Gå til innhold

Psykopatiske tendenser?


Fremch

Anbefalte innlegg

Jeg har vært i et forhold i snart 2 år, hvor vi bor sammen og har begynt å planlegge et familie liv sammen. Vi har en hund, men enda ikke kjøpt bolig. Dette er fordi kjæresten min står uten jobb, og i egen gjør som h*n ikke vil ta tak i. Dette har da gjort at jeg hele tiden har betalt både husleie og mat, gaver og klær, såpe og tannbørste. Og hvis jeg ikke får kjøpt noe, eller ikke får betalt noe av mitt, så får jeg alltid høre at "jeg har ikke noe, så jeg får ikke hjulpet deg". Men allikevel kan samboeren min gå å handle seg klær eller andre duppeditter til 600kr samme dag. Enda ser jeg ikke en krone, men jeg får høre det hvis jeg kjøper en ny bukse. Jeg bruker derfor ikke penger på meg selv, fordi det gir meg dårlig samvittighet. Dessuten har jeg ikke mulighet pga at jeg betaler for to, og jeg føler heller jeg må bruker penger på samboeren enn meg selv. Og hvis jeg sier h*n gir meg dårlig samvittighet, så får jeg bare høre at den kan jeg ikke ta stilling til, for det er min egen skyld at jeg får dårlig samvittighet. Samtidig sier h*n at jeg snart skal få hjelp mrd halve husleia. Det har gått 13 måneder. Det er 130,000kr. 

Samboeren min har også vært utro. Eller ikke utro i den forstand hvor at h*n har ligget med noen, men har sendt bilder og videoer av seg selv til en tidligere bekjent hvordan vedkommende har sendt tilbake. Slik drev de på en periode før jeg til syvende og sist fikk vite det igjennom felles bekjente. Og når dette kom til min oppmerksomhet og jeg tok det opp med h*n, så fikk jeg bare tilbake at det var bare en nødvendig ting å gjøre for å holde hodet over vann. Fordi jeg ga ikke det jeg burde, og derfor måtte h*n finne det et annet sted for og ikke forlate meg. Det ga selvfølgelig meg en følelse av at det var min egen feil at dette skjedde, og jeg endte opp med og måtte gjøre ting bedre. Gjøre mer. Og det var viktigere enn at h*n gjorde noe for at jeg skulle bli trygg. 

Min samboer er også veldig flink til å bruke ord. Bruke setninger. Og det på feil måte. H*n sier det er for mitt eget beste, mens jeg sitter og blir såra av det som foregår. Dette kan være nedlatende ord om hva jeg gjør, eller hvordan jeg lager middagen. Til hvorfor jeg ikke tok ut søpla, selv når h*n var hjemme hele dagen og jeg på jobb. Eller ord som løgner fordi jeg gjentar noe jeg har hørt av h*n, men som h*n ikke mener var det sim ble sagt og jeg er derfor den son lyver og som sier noe stygt. Det kan også være nedlatende om hvordan jeg ser ut, i form av at jeg kunne vært bedre om jeg gjorde sånn eller sånn. Eller det ord som at jeg er syk i hodet fordi jeg reagerer på tingene som har blitt sagt, og derav får jeg skylden for å ha skapt en diskusjon som ikke trengte å være der. 

Eller det kan være andre ting som ting jeg gjør som blir lagd om til at jeg har gjort noe mot min samboer. Som feks hvis jeg har gått og tatt en massasje. Da har jeg gjort noe som samboeren min kunne gjort, men som jeg tok fra h*n ved og la noen andre gjøre det. Da kan det bli snudd til at jeg gjorde det pga massøren, og at jeg da ikke lenger føler riktig for h*n. Gikk bak ryggen, rett og slett. Jeg får da dårlig samvittighet hvis jeg skal gjøre noe for meg selv. 

Eller hvis jeg har snakket med mine venner eller familie om hva jeg går igjennom, så har jeg snakket stygt om h*n og valgt noen andre fremfor h*n. Som over tid har gjort at jeg får dårlig samvittighet/føler det er feil av meg hvis jeg skal åpne meg for noen andre eller hvis jeg drar til noen venner om tiden kunne vært brukt på h*n. Hvis jeg ikke ringer når jeg er ferdig på jobb, så er det noen jeg tydeligvis skal møte. Hvis jeg ikke svarer på en stund, og h*n vet jeg ikke jobber, så driver jeg med ett eller annet. Jeg føler jeg da hele tiden må gå på glasskår, være redd for hvor jeg er, hva jeg sier og til hvem eller hvem jeg skal møte på i butikken. 

Og hvis jeg på noen som helst måte tar opp noen av disse tingene til h*n, så får jeg tilbake et eller annet jeg gjør. "Men du gjorde jo sånn, du gjør sånn, du gjorde feil mot meg, du nedprioritere meg, du valgte bort meg, du velger noen andre fremfor meg, du var stygg mot meg, dette er stygt og si" osv osv. Som gjør at jeg sitter igjen med en følelse av å ha skapt en diskusjon, skapt en krangel og hvor jeg til syvende og sist føler at det er min feil og at jeg er helt på trynet bak mål for å tenke som jeg gjør og at det må være noe galt med meg. Så jeg ender opp med og si unnskyld til h*n, å gjøre det godt igjen fordi h*n er sur. 

Nå kan det hende dette ble veldig langt, og mulig dette er dårlig forklart, kanskje ikke nok forklart.. Men jeg håper det er noen som kan lese dette, kanskje kjenne seg igjen, kanskje ha noen råd eller tips eller noen som helst form for mening som kan hjelpe meg til å forså hva som foregår. For jeg er ganske fortvilt og forvillet i min verden om dagen, og selv når jeg føler at det jeg føler er riktig, så blir det på mystisk vis snudd til at jeg føler at jeg ikke kan føle det, fordi da går det utover h*n. Flere har brukt ordene hersketeknikker og psykopat til meg, men jeg rister som regel på hodet og sier at det kan jo ikke være mulig. Men kan det kanskje det..? 

Med vennlig hilsen fortvilet jente på 28 år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du blir manipulert og hersket med så til de grader. Kom deg unna. Du er sammen med en psykopatisk gjerrig snylter. Hva får du ut av dette forholdet? Har du det bra?

Anonymkode: ecd6b...f39

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med svaret over. Vil du ha det sånn? Kjøpe hus og stifte familie sammen med en sånn person? Det er jo helt sykt alt du forteller og han virker ikke glad i deg i det hele tatt. Folk som behandler andre sånn er ikke verdt å spare på. 

Håper du kommer deg vekk fra denne personen før det er for sent...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allerede etter det første avsnittet ditt så stod det helt klart for meg at dette er et forhold du MÅ komme deg ut av! Det er svært destruktivt, du bli utnyttet og du blir manipulert og nedpsyket. Du lever rett og slett i et forhold med psykisk vold, og om du har noe som helst overlevelsesvilje igjen i deg selv så er det galskap å planlegge familie med denne samboeren!!!

Psykopatiske tendenser - uten tvil. Sykelig sjalu og manipulativ - ingen tvil. Hersketeknikker - ingen tvil. Grov utnyttelse av deg - absolutt ingen tvil.

Du har kun ett valg her - og det er å komme deg ut av dette alvorlig ødeleggende forholdet! Og du må gjøre det raskt og effektivt!

Står leiligheten på deg? I så fall kan du kaste ut vedkommende med svært kort varsel, for du kan dokumentere at han eller hun ikke har betalt noe som helst i husleie hos deg. Om det er du som eier leiligheten eller bare du som står på leiekontrakten er det ikke noe problem å kaste ham/henne ut. Gi beskjed i dag om at mandag må vedkommende være ute. Når vedkommende er ute så bytter du låser til boligen slik at han/hun ikke kan bruke kopierte nøkler for å komme inn til deg i etterkant. Vil vedkommende ikke flytte innen kort og rimelig tid så får du politiet til å hjelpe deg!

Du blir grovt utnyttet og manipulert - og du er blitt så nedpsyket at du ikke ser det selv. Da må du komme deg unna så raskt som mulig slik at du ikke blir sittende enda verre i det. Slå opp i kveld og si at vedkommende må være ute innen f.eks. mandag. Er det problematisk for vedkommende er det faktisk ikke ditt problem.

Anonymkode: 2c434...8a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du har det bedre alene, han er virkelig ikke noe å samle på! 

Det skal ikke være sånn som du beskriver det. Det er feil på alle nivå! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løøøøp! Og kom deg til psykolog (få henvisning hos fastlegen), for hvis du tror dette er en OK måte å bli behandlet på har du nok med deg mye bagasje/misoppfatninger fra barndommen du burde bearbeide før du går inn i et nytt forhold.

Slik skal det ikke være, du er verdt så uendelig mye mer enn dette.

Anonymkode: 6e9d1...ea4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn kan du ikke ha det!

Han bidrar ikke, og han manipulerer deg. For all del: ikke få barn med ham.

Anonymkode: bd305...010

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ville du reagert hvis en venninne eller søster fortalte deg om et sånt forhold?  

Hva gir dette forholdet DEG?  Du forsørger ham, lager maten hans, steller for ham, og "takken" du får er at han kritiserer og krenker deg... 

Kast ham ut.  Hvis du er usikker på om du klarer det alene ber du venner/familie om hjelp.  Eventuelt krisesenter.  

Du bruker store deler av lønnen din og hele fritiden din på en mann.  Bruk heller tid og penger på deg selv.  Eller en mann som gir noe tilbake.  Eventuelt en veldedig organisasjon.  Bare ikke en mann som går inn for å tråkke deg ned.  

Anonymkode: dee6a...0a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg. Jeg klarte heller ikke å lese hele, jeg skjønte hva som var feil etter første avsnitt og så skummet jeg gjennom resten. Dette er ikke bra og du må komme deg ut av forholdet. Manipulering er synlig, tror du har skjønt det selv også siden du selv bruker disse ordene. Du vet at noe er galt og så klynger du deg til hans gode sider.....for det har alle narcissister.

Du må planlegge din vei ut av forholdet, du må bestemme deg og så må du lukke øynene og slutte å tenke, bare gjøre.  

Du fortjener så mye mye bedre.

Faren er at du venner deg til dette og det blir ikke lettere å dra om noen år. NÅ må du handle.

Jeg har vært gjennom et slikt forhold selv og det har ødelagt meg til de grader. Jeg stoler ikke lenger på folk og jeg tror at alle manipulerer meg. Jeg er konstant på vakt og tro meg, det er ikke heldig.

Ta kontakt med noen du stoler på og del din historie. Allier deg med en trygg person, du skal ikke og bør ikke gå gjennom dette alene. All styrke til deg i tiden fremover nå, dette klarer du!! 

Anonymkode: a04b1...960

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal prøve å svare på alle i ett her. 

Det er jo sånn at jeg ser mye av dette selv, alt med manipulering til hersketeknikker, og jeg kan veldig enkelt kunne sitte å være klar på det når jeg er med kun mitt eget hodet eller venner/familie. Da kan jeg gjenfortelle det jeg nå har skrevet i innlegget, og jeg ser relativt klart selv hva som foregår - men dette har pågått ganske lenge, og jeg har endt opp med og alltid sitte igjen med en følelse av at jeg må fikse det. For h*n har gode sider som jeg så desperat holder fast i. H*n "mater" meg med hyggelige ting i ny og ne som gjør at jeg lever på disse helt frem til neste gang. Som blir brukt imot meg i form av at h*n har jo gjort sånn, eller sånn, så hvorfor klager jeg på h*n hele tiden. Hvorfor mener jeg så stygt om h*n hvis jeg elsker h*n så høyt som jeg sier. Så blir det stilt spørsmål til mine følelser, i form av at jeg har løyet om de hvis dette er det jeg virkelig tolker ting som. Og hvis jeg på noen som helst måte har antydet eller gitt tegn på at nå må vi gjøre slutt, så får jeg hele regla om at jeg må se meg selv i speilet, jeg må se hva jeg selv har gjort og jeg må jo for all del forstå at h*n ikke vil meg vondt, men at det er jeg som sårer istedenfor. Så jeg havner i den situasjonen hvor av at jeg føler jeg må fikse det. H*n kan jo ikke føle sånn, jeg kan jo ikke la h*n føle som jeg gjør. 

Og derfor har jeg ikke gått min vei. For jeg klenger meg fast til de tingene h*n "mater" meg med i blant, og jeg sitter alltid å føler at det er jeg som har gjort h*n galt. 

Nå skal det sies at jeg er ikke perfekt, jeg gjør feil og jeg har gjort min del av feil ovenfor h*n. Og jo fler feil jeg gjør på bakgrunn og med grunnlag av handlinger gjort av h*n, så får jeg mer trangen til å fikse det for det er alltid det det blir lagt frem som. 

Så er det dette ønske man har, den naive siden hvor drømmen om at ting skal bli bedre setter en sol foran de svarte tordenskyene. Og det håpet blir tent lys i til tid til annen, for å holde det gående imellom slagene - som igjen gjør at jeg ikke får gitt slipp på det. 

H*n har vært utro (i mine øyne), jeg har stått på jobb i barnehagen med en blåveis jeg har måttet forklare for ungene, jeg har betalt regninger h*n ikke kan betale, jeg har tålt ord som slag under belte, men som h*n mener jeg har tolket og skapt til min egen sannhet, jeg har mistet venner i prosessen som ikke lenger vil se på hva som foregår - men allikevel står jeg i det i dag og ikke skjønner hvorfor. Det er min største fiende den dag i dag, at jeg ikke skjønner hvorfor. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan ta det standpunktet om og gå, eller ikke skjønner hvorfor jeg blir dratt tilbake hver gang jeg tror jeg har klart det. Jeg skjønner ikke, og jeg finner ikke den riktige veien. Derav; jeg er forvillet. For når noen spør, hva er det som gjør at du ikke går, hva er det som gjør at du er så glad i denne personen? Så har jeg ikke annet til svar enn at jeg elsker h*n, men jeg vet ikke helt hvorfor.. 

Igjen, så ble dette langt, men jeg antar og håper det er forståelse for at jeg uten tvil har mye på hjertet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære deg

Det du nettopp skriver er helt typiske psykopattrekk. Hvis en psykopat hadde vært kontrollerende, fysisk og psykisk voldelig hele tiden, hadde det vært lett å gå fra ham. Det er jo nettopp den ambivalensen som får folk til å bli. «Han elsker meg, han forguder meg, han er egentlig ikke sånn, jeg skal fikse han»... dette er utsagn jeg har hørt fra ander som har vært i klørne til en psykopat. Psykopater spiller. De manipulerer også når de er i det elskelige hjørnet. 

Tenk deg godt om. Dra før du sitter enda dypere i det 💚

Anonymkode: 870e7...6f7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HI, jeg synes helt oppriktig at du skal kontakte nærmeste krisesenter for et møte med dem. De er vant med å forholde seg til psykisk vold og tar det like mye på alvor som de tar fysisk vold.

Du spør hvorfor du ikke greier å gå - anonym 6f7 sier noe av det. I tillegg har du levd i to år sammen med denne personen som har psyket deg ned. Den nedpsykingen er bevisst og villet fra hans side for at du ikke skal stole på deg selv, at du skal bli usikker på deg selv, at du skal miste mer og mer av din selvtillit, mer og mer av ditt selvbilde. Og når han har lyktes i å psyke deg ned, da har han kontroll på deg, på følelsene dine og dermed på handlingene dine. Han får deg til å føle skyld og skam for å få deg til å gjøre akkurat som han vil.

Du sier at du elsker ham. Men vet du, jeg tror ikke du egentlig gjør det lenger. Du har elsket, og du tror du elsker. Men hva eller hvem elsker du? Jeg tror du elsker illusjonen av den personen du bor sammen med. Du elsker den du opprinnelig ble forelsket i - før han begynte å manipulere deg og psyke deg ned. Du elsker den du trodde han var - før han viste deg hvem han virkelig er. Det er helt klassisk for de som er psykopatikere eller har sterke psykopatiske trekk at de først viser sine gode sider, for bare slik kan de få deg hektet og forelsket nok. Og når du først er hektet, da kan de begynne å manipulere deg, litt etter litt. Og innimellom hver manipulering og nedpsyking så passer de alltid på å være "snill, late som om de elsker partneren, fantastisk partner". For hvis de ikke viste partneren gode sider innimellom som minner personen på hvorfor den ble forelsket opprinnelig, da vil det ikke være noe igjen av forholdet. For hver gang han viser sine gode sider til deg, hver gang minner han deg på hva dere hadde helt i begynnelsen, før han viste deg ditt egentlige jeg. Men den han viste deg i begynnelsen av forholdet er ikke den han faktisk er, er ikke den han har vært det meste av tiden dere har bodd sammen. Og denne samboeren din har vært veldig "god" på å hekte deg til seg på falskt grunnlag, psyke deg ned, manipulere deg og kontrollere deg og stadig gi deg følelsen av å ikke være god nok, ikke gjøre nok, skamme deg.

Hva legger du i kjærlighet, HI? Samboeren din viser deg ikke et snev av kjærlighet! Når han har sine "gode" perioder så er heller ikke det kjærlighet, men falskhet for å sikre enda bedre kontroll over deg til neste gang han psyker deg ned, utnytter deg, kontrollerer deg. Ingenting denne personen viser deg har noe med kjærlighet å gjøre. Og det er jeg helt sikker på at du vet hvis du leser en gang til alt du har skrevet.

Du sier at du vet og at du likevel ikke kommer deg unna. Da MÅ du søke hjelp, for slik du går nå kommer du til å bli fullstendig ødelagt! Du har tydeligvis mange rundt deg som ser hvordan samboeren din er. Be dem om hjelp. Si at NÅ må du komme deg ut av forholdet, men du trenger hjelp! Og i tillegg tar du kontakt med nærmeste krisesenter og ber om hjelp der også. Informer fastlegen din om at du har vært i et forhold med en psykopat.

Hva vil du med livet ditt, HI? Jeg er overbevist om at det at du skriver her er et tegn på at du IKKE ønsker dette samboerskapet! Du VET at det er skadelig, du vet at du blir veldig ødelagt. Du VET at du MÅ ta tilbake kontrollen over ditt eget liv. Og greier du det ikke alene, da må du be om hjelp!

Snakk med en eller flere som står deg nær i dag. Si at du MÅ komme deg unna samboeren. Om så er, bo et annet sted noen dager mens du ber samboeren flytte. Ha vitner på at du sier det til samboer, ha vitner som blir med deg når du skal sjekke at samboer har flyttet ut (husk å fjerne verdier og ting du er glad i før du sier fra til samboer, for slike som han kan godt finne på å ødelegge ting du bryr deg om).

Men du må ta et valg - vil du ha det godt i livet ditt? I så fall må du bli kvitt samboeren din før du blir enda mer ødelagt av forholdet. Nå har du vilje og klarsyn nok til å komme deg unna. Jo lenger tid som går jo verre blir det.

Bestem deg - begynn I DAG. Ring en av dine nærmeste her og nå og be om hjelp. Og så forteller du samboer at han må være ute innen førstkommende mandag. Ha gjerne med deg den vennen eller familiemedlemmet ditt når du forteller det til samboer, og få dem til å sjekke at du har det bra de neste dagene til samboer er ute.

Anonymkode: 2c434...8a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor skriver du h*n??

Anonymkode: e73e3...ed8

Kvinner kan være kjæreste med andre kvinner nå i våre dager. Ikke helt ukjent fenomen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Pashla skrev:

Kvinner kan være kjæreste med andre kvinner nå i våre dager. Ikke helt ukjent fenomen.

...og statistisk er det i de lesbiske forholdene det er mest vold, leste jeg nylig.

Anonymkode: 9cb84...e9d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

...og statistisk er det i de lesbiske forholdene det er mest vold, leste jeg nylig.

Anonymkode: 9cb84...e9d

Oj! Er det sant? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Pashla skrev:

Kvinner kan være kjæreste med andre kvinner nå i våre dager. Ikke helt ukjent fenomen.

Jøss, ingen grunn til å være spydig! 

Jeg lurte på hvorfor hun skrev h*n? Skjønte ikke hvorfor det var grunn til å anonymisere kjønn her. Det hun beskriver er jo oppskriften på et hvert forhold hvor den ene parten har psykopatiske trekk. 

Anonymkode: e73e3...ed8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jøss, ingen grunn til å være spydig! 

Jeg lurte på hvorfor hun skrev h*n? Skjønte ikke hvorfor det var grunn til å anonymisere kjønn her. Det hun beskriver er jo oppskriften på et hvert forhold hvor den ene parten har psykopatiske trekk. 

Anonymkode: e73e3...ed8

Jeg leste det på nytt og tenkte at h*n var hun, og da fikk jeg et helt annet inntrykk. Mer som at hun var litt krevende og usikker enn psykopat. Fordommer gjør ofte at vi ofte tenker annerledes om kvinner enn om menn uten å merke det selv. Så jeg kan forstå behovet for å bruke h*n hvis samboeren er kvinne.

Anonymkode: 86bf2...eaa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men spiller der noen rolle for oss om det er hun eller han??Skjønner ikke vitsen med å skrive h*n og enormt irriterende å lese! 

Nok om det,kom deg til helvette bort! H*n har funnet seg en partner (deg) som lar seg utnytte,manipulere og gi en lang faen i! Du har bare ett liv og du vet aldri når det ender..

Anonymkode: 24709...869

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor skriver du h*n??

Anonymkode: e73e3...ed8

Jeg skriver det for at det ikke skal være mer dømmende, ene eller andre veien. Hadde det stått han, ville det blitt lagt vekt på noe annet, enn om jeg skrev hun. Noen mener menn har lettere for vold enn kvinner, og kvinner lettere for psykiske trekk enn menn. Feks. Avhenger av øyet som ser. Jeg sier ingen fasit her. Det er også litt for min egen del, for at ikke hele historien enkelt skal bli gjenkjent om det skulle dukket opp på Google ved søk av feks. min samboer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
51 minutter siden, Fremch skrev:

Jeg skriver det for at det ikke skal være mer dømmende, ene eller andre veien. Hadde det stått han, ville det blitt lagt vekt på noe annet, enn om jeg skrev hun. Noen mener menn har lettere for vold enn kvinner, og kvinner lettere for psykiske trekk enn menn. Feks. Avhenger av øyet som ser. Jeg sier ingen fasit her. Det er også litt for min egen del, for at ikke hele historien enkelt skal bli gjenkjent om det skulle dukket opp på Google ved søk av feks. min samboer. 

Forstår deg godt.

Men konklusjonen er uansett: vedkommende misbruker deg og er ikke verd din kjærlighet. Avslutt forholdet. Søk hjelp om du trenger det. Og ikke let etter "balanse" mellom deg og partneren, eller etter "legitime grunner" til å gå. Det trengs ikke. Du må ut, det er nok. Du har det dårlig, og på lang sikt vil du ta skade av å være i et forhold med en person som utnytter og manipulerer deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...