Hvorfor skal ikke barn få kjenne på skyldfølelse, skam eller liknende?

[Anonym bruker]

Tenker på en alvorlig situasjon f.eks der et barn på 4-6 år slår eller sparker et mindre barn så det får vondt. Hvorfor skal da barnet ikke få kjenne på de dårlige følelsene det kan gi å gjøre noen lei seg? I slike situasjoner trøster vi det "utsatte" barnet rett foran det barnet som gjorde dette, nettop for at barnet skal se at det andre barnet ble lei seg, gråter, har vondt osv. Mener at dette kan hjelpe barnet til å forstå at det han gjorde var feil, sårer osv, og at skyldfølelsen bidrar til dette.

Leser at mange er opptatt av at barn ikke skal "utsettes" for slike følelser. Hvorfor ikke?

Anonymkode: f11d6...715

[Gjest Antarctica]

Skyld er ikke feil. Men skyld og skyldfølelse må henge sammen med en konkret handling. Skam og generell "dårlig samvittighet" (uten noen spesiell handling forut for den) er uproduktivt og ødeleggende. Det er bare uttrykk for et skadet selvbilde, ikke for empati og forståelse.

[Anonym bruker]

Hvor har du lest det? Da min yngste var er "biter" i barnehagen var det jeg som mor som veiledet barnehagen i å gi (overdreven) omsorg til barnet som ble bitt, i stedet for å kjefte på biteren. Det fungerte veldig bra på en på 2 år i hvert fall. 

Anonymkode: e48af...c02

[Anonym bruker]

Du forveksler skam med empati. 

Anonymkode: dd34c...642

[Anonym bruker]

I konkrete tilfeller som du beskriver skal et så stort barn som 6 år selvfølgelig få føle på at den har gjort et annet barn vondt og få en forklaring på hvorfor og hva det kan gjøre ved neste korsvei istedenfor å slå el. 

Det man er opptatt av er at barn ikke skal få skyldfølelse og føle skam for større og mer komplekse situasjoner. "Denne ferien ble mislykka fordi du ikke oppførte deg bra hele tiden ". "Mamma blir så sliten av deg at hele helgen er bortkasta" etc. Selvfølgelig skal barnet i takt med modenhet ha ansvar for egen oppførsel men det må være konkret og følges opp med ros for positive handlinger: Takk for at du hjalp med å rydde opp etter middagen, det er så godt med barn som hjelper til f.eks. Dette funker godt på min 6- og 4-åring i alle fall. 

Men jeg kan også tabbe meg ut ved å gi de "skylda" for at jeg er sliten ved leggetid og tannpuss så fort gjort å gå i den felle for meg. Prøver å være bevisst det og jobber med saken. 

Anonymkode: 2fecf...4e2

[Anonym bruker]

Det lurer jeg også. Får høre at det feks er en dødssynd og si til et barn at "det skal skamme seg". Hvis barnet har gjort noe virkelig galt, synes jeg det er en helt grei ting å si. 

Jeg tenker at det er en grunn til at barn av pedagoger ofte er de mest uoppdragne ungene.. Man kommet langt med sunn fornuft, og alle barn tåler å få litt kjeft innimellom. Resten av verden kjenner ikke normene til pedagogene, så er jo ikke rart om disse barna får sjokk når ikke alle voksne setter seg og ser dem inn i øynene og forklarer alt i enhver situasjon. 

Anonymkode: 81c29...8d9

[Gjest Antarctica]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det lurer jeg også. Får høre at det feks er en dødssynd og si til et barn at "det skal skamme seg". Hvis barnet har gjort noe virkelig galt, synes jeg det er en helt grei ting å si. 

Jeg tenker at det er en grunn til at barn av pedagoger ofte er de mest uoppdragne ungene.. Man kommet langt med sunn fornuft, og alle barn tåler å få litt kjeft innimellom. Resten av verden kjenner ikke normene til pedagogene, så er jo ikke rart om disse barna får sjokk når ikke alle voksne setter seg og ser dem inn i øynene og forklarer alt i enhver situasjon. 

Anonymkode: 81c29...8d9

Kjeft og irettesettelser er noe annet en påføring av skam. Skyld og skyldfølelse er også noe annet enn skam. Og hvis du sier "skam deg" til et barn, hva venter du liksom skal skje? At treåringen trekker seg tilbake for å filosofere over egen ufullkommenhet...? 

Der min eldste gikk i barnehage, fikk ungene innimellom beskjed om å gå og skamme seg. De ble plassert litt for seg selv for å "tenke over tingene". Jeg spurte ham om hva som skulle skje når man fikk den beskjeden. "Ingenting", sa han, "man skal bare sitte der." Så det moralske utbyttet var nok rimelig magert i den aldersgruppa.

Skam som sådan er jo påført oss av religionen. Man skal føle skam over å være ufullkommen og syndig, dvs over å være menneskelig ( i motsetning til guddommelig = fullkommen.) Selv avviser jeg tanken om religion, og i tillegg ser jeg ingen grunn til å påføre mine barn dårlige følelser ved å være som vi alle er: feilbarlige og svake, med feil og skavanker.

Mht påstanden din om at pedagoger har uoppdragne barn vil jeg bare nyansere det litt: ja, de som bruker kjeft, skam, frykt og "hundedressur" som verktøy får gjerne barn som er ytrestyrte og lette å regjere med. De hopper når du sier hopp - så lenge du er der og ser på. Men tro meg, det er stor forskjell på dem som kun vet hva man "ikke får lov til" og dem som vet hva som faktisk er det rette å gjøre. Man øver ikke opp indrestyrte barn med empati og moralsk kompass ved å dressere dem. Da lærer man dem bare opp til øyentjenere som er gode til å lystre og å frykte. 

Endret 19. august 2017 av Pashla

[Anonym bruker]

Tror du misforsto innlegget mitt litt pashla. Så du mener at dersom man irettesetter og kjefter på barna av og til, så kan man ikke samtidig veilede dem i hva som er rett? Poenget mitt var at mange pedagoger unngår kjeft og irettesettelser helt. De bare forklarer og forstår ihjel barna i alle situasjoner. Det fører ofte til unger som skal diskutere om alt og dikterer voksne rundt (også andre enn foreldrene). (Og ja, jeg kjenner en del pedagogbarn som er frekke og ikke tåler å bli bedt om noen ting)

Jeg mener at barn fint kan kjeftes på om de har oppført seg slik at det trengs. Men det betyr da ikke at jeg ikke lærer barna om empati eller å stå opp for seg selv og sine meninger. Jeg synes likevel at barn skal lære å ha respekt for hva de voksne sier, rett og slett fordi barn ikke har erfaring nok til å vite alt. 

Anonymkode: 81c29...8d9

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror du misforsto innlegget mitt litt pashla. Så du mener at dersom man irettesetter og kjefter på barna av og til, så kan man ikke samtidig veilede dem i hva som er rett? Poenget mitt var at mange pedagoger unngår kjeft og irettesettelser helt. De bare forklarer og forstår ihjel barna i alle situasjoner. Det fører ofte til unger som skal diskutere om alt og dikterer voksne rundt (også andre enn foreldrene). (Og ja, jeg kjenner en del pedagogbarn som er frekke og ikke tåler å bli bedt om noen ting)

Jeg mener at barn fint kan kjeftes på om de har oppført seg slik at det trengs. Men det betyr da ikke at jeg ikke lærer barna om empati eller å stå opp for seg selv og sine meninger. Jeg synes likevel at barn skal lære å ha respekt for hva de voksne sier, rett og slett fordi barn ikke har erfaring nok til å vite alt. 

Anonymkode: 81c29...8d9

Jeg kjenner også mange pedagoger. Ingen av de er slik du beskriver. Jeg opplever at pedagoger er gode på å ha en fin balangse mellom å anerkjenne barnets følelser, sette grenser og å veilede. Dette ofte i en og samme situasjon. Barna til de pedagogene jeg kjenner er greie unger. 

Derimot er det noen foreldre som ikke helt har skjønt hvordan man setter grenser for barna. Noen er for ettergivende, noen tror barna er en dressurhest som skal adlyde, mens de fleste er gode på grenser. 

Barn er også ulike. Noen lærer empati tidlig og forstår hva som er riktig og galt. Noen må veiledes tusen ganger før de lærer. 

Anonymkode: fb290...f50

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror du misforsto innlegget mitt litt pashla. Så du mener at dersom man irettesetter og kjefter på barna av og til, så kan man ikke samtidig veilede dem i hva som er rett? Poenget mitt var at mange pedagoger unngår kjeft og irettesettelser helt. De bare forklarer og forstår ihjel barna i alle situasjoner. Det fører ofte til unger som skal diskutere om alt og dikterer voksne rundt (også andre enn foreldrene). (Og ja, jeg kjenner en del pedagogbarn som er frekke og ikke tåler å bli bedt om noen ting)

Jeg mener at barn fint kan kjeftes på om de har oppført seg slik at det trengs. Men det betyr da ikke at jeg ikke lærer barna om empati eller å stå opp for seg selv og sine meninger. Jeg synes likevel at barn skal lære å ha respekt for hva de voksne sier, rett og slett fordi barn ikke har erfaring nok til å vite alt. 

Anonymkode: 81c29...8d9

Jeg kjenner ingen pedagoger som "forklarer barna ihjel". Tvert imot er de ekte mennesker som viser ekte følelser. Barna er godt oppdratt. 

Anonymkode: dd34c...642

[Gjest Antarctica]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Tror du misforsto innlegget mitt litt pashla. Så du mener at dersom man irettesetter og kjefter på barna av og til, så kan man ikke samtidig veilede dem i hva som er rett? Poenget mitt var at mange pedagoger unngår kjeft og irettesettelser helt. De bare forklarer og forstår ihjel barna i alle situasjoner. Det fører ofte til unger som skal diskutere om alt og dikterer voksne rundt (også andre enn foreldrene). (Og ja, jeg kjenner en del pedagogbarn som er frekke og ikke tåler å bli bedt om noen ting)

Jeg mener at barn fint kan kjeftes på om de har oppført seg slik at det trengs. Men det betyr da ikke at jeg ikke lærer barna om empati eller å stå opp for seg selv og sine meninger. Jeg synes likevel at barn skal lære å ha respekt for hva de voksne sier, rett og slett fordi barn ikke har erfaring nok til å vite alt. 

Anonymkode: 81c29...8d9

Da lurer jeg på hvilke "pedagoger" du kjenner.

Endret 19. august 2017 av Pashla

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det lurer jeg også. Får høre at det feks er en dødssynd og si til et barn at "det skal skamme seg". Hvis barnet har gjort noe virkelig galt, synes jeg det er en helt grei ting å si. 

Jeg tenker at det er en grunn til at barn av pedagoger ofte er de mest uoppdragne ungene.. Man kommet langt med sunn fornuft, og alle barn tåler å få litt kjeft innimellom. Resten av verden kjenner ikke normene til pedagogene, så er jo ikke rart om disse barna får sjokk når ikke alle voksne setter seg og ser dem inn i øynene og forklarer alt i enhver situasjon. 

Anonymkode: 81c29...8d9

Fordi det er lite fruktbart, noe en god pedagog vet. Man oppnår lite positivt med å gi barn skamfølelse, Hva mener du er positivt med det?

Anonymkode: b59ea...65f

[Anonym bruker]

Skam kan være produktivt. I riktig sammenheng og mengde.

"Ikke slå! Anne får vondt."

"Ikke slå! Du er en forferdelig slemming som alltid skal slå"

Barnet kan oppleve skam ved begge scenarioer...men den siste er uproduktivt.

Anonymkode: 50158...b70

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skam kan være produktivt. I riktig sammenheng og mengde.

"Ikke slå! Anne får vondt."

"Ikke slå! Du er en forferdelig slemming som alltid skal slå"

Barnet kan oppleve skam ved begge scenarioer...men den siste er uproduktivt.

Anonymkode: 50158...b70

Som sagt tidligere i tråden forveksles her empati med skam. 

Empati: du skal ikke slå fordi Anne får vondt (fokus på hva den andre opplever) 

Skam: skam deg fordi du slår! (Fokus på skyldfølelse)

Anonymkode: dd34c...642

[Gjest Antarctica]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skam kan være produktivt. I riktig sammenheng og mengde.

"Ikke slå! Anne får vondt."

"Ikke slå! Du er en forferdelig slemming som alltid skal slå"

Barnet kan oppleve skam ved begge scenarioer...men den siste er uproduktivt.

Anonymkode: 50158...b70

"Anne får vondt" er ikke skamfremkallende. Det er å realitetsorientere, og å fremkalle empati. 

[Gjest Antarctica]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Som sagt tidligere i tråden forveksles her empati med skam. 

Empati: du skal ikke slå fordi Anne får vondt (fokus på hva den andre opplever) 

Skam: skam deg fordi du slår! (Fokus på skyldfølelse)

Anonymkode: dd34c...642

Skyld og skam forveksles også. Ikke noe galt i å føle skyld; dvs å ha følelser av typen "dette skulle jeg ikke ha gjort". Skyldfølelse kan man også rette opp i, ved å be om unnskyldning, gjøre reparerende handlinger osv.

Skamfølelse er noe annet, man kan føle masse skam uten å ha løftet en finger. "Hvorfor er jeg annerledes" kan gi skam, men inneholder ikke skyld. "Mamma er full igjen", "min familie er jødisk" eller "jeg blir mobba" er også blant de ting barn kan føle skam over - men de eier ingen skyld i det som påfører dem skammen. Så skyld og skam har ingen sammenheng.

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner også mange pedagoger. Ingen av de er slik du beskriver. Jeg opplever at pedagoger er gode på å ha en fin balangse mellom å anerkjenne barnets følelser, sette grenser og å veilede. Dette ofte i en og samme situasjon. Barna til de pedagogene jeg kjenner er greie unger. 

Derimot er det noen foreldre som ikke helt har skjønt hvordan man setter grenser for barna. Noen er for ettergivende, noen tror barna er en dressurhest som skal adlyde, mens de fleste er gode på grenser. 

Barn er også ulike. Noen lærer empati tidlig og forstår hva som er riktig og galt. Noen må veiledes tusen ganger før de lærer. 

Anonymkode: fb290...f50

Takk skal du ha! Er pedgog og har jobbet i barnehage i 14 år før jeg selv ble mamma. Kjenner meg ikke igjen i det med å ha frekke barn og ikke sette grenser. Jeg er nok en ganske streng mamma men vet at rammer er viktige og med positive tilbakemld kan komme langt. 

Anonymkode: 2fecf...4e2

[Anonym bruker]

Syns det er helt greit å bruke timeout på "store" barn som er stygge mot andre. Ikke for at han skal skamme seg men for å lære at sånn oppførsel får en konkret konsekvens,å ser at det skjer hver gang.Da lærer barnet at det han gjorde var galt å lærer kanskje noe av det. 

Anonymkode: 561e4...c70