Gå til innhold

Hvordan løse dette?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

27 minutter siden, Blomsten2017 skrev:

Eh unnskyld, men hva vet du om når vi møttes osv? Tror og vet at vi er langt ifra de eneste som har møttes og blitt sammen og siden blitt gravide. Jeg har full forståelse for, mine foreldre er også skilte så snakker av erfaring, for at hun ikke liker meg. Men nå er det heller ikke så viktig for meg å fokusere utelukkende på det jeg vet. Det jeg spurte om var råd ift hvordan løse dette?! Altså er min holdning at jeg ønsker å finne en løsning som alle kan leve med

Dersom dere ble sammen før de gikk fra hverandre kan du se LANGT etter å ha boen relasjon til datteren. Jeg hadde ikke giddet å snakke med deg. Da kunne pappa gjort det så månelyst han ville, og jeg ville gitt fullstendig f.

Anonymkode: b6295...fd6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

38 minutter siden, Blomsten2017 skrev:

Jeg forstår at du ikke forstår hvorfor jeg ble gravid, men så vet du heller ikke mer om meg og min bakgrunn en det jeg har skrevet her. Jeg kan si at det IKKE var planlagt, men av ulike medisinske grunner var det uaktuelt for meg å ta abort. Ok?

Det finnes ingen medisinske grunner for å beholde ett barn, Bare for å fjerne det.

Anonymkode: 8daae...d65

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Blomsten2017 skrev:

Vi har innsett at vi har gjort en del ting feil. Det er ikke sånn at vi tror og mener vi har gjort alt rett, snarere tvert imot. Det var faktisk HAN som ønsker å involvere sine barn på det tidspunktet han gjorde og jeg som mente det var for tidlig.

Dere har ikke gjort "en del ting feil". Dere har stort sett gjort absolutt alt dere kunne gjøre feil. Både du og han virker dessverre umodne, selv om dere har forsøkt å oppsøke psykolog osv. (det er det eneste som taler til deres fordel).

Javel, HAN ønsket å involvere barna sine på det tidspunktet han gjorde. DU hadde ikke trengt å godta å bli involvert med barna så tidlig. Enhver sunn fornuft burde fortalt deg at det ikke var ok, spesielt siden du mer eller mindre trolig var skyld i skillsmissen mellom ham og kona. Det at han ville involvere barna så tidlig burde fått alle varsellamper hos deg til å blinke vilt - det er nemlig en mann som er mer opptatt av egne interesser og følelser enn det å ta ansvar for sine barns beste og sine barns følelser.

Nå er du frustrert over at han ikke tør "sette grenser" for sin datter. Du blir frustrert, dette kommer garantert til å skape problemer mellom dere i tillegg til at det skaper problemer mellom han og datteren og dermed også mellom deg og datteren. Men årsaken til alt er fordi DU OG HAN har gjort alt feil tidligere. Når dere ikke greide å opptre som ansvarlige voksne overfor hans barn så kan dere jammen ikke forvente at hun skal bli modnere enn dere langt raskere enn det dere selv greier.

Ja, dere ønsker at dere skal finne en løsning på dette. Vel, løsningen på dette ligger trolig aller mest hos far. Gå til psykolog både hver for dere, gå i parterapi sammen, og når han og du og han har funnet ut av både hans egne problemer og de problemene du og han har, DA tror jeg dere kanskje kan greie å finne en løsning som involverer hans eldste datter.

Hvis far i flere år har ment at datteren trenger hjelp for psyken sin så burde en god og ansvarlig far ha sørget for å skaffe datteren denne hjelpen. Det har han ikke gjort. Da kan han heller ikke forvente at hun skal opptre mer modent enn det han selv greier å gjøre.

DU må slutte å føye deg etter ham og gjøre ting du VET ikke er riktig. Da du føyde ham til å møte barna altfor tidlig, da ble du med på å skape problemet.

 

Anonymkode: 95147...3cd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blomsten2017
12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ah... men da var det ganske så ferskt når dere traff hverandre første gang. Rota denne mannen seg borti deg før eller etter de gikk fra hverandre? 

Anonymkode: b6295...fd6

Etter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blomsten2017
9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dersom dere ble sammen før de gikk fra hverandre kan du se LANGT etter å ha boen relasjon til datteren. Jeg hadde ikke giddet å snakke med deg. Da kunne pappa gjort det så månelyst han ville, og jeg ville gitt fullstendig f.

Anonymkode: b6295...fd6

Vi ble sammen etter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blomsten2017
15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Synes dette roper psykisk sykdom jeg.

Opplevde selv at mamma og pappa ble skilt da jeg var 20 år, fordi mamma fant seg en ny mann og var utro. Kan ikke akkurat si jeg var så begeistret for hverken det nye forholdet eller den nye mannen sånn til å begynne med jeg heller, men jeg oppførte meg da ikke som en bortskjemt 8-åring for det.

Når du beskriver hvordan hun oppfører seg minner det om en niese jeg har som har en personlighetsforstyrrelse. Nå skal jeg ikke sette diagnoser på stedatteren din, men jeg mener seriøst at dette ikke er normal oppførsel av en mentalt frisk 20-åring.

Anonymkode: 6273e...e33

Vel det er flere som sier det samme som deg. Jeg vet ikke om hun har noen diagnose og er heller ikke i stand til å sette den diagnosen, det overlater jeg til andre. Men ja jeg var også på den samme alderen da mamma og pappa skilte seg og jeg oppførte meg heller ikke slik. Men vi er forskjellige. Takk for svaret ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

35 minutter siden, Blomsten2017 skrev:

Vi har innsett at vi har gjort en del ting feil. Det er ikke sånn at vi tror og mener vi har gjort alt rett, snarere tvert imot. Det var faktisk HAN som ønsker å involvere sine barn på det tidspunktet han gjorde og jeg som mente det var for tidlig.

Så han er superbekymret fordi han tror datteren sliter psykisk og har gjort det lenge, men er egoistisk nok til å ikke ta hensyn til det når han finner seg ny dame?

Han bør jo legge seg langflat for sin datter her, det er han som har feilet. Først skiller han seg fra mammaen hennes, så hiver han seg rett inn i et nytt forhold og involverer barna med engang og forventer at de skal juble over det samtidig som de ser at mamma er i ubalanse av sorg og sinne over bruddet. Det skal liksom datteren han er så bekymret for tåle greit.

Nei, han må rett og slett innse at han har gjort grove feil her, og fortelle det til sin datter. Fortelle at han skjønner nå at det gikk for fort, at han skulle gitt alle tid til å bearbeide bruddet før han introduserte en ny partner, at han skulle latt det gå litt tid før han begynte produsere nye barn og at han forstår at de føler både sorg, sinne og frustrasjon over at han har gått så fort frem. Men så må han også si at det jo ikke er din feil at det ble sånn, så det hjelper ikke å hate deg. Så må han også si at selv om han nå er lei seg for at han ødela mye av relasjonen ved å bli hals over hodet forelsket og glemme alt som heter sunn fornuft, så er han ikke lei seg for at han møtte deg så han håper at jenta kan tilgi han hans hodeløse fremferd og akseptere at han har funnet en kvinne han elsker og respektere henne som hans partner.

Anonymkode: 6273e...e33

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men hun er 20år gammel! Da må hun jaggu takle at faren får ny kjæreste. -Og faren burde ta kampen om hvordan det er akseptabelt at hun behandler hi!

Hva i all verden er denne "dikke dall" og "forstå henne ihjel" greia?! 

Mine foreldre ble både skilt og gift på ny på hver sin kant, med på lasset kom både ste søsken og halvsøsken(etterhvert). Min elste søster var 17 og jeg 10 Hvorfor skulle vi hatt noe vi skulle sagt? Nei, "sånn er det med den saken, oppfør dere". Og det funket. De voksne skal være tydelige, og ikke finne seg i alt mulig piss fra en ung voksen. 

Anonymkode: 7dd1e...1fe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Unnskyld meg, men hun er 20år gammel! Da må hun jaggu takle at faren får ny kjæreste. -Og faren burde ta kampen om hvordan det er akseptabelt at hun behandler hi!

Hva i all verden er denne "dikke dall" og "forstå henne ihjel" greia?! 

Mine foreldre ble både skilt og gift på ny på hver sin kant, med på lasset kom både ste søsken og halvsøsken(etterhvert). Min elste søster var 17 og jeg 10 Hvorfor skulle vi hatt noe vi skulle sagt? Nei, "sånn er det med den saken, oppfør dere". Og det funket. De voksne skal være tydelige, og ikke finne seg i alt mulig piss fra en ung voksen. 

Anonymkode: 7dd1e...1fe

Har man valgt å få unger er det de som kommer først og ikke foreldrenes lyst på ny knullekompis.

Selvfølgelig har ungene mye og si og de er ikke pliktige i å involvere fremede mennesker i livet sitt.

Anonymkode: 8daae...d65

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Blomsten2017 skrev:

Det er litt over et år siden. 

Så det ble slutt mellom foreldrene for 1 år siden, og pappa har allerede ny dame og baby på vei. Og du ble introdusert for barna i fjor høst. Så med andre ord så gikk han nesten rett fra mamma'en og til deg. Snakk om å lage deres egne problemer.

Anonymkode: bee03...6f3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Unnskyld meg, men hun er 20år gammel! Da må hun jaggu takle at faren får ny kjæreste. -Og faren burde ta kampen om hvordan det er akseptabelt at hun behandler hi!

Hva i all verden er denne "dikke dall" og "forstå henne ihjel" greia?! 

Mine foreldre ble både skilt og gift på ny på hver sin kant, med på lasset kom både ste søsken og halvsøsken(etterhvert). Min elste søster var 17 og jeg 10 Hvorfor skulle vi hatt noe vi skulle sagt? Nei, "sånn er det med den saken, oppfør dere". Og det funket. De voksne skal være tydelige, og ikke finne seg i alt mulig piss fra en ung voksen. 

Anonymkode: 7dd1e...1fe

Ja, altså hvor lenge skal barn være barn og tas ekstra hensyn til? Jeg har også mange folk jeg ikke liker, men jeg oppfører meg ikke som en drittunge for det. Skal man liksom også vente i årevis med å få ny kjæreste når barna er voksne, av hensyn til barna? Hvor lenge skal voksne barn styre sine foreldres liv? Muligens levde denne mannen med kona i påvente av at barna ble voksne, så må han må vente i enda flere år? Hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har man valgt å få unger er det de som kommer først og ikke foreldrenes lyst på ny knullekompis.

Selvfølgelig har ungene mye og si og de er ikke pliktige i å involvere fremede mennesker i livet sitt.

Anonymkode: 8daae...d65

Hvor lenge skal man være alene av hensyn til voksne barn? Skal barnas behov alltid komme foran foreldrenes, også når barna er 20, 30, 40, 50? Man sluttet altså å eksistere som egen person for alltid etter å ha fått barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Ja, altså hvor lenge skal barn være barn og tas ekstra hensyn til? Jeg har også mange folk jeg ikke liker, men jeg oppfører meg ikke som en drittunge for det. Skal man liksom også vente i årevis med å få ny kjæreste når barna er voksne, av hensyn til barna? Hvor lenge skal voksne barn styre sine foreldres liv? Muligens levde denne mannen med kona i påvente av at barna ble voksne, så må han må vente i enda flere år? Hvorfor?

Hvorfor trenger han få ny unge når han allerede har flere voksne barn?

Hvor gammel er egentlig denne mannen og  hi er hun på hans datters alder?

Anonymkode: 8daae...d65

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Hvor lenge skal man være alene av hensyn til voksne barn? Skal barnas behov alltid komme foran foreldrenes, også når barna er 20, 30, 40, 50? Man sluttet altså å eksistere som egen person for alltid etter å ha fått barn?

Man trenger i alle fall ikke begynne på nytt med barn når man har unger på 20 år fra før.

Anonymkode: 8daae...d65

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hvorfor trenger han få ny unge når han allerede har flere voksne barn?

Hvor gammel er egentlig denne mannen og  hi er hun på hans datters alder?

Anonymkode: 8daae...d65

Du har aldri hørt om 40-åringer som får barn? Kanskje mannen er 45 og hi er 40? Det er fortsatt ikke en grunn til å oppføre seg som drittunge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Ja, altså hvor lenge skal barn være barn og tas ekstra hensyn til? Jeg har også mange folk jeg ikke liker, men jeg oppfører meg ikke som en drittunge for det. Skal man liksom også vente i årevis med å få ny kjæreste når barna er voksne, av hensyn til barna? Hvor lenge skal voksne barn styre sine foreldres liv? Muligens levde denne mannen med kona i påvente av at barna ble voksne, så må han må vente i enda flere år? Hvorfor?

Næh! Har DU mange folk du ikke liker? Hvem skulle trodd det!?!

Og man tar selvsagt hensyn til barna sine uansett hvor gamle de er. Ikke nødvendigvis med å holde seg singel i all sin dag, men i hvert fall til å vise dem respekt nok til å vente til ting faller på plass etter noe som et brudd antageligvis er før man drasser inn en ny dame og gjør henne gravid. 

Anonymkode: 9a263...f22

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Man trenger i alle fall ikke begynne på nytt med barn når man har unger på 20 år fra før.

Anonymkode: 8daae...d65

Neida, man trenger egentlig ikke å få barn i det hele tatt. Eller ha kjæreste. Eller dra til Syden.  Eller spise sjokolade. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Næh! Har DU mange folk du ikke liker? Hvem skulle trodd det!?!

Og man tar selvsagt hensyn til barna sine uansett hvor gamle de er. Ikke nødvendigvis med å holde seg singel i all sin dag, men i hvert fall til å vise dem respekt nok til å vente til ting faller på plass etter noe som et brudd antageligvis er før man drasser inn en ny dame og gjør henne gravid. 

Anonymkode: 9a263...f22

Vel, jeg bor langt fra mine foreldre og hadde aldri oppført meg slik om min mor eller far fikk ny partner og nytt barn. Det var noe med å være voksen vettu,  og ha folkeskikk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, MrsRiddick skrev:

Vel, jeg bor langt fra mine foreldre og hadde aldri oppført meg slik om min mor eller far fikk ny partner og nytt barn. Det var noe med å være voksen vettu,  og ha folkeskikk...

Men holde knærne sammen av hensyn til ungene dine kunne du ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, MrsRiddick skrev:

Ja, altså hvor lenge skal barn være barn og tas ekstra hensyn til? Jeg har også mange folk jeg ikke liker, men jeg oppfører meg ikke som en drittunge for det. Skal man liksom også vente i årevis med å få ny kjæreste når barna er voksne, av hensyn til barna? Hvor lenge skal voksne barn styre sine foreldres liv? Muligens levde denne mannen med kona i påvente av at barna ble voksne, så må han må vente i enda flere år? Hvorfor?

Selvfølgelig må han ikke vente i flere år. Det er forskjell mellom å barberer seg og å skjære av seg hodet, vet du? I dette tilfellet har mannen overført valgt å skjære av seg hodet fremfor å barbere seg på en fornuftig og ufarlig måte.

Jeg lurer litt på hva du mener er lenge nok? Faktum var at jenta var 18-19 år da far gikk fra mor og far har der også en yngre datter som er flere år yngre enn eldste. Far valgte å gå rett fra ekteskapet og inn i forhold med HI. Og nesten før han kjente HI særlig godt så valgte han å involvere barna sine i sitt nye forhold - etter at han hadde vært sammen med HI i hva? ...to, tre måneder? Mener du i fullt alvor at dette er en god måte å være forelder?

Ingen har hevdet at han og HI ikke skulle blitt sammen. Men det er stor forskjell på å bli sammen og ta seg tid til å bli kjent og sikre på hverandre, at man faktisk passer sammen - og det å knapt bli kjent og så involvere barna, både den som knapt var myndig og den datteren som er flere år yngre. Er det ikke lurt å gi barna bittelitt lenger tid til å bearbeide foreldrenes skillsmisse før man ber barna om å bli kjent med fars nye dame?

Eldste var kanskje akkurat blitt myndig og dermed pr. definisjon "voksen". Men far har også ment at denne datteren har trengt hjelp for psykiske problemer i flere år uten å skaffe henne hjelp. Er det ikke da normalt at far går litt forsiktig frem fordi han måtte ha visst at denne knapt voksne datteren ikke takler omveltninger like bra som andre? Eller er går fars sexliv foran i prioritet? Og hva da med fars yngste datter? Hun har riktignok tilsynelatende taklet det bra, men hun er like fullt et barn som er flere år unna det å være voksen. Men var vel ikke så viktig å ta hensyn til henne heller?

Hvorfor mener du at man skal forvente mer av en muligens psykisk syk datter enn av far selv?

 

Anonymkode: 95147...3cd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, sug lut skrev:

Men holde knærne sammen av hensyn til ungene dine kunne du ikke.

Jeg er gift og har sex med min mann, hva prater du om? Skal jeg nekte mannen sex av hensyn til ungene? Har du røyker sokkene dine? Jeg har heller ingen interesse av mine foreldres sexliv.

Endret av MrsRiddick
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette tror jeg ikke det finnes noen løsning på, HI. I hvert fall ikke en som gjør at du, samboeren og datteren hans blir fornøyd. Du synes han skal stille krav til henne og ta hensyn til deg, og det nye livet. Du innrømmer at dere har gjort en del ting feil (det har du også fått flere påminnelser om i denne tråden). Hun synes faren skal roe ned det nye livet, og ta hensyn til henne. Han står midt imellom, ser begges perspektiv, og klarer ikke å være en støtte for noen av dere. Jeg synes perspektivet "Hun er da faen meg voksen, og hvor lenge skal foreldre ta hensyn til barna sine?" er underlig. Mitt perspektiv handler om at folk som er glade i hverandre tar hensyn uansett hvor gamle de er. Slik jeg leser tråden klarer verken du, HI, eller jenta å ta hensyn til hverandre. Og dere tar heller ikke hensyn til gubben i midten. Jeg tror hun oppfatter deg som like vinglete som du oppfatter henne. Først sier du at du ønsker en god relasjon, deretter trekker du deg unna begge de første gangene hun treffer deg. Hun aner sikkert også hvordan faren påvirkes av at du mener han må sette grenser for henne. Altså opplever hun akkurat det hun frykter - hun "mister" pappa som den han har vært før. Kanskje har du rett i at hun er bortskjemt og labil, men det hjelper veldig lite hvis målet ditt er en god relasjon til henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 18 år da mine foreldre ble skilt. Jeg var den som jubla høyest over det, men det var veldig tøft at pappa fant seg en som vi ikke klikka med. Det tok mange år før vi ble godt kjent, og i dag 10 år etter er vi gode venner. Men det tok ihvertfall 5 år, da jeg var 25 , før vi kunne være normale rundt hverandre. Mange andre i familien brukte også lang tid, før det jenket seg til. 

Det var tøft fordi pappa ble så oppslukt av kjæresten, at vi barna kom langt ned på lista. Han ble en helt annen person.

Virker som jenta hos deg føler det samme. Jeg kan ikke noe for det, men jeg skylder alltid på foreldrene/ de voksne. 

Så jeg syns det er DIN oppgave å fikse dette 🌼

Anonymkode: 961cd...029

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Næh! Har DU mange folk du ikke liker? Hvem skulle trodd det!?!

Og man tar selvsagt hensyn til barna sine uansett hvor gamle de er. Ikke nødvendigvis med å holde seg singel i all sin dag, men i hvert fall til å vise dem respekt nok til å vente til ting faller på plass etter noe som et brudd antageligvis er før man drasser inn en ny dame og gjør henne gravid. 

Anonymkode: 9a263...f22

Dette ! 👏👏👏

Anonymkode: 961cd...029

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...