Han vil ha barn, jeg vil ikke 😕

[Anonym bruker]

Jeg og min mann har vært sammen i 5 år, han har to barn fra før som bor ca 70-75% hos oss. Han er ekstremt klar for å få flere barn - jeg er (virkelig) ikke. Har vært åpen om dette siden vi møttes, men han har alltid trodd at det ville endre seg.

Nå er det sånn at ukene er kjempetravle hos oss fra før, og jeg vet at dersom det hadde kommet flere barn i hus, så hadde mesteparten av ansvaret falt på meg, og jeg mistenker at eventuelle fellesbarn hadde blitt mindre prioritert enn særkullsbarn, slik jeg ser at mange her inne opplever.

Han er en fantastisk god far og en kjempegod partner, og vi har det veldig bra sammen. Ingenting å si på det. Så hvorfor ikke bare ha det sånn som det er - når det funker så greit? 🤔 Barna er i ferd med å nærme seg tenårene, og det er så kjekt å se at de modnes 😊

Dette temaet kommer opp til stadighet for tiden, og han er oppriktig såret over at jeg ikke ønsker barn. Men jeg har jo som sagt vært åpen om det hele tiden.. En av hans svakheter er at han er naiv når det kommer til å forutse hvordan en situasjon blir, mens jeg er langt mer realitetsbevisst. Så han ser ikke hvor mye utfordringer det kan/vil medføre..

Hva gjør jeg? Noen som har vært i lignende situasjon?

Anonymkode: 5b56b...926

[Anonym bruker]

På 19.8.2017 den 13.43, Anonym bruker skrev:

Jeg og min mann har vært sammen i 5 år, han har to barn fra før som bor ca 70-75% hos oss. Han er ekstremt klar for å få flere barn - jeg er (virkelig) ikke. Har vært åpen om dette siden vi møttes, men han har alltid trodd at det ville endre seg.

Nå er det sånn at ukene er kjempetravle hos oss fra før, og jeg vet at dersom det hadde kommet flere barn i hus, så hadde mesteparten av ansvaret falt på meg, og jeg mistenker at eventuelle fellesbarn hadde blitt mindre prioritert enn særkullsbarn, slik jeg ser at mange her inne opplever.

Han er en fantastisk god far og en kjempegod partner, og vi har det veldig bra sammen. Ingenting å si på det. Så hvorfor ikke bare ha det sånn som det er - når det funker så greit? 🤔 Barna er i ferd med å nærme seg tenårene, og det er så kjekt å se at de modnes 😊

Dette temaet kommer opp til stadighet for tiden, og han er oppriktig såret over at jeg ikke ønsker barn. Men jeg har jo som sagt vært åpen om det hele tiden.. En av hans svakheter er at han er naiv når det kommer til å forutse hvordan en situasjon blir, mens jeg er langt mer realitetsbevisst. Så han ser ikke hvor mye utfordringer det kan/vil medføre..

Hva gjør jeg? Noen som har vært i lignende situasjon?

Anonymkode: 5b56b...926

Skjønner deg godt. Jeg fikk et kull nr to med ny mann, og selv om det er veldig koselig med stor ungeflokk, og å fortsatt ha de små når de største vokser til, så er det også veldig slitsomt. Ser noen ganger med misunnelse på de som har barn som er jevnaldrende med min første gjeng. Nå begynner de å bli veldig selvstendige, og foreldrene får mer tid til seg selv, mer ro, bedre økonomi etc. Så skjønner deg virkelig, tenk så deilig å kunne slenge seg på sofaen med en bok og vite at du ikke blir forstyrra! Eller kunne bli igjen på jobben til du har kommet ajour, ingen barn som man må stresse for å hente.

Men jeg lurte på én ting, har du egne barn? Hvis ikke kan det komme til å bli et savn på et tidspunkt, det kan være lurt å tenke gjennom. Dine stebarn har jo sin mor og far som nærmeste, den kan bli slutt mellom deg og mannen og vanskelig å holde kontakten med dem. Kan være greit å tenke gjennom iallfall

Anonymkode: f9977...0d1