Gå til innhold

Eldste gutten vår, den utadvendte, sprudlende 23-åringen, er blitt helt forandret etter han fikk seg dame og barn. Er det normalt?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

1 time siden, MrsRiddick skrev:

Men det er fortsatt ikke foreldrenes oppgave å blande seg inn. 

Jeg forstår ikke tankegangen. Man er familie og foreldrene dine er det nærmeste du har i de aller fleste tilfeller og så skal ikke foreldrene vise bekymring når det virker som noe ikke stemmer? Hva om din voksne datter ble mishandlet i forholdet sitt. Hadde du da sett fordi blåveiser fordi du ikke gadd å bry deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er dette vi føler også. Han hun har en slags makt over han som han ikke ser. 

Han har alltid vært veldig selvstendig, tatt høyere utdannelse, flyttet rundt etter skoler for å få den beste utdannelsen, slik han han får gjøre det han ønsker aller mest i tillegg til å tjene godt. Nå virker det som han ikke har noe han skulle ha sagt. 

Vi er unge besteforeldre og har fortsatt små barn, så han er godt vant med små barn og er flink med unger. Han trenger ikke å ha noen ved siden av seg for hverken bleieskift eller matlaging. Så det virker så opplagt. 

Eks fra sist de var innom en tur. Bleien måtte skiftes. Hun kommenterer at det er på tide (hun holdt på med ungen), så han sier at hun kan ta den. "Nei, du gjør det" sier hun. Dermed tenkte vi at hun ble sittende med oss. Hva skjedde? Han gikk med ungen til badet og hun fulgte etter.

Vi synes dette er på grensen til usunt. Men ønsker ikke si noe for å komme på kant med henne.

hi

Anonymkode: 2e5a4...ff7

Høres helt merkelig ut! Snakk med sønnen din på tomannshånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter og tenker at hvis hi hadde skrevet "vår voksne datter" i denne historien hadde alarmklokkene hylt hos samtlige som har svart. Men fordi det er sønnen til hi er det hele his feil. 

Jeg synes du skal snakke med ham, hi, men litt forsiktig så du ikke snakker stygt om henne. Jeg tror at han uansett kommer til å forsvare henne. Men la ham vite at dere vil hjelpe ham, uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, prekæs skrev:

Jeg forstår ikke tankegangen. Man er familie og foreldrene dine er det nærmeste du har i de aller fleste tilfeller og så skal ikke foreldrene vise bekymring når det virker som noe ikke stemmer? Hva om din voksne datter ble mishandlet i forholdet sitt. Hadde du da sett fordi blåveiser fordi du ikke gadd å bry deg?

HI sin sønn har ikke blåveiser.  Han vil hjem istedet for å feste når han er far til en ettåring og hans samboer ønsker ikke å være alene med svigers. Selvfølgelig er det ok å spørre om alt er i orden, men ikke blande seg kjempemasse fordi sønnen ikke lenger er ungkar og spellemann, men en familiefar. 

Endret av MrsRiddick
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, MrsRiddick skrev:

HI sin sønn har ikke blåveiser.  Han vil hjem istedet for å feste når han er far til en ettåring og hans samboer ønsker ikke å være alene med svigers. Selvfølgelig er det ok å spørre om alt er i orden, men ikke blande seg kjempemasse fordi sønnen ikke lenger er ungkar og spellemann, men en familiefar. 

Alt det det er greit. Men å så radikalt forandre personlighet når hun er der kan bare ikke bortforklares. 

Og jeg ser ikke helt at det kan skade på noe vis å spørre ham på en taktfull måte hvordan han har det. Det er naturlig uansett da han nettopp har blitt far. Problemet er vel mest at hvis det nå er slik at han lever i et usunt forhold, så er det så tabu å at det er en mann som er "den svake part" at jeg er usikker på om han kommer til å svare ærlig i første omgang i så tilfelle. 

Anonymkode: 872a1...617

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Redrick dama og andre...... Hvorfor hopper dere over den biten?

Et sprudlende, utadvendt individ har blitt mutt, stille, unnatrukken. 

Jeg kjenner mange som har barn, og ingen legger om sin personlighet slik fordi om de får ansvar for en 1.åring. Slutte å feste er en ting, slutte å prate på middagsbesøk med familien er noe annet. 

Anonymkode: a9cf8...c64

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

38 minutter siden, MrsRiddick skrev:

HI sin sønn har ikke blåveiser.  Han vil hjem istedet for å feste når han er far til en ettåring og hans samboer ønsker ikke å være alene med svigers. Selvfølgelig er det ok å spørre om alt er i orden, men ikke blande seg kjempemasse fordi sønnen ikke lenger er ungkar og spellemann, men en familiefar. 

Man trenger vel ikke gå så langt som blåveiser egentlig. Skjønner man at ungene ikke har det greit, eller mistenker at ungene ikke har det greit, er det en naturlig ting å involvere seg der muligens alle andre ikke gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Redrick dama og andre...... Hvorfor hopper dere over den biten?

Et sprudlende, utadvendt individ har blitt mutt, stille, unnatrukken. 

Jeg kjenner mange som har barn, og ingen legger om sin personlighet slik fordi om de får ansvar for en 1.åring. Slutte å feste er en ting, slutte å prate på middagsbesøk med familien er noe annet. 

Anonymkode: a9cf8...c64

Vel, da jeg hadde ettåringer, var jeg heller ikke sprudlende, selv om forholdet var det ingenting galt med. Jeg manglet rett og slett søvn og overskudd, og hadde et snev av fødselsdepresjon. Man endrer seg når man får barn - mange synes overgangen er vanskelig. Det jeg sier, er at det ikke er sikkert at det er damas skyld, slik HI synes å insinuere. Det kan hende at sønnen har fått fødselsdepresjon eller rett og slett blitt voksen over natta. Svært få jeg kjenner er sprudlende 24/7 - det er ikke normalt å være det.

Jeg kjenner meg også igjen i situasjon der svigers sier ingenting, men viser med hele sin væremåte at du er uønsket i familien. Da har man ikke lyst til å sitte alene med svigers, og hvis mannen er noe tess, så misliker han også sine foreldres oppførsel mot hans barns mor. Jeg har sett flere tilfeller der svigermor ser på svigerdatter med kritiske øyne, uten å si noe stygt, og hvordan svigerdatteren føler seg liten og utilpass. Har HI spurt sin sønn hvorfor de velger svigerfamilien fremfor dem? Kan det hende at hans svigerfamilie behandler ham bedre, enn dere behandler deres svigerdatter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, prekæs skrev:

Man trenger vel ikke gå så langt som blåveiser egentlig. Skjønner man at ungene ikke har det greit, eller mistenker at ungene ikke har det greit, er det en naturlig ting å involvere seg der muligens alle andre ikke gjør det.

Selvfølgelig er det greit å spørre! Men det er ikke greit å blande seg inn og prøve å bryte opp et forhold med små barn bare fordi man ikke liker sin sønns dame. Det kan hende hans personlighetsforandringer skyldes noe helt annet - noe på jobben, noe han har opplevd andre steder, kanskje har kjæresten hans blitt voldtatt, mistet en nær familiemedlem osv. Det kan være tusen årsaker til oppførselen hans, men HI konkluderer at det sikkert er svigerdatter som har skylda. Hadde det vært min sønn, ville jeg ha spurt hvordan det går med HAM - generelt, uten å fokusere på at jeg tror hans dame har hele skylda for at han er blitt sånn. HI er veldig negativ mot svigerdatteren sin i hele innlegget - men det hun beskriver, at de gjør alt sammen (er man nyforelsket og akkurat fått barn, så vil man gjerne gjøre det en periode. De omgås både hans og hennes foreldre, slik at de ikke bare ser hverandre - jeg ser ingenting usunt med det. Forelskelsen dabber av og de vil slutte å gjøre alt sammen hele tiden, etter hvert), at ingen av dem passer barna mens den andre fester sent (regner med HI ønsker at dama passer ettåringen og deres gutt fester og "lever livet" - ikke alle småbarnsforeldre VIL feste. Min egen mann er mye eldre enn HI sin sønn, men han ønsker ikke å feste - han KAN ta seg en fest et par ganger i året, men er ikke interessert i å sitte sent, drikke og bable). Det HI beskriver, er normalt for mange, men fremstilles av henne som unormalt. Det kan hende at hun ikke ønsket at sønnen etablerte seg så tidlig, men nå er det for sent. Nå ER han etablert med samboer og barn, og de må prøve å gjøre det beste ut av det. Hvis det ikke er mishandling i forholdet, må han finne ut av eventuelle ting som ikke fungerer selv, uten foreldrenes ivrige hjelp til å bryte opp et forhold der ett år gammelt barn er involvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, MrsRiddick skrev:

Men det er fortsatt ikke foreldrenes oppgave å blande seg inn. 

Jo, det er det faktisk. Jeg vil aldri lukke øynene for det mine barn sliter med i slags misforstått "de er voksne nå og har ansvaret selv". Hvis det er slik at sammen med denne jenta er sønnen fullstendig avskrudd så er ikke det hans/deres eget problem, det er ikke slik det skal være.

I tillegg er det altså slik at om man er så "sjenert" og "utilpass" i svigerfamilien hadde det vært greit å gjøre noe med uansett - enten får hun komme seg på banen og oppføre seg som et voksent menneske eller skygge banen fullstendig. Som sagt, ikke et forhold med lang levetid.

Endret av sug lut
Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Vel, da jeg hadde ettåringer, var jeg heller ikke sprudlende, selv om forholdet var det ingenting galt med. Jeg manglet rett og slett søvn og overskudd, og hadde et snev av fødselsdepresjon. Man endrer seg når man får barn - mange synes overgangen er vanskelig. Det jeg sier, er at det ikke er sikkert at det er damas skyld, slik HI synes å insinuere. Det kan hende at sønnen har fått fødselsdepresjon eller rett og slett blitt voksen over natta. Svært få jeg kjenner er sprudlende 24/7 - det er ikke normalt å være det.

Jeg kjenner meg også igjen i situasjon der svigers sier ingenting, men viser med hele sin væremåte at du er uønsket i familien. Da har man ikke lyst til å sitte alene med svigers, og hvis mannen er noe tess, så misliker han også sine foreldres oppførsel mot hans barns mor. Jeg har sett flere tilfeller der svigermor ser på svigerdatter med kritiske øyne, uten å si noe stygt, og hvordan svigerdatteren føler seg liten og utilpass. Har HI spurt sin sønn hvorfor de velger svigerfamilien fremfor dem? Kan det hende at hans svigerfamilie behandler ham bedre, enn dere behandler deres svigerdatter?

Her legger du jo hele din egen historie inn i HI sin historie....

HI skrev ingenting om at de ikke sier noe og at de viser med hele sin væremåte at svigerdatteren er uønsket i familien. Dette er noe du har opplevd og som du selv tillegger historien. "om mannen er noe tess så misliker han også sine foreldres oppførsel mot hans barns mor". Igjen, dårlig oppførsel som DU har opplevd, men som ingen vet om denne svigerdatteren har opplevd. Det høres virkelig ikke ut som HI "ser på svigerdatteren med kritiske øyne, uten å si noe stygt, og at svigerdatteren derfor føler seg liten og utilpass". Dette er 100% dine opplevelser og følelser.

 

Det er mange muligheter til at det er som det er, en av de er det du beskriver, men jeg heller mer mot den andre forklaringen. At han skifter helt personlighet er rart, med mindre svigermor og HI gjør alt dette du beskriver. Det blir det, naturlig nok, dårlig stemning av.

Anonymkode: 686ab...10e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MrsRiddick skrev:

Vel, da jeg hadde ettåringer, var jeg heller ikke sprudlende, selv om forholdet var det ingenting galt med. Jeg manglet rett og slett søvn og overskudd, og hadde et snev av fødselsdepresjon. Man endrer seg når man får barn - mange synes overgangen er vanskelig. Det jeg sier, er at det ikke er sikkert at det er damas skyld, slik HI synes å insinuere. Det kan hende at sønnen har fått fødselsdepresjon eller rett og slett blitt voksen over natta. Svært få jeg kjenner er sprudlende 24/7 - det er ikke normalt å være det.

Jeg kjenner meg også igjen i situasjon der svigers sier ingenting, men viser med hele sin væremåte at du er uønsket i familien. Da har man ikke lyst til å sitte alene med svigers, og hvis mannen er noe tess, så misliker han også sine foreldres oppførsel mot hans barns mor. Jeg har sett flere tilfeller der svigermor ser på svigerdatter med kritiske øyne, uten å si noe stygt, og hvordan svigerdatteren føler seg liten og utilpass. Har HI spurt sin sønn hvorfor de velger svigerfamilien fremfor dem? Kan det hende at hans svigerfamilie behandler ham bedre, enn dere behandler deres svigerdatter?

Men slik forandring som du beskriver her, som er en følge av å være sliten og trett og utslitt småbarnsforelder, fører ikke til en personlighetsforandring som bare inntreffer når ens partner er til stede. HI beskriver at han er så godt som sitt vanlige, sprudlende jeg når han er på besøk hos dem alene, mens han blir stille og innesluttet når de begge er på besøk. Du synes ikke det er bittelitt påfallende i det hele tatt? Det synes jeg i så fall er veldig rart. 

Og jeg synes du kan prøve å legge dine egne opplevelser vekk i denne saken. De har lite med disse to personene å gjøre. 

Anonymkode: 872a1...617

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men slik forandring som du beskriver her, som er en følge av å være sliten og trett og utslitt småbarnsforelder, fører ikke til en personlighetsforandring som bare inntreffer når ens partner er til stede. HI beskriver at han er så godt som sitt vanlige, sprudlende jeg når han er på besøk hos dem alene, mens han blir stille og innesluttet når de begge er på besøk. Du synes ikke det er bittelitt påfallende i det hele tatt? Det synes jeg i så fall er veldig rart. 

Og jeg synes du kan prøve å legge dine egne opplevelser vekk i denne saken. De har lite med disse to personene å gjøre. 

Anonymkode: 872a1...617

Jeg har også sett flere som opplever det samme. Det skrives tråder på DiB, der mange opplever at svigers er jævlige mot dem, selv om det ikke er så synlig utenfra. Det har ingenting med BARE mine opplevelser å gjøre. Å ikke bli akseptert av svigerfamilien er forholdsvis vanlig. Og da endrer man væremåten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her legger du jo hele din egen historie inn i HI sin historie....

HI skrev ingenting om at de ikke sier noe og at de viser med hele sin væremåte at svigerdatteren er uønsket i familien. Dette er noe du har opplevd og som du selv tillegger historien. "om mannen er noe tess så misliker han også sine foreldres oppførsel mot hans barns mor". Igjen, dårlig oppførsel som DU har opplevd, men som ingen vet om denne svigerdatteren har opplevd. Det høres virkelig ikke ut som HI "ser på svigerdatteren med kritiske øyne, uten å si noe stygt, og at svigerdatteren derfor føler seg liten og utilpass". Dette er 100% dine opplevelser og følelser.

 

Det er mange muligheter til at det er som det er, en av de er det du beskriver, men jeg heller mer mot den andre forklaringen. At han skifter helt personlighet er rart, med mindre svigermor og HI gjør alt dette du beskriver. Det blir det, naturlig nok, dårlig stemning av.

Anonymkode: 686ab...10e

HI omtaler det som negativt at deres sønn sluttet å feste sent og ønsker å gjøre alt sammen med dama si. Kanskje hun er klengete og uselvstendig, men hva så? Det er fortsatt hans valg. Hvis hun bare er klengete, er ikke dette noe misbruk eller mishandling - det er hennes personlighet. Som sagt, helt greit å spørre hvordan han har det og si at man har merket at han har endret seg. Men hvis HI og mannen gir sønnens kjæreste skylda, vil han mest sannsynlig bli defensiv og nekte å prate om det. De færreste ønsker å være i midten av konflikt mellom mor til sine barn og sine egne foreldre - det blir et lojalitetsproblem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, sug lut skrev:

Jo, det er det faktisk. Jeg vil aldri lukke øynene for det mine barn sliter med i slags misforstått "de er voksne nå og har ansvaret selv". Hvis det er slik at sammen med denne jenta er sønnen fullstendig avskrudd så er ikke det hans/deres eget problem, det er ikke slik det skal være.

I tillegg er det altså slik at om man er så "sjenert" og "utilpass" i svigerfamilien hadde det vært greit å gjøre noe med uansett - enten får hun komme seg på banen og oppføre seg som et voksent menneske eller skygge banen fullstendig. Som sagt, ikke et forhold med lang levetid.

Men hvis det ikke er misbruk og mishandling inne i bildet, men svigerdatter kun er sjenert og utilpass, er det ikke svigerforeldrenes oppgave å bryte dem opp. Vi lever ikke i India eller Pakistan, der foreldre bestemmer hvilke utseende, personlighet og oppførsel sønnens kone skal ha. Alle kan ikke være a4, folk er forskjellige. Hva er å "oppføre seg som et voksent menneske" er også forskjellige oppfatninger om. Så det er ikke HI sin oppgave å gjøre noe med at svigerdatter er sjenert - det skal være rom også for sjenerte folk i denne verdenen. HI skal ikke bryte opp sønnens forhold og gjøre ham til samværsforelder bare fordi hun ikke ønsker en sjenert svigerdatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Men hvis det ikke er misbruk og mishandling inne i bildet, men svigerdatter kun er sjenert og utilpass, er det ikke svigerforeldrenes oppgave å bryte dem opp. Vi lever ikke i India eller Pakistan, der foreldre bestemmer hvilke utseende, personlighet og oppførsel sønnens kone skal ha. Alle kan ikke være a4, folk er forskjellige. Hva er å "oppføre seg som et voksent menneske" er også forskjellige oppfatninger om. Så det er ikke HI sin oppgave å gjøre noe med at svigerdatter er sjenert - det skal være rom også for sjenerte folk i denne verdenen. HI skal ikke bryte opp sønnens forhold og gjøre ham til samværsforelder bare fordi hun ikke ønsker en sjenert svigerdatter.

Men det er da ikke snakk om å bryte opp et Ev velfungerende forhold. Hvor har du det fra? Du ser jo spøkelser på høylys dag, jente! Det er snakk om å bekymre seg for en veldig markant og uforståelig personlighetsforandring, OG om å spørre sitt barn diskret og forsikring om han har det bra... 

Anonymkode: 872a1...617

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men det er da ikke snakk om å bryte opp et Ev velfungerende forhold. Hvor har du det fra? Du ser jo spøkelser på høylys dag, jente! Det er snakk om å bekymre seg for en veldig markant og uforståelig personlighetsforandring, OG om å spørre sitt barn diskret og forsikring om han har det bra... 

Anonymkode: 872a1...617

Det med å bryte opp forhold var flere insinuasjoner om at forholdet ikke kommer til å holde, og om at svigerdatter må skygge banen hvis hun ikke klarer å være mindre sjenert. Selvfølgelig er det helt nødvendig å spørre om sønnen har det OK i livet sitt, men helst ikke vinkle det slik at det sikkert er samboer som er heksa. For da får han lojalitetsproblem - skal han stå sammen med mor til sitt barn, eller med foreldrene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor ikke hjelpe de unge med barnebarnet.Kanskje de er utrolig slitne.Bidra litt

Anonymkode: a69cd...1c8

Det kan også være et moment. Jeg kjenner flere folk som ikke omgås egne foreldre fordi de ikke bidrar med barnebarna, ikke viser noe interesse for barnebarna utover det mest "formelle". De foretrekker da å besøke foreldre til partner, som ønsker mye omgang med barnebarna og avlaster ved behov. Her tar svigermor barna ca. 1 gang i måneden på overnatting uten at jeg spør, hun kommer på besøk til oss, og så spør om det er greit hvis hun tar barna med på overnatting. Hun klarer å se at vi trenger avlastning i en ellers veldig travel hverdag. Mine foreldre er ikke så veldig interessert i barnebarna sine, så dem besøker vi sjeldnere enn svigers. Det har vært flere tråder på DiB om at foreldre eller svigerforeldre ikke er interessert i barnebarna og aldri passer dem, og at man derfor har valgt å besøke det andre foreldreparet oftere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Det kan også være et moment. Jeg kjenner flere folk som ikke omgås egne foreldre fordi de ikke bidrar med barnebarna, ikke viser noe interesse for barnebarna utover det mest "formelle". De foretrekker da å besøke foreldre til partner, som ønsker mye omgang med barnebarna og avlaster ved behov. Her tar svigermor barna ca. 1 gang i måneden på overnatting uten at jeg spør, hun kommer på besøk til oss, og så spør om det er greit hvis hun tar barna med på overnatting. Hun klarer å se at vi trenger avlastning i en ellers veldig travel hverdag. Mine foreldre er ikke så veldig interessert i barnebarna sine, så dem besøker vi sjeldnere enn svigers. Det har vært flere tråder på DiB om at foreldre eller svigerforeldre ikke er interessert i barnebarna og aldri passer dem, og at man derfor har valgt å besøke det andre foreldreparet oftere.

Men, det er jo åpenbart ikke tilfellet her, slik jeg leser HI. 

Anonymkode: 872a1...617

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er dette vi føler også. Han hun har en slags makt over han som han ikke ser. 

Han har alltid vært veldig selvstendig, tatt høyere utdannelse, flyttet rundt etter skoler for å få den beste utdannelsen, slik han han får gjøre det han ønsker aller mest i tillegg til å tjene godt. Nå virker det som han ikke har noe han skulle ha sagt. 

Vi er unge besteforeldre og har fortsatt små barn, så han er godt vant med små barn og er flink med unger. Han trenger ikke å ha noen ved siden av seg for hverken bleieskift eller matlaging. Så det virker så opplagt. 

Eks fra sist de var innom en tur. Bleien måtte skiftes. Hun kommenterer at det er på tide (hun holdt på med ungen), så han sier at hun kan ta den. "Nei, du gjør det" sier hun. Dermed tenkte vi at hun ble sittende med oss. Hva skjedde? Han gikk med ungen til badet og hun fulgte etter.

Vi synes dette er på grensen til usunt. Men ønsker ikke si noe for å komme på kant med henne.

hi

Anonymkode: 2e5a4...ff7

Akkurat det med matlaging anbefaler mange parterapeuter og psykologer - at par både med og uten barn lager mat sammen. Kjenner flere par som velger å lage mat sammen, og involverer ungene i matlagingen fra de er så store at det ikke lenger er farlig. Det er en koselig familieaktivitet som vi også praktiserer. Det mest kjedelige jeg vet er å stå på kjøkkenet alene ved grytene, fysj så kjedelig. Vi er såpass gale at vi også rydder i lag! Jeg støvsuger og mannen går etter med vaskebøtte og vasker gulvene. Vi skifter sengetøy sammen, skrur på bil sammen og jobber i hagen sammen. Mange trives med det, mens andre igjen ønsker å ha arbeidsro og gjøre hver sin oppgave på forskjellige steder. Det ser ut som HI sin sønn trives med det å lage mat sammen med samboer. Det med bleieskift vet jeg ikke, men her skifter jeg de fleste bleiene på minsten, men far liker å komme inn på badet og prate/tulle med lille samtidig som jeg vasker ham. Vi har ikke noe klamt eller avhengig forhold av den grunn. Vi foretrekker også å sitte i stua med en flaske vin/en god middag, eller bare at jeg sitter i armkroken hans og ser på film, fremfor å dra på fest og snakke med fulle folk. Vi er dog en del eldre enn HI sin sønn og samboeren hans, men ingen av oss har hatt interesse for å feste noen gang. Vi ønsker også å tilbringe mest mulig tid med barna siden begge jobber fullt, og tiden med barna på ettermiddagene og helgene blir knapp. Vi er ofte hos hans familie, men det er aldri slik at han blir igjen der og fester og jeg drar hjem med barna.

Så jeg forstår ikke hvorfor situasjonen som HI beskriver er unormal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal ikke konfrontere sønnen din med dette! Du har ikke noe med det. Jeg var (og er fortsatt) som henne. De er kanskje veldig avhengig av hverandre men det trenger slettes ikke være negativt. La de få skifte på ungen sammen om de ønsker det. Hun ønsker å være med han! Det er ikke farlig! Hjemme hos seg selv er hun sikkert mer avslappet.

Alle er ikke superutadvente og prater hele tiden. Det er ikke sikkert hun ønsker å dele alt med dere. Dere har tross alt ikke kjent henne så lenge.

Jeg og mannen drar aldri på fest hver for oss, det frister ikke, men å dra på fest sammen derimot, finnes ikke noe bedre! Jeg er veldig glad i mannen min og avhengig av han men på en positiv måte. Han sitter alltid vedsiden av meg på besøk hos svigers.

Ved å konfrontere din sønn med ditt og datt av filleting setter du han i skvis.  For hans skyld kan du la være å gnåle. 

Anonymkode: 21ef2...c68

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du skal ikke konfrontere sønnen din med dette! Du har ikke noe med det. Jeg var (og er fortsatt) som henne. De er kanskje veldig avhengig av hverandre men det trenger slettes ikke være negativt. La de få skifte på ungen sammen om de ønsker det. Hun ønsker å være med han! Det er ikke farlig! Hjemme hos seg selv er hun sikkert mer avslappet.

Alle er ikke superutadvente og prater hele tiden. Det er ikke sikkert hun ønsker å dele alt med dere. Dere har tross alt ikke kjent henne så lenge.

Jeg og mannen drar aldri på fest hver for oss, det frister ikke, men å dra på fest sammen derimot, finnes ikke noe bedre! Jeg er veldig glad i mannen min og avhengig av han men på en positiv måte. Han sitter alltid vedsiden av meg på besøk hos svigers.

Ved å konfrontere din sønn med ditt og datt av filleting setter du han i skvis.  For hans skyld kan du la være å gnåle. 

Anonymkode: 21ef2...c68

Det er da for pokker ikke å "gnåle" på barna sine når man tar en prat med dem for å lufte bekymringene sine og høre hvordan det går! Hadde du virkelig ikke prata med barna dine om du var bekymra for dem, selv om de var voksne?

Igjen er det bare så veldig åpenbart at man er på et kvinneforum. Hadde his sønn vært his datter så hadde damene her blitt superbekymra på his vegne. Men når det bare er sønnen, så er det selvsagt "dakars den lille sjenerte svigerdattera" og fæle, fæle svigermor.

Kvinner kan liksom ikke være slemme eller egoistiske de. Med unntak av ekser, og særlig ekser som har barn med nåværende kjæreste. DE kan være fæle. Men bare de.

Anonymkode: f7fbe...939

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i alle fall klart at det er en overvekt her inne av folk jeg ikke vil ha som svigerdatter. Jeg forventer et voksent menneske, ikke et persilleblad som krever av min sønn at han skal bli like dysfunksjonell som henne selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så koselig da! :)

Anonymkode: 11e5f...814

Nei, det synes jeg ikke. Det er ikke koselig at ALT må gjøres sammen. Det er slitsomt, og det går ikke på kosen, det går på at den ene ikke klarer eller orker å gjøre det alene.

En dag vil dette rakne, hvis ikke det kan slakkes litt på all samkjøringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...