Gå til innhold

Litt mye å be om? Overnatting av barn i en uke...


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

En mor til sønnen min i klassen, ringte å spurte om sønnen hennes kan bo hos oss i en uke (10 år) da hun skal reise bort. Hun er alene med barnet, og har ikke familie i nærheten.

Synes dette er veldig lenge, og barna er ikke sååå tette. Vi har flere barn i vår familie, og synes det egentlig er nok med vår egen kaotiske hverdag. Mannen min skal også vekk noen av disse dagene. MEN jeg forstår jo at det er vanskelig å være aleneforeldre, og at ting kan dukke opp. Og skammer meg over at jeg ikke bare ropte ut et 'ja, selvfølgelig'... 

Jeg sa vi måtte snakke om det i familien, og skulle komme tilbake til henne. Foreslo også at kanskje at sønnen kunne bo to forskjellige steder, for å dele det opp litt. Kjipe følelser i magen, sukk. Hvordan hadde dere stilt dere til en slik forespørsel? 

Anonymkode: a07f0...dad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det skulle vært en sinnsykt bra venninne med en skrekkelig god grunn for at jeg skulle sagt ja. 

Anonymkode: 85af5...6c8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det var "reise bort" pga sykehusopphold, behandling for sykdom, begravelse eller noe annet viktig, så hadde jeg nok sagt ja. Da hadde min innsats og mitt husrom hatt stor betydelse. Om det er "reise bort" på ferie, så hadde det sittet laaaangt inne. 

Anonymkode: a973e...5f2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, det er snakk om en uke av livet deres hvor dere kan hjelpe to andre mennesker. Hadde det drept dere p være hjelpsomme? 

Hadde ropt ut ja jeg og ordnet den praktiske organiseringen av familielivet senere. 

Anonymkode: 4195c...2f0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det hadde da virkelig vært helt greit.

Har fire barn selv, og en fra eller til har lite å si :)

Det sitter for folk flest veldig langt inne å be om en sånn tjeneste, så om noen virkelig hadde spurt meg hadde jeg svart ja uten å nøle.

Det er snakk om noen ekstra brødskiver og litt ekstra middag, ellers klarer jo 10-åringene seg mye selv. Det kommer til å gå helt fint.

Anonymkode: ff559...3b4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sansynligvis er vel ikke du den første hun ringte til. Hun må være bra desperat. Stakkars barn som blir kasteball slik. Jeg hadde sagt ja med mindre det var fysisk umulig for oss å ta imot.

Anonymkode: f0047...6fa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Si ja! Man angrer aldri på at man har sagt ja og hjulpet noen. Vær raus og spre positivitet og kjærlighet. 

Anonymkode: 8dd3f...eb2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde sagt ja 👍 vi har uansett to sommere hatt to venner av datteren min på overnatting. Den ene var hos oss i 15 dager og den andre i 5 dager. Litt ekstra jobb var det jo siden den ene er redd av seg og får fort hjemlengsel,vondt i magen og får ikke sove. Men nå i sommer var jeg hjemme i permisjon med baby så da er ikke hverdagen så hektisk. 

Du må finne ut hva som passer dere. Er jo bare å si nei 👍

Anonymkode: b40c7...f50

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer jo mest an på barnet tenker jeg, og hvordan det kommer over ens med mine barn. Jentene mine har venninner jeg knapt ville merket at var der hele uka, og andre som jeg ikke orker mer enn noen timer av gangen (drama queens som ikke tåler å få et nei f.eks.). De trenger ikke forutsette at de er bestevenner, men at det ikke blir masse krangling og at barnet respekterer husregler ol. Jeg er selv alene med barn, klarer ikke helt se for meg en setting der jeg måtte ha bedt andre enn nære slektninger om barnepass i en hel uke. Hva skal hun? Er det f.eks. en ferie der hun egentlig hadde ordnet barnevakt som så falt igjennom i iste øyeblikk kan jeg jo forstå at man i det minste prøver å finne en løsning.

Anonymkode: 4b555...41a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Kommer jo mest an på barnet tenker jeg, og hvordan det kommer over ens med mine barn. Jentene mine har venninner jeg knapt ville merket at var der hele uka, og andre som jeg ikke orker mer enn noen timer av gangen (drama queens som ikke tåler å få et nei f.eks.). De trenger ikke forutsette at de er bestevenner, men at det ikke blir masse krangling og at barnet respekterer husregler ol. Jeg er selv alene med barn, klarer ikke helt se for meg en setting der jeg måtte ha bedt andre enn nære slektninger om barnepass i en hel uke. Hva skal hun? Er det f.eks. en ferie der hun egentlig hadde ordnet barnevakt som så falt igjennom i iste øyeblikk kan jeg jo forstå at man i det minste prøver å finne en løsning.

Anonymkode: 4b555...41a

Ikke alle har masse familie rundt seg som står klar til å ta imot.

Anonymkode: f0047...6fa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har visst kun en slektning, som bor på andre siden av byen. I forhold til skolehverdag, funker jo ikke det. Usikker på hva moren egentlig skal, men reise ut av landet. Ikke begravelse eller noe sånt ble formidlet. 

Jeg er helt enig med dere som sier at dette må man jo bare få til, og vise hjerterom. Men jeg har ikke noe lyst kjenner jeg. Og det handler nok om at jeg synes det er nok med det vi har, min kapasitet. Min sønn trenger også faste rammer, er under utredning. Og er redd for søvnmangel ol, som gjør vår hverdag mye vanskeligere. Men jeg bør vel jobbe med min i stilling til dette, tror jeg. Som noen skriver over, man angrer jo ikke på at man hjalp noen.  Men må tenke litt likevel. Hadde vært fint å ha en halv uke feks. 

Anonymkode: a07f0...dad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenn etter hva du selv føler du har kapasitet til. Du sier du føler du har nok med ditt eget kaos, da er det nok for deg. Det er ikke ditt ansvar å få hennes kabal til å gå opp. Har hun ikke en pappa til barnet som kan stille opp? Uansett må hun selv ta ansvar for sitt eget barn. Har hun ingen til å passe barnet får hun avlyse turen. Noen nevner begravelse, man kan fint ta med barnet om det hadde vært en slik situasjon, hvis ikke får man bli hjemme om man ikke har noen å hjelp å få. Si ja til en eller to dager hvis du føler det er ok, eller si nei og at du ikke har kapasitet til det. Høres ut som en uke er for mye for deg når din mann reiser bort og du har nok med dine egne barn. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet. 

Anonymkode: a45c5...e2d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

De har visst kun en slektning, som bor på andre siden av byen. I forhold til skolehverdag, funker jo ikke det. Usikker på hva moren egentlig skal, men reise ut av landet. Ikke begravelse eller noe sånt ble formidlet. 

Jeg er helt enig med dere som sier at dette må man jo bare få til, og vise hjerterom. Men jeg har ikke noe lyst kjenner jeg. Og det handler nok om at jeg synes det er nok med det vi har, min kapasitet. Min sønn trenger også faste rammer, er under utredning. Og er redd for søvnmangel ol, som gjør vår hverdag mye vanskeligere. Men jeg bør vel jobbe med min i stilling til dette, tror jeg. Som noen skriver over, man angrer jo ikke på at man hjalp noen.  Men må tenke litt likevel. Hadde vært fint å ha en halv uke feks. 

Anonymkode: a07f0...dad

Det må jo være mye bedre for denne gutten å være bare på ett sted enn å styre med å flytte halvveis i uka, både for pakking og planlegging må det være greiest å være på et sted.

Dette med søvnmangel er da ikke noe problem, det er skole og det må være stille til vanlig tid, basta. Er de ikke stille må en av de sove på madrass i et annet rom. Ikke noe dill eller slakk, bare faste regler. Klokken 21 skrur vi av lyset og det skal være musestille.

Anonymkode: ff559...3b4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg ville sagt nei. Det høres mye ut med alt det andre du har. Det høres mye ut med en uke, jeg hadde ikke orket. Jeg har hatt mye overnatting her og kjenner at en natt er mer enn nok. Ofte får barna ikke sove, de er våkne til midnatt. Det gjør meg sliten neste dag og barna mine blir slitne. Jeg hadde aldri sagt ja til dette. Det er noe helt annet med egne barn. Man er mer tilpasset hverandre med rutiner osv. 

Anonymkode: a45c5...e2d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du har krav på å få vite hva hun skal når hun ber deg om en såpass stor tjeneste. En uke utenlands..høres litt ut som en ferie i mine ører. Det er også viktig rent praktisk for deg å vite hvor hun befinner seg hvis noe uforutsett skulle skje.

Anonymkode: 2ff55...01f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jeg gladelig gjort - har hatt min sønns klassekamerat hos oss i rundt en uke. Ikke noe problem. Hans foreldre hadde ingen familie i byen vi bodde og de skulle i et bryllup langt unna

Anonymkode: 95202...4af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier ikke ja til hvem som helst, jeg må kjenne mor og barn - og det må være en av vennene til barnet mitt. Hadde ikke sagt ja til en i klassen som jeg ikke kjenner så godt.

Ikke minst må barnet mitt synes dette er ok. Jeg har alltids kapasitet til en ekstra, men rommet skal deles. Jeg kan ikke kjøre over resten av familien om de ikke er enige.

Endret av frk Nilsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

HI her, 

Jeg er så glad for at så mange hadde sagt 'ja' til dette :-)  Som sagt føler meg teit som må tenke osv. Familier er forskjellige selvfølgelig, og det er jo også grunnen til at jeg hakker litt nå. Vet at det vil koste oss litt, men vi får det jo til om vi vil.

Jeg skal finne litt mer ut om reisen, og snakke mer med mor. så får vi ta en avgjørelse etter det. Takk for mange svar :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs veldig hvem. Har en sønn på 11 år og vi har stadig overnatting, men han trenger også å være alene for å koble av. Dersom kameraten er veldig "på" og energisk hadde min sønn blitt utslitt etter en uke. Dessuten har han mange andre kamerater. Må sønnen din "ta ansvar" for kameraten i en hel uke? Jeg kunne ikke sagt ja med mindre det var greit for barnet mitt. Hadde blitt rimelig trekt dersom mannen min sa ja til at perifer venninne av meg skulle bo hos oss en uke, sove på samme rom, gå til jobb sammen og være der en hel dag sammen før man skulle hjem- sammen. I en hel uke! Barn er ikke så forskjellig fra voksne, det kan lett sammenlignes.

Anonymkode: 42ea5...5e3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på barn og mor hva jeg hadde svart også. Er det en unge som flyter med, og mora ikke er en snylter og ellers ok, så hadde jeg sagt ja.

Har unger vi har hatt opptil et par uker her, og en håndfull jeg ikke takler en natt en gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også der at jeg hadde ikke gjort det med hvem som helst. Mulig jeg er lite raus da, men en litt perifer klassekamerat tror jeg faktisk ikke at jeg hadde sagt ja til for en hel uke -med skolehverdag og full pakke. 
Så jeg forstår godt din skepsis. Har du ikke kapasitet så har du ikke det, det er lov og si det.  

Anonymkode: 90049...6b4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde faktisk sagt ja uten forbehold til nesten hvem som helst. 

Man kjenner jo ofte til de ungene går i klasse med, så sålenge jeg ikke hadde mistenkt at mor skulle på heisatur nr 5 så hadde vi funnet plass. 

For de aller fleste sitter en slik forespørsel langt inne og jeg hadde strukket meg langt for å hjelpe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er hva dere voksne orker, men jeg ville også hatt i tankene hva sønnen din takler. Du skriver han tranger faste rammer og er under utredning. Da synes jeg faktisk 1 uke er lenge dersom gutten aldri har vært på overnatting før og dere har erfart at begge sover greit. Ikke alle greier å roe seg ned etter lange dager med konstant sosialisering, uansett hvor mye man krever stillhet og lyset av klokka 21.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...