroppsvekten hjemme i stua til styrketrening. Mye sunnere enn å løpe på tredemølle i innestengt treningssenter og betale penger for det. Kjæledyr er heller ikke en menneskerett - hunder spiser mye, du må kunne forsikre hunden, legge av penger til veterinær. Det er uansvarlig å skaffe seg dyr når man ikke har økonomi til det, og fore dyret med butikkfor, la være å vaksinere og avlive hunden hvis hunden blir syk, fordi man ikke har råd til dyrlege. Bil trenger man ikke hvis man lever i store byer med godt utviklet kollektivtransport og ikke må dra på jobb eller i barnehage med barna. Resten av lista di er det du som finner på.

Og ja, i ENKELTE tilfeller blir man verre av å være hjemme som psykisk syk. I andre tilfeller er det mer fornuftig at personen er ufør.

Anonymkode: 42d7e...72f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen mennesker fortjener å kunne spise bare en gang i uka, men voksne mennesker uten psykiske problemer fortjener respekt for de valgene de tar, selv når det valget er å prioritere røyk eller kjæledyr forrang mat til seg selv. 

Anonymkode: 19e1f...45e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da har jeg bladd gjennom kommentarfelt og lest gjennom innleggene her inne.

Fordomstolen har talt. Her kommer en liten liste over hva ufør ikke bør gjøre eller ha:

* røyk/tobakksvarer
* tatoveringer
* piercing
* smykker
* smartphone
* godt humør
* cafebesøk
* alkohol
* stort kjøkken
* bil
* sydentur
* trening
* kjæledyr
* ikke få flere barn enn folk synes du skal ha
* ikke se fresh og bra ut en dag
* din sykdom må være synlig
* beste medisin mot psykisk sykdom er å arbeide den av deg
osv.

Anonymkode: 124da...ec0

Så røyking, piercing, tattiser, kjæledyr, sydentur, bil, trening, alkohol og cafebesøk er en menneskerett? Er ikke enig i det altså. Dette er luksus som man fint kan greie seg uten! Man må leve etter evne. 

Anonymkode: c4443...f29

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så røyking, piercing, tattiser, kjæledyr, sydentur, bil, trening, alkohol og cafebesøk er en menneskerett? Er ikke enig i det altså. Dette er luksus som man fint kan greie seg uten! Man må leve etter evne. 

Anonymkode: c4443...f29

Jeg synes disse folkene som mener vi er moralister, burde ha bodd i USA i noen år og sett. Der er det ingen som syter over at staten ikke sponser røyken deres. Nå er det ikke slik at jeg ønsker samme tilstander i Norge som i USA, men man er blitt bortskjemt her i Norge og forventer at alt detter ned i fanget på en helt gratis.

Anonymkode: 42d7e...72f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så røyking, piercing, tattiser, kjæledyr, sydentur, bil, trening, alkohol og cafebesøk er en menneskerett? Er ikke enig i det altså. Dette er luksus som man fint kan greie seg uten! Man må leve etter evne. 

Anonymkode: c4443...f29

NAV har noe som heter "eksistensminimum". Vet du hvorfor det heter "eksistensminimum"? Det er fordi det ikke er mulig å leve på det, du eksisterer bare. Du prater om å "leve etter evne", men leve betyr noe mer enn å bare eksistere. For å kunne leve må det være mulig å nyte også, i tillegg til å utvikles. 

Anonymkode: 124da...ec0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes disse folkene som mener vi er moralister, burde ha bodd i USA i noen år og sett. Der er det ingen som syter over at staten ikke sponser røyken deres. Nå er det ikke slik at jeg ønsker samme tilstander i Norge som i USA, men man er blitt bortskjemt her i Norge og forventer at alt detter ned i fanget på en helt gratis.

Anonymkode: 42d7e...72f

Du går ut fra at vi ikke har sett hvordan det er i USA. Der er vel heller det at det er nettopp fordi vi har sett hvordan det er i USA, hvor fattige jobber både tre og fire jobber uten å klare noe mer enn så vidt å eksistere. Uten råd til å noensinne kjøpe seg egen bolig. Uten sjanse for noe annet enn å bo i campingvogn for resten av livet. Hvor du for all del ikke må finne på å bli syk, for da har du gjeld for resten av livet. For der er velferden gjennomprivatisert, slik at bare de med god råd har råd til å bryte en arm eller et ben. Nåde den som er en vanlig arbeider og skader seg. 

Anonymkode: 124da...ec0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De aller minste tatoveringer koster 1000 kroner. Man MÅ ikke ha tatovering. Man MÅ heller ikke ha piercing.

Anonymkode: 42d7e...72f

Hva hvis ei venninne sponser en tatovering på en som er ufør? Har den uføre lov til å ta imot da eller skal den uføre takke nei og holde seg innelåst, fordi vedkommende er ufør og må for all del ikke oppleve noen gleder i livet som ufør? 

Anonymkode: 124da...ec0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...