Eldste gutten vår, den utadvendte, sprudlende 23-åringen, er blitt helt forandret etter han fikk seg dame og barn. Er det normalt?

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du skal ikke konfrontere sønnen din med dette! Du har ikke noe med det. Jeg var (og er fortsatt) som henne. De er kanskje veldig avhengig av hverandre men det trenger slettes ikke være negativt. La de få skifte på ungen sammen om de ønsker det. Hun ønsker å være med han! Det er ikke farlig! Hjemme hos seg selv er hun sikkert mer avslappet.

Alle er ikke superutadvente og prater hele tiden. Det er ikke sikkert hun ønsker å dele alt med dere. Dere har tross alt ikke kjent henne så lenge.

Jeg og mannen drar aldri på fest hver for oss, det frister ikke, men å dra på fest sammen derimot, finnes ikke noe bedre! Jeg er veldig glad i mannen min og avhengig av han men på en positiv måte. Han sitter alltid vedsiden av meg på besøk hos svigers.

Ved å konfrontere din sønn med ditt og datt av filleting setter du han i skvis.  For hans skyld kan du la være å gnåle.

Anonymkode: 21ef2...c68

Oh lord.....

Anonymkode: dc8cc...ac6

[Luksusdyret]

5 minutter siden, Kari Mari skrev:

Nei, det synes jeg ikke. Det er ikke koselig at ALT må gjøres sammen. Det er slitsomt, og det går ikke på kosen, det går på at den ene ikke klarer eller orker å gjøre det alene.

En dag vil dette rakne, hvis ikke det kan slakkes litt på all samkjøringen.

Og det burde to voksne mennesker ordne opp i selv. Innblanding i barnas forhold fører sjeldent til noe godt. Her har de et barn som nettopp har fylt 1 år. I denne perioden er det ikke noe i veien å spørre om noe er galt, tilby avlastning og så videre, men ikke blande seg kraftig inn i et allerede hardt prøvet forhold. Jeg vil i hvert fall ha meg frabedt å bli påpekt av min mor eller far at jeg fester for lite, snakker for lite eller tilbringer for mye eller for lite tid med min egen mann. Det har de faktisk ingenting med. Men hvis jeg virker deppet over tid, er det helt OK hvis de spør hvorfor jeg depper og tilbyr hjelp.

[Heihånåerdetjuligjen]

6 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Og det burde to voksne mennesker ordne opp i selv. Innblanding i barnas forhold fører sjeldent til noe godt. Her har de et barn som nettopp har fylt 1 år. I denne perioden er det ikke noe i veien å spørre om noe er galt, tilby avlastning og så videre, men ikke blande seg kraftig inn i et allerede hardt prøvet forhold. Jeg vil i hvert fall ha meg frabedt å bli påpekt av min mor eller far at jeg fester for lite, snakker for lite eller tilbringer for mye eller for lite tid med min egen mann. Det har de faktisk ingenting med. Men hvis jeg virker deppet over tid, er det helt OK hvis de spør hvorfor jeg depper og tilbyr hjelp.

Jeg har ikke skrevet at de bør blande seg. Men jeg synes ikke det virker særlig sunt slik dette unge paret velger å samarbeide. Det er jo en årsak til at en veldig utadvendt og sprudlende gutt, plutselig skifter personlighet. Og det er nok ingen hemmelighet at det er samboeren som legger bånd på ham. Selvsagt er det naturlig å la vær å feste i tide og utide. Jeg påpeker bare at det kan blir fryktelig slitsomt å måtte gjøre alt sammen. Det går nok ikke på kosen. Jeg tipper det er fordi denne dama ikke klarer å gjøre ting alene. Kan hende hun sliter med depresjon etter svangerskapet, hva vet jeg. Men det er ikke normalt å ikke kunne skifte bleie eller smøre mat alene. Det er kanskje en nødvendighet for den ene parten at begge bidrar, men kan være veldig kvelende for den andre.

[Himmel og hav]

26 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Og det burde to voksne mennesker ordne opp i selv. Innblanding i barnas forhold fører sjeldent til noe godt. Her har de et barn som nettopp har fylt 1 år. I denne perioden er det ikke noe i veien å spørre om noe er galt, tilby avlastning og så videre, men ikke blande seg kraftig inn i et allerede hardt prøvet forhold. Jeg vil i hvert fall ha meg frabedt å bli påpekt av min mor eller far at jeg fester for lite, snakker for lite eller tilbringer for mye eller for lite tid med min egen mann. Det har de faktisk ingenting med. Men hvis jeg virker deppet over tid, er det helt OK hvis de spør hvorfor jeg depper og tilbyr hjelp.

Ja, men nå handler ikke dette om deg eller dine opplevelser, svigermor eller annet som har med deg å gjøre.

[Himmel og hav]

Snakk med sønnen din, HI. Det er klart at alt ikke er som det skal være når han er sprudlende og pratsom når han er alene og mutt og inneslutta når han er sammen med kjæresten og barnet. Det er den eneste måten du kan finne årsaken til endringen på, og eneste måten du kan hjelpe han/dem på. Man slutter da ikke å være mamma selv om ungene er voksne.

[Luksusdyret]

24 minutter siden, Himmel og hav skrev:

Ja, men nå handler ikke dette om deg eller dine opplevelser, svigermor eller annet som har med deg å gjøre.

Det handler ikke om anonyme og deres opplevelser heller, men de får av en eller annen grunn ikke de samme svarene som jeg får. Er det kun jeg som ikke kan vurdere innlegg på DiB i lys av mine opplevelser, mens alle andre kan? Forstod ikke helt greia. Flere andre her har kommet med eksempler fra sitt eget eller venners liv, uten å få kommentar. Utrolig merkelig.

[Anonym bruker]

Jeg ville helt klart spurt sønnen min om han hadde det bra, om det var noe jeg kunne hjelpe han med. 

Livet består slett ikke bare av solværsdager, og et fohold er ikke bare rosa hjerter og glade dager det heller. Det kan være mye som gjør at den unge mannen er litt innesluttet og mutt, det kan være mange grunner til at hans unge partner er usikker og sjenert. Kanskje sliter de med forholdet og prøver jobbe med saken, kanskje ble det en tung overgang fra ungkar og spellemann til ansvarlig pappa siden det kom så brått, kanskje er det tunge dager på jobb, kanskje er de bare slitne og går hverandre litt på nervene men prøver å jobbe seg gjennom det. Sønnen din vil også oppleve bølgedaler i livet, og du observerer antagelig nå at han har en liten bølgedal.

Kanskje vil han snakke med mammaen sin om det når du spør, men det kan godt hende han ikke vil det også. Det respekterer du selvfølgelig, men da har du ihvertfall fortalt han at du har registrert at han virker litt "low" om dagen og at du gjerne hjelper til om du kan bidra med noe.

 

Anonymkode: 19726...b2b

[Himmel og hav]

44 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Det handler ikke om anonyme og deres opplevelser heller, men de får av en eller annen grunn ikke de samme svarene som jeg får. Er det kun jeg som ikke kan vurdere innlegg på DiB i lys av mine opplevelser, mens alle andre kan? Forstod ikke helt greia. Flere andre her har kommet med eksempler fra sitt eget eller venners liv, uten å få kommentar. Utrolig merkelig.

Hvis du ser på hvor mange innlegg du har i denne tråden, så er det kanskje ikke så merkelig allikevel.

[Luksusdyret]

16 minutter siden, Himmel og hav skrev:

Hvis du ser på hvor mange innlegg du har i denne tråden, så er det kanskje ikke så merkelig allikevel.

Ta personangrep på PM,  er du snill

[Anonym bruker]

Man går ikke fra utrolig utadvendt, blid og sprudlende gutt til voksen. Man kan være voksen, utrolig utadvendt, blid og sprudlende. 

Spørmålet er om hun er et rivjern. 

Anonymkode: cbb3c...09d

[Anonym bruker]

Hva gjør denne jenta på da? Hvilke kvalifikasjon? Har hun jobb? 

Anonymkode: a9cf8...c64

[Hjertefru]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er da for pokker ikke å "gnåle" på barna sine når man tar en prat med dem for å lufte bekymringene sine og høre hvordan det går! Hadde du virkelig ikke prata med barna dine om du var bekymra for dem, selv om de var voksne?

Igjen er det bare så veldig åpenbart at man er på et kvinneforum. Hadde his sønn vært his datter så hadde damene her blitt superbekymra på his vegne. Men når det bare er sønnen, så er det selvsagt "dakars den lille sjenerte svigerdattera" og fæle, fæle svigermor.

Kvinner kan liksom ikke være slemme eller egoistiske de. Med unntak av ekser, og særlig ekser som har barn med nåværende kjæreste. DE kan være fæle. Men bare de.

Anonymkode: f7fbe...939

Du glemte svigermødre i siste avsnitt 😜

Er helt enig med deg. 

[Iiiiik]

9 timer siden, MrsRiddick skrev:

Men det er fortsatt ikke foreldrenes oppgave å blande seg inn. 

Det er din mening, min mening er at som mamma bryr jeg meg om barna mine uavhengig av om de er 3, 13, 23 eller 53. Hvis all omsorg kan oppfattes som utidig innblanding, da har man ikke en god relasjon fra før. Jeg oppfatter at HI faktisk har en god relasjon til sin sønn, men at den har blitt noe vanskeligere etter at han fikk kjæreste og ble pappa. Det kan skyldes henne, det kan skyldes svigerforeldrene, det kan skyldes at han angrer, det kan skyldes at livet er strevsomt for de unge. Kort sagt - det kan ha ørti forklaringer, men som en mamma som er glad i barnet sitt, spør man vel?! 

[Nyttårs barn]

2 timer siden, MrsRiddick skrev:

Det handler ikke om anonyme og deres opplevelser heller, men de får av en eller annen grunn ikke de samme svarene som jeg får. Er det kun jeg som ikke kan vurdere innlegg på DiB i lys av mine opplevelser, mens alle andre kan? Forstod ikke helt greia. Flere andre her har kommet med eksempler fra sitt eget eller venners liv, uten å få kommentar. Utrolig merkelig.

Er ganske åpenbart at du har eller har hatt egne issues med svigermor eller tidligere svigermor. Du ser liksom hele situasjonen fra den stakkars svigerdatteren som er utsatt for misbilligende svigerforeldre. 

[Anonym bruker]

1 time siden, MrsRiddick skrev:

Ta personangrep på PM,  er du snill

Det der var IKKE et personangrep.

Anonymkode: 872a1...617

[Anonym bruker]

2 timer siden, MrsRiddick skrev:

Det handler ikke om anonyme og deres opplevelser heller, men de får av en eller annen grunn ikke de samme svarene som jeg får. Er det kun jeg som ikke kan vurdere innlegg på DiB i lys av mine opplevelser, mens alle andre kan? Forstod ikke helt greia. Flere andre her har kommet med eksempler fra sitt eget eller venners liv, uten å få kommentar. Utrolig merkelig.

Jeg har ikke sett noen som trekker egne erfaringer inn i hi slik som du gjør. 

Men det er jo ikke rart at du forsvarer svigerdatteren til hi, du virker jo til å være akkurat samme type selv. 

Anonymkode: c8174...c31

[Anonym bruker]

Ser det har kommet utrolig mange svar siden sist jeg var inne. Jeg er veldig glad for å se at dere viser interesse for temaet, og at temaet tydelig berører flere. Jeg var noe kort i flere innlegg i går og vil gjerne utbrodere noe mer. Om jeg får svart på alle spørsmål/problemstillinger dere har skrevet om, er jeg usikker på, men spør heller igjen. Her var det mye å ta tak i.

Sønnen vår var aldri en storfester fra før av. Han har fokusert på utdanning, og vært en "ordentlig" gutt, som heller har hatt en god kamerat gjeng rundt seg, å vært sammen i hyggelige bursdager/konserter(fester), osv. Men aldri vært ute hver helg og festet. Han hadde et forhold før han ble sammen med denne jenta. Dvs han har ikke hatt mye tid alene, så det er godt mulig "voksenlivet" kom brått på med samboer og barn nå. Likevel ser ikke vi foreldre hvordan det skal kunne ta fra han livsgnisten, og spesielt bare når kjæresten er til stedet. 

Som tidligere nevnt har vi ønsket å holde oss litt på avstand av flere årsaker. Dvs at vi ikke har vært masete på noe vis om å trampe ned dørene hos dem, eller mase om at de skulle vært oftere hos oss. Dette kommer mest av kommunikasjonen vi har hatt med henne. Vi føler vi har gjort alt vi kan for å vise like mye kjærlighet og glede ovenfor henne som for vår sønn. I våre øyne er de tross alt bare "barna" enda, som trenger like mye kjærlighet nå, som før de ble foreldre selv. Det er ingenting vi kan peke fingeren på for å finne feil vi har gjort i forhold til henne. Det er heller det at vi kanskje angrer på at vi har holdt mer avstand nå, ettersom situasjonen ikke har bedret seg. Vi trodde i starten at hun "bare" var sjenert, og at dette ville bli bedre når vi ble mer kjent med henne. Men som flere sier, så er det nettopp det som er problemet. Uansett hvordan vi prøver å bli kjent med henne, så kommer vi ingen vei. Det er ikke for å klage på henne. Men når sønnen vår er alene hos oss, er han seg selv slik som før, og når de er sammen, blir han veldig reservert på alle måter. Det er vel ikke tilfeldig?

Eksemplet med festing tok jeg frem fordi jeg synes de burde vært ute med venner en gang i blant. Jeg skal ikke bestemme det. Men jeg ble nesten litt lei meg på begges vegne da de ikke ønsket barnevakt ved en stor bursdagsfeiring til en felles venn hvor det var 40 inviterte til et leid lokale. Det endte som sagt opp med at de tok med barnet (det ble servert middag først), og rett etter middagen, ca kl 20 (om jeg ikke husker feil), dro de begge hjem. For meg kunne det like gjerne ha vært min sønn som ble hjemme med barnet om de ikke ønsket barnevakt, slik at svigerdatteren min fikk være ute en kveld med venner og kose seg. Men at de da begge dro hjem sammen, synes jeg er noe merkelig. 

Dette henger sammen med at det stadig skjer endringer, hvor de begge forlater oss gang på gang, fordi hun vil han skal være med henne. Eks fra en sommerkveld tidligere i juni. De var hos oss og vi grillet og koste oss i hagen. Han sa han kunne legge barnet, men det ønsket hun å gjøre. Så han satt ute med oss i 10 min før han fikk sms om å komme til henne. Avtalen var at når hun var kommet tilbake til oss, skulle vi se en film de ønsket å se. Det gikk en liten time før sønnen vår kom ned og sa at hun ville legge seg. Vi spurte om han ville se film, men nei, han ville også sove sa han. Dagen etter våknet jeg i seks-tiden av babygråt. Jeg gikk inn og hentet barnet og sa de kunne få sove videre. Da de kom ned tre timer senere, spurte mannen min om de hadde sovet godt, det ble vel noen timer søvn på de ettersom de la seg så tidlig i går? Da lo svigerdatteren vår og fortalte at hun hadde sett på serier hele natten, også nå på morgentimene etter barnet var ut av rommet. Altså.. hun fikk sønnen vår opp for å se serier på sengen, i stedet for å være med oss de timene de var hos oss?

Ang matlagingen. Det var eksempler fra når de er hos oss. For når vi er hos dem, har de laget mat på forhånd eller at hun gjerne lager mat til barnet. Men dette med da de laget den skiven, det var hjemme hos oss. Vi hadde ikke et felles måltid da, det var bare barnet som trengte en skive. Det at begge må forlate hele gjengen for å bli med inn for en skive, virker for oss rart. Hadde det vært en gang nå å da, så kanskje vi ikke hadde reagert. Men dette er eksempel på at hun aldri kan gjøre noe med barnet alene i vårt hus, uten at han er til stedet. Dvs bleieskift, lage og gi mat til barnet, få barnet til å sove, osv. Et annet eksempel fra lignende var da vi hadde spist middag ute og det var mye å rydde inn. Da vi var ferdige med måltidet, begynte det å regne. Mannen min og jeg skyndte oss å bære inn de første tingene og tok som en selvfølge at de ville hjelpe til, om ikke annet en av de. Det endte med at begge de gikk inn for å leke med barnet på stuen, mens vi ryddet og styrte på for å redde puter og diverse fra regnværet. Barna våre er vant til å hjelpe til, at hele familien jobber sammen om måltid, både forbedredelser og rydding etterpå, det er vanlig høflighet. Men det er som om hun bestemmer over han. For enten så hvisker hun han i øret eller drar han i genseren, og det er tegn på noe hun ønsker. Hun sier aldri slike ting høyt. Så om hun gir han barnet i det vi spør han hjelpe til, synes vi det er litt rart ikke hun kan bli med å hjelpe til med noe som helst. Hun sitter der som en hvilken som helst gjest. Jeg ønsker ikke dere skal ta dette ille opp. Men vi forventer at sønnen vår oppfører seg hjemme hos oss slik han er oppdratt, også hos andre selvfølgelig. Dvs jeg forventer at når han er på besøk hos andre, så håper jeg han tilber seg å hjelpe til med noe og ikke bare er til "bry". Spesielt om det er snakk om flere som er samlet til middag. Det er jo ikke store ting det er snakk om, kanskje hjelpe til med å dekke på, bære inn noe mat, hente drikke, etc. Og jeg vil tro han blir noe flau/brydd over at hun ikke er slik i det hele tatt. Men at hun i tillegg skal kontrollere hva han gjør og ikke, det blir for mye. Som sagt, vi har ikke nevnt dette til de på noen måte, men det er nok noe jeg vil kommentere neste gang jeg ser det.

Noen spurte om hennes bakgrunn. Hun er oppvokse på landet, i et lite samfunn, men stor slekt rundt seg. Hun gikk yrkesfag på vgs og jobber nå innenfor dette hvor hun må jobbe selvstendig, ta ansvar, delegere, se hva som trengs å gjøre, osv. Hun har jobbet siden hun var 19 og bodd hjemmefra siden hun var 18 år. 

Vi er stolt av sønnen vår og ønsker han kun det beste. Men hva dette skyldes, at han har forandret seg slik, det er vanskelig å si nå. Vi må snakke med han. Vi vil han det beste også hans familie. Vi er kjempe glad for de alle tre og er stolte av de. Det må bare sies at vi synes det er litt sårt å ikke føle vi kjenner henne bedre, eller at hun kan slappe av mer med oss. Flere rundt oss i nærmeste omkrets, min manns foreldre, våre søsken osv, kommenterer at de ikke "kommer innpå henne", at de føler hun ikke sier noe de gangene de er sammen. Vi unnskylder med at hun sikkert bare er sjenert da hun ikke kjenner alle så godt enda. 

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg eller mannen i praksis skal komme inn på temaet. Spør jeg for generelt med "hvordan har du det?" Får jeg bare generelle svar tilbake. Når jeg spør konkret ang jobben, svarer han utfyllende. Og om jeg spør hvordan de trives hvor de bor svarer han detaljert på det også i forhold til beliggenhet, strørrelse, naboer, inndeling av rom, osv.. Så hvordan kommer jeg inn på hvordan han har det og få han til å åpne seg? Jeg er redd for å tråkke feil. Vil ikke han skal føle det er noe negativt ovenfor henne, selv om det er det jeg frykter. Jenta er sikkert god på alle måter, men akkurat nå føler jeg ikke hun utfyller han til det bedre, så noe må det vel være?

Jeg ser det virker veldig negativt rettet mot henne dette. Men det er ikke å stikke under en stol at endringene hos han har noe med henne å gjøre. For hvorfor forandrer han seg bare når hun er der? Med oss, om vi er alene eller hans søsken er der eller andre fra familien (besteforeldre, tanter og onkler) er han som han alltid har vært. Men er hun til stedet, så er han en helt annen. Jeg vet flere forandrer seg noe, gjerne for å imponere kjæresten. Har opplevd de som styrer voldsomt på for å vise godsidene av seg selv, men det er desverre ikke det jeg ser hos han. Han blir som sagt veldig stille, formell, alvorlig, det er lite humor å hente (og han som alltid er så morsom, kommer med spøker og tuller stadig vekk). Det er som om han prøver å være en han ikke er, eller om han ikke tør å si alt han ønsker å si. Jeg vet ikke. 

Setter pris på deres engasjement og jeg skal selvfølgelig snakke med han, det er flertallet enig i ser jeg.

HI

Anonymkode: 2e5a4...ff7

[Anonym bruker]

20 timer siden, sug lut skrev:

Man blir ikke en annen av den grunn. Man blir derimot en annen i et forhold som ikke funker.

 

Det er en alt for kjapp og mulig gal slutning.

Alle endrer seg noe i et forhold, og i den alderen der og når man får barn så modnes man mye. Familie innebærer mye ansvar og alvor, og så lenge han ikke virker redd eller ulykkelig, så synes jeg ikke det er underlig om en blid hurra- gutt på 23 år på en slik måte forsøker å vise sine foreldre at han har blitt voksen.

Anonymkode: 49c13...47c

[Anonym bruker]

Min erfaring er at jenter vil heim til mor når de blir mamma, og at typen dilter etter. Mannens familie må ofte stå litt på for å holde kontakten.

Anonymkode: c3e45...643

[Anonym bruker]

Jeg har fulgt tråden, og også kommentert. 

Jeg tror det meste her er feil. Trå varsomt, ikke blande, ikke kritisere, ikke gi skyld på henne. 

Tenker det er feil tilnærming. Ta styringen. Si fra, også foran henne. 

Be de hjelpe til å rydde opp. Si fra det sårer når de velger å se på serier på rommet når dere ventet. 

Ikke sikkert det er beste måten, men tenk på det. 

 

Anonymkode: a9cf8...c64

[Mumua]

Hi, du kunne glatt fått være min svigermor. Synes bekymringen din er på sin plass og jeg hadde som mor tatt en prat med sønnen min om dette. Kanskje ville jeg forsøkt å spørre hvordan det går med dem nå som de har barn og livet er "snudd opp ned" en stund? Fortalt litt om egne erfaringer med at småbarnslivet kan være både tøft og krevende og vise at du er åpen for å prate om det hvis han trenger? Ville nok pakket det litt pent inn og ikke sagt noe som kunne tolkes negativt i retning kjæresten, men samtidig nevnt at jeg merket en forandring i han som gjør at jeg ønsker å høre om det er noe jeg kan bidra med på noe måte, uansett hva det gjelder. Man ser fort hvor skoen trykker om du kommer inn på riktig vei, eks dersom det er søvnmangel, sjalusi, økonomi eller det tyngende ansvaret det faktisk er å bli far i ung alder. Du gjør rett i å gripe fatt i dette nå, om det er noe så enkelt som at hun er sjenert så må jo det jobbes med, man kan jo ikke være så hjelpesløs som voksen mor at man ikke kan smøre en skive alene hjemme hos svigers. Jeg har noen merkelige svigerforeldre selv og vi snakker ikke en gang samme språk, men jeg må jo bare hoppe i det og tåle at det er ubehagelig litt for at det skal bli bedre. Er man forelder må man bli voksen og voksne folk gjemmer seg da ikke når de er på besøk hos vennligsinnede folk.

Endret 14. august 2017 av Mumua
Skrivefeil pga fuktighetskrem på fingrene. Helt sant.

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har fulgt tråden, og også kommentert. 

Jeg tror det meste her er feil. Trå varsomt, ikke blande, ikke kritisere, ikke gi skyld på henne. 

Tenker det er feil tilnærming. Ta styringen. Si fra, også foran henne. 

Be de hjelpe til å rydde opp. Si fra det sårer når de velger å se på serier på rommet når dere ventet. 

Ikke sikkert det er beste måten, men tenk på det. 

 

Anonymkode: a9cf8...c64

Newsflash: Oppdragelsestiden er over.

Det går an å spørre om de vil hjelpe til å rydde opp og liknende, men dette er ikke tenåringer. 

Har man som forelder problemer med at barna løsriver seg, og forsøker å opptre som curlingforelder og oppdra dem lenge etter at de har flyttet hjemmefra og/ eller etablert seg med egen familie, så har man noen issues å ta tak i hos seg selv.

Anonymkode: 49c13...47c

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Newsflash: Oppdragelsestiden er over.

Det går an å spørre om de vil hjelpe til å rydde opp og liknende, men dette er ikke tenåringer. 

Har man som forelder problemer med at barna løsriver seg, og forsøker å opptre som curlingforelder og oppdra dem lenge etter at de har flyttet hjemmefra og/ eller etablert seg med egen familie, så har man noen issues å ta tak i hos seg selv.

Anonymkode: 49c13...47c

Man er ikke curlingforeldre dersom man ber om at de hjelper til når de kommer hjem. Det er heller ikke curling-atferd og be om normal folkeskikk når de er hos sine foreldre. 

Anonymkode: 872a1...617

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Newsflash: Oppdragelsestiden er over.

Det går an å spørre om de vil hjelpe til å rydde opp og liknende, men dette er ikke tenåringer. 

Har man som forelder problemer med at barna løsriver seg, og forsøker å opptre som curlingforelder og oppdra dem lenge etter at de har flyttet hjemmefra og/ eller etablert seg med egen familie, så har man noen issues å ta tak i hos seg selv.

Anonymkode: 49c13...47c

Vet du hva uttrykket curlingforeldre betyr egentlig? 

Anonymkode: 872a1...617

[Anonym bruker]

På 13.8.2017 den 19.58, Anonym bruker skrev:

Det er dette vi føler også. Han hun har en slags makt over han som han ikke ser. 

Han har alltid vært veldig selvstendig, tatt høyere utdannelse, flyttet rundt etter skoler for å få den beste utdannelsen, slik han han får gjøre det han ønsker aller mest i tillegg til å tjene godt. Nå virker det som han ikke har noe han skulle ha sagt. 

Vi er unge besteforeldre og har fortsatt små barn, så han er godt vant med små barn og er flink med unger. Han trenger ikke å ha noen ved siden av seg for hverken bleieskift eller matlaging. Så det virker så opplagt. 

Eks fra sist de var innom en tur. Bleien måtte skiftes. Hun kommenterer at det er på tide (hun holdt på med ungen), så han sier at hun kan ta den. "Nei, du gjør det" sier hun. Dermed tenkte vi at hun ble sittende med oss. Hva skjedde? Han gikk med ungen til badet og hun fulgte etter.

Vi synes dette er på grensen til usunt. Men ønsker ikke si noe for å komme på kant med henne.

hi

Anonymkode: 2e5a4...ff7

Hun vet ikke helt hvor hun skal bytte bleie hos dere? Og hun vil ikke sitte igjen med dere. Hvorfor tilbyr ikke du å skifte bleia? Eller finner en plass de kan gjøre det osv. Du høres ut som min svigermor, eller hun er verre, men det er ikke stas å være der. 

Anonymkode: 9d7f2...cd6