Gå til innhold

Hvordan løse dette?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg tror ikke du noen gang kommer til å få et veldig godt forhold til henne.

Klart du og faren hennes har rett til å være sammen og få barn osv. Men hun har ingen plikt til å like deg eller situasjonen.

Det setter deg og faren hennes i en vanskelig situasjon, men det tror jeg bare dere er nødt til å akseptere. Han kan på en måte velge deg eller henne. Men han kan ikke tvinge sin voksne datter til å akseptere deg. 

En venn av meg opplevde omtrent det samme da han var 18. Det er nå 20 år siden faren 6 måneder etter bruddet flyttet sammen med ny kone. Men gutten og konen har ikke et godt forhold og i lange perioder har han også kuttet kontakten til faren sin fordi det ble for vanskelig.

Vi preges av de mennesker vi er sammen med. Det min venn særlig reagerte på var hvordan faren hans etterhvert endret seg.  Fikk andre preferanser, til dels andre meninger, nye hobbyer sammen med den nye konen. Og også mistet interessen for en del av de tingene som tidligere hadde vært en fast del av familielivet. Han opplevde det som å miste faren sin og gav selvfølgelig konen skylden. Hun på sin side stod på sitt og sin rett til å forme sitt liv som hun ville. Og faren tok hennes parti. Dermed har frontene stått steilt i 20 år og to personer som i utgangspunktet var nære har nesten ingen kontakt. 

Jeg tror ikke på en lykkelig utgang (hvor alle er nære venner og glade i hverandre) av den situasjonen du står i. Men det er nok i høyere grad din kjærestestatus valg og handlinger som teller her enn dine. Jeg tror ikke at du kan gjøre så mye fra eller til, for dette er i bunn og grunn en sak mellom datteren og faren.

Anonymkode: 5444a...55a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Uansett hvem som har skylden kan man ikke tvinges til harmoni...

Gi en åpen invitasjon til å bli kjent den dagen hun føler seg klar for det. For eksempel i brevs format. La henne beholde forholdet til faren i mellomtiden, man slår uansett ikke hånden av sine barn. Du må bare akseptere situasjonen som den er, vanskelig men viktig. Gi det den tiden som trengs. Det gjelder også for mannen, hvis han presser på vil hun stritte imot.

Når hun er klar til å bli kjent må du akseptere følelsene hennes, det er en fin ting å lære seg når man skal få barn uansett. Sett ord på at du forstår at din inntreden er vanskelig for henne etc. 

Anonymkode: c78d8...146

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marge Simpson
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Unnskyld meg, men hun er 20år gammel! Da må hun jaggu takle at faren får ny kjæreste. -Og faren burde ta kampen om hvordan det er akseptabelt at hun behandler hi!

Hva i all verden er denne "dikke dall" og "forstå henne ihjel" greia?! 

Mine foreldre ble både skilt og gift på ny på hver sin kant, med på lasset kom både ste søsken og halvsøsken(etterhvert). Min elste søster var 17 og jeg 10 Hvorfor skulle vi hatt noe vi skulle sagt? Nei, "sånn er det med den saken, oppfør dere". Og det funket. De voksne skal være tydelige, og ikke finne seg i alt mulig piss fra en ung voksen. 

Anonymkode: 7dd1e...1fe

100% enig!!!!  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det finnes ingen medisinske grunner for å beholde ett barn, Bare for å fjerne det.

Anonymkode: 8daae...d65

Klart det gjør. Kanskje HI har vanskelig for å bli gravid. Kanskje hun er godt voksen, uten egne barn, og at det haster litt. Uansett situasjon, og uten å ta stilling til resten av problemstillingen, ville jeg ikke tatt abort som 40-åring, om jeg ønsket meg barn og ikke hadde noen fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er du HI? Når flyttet kjæresten din ut fra sin x? Er de nå skilt eller er de fortsatt kun separert? 

Grunnen til spørsmålene er enkel. Det er ikke kult når pappa lar seg styre av kuken og finner seg ny dame på alder med datteren nesten før han har fått pakka toalettvesken. Og av en merkelig grunn så er det faktisk ofte vanskeligere å håndtere skilsmissen til foreldrene desto eldre man blir. 

Anonymkode: b9bd2...cea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gammel er du HI? Når flyttet kjæresten din ut fra sin x? Er de nå skilt eller er de fortsatt kun separert? 

Grunnen til spørsmålene er enkel. Det er ikke kult når pappa lar seg styre av kuken og finner seg ny dame på alder med datteren nesten før han har fått pakka toalettvesken. Og av en merkelig grunn så er det faktisk ofte vanskeligere å håndtere skilsmissen til foreldrene desto eldre man blir. 

Anonymkode: b9bd2...cea

Hvor står det at HI er like gammel som datteren? Hvorfor dikter dere opp ting? Og seriøst, styres av kuken? Du styres kun av fitta når du forelsket deg altså? Vi andre normale mennesker styres vanligvis av kjærlighet, behov for nærhet og lignende. Du styres av fitta. Får håpe at du, og ikke fitta, velger som fremtidige mann og far til dine barn når du blir voksen og klar for noe seriøst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Hvor står det at HI er like gammel som datteren? Hvorfor dikter dere opp ting? Og seriøst, styres av kuken? Du styres kun av fitta når du forelsket deg altså? Vi andre normale mennesker styres vanligvis av kjærlighet, behov for nærhet og lignende. Du styres av fitta. Får håpe at du, og ikke fitta, velger som fremtidige mann og far til dine barn når du blir voksen og klar for noe seriøst. 

Hun spør hvor gammel hi er. Leseforståelsen ikke helt på topp?

Og om man innleder et forhold man involverer barna i kun få mnd etter skilsmissen så er det ikke hodet og fornuften som råder. Uansett alder på barna. Litt respekt for de som blir uforskyldt involvert i bruddet bør man kunne forvente. 

Anonymkode: 9a263...f22

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, 3 i april skrev:

Her må far på banen og han må være tydelig ovenfor sin voksne datter. Det er tydelig at hun ikke liker deg bare for å være vanskelig og at hun må dele deg med sin far.

Jeg mener at der må være grenser for hvor forståelsesfull en skal være ovenfor en voksen datter som tydelig er fryktelig bortskjemt og som sikkert er vant med å få det sånn som hun vil. Nå som du er inni bilde må hun dele den oppmerksomheten og det er hun nok ikke så interessert i. Så lenge datteren er normalt oppegående er det ingenting i veien for at far setter grenser for henne og tydelig sier i fra hva han mener om denne oppførselen hennes og at han forventer at hun oppføre seg ovenfor deg og behandler deg med respekt.

Hvilken oppførsel? At hun sier at hun ikke vil ha kontakt med fars nye dame? At hun ikke liker henne? Jenta er 20 år, hun bestemmer da vel for pokker selv hvem hun liker og vil omgås!

Og hvorfor mener du far skal kunne kreve at datteren skal behandle hi med respekt? Igjen, hun er 20 år, hverken du, jeg, kongen, kusina til naboen eller Gud kan forlange respekt fra denne jenta. 

For all del, far kan kreve og forvente så mye han vil, men det vil IKKE gagne hans forhold til datteren. 

Og dere som maser om alder og hvor lenge man skal måtte ta hensyn til barna: til hvilken alder og i hvilken grad man velger å ta hensyn til barna velger hver enkelt forelder. Uansett er det INGEN, hverken foreldre eller andre voksenpersoner disse påtvinger barna sine, som kan forlange hverken respekt eller å bli likt av noens barn.

Anonymkode: 0837d...c73

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Hvor står det at HI er like gammel som datteren? Hvorfor dikter dere opp ting? Og seriøst, styres av kuken? Du styres kun av fitta når du forelsket deg altså? Vi andre normale mennesker styres vanligvis av kjærlighet, behov for nærhet og lignende. Du styres av fitta. Får håpe at du, og ikke fitta, velger som fremtidige mann og far til dine barn når du blir voksen og klar for noe seriøst. 

Det var et spørsmål, pluss forklaringen på hvorfor jeg spurte. 

Anonymkode: b9bd2...cea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Blomsten2017 skrev:

Som nevnt tidligere, det er ulike grunner til VI ikke JEG valgte å beholde barnet som kommer. Og ja jeg er selvfølgelig innstilt på å snakke med henne om hva som skjedde i starten og hvorfor vi kom skjevt ut av det. Det er ikke alltid så lett å vite hvordan man skal tråkke i "nytt landskap med nye relasjoner" og vi har virkelig gjort vårt beste. For ordens skyld, far er dypt bekymret for sin datter som han mener sliter veldig psykisk og har gjort det lenge før vi møttes. 

Du mener dere virkelig har gjort deres beste? Hm..

Anonymkode: 83176...6a9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, MrsRiddick skrev:

Hvor lenge skal man være alene av hensyn til voksne barn? Skal barnas behov alltid komme foran foreldrenes, også når barna er 20, 30, 40, 50? Man sluttet altså å eksistere som egen person for alltid etter å ha fått barn?

Jeg er og skilsmissebarn og tok nok skilsmissen ganske tungt og hvordan foreldrene mine har oppført seg etter det har selvsagt preget meg. Jeg fikk en stemor fra helvete som jeg måtte forholde meg til daglig. Nå som jeg er godt voksen gidder ikke jeg å ha noe forhold til den nye dama tll min far. Har fått vite så mye som hun har sagt til han om oss barn og mye er ikke pent. Syns vi har for nært bånd. Vi er en veldig close familie og har alltid vært det. 

Om vi ikke kommer overens gidder jeg jammen meg ikke å snakke til henne heller. Selvsagt skal min far få lov å være glad men en dame som sier stygge ting om barna tidlig vil jeg ikke ha i mitt liv. 

Kan det være faren har sagt noe til datteren om deres forhold og hva eventuelt han kan ha sagt? 

Til du jeg siterer her: når man er voksen kan man selv bestemme hvem man vil ha i livet sitt, bare fordi foreldre finner seg nye partnere betyr ikke det at man trenger å ha en relasjon til de. Foreldre kan og velge hvem de vil omgås

Anonymkode: 4b7d3...614

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, MrsRiddick skrev:

Ja, altså hvor lenge skal barn være barn og tas ekstra hensyn til? Jeg har også mange folk jeg ikke liker, men jeg oppfører meg ikke som en drittunge for det. Skal man liksom også vente i årevis med å få ny kjæreste når barna er voksne, av hensyn til barna? Hvor lenge skal voksne barn styre sine foreldres liv? Muligens levde denne mannen med kona i påvente av at barna ble voksne, så må han må vente i enda flere år? Hvorfor?

Men hvordan skal en kunne forvente at en 20 åring oppfører seg voksent, når ikke far og stemor gjør det?

Anonymkode: bee03...6f3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På ‎16‎.‎08‎.‎2017 den 18.21, MrsRiddick skrev:

Jeg er gift og har sex med min mann, hva prater du om? Skal jeg nekte mannen sex av hensyn til ungene? Har du røyker sokkene dine? Jeg har heller ingen interesse av mine foreldres sexliv.

Men det er da neppe ditt første ekteskap?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
På 16. august 2017 den 17.45, Gjest Blomsten2017 skrev:

Vel det er flere som sier det samme som deg. Jeg vet ikke om hun har noen diagnose og er heller ikke i stand til å sette den diagnosen, det overlater jeg til andre. Men ja jeg var også på den samme alderen da mamma og pappa skilte seg og jeg oppførte meg heller ikke slik. Men vi er forskjellige. Takk for svaret ditt.

Det eneste som er åpenbart her, er at 20-åringen er klin gæren. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Pashla skrev:

Det eneste som er åpenbart her, er at 20-åringen er klin gæren. 

Det er ingenting som tyder på at 20-åringen er "klin gæren"! At hun har problemer, det er tydelig.

Det eneste som er helt åpenbart er at 20-åringen har en far som ikke setter sine barns beste først. Han har unnlatt å skaffe hjelp til sin datter i årevis, selv om han har ment at hun trenger profesjonell hjelp. Så forventer han at en 20-åring som han selv mener har vært psykisk syk siden hun var barn uten å få hjelp skal håndtere hans kjærlighetsliv mer voksent enn han selv gjør. Det forventes med andre ord at 20-åringen skal takle sin far langt mer ansvarlig enn faren har tatt ansvar for sine barn.

Det eneste åpenbare i denne tråden er at far har sviktet ganske grovt som far. Å ikke skaffe sine barn nødvendig helsehjelp er omsorgssvikt.

Anonymkode: 95147...3cd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ingenting som tyder på at 20-åringen er "klin gæren"! At hun har problemer, det er tydelig.

Det eneste som er helt åpenbart er at 20-åringen har en far som ikke setter sine barns beste først. Han har unnlatt å skaffe hjelp til sin datter i årevis, selv om han har ment at hun trenger profesjonell hjelp. Så forventer han at en 20-åring som han selv mener har vært psykisk syk siden hun var barn uten å få hjelp skal håndtere hans kjærlighetsliv mer voksent enn han selv gjør. Det forventes med andre ord at 20-åringen skal takle sin far langt mer ansvarlig enn faren har tatt ansvar for sine barn.

Det eneste åpenbare i denne tråden er at far har sviktet ganske grovt som far. Å ikke skaffe sine barn nødvendig helsehjelp er omsorgssvikt.

Anonymkode: 95147...3cd

Hun er voksen, og har ikke krav på noens omsorg. Det forventes at hun tar vare på seg selv. At han har "unnlatt å skaffe hjelp i årevis" er din fortolkning. 

"Annenhver dag svinger hun opp og ned som en jojo, den ene dagen er far og datter på tur sammen og alt er fint, neste dag kommer det milelange sms om at han har ødelagt livet hennes og at han ikke bryr seg om henne eller er glad i henne."

Dette er ikke friskt, i min bok.  Men hvem som skulle ha skaffet hjelp til hvem og på hvilket tidspunkt, se, det vet vi ingen ting om.

Endret av Pashla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.8.2017 den 17.28, Anonym bruker skrev:

Synes dette roper psykisk sykdom jeg.

Opplevde selv at mamma og pappa ble skilt da jeg var 20 år, fordi mamma fant seg en ny mann og var utro. Kan ikke akkurat si jeg var så begeistret for hverken det nye forholdet eller den nye mannen sånn til å begynne med jeg heller, men jeg oppførte meg da ikke som en bortskjemt 8-åring for det.

Når du beskriver hvordan hun oppfører seg minner det om en niese jeg har som har en personlighetsforstyrrelse. Nå skal jeg ikke sette diagnoser på stedatteren din, men jeg mener seriøst at dette ikke er normal oppførsel av en mentalt frisk 20-åring.

Anonymkode: 6273e...e33

I kombinasjon med dårlig håndtering av enkelthendelser, raskt flytte sammen og få nytt barn etter skilsmissen og ja, enig med at dette ikke er normal oppførsel av en tyveåring. En i nær familie var utro, skilte seg og flyttet relativt raskt sammen med ny mann. Ingen av deres fire barn mellom 12-26 år oppførte seg i nærheten av dette. 

Anonymkode: 04e7f...d5b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...