Eldste gutten vår, den utadvendte, sprudlende 23-åringen, er blitt helt forandret etter han fikk seg dame og barn. Er det normalt?

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Eks fra sist de var innom en tur. Bleien måtte skiftes. Hun kommenterer at det er på tide (hun holdt på med ungen), så han sier at hun kan ta den. "Nei, du gjør det" sier hun. Dermed tenkte vi at hun ble sittende med oss. Hva skjedde? Han gikk med ungen til badet og hun fulgte etter.

Vi synes dette er på grensen til usunt. Men ønsker ikke si noe for å komme på kant med henne.

hi

Anonymkode: 2e5a4...ff7

 

Da tenker jeg: stakkars jente.. hun føler seg ikke hjemme nok hos dere til å gå å ordne brødskive til ungen eller "styre på" alene, men samtidig er hun så ukomfortabel med dere at hun ikke vil at kjæresten skal "gå fra henne" for å gjøre de tingene. Kroppsspråk, blikk, ansikter, stemmeleie, humør,...alt det forteller henne om dere ikke liker henne eller trives med henne! Hun merker det, uansett om dere ikke SIER noe. Og da blir det naturligvis utrolig awkward for henne å skulle sitte igjen med dere alene. Like ubehagelig som det er å skulle ta seg til rette hos dere, uten at kjæresten kan være med som trygghet på at "dette er ok, dette er hjem nr2 for meg". 

 

Jeg fester forøvrig aldri uten mannen, og han fester ikke uten meg... delvis pga gjensidig sjalusi, ja, men mest fordi vi rett og slett ikke trives med det.. Går gjerne på kafe med en venninne alene, for all del, men festing gjør vi bare en sjelden gang, og da gjør vi det sammen.. Vi er voksne mennesker, har ikke behov for å feste så voldsomt.. vi har forøvrig også en ettåring i hus, - hvorfor skulle vi ha behov for å feste så voldsomt mye? Vi drar forøvrig også tidlig hjem fra selskaper for å få mini i seng. Det er vår sak, og vårt ønske. Vi trives med den lille familien vår, og har ikke behov for å sitte 8 timer i selskap med andre en kveld.. det er mer enn nok med 2  vi får lite søvn, energinivået er ikke helt som det var for et par år siden. 

Anonymkode: dd2a4...4a5

[Søte Satan]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror nok sug lut er nærmest sannheten her, selv om det selvfølgelig bare blir synsing så lenge vi ikke kjenner noen av dere.

Jeg synes det er bekymringsverdig at han synes å ha forandret personlighet fullstendig. Han er fremdeles nærmere "seg selv" når hun ikke er der, men ellers har han forandret seg fullstendig. Jeg tror det er viktig å finne ut årsaken til det, eller om han ikke vil innrømme det eller snakke om det så i hvert fall vise ham at dere ser ham og at dere bryr dere og at han alltid kan komme til dere hvis han har problemer.

Som en over skrev så kan det selvfølgelig være hun er usikker og beskjeden og at han prøver å tilpasse seg litt. Likevel synes det å være mer ut fra ting du og mannen din reagerer på, Hi. Og selv om han tilpasset seg av hensyn til henne så burde ikke "personlighetsforandringen" være så fullstendig som den synes å være. Jeg ville vært bekymret om jeg var i samme situasjon.

Det er jo gjerne slik at "nybakte" mødre gjerne blir omfattet av en helgenområde og ikke skal kritiseres. Dere skal ikke kritisere henne, men holde fokus på hans forandringer. Det er jo et faktum at også kvinner (og dermed også nybakte mødre) har problematiske personligheter, kan ha psykopatiske trekk, være sykelig sjalu osv. Skulle dette være tilfelle så vil din sønn trolig trenge støtte og hjelp til å komme seg unna før han blir ødelagt. Men å innrømme at han ev. lever i et slikt ødeleggende forhold, det sitter nok langt inne. Prøv å snakke med ham, still åpne spørsmål, få ham til å prate uten å kritisere samboeren hans. Få ham til å forstå at han alltid kan komme til dere uansett hva det gjelder og at dere alltid vil støtte ham. Vis ham at dere ser at han har endret seg, uten å kritisere hverken henne eller ham.

Anonymkode: e1925...575

Haha, nå tar det helt av her 😂 Litt kjedelig helg for deg, kanskje?

[Anonym bruker]

Dere som skriver at dere kjenner dere igjen i His svigerdatter og sier at dere (og hun) har vært sjenerte og det er årsaken... Har deres menn også endret personlighet pga. deres sjenerthet?

Anonymkode: e1925...575

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Dere som skriver at dere kjenner dere igjen i His svigerdatter og sier at dere (og hun) har vært sjenerte og det er årsaken... Har deres menn også endret personlighet pga. deres sjenerthet?

Anonymkode: e1925...575

Ikke endret personlighet, nei. Festet mindre, definitivt ja. 

Anonymkode: 9a99b...716

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Søte Satan skrev:

Haha, nå tar det helt av her 😂 Litt kjedelig helg for deg, kanskje?

Tar ikke av på noen måte. Jeg kommer ikke med noen konklusjoner. Men siden de fleste i tråden kun fremhever hans samboer som sjenert eller at Hi og mannen ikke liker henne (noe HI ikke har skrevet noe om), så er det absolutt på sin plass å minne om at det også er menn som lever i psykisk eller fysisk voldelige forhold. Det er langt mer tabubelagt enn kvinner som lever i slike forhold, og menn som lever i slike forhold trenger å bli sett og hjelp for å komme seg ut av dem. Jeg sier ikke dette fordi jeg konkluderer med at det er slik forholdet til His sønn er, men fordi det er smart å ha i bakhodet når de ser en så voldsom personlighetsendring som det de ser hos sin sønn.

Anonymkode: e1925...575

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke endret personlighet, nei. Festet mindre, definitivt ja. 

Anonymkode: 9a99b...716

Festet mindre er jo helt naturlig når man får ansvar for barn. Men det er ikke normalt å endre personlighet selv om partneren er sjenert, var det jeg tenkte på. Dvs. det du/dere svarte kan kanskje forklare hennes væremåte, men det kan ikke forklare hans endringer.

Anonymkode: e1925...575

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Festet mindre er jo helt naturlig når man får ansvar for barn. Men det er ikke normalt å endre personlighet selv om partneren er sjenert, var det jeg tenkte på. Dvs. det du/dere svarte kan kanskje forklare hennes væremåte, men det kan ikke forklare hans endringer.

Anonymkode: e1925...575

Enig i det ja. De fleste forandrer seg jo litt når de blir voksne og får familie, men det i form av mindre festing/alkohol, kanskje litt mindre til til venner/spontane turer etc. Men ellers burde jo ikke personligheten forandre seg drastisk pga en kjæreste nei.. 

Anonymkode: 9a99b...716

[Anonym bruker]

Man forandrer seg ofte litt etter hvem man er man er sammen med. Nå ser hvordan deres sønn er sammen med sin kjæreste. 

Anonymkode: c3e45...643

[Englenemine]

Enig med Sug Lut her . 

[Hjertefru]

Jeg skjønner heller ikke hvorfor så mange her mener svigerforeldrene har skylda" her.. Jeg forstår godt at de undrer seg over en total personlighetsforandring. Klart de lurer på om alt er i orden med sønnen og forholdet hans.

Når man er en åpen person selv er det veldig frustrerende når folk er tause og ikke deler noe av seg selv, slik som svigerdatra er.

Jeg er også redd for at luten har rett her. Alternativt at dama er ekstremt sjenert og usikker.

Hi, snakk med sønnen din. Vær åpen og direkte, men vokt deg vel for å si noe som kan tolkes som kritikk av kjæresten hans.

[Anonym bruker]

Hun er nok veldig sjenert. Kjenner meg litt igjen med min svigermor. Vi har ikke god kjemi og jeg føler meg ikke bra nok. Følger gjerne etter mannen feks ved bleieskift for å få litt pusterom. Liker at han tar i et tak når vi er hjemme hos han, der er han på hjemmebane og det er mer naturlig at han finner fram en brødskive eller bytter bleie. Jeg vil ikke åpne svigermors skuffer for å finne fram et håndkle hvis det trengs og blir veldig usikker i hennes nærvær og redd for å gjøre feil. Når vi er hjemme hos min familie tar jeg meg slike ting. Der er jeg kjent. Prøv å ros henne litt, betrygg henne på at hun er god nok og at hun er en flink mammma. Jeg var ganske usikker i morsrollen den første tiden jeg og. Da viser dere også sønnen at dere liker kjæresten og moren til hans barn.

Anonymkode: 7362c...b31

[Luksusdyret]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ser nå svaret du ga over her. Jeg er enig med deg i at det er litt spesielt at hun følger med han for et bleieskift. 
Jeg kunne synes det var ubehagelig å sitte alene igjen med svigerforeldre/søsken/familie når han ble borte en stund for å ordne noe f.eks den tiden jeg ikke var godt nok kjent med dem enda. Men jeg overlevde det altså, holdt han ikke i hånden når han gikk på kjøkkenet for å lage seg mat! 

Jeg ville likevel ut i fra det du sier nå tatt en prat med han. Kanskje synes han det er en lettelse at dere tar det opp. 
Det kan kanskje høres ut som han har fått barn med ei som er litt vel bestemt.. 

Anonymkode: 9a99b...716

Men det er fortsatt hans valg. Han er en voksen samboer og far.  Ikke alle menn i den alderen ønsker å feste når de har en ettåring. Mest sannsynlig deler de på natta slik at begge trenger å legge seg tidlig. Jeg synes ingenting om at foreldre skal blande seg inn i sine voksne barns liv. La han være og ordne opp i det selv. 

[Anonym bruker]

Kanskje hun "ba han" skifte bleie slik at han da måtte forlate rommet, og hun kunne naturlig følge etter og snakket kjapt med ham om noe dem i mellom? 

Hvordan er det for ham å være far da? Han er 23 år, er han sikker på hvem han er alene enda? Så må han og dama finne ut hvem "de" er. Nå er det et barn og igjen må de finne ut av noe: Hvem er de tre sammen? 
Det er mange her som føler sympati med dama. Kanskje de kjenner seg igjen. De finner en fyr, det er kjærlighet, de er unge, det blir seriøst og han blir mer og mer voksen. Han øver seg på å være en voksen mann. Nå har han fått verdens viktigste rolle han vil fylle, og dama hans er like ung, og sikkert like ukjent i alt det nye. De er unge! Sjekk om han har det bra med dama. Sier han ja, så synes jeg de burde få noen år til å komme til ro i sine nye voksenroller. 

Det høres ut som han var "verdens beste gutt" som singel ung mann som kunne dyrke seg selv og egne drømmer. Nå kan han faktisk ikke det. Og det er IKKE hennes "skyld". 

Anonymkode: 521cf...5fd

[Anonym bruker]

Bare jeg som tenker at dersom det var noens DATTER som hadde endret personlighet så voldsomt etter å ha fått barn med en ny mann, så hadde alarmklokkene ringt?

Men når det er en MANN noen er bekymra for, så er det selvsagt svigermors skyld...

Anonymkode: f7fbe...939

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bare jeg som tenker at dersom det var noens DATTER som hadde endret personlighet så voldsomt etter å ha fått barn med en ny mann, så hadde alarmklokkene ringt?

Men når det er en MANN noen er bekymra for, så er det selvsagt svigermors skyld...

Anonymkode: f7fbe...939

Jeg vurderer ikke nå utifra kjønn, men alder og omstendigheter. Kanskje denne inneslutta dama var sprudlende hun også.... 

Anonymkode: 521cf...5fd

[Anonym bruker]

Det er umulig for oss å vite, men min magefølelse er at hun er litt sjenert og utilpass hjemme hos dere. Jeg har vært sammen med mannen min i 15 år og liker fortsatt ikke å bli sittende alene med svigerforeldrene mine. Jeg ville også brukt enhver anledning (bleieskift, smøre brødskive) til å være sammen med mannen. Jeg får inntrykk av at hi er ganske dømmende og negativt innstilt til sin svigerdatter.

Anonymkode: 8beea...4e0

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er umulig for oss å vite, men min magefølelse er at hun er litt sjenert og utilpass hjemme hos dere. Jeg har vært sammen med mannen min i 15 år og liker fortsatt ikke å bli sittende alene med svigerforeldrene mine. Jeg ville også brukt enhver anledning (bleieskift, smøre brødskive) til å være sammen med mannen. Jeg får inntrykk av at hi er ganske dømmende og negativt innstilt til sin svigerdatter.

Anonymkode: 8beea...4e0

Enig med du. 

Etter 10 år sammen med mannen så trives jeg ikke sammen med hans familie og benytter alle øyeblikk for å være sammen med han og ungen vår. Mannen endrer seg ikke noe spesielt annet enn at han er på vakt ovenfor meg og mine behov(heldigvis) Jeg er mer inneslutta og snakker ikke så mye.

Anonymkode: a2963...3ee

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er umulig for oss å vite, men min magefølelse er at hun er litt sjenert og utilpass hjemme hos dere. Jeg har vært sammen med mannen min i 15 år og liker fortsatt ikke å bli sittende alene med svigerforeldrene mine. Jeg ville også brukt enhver anledning (bleieskift, smøre brødskive) til å være sammen med mannen. Jeg får inntrykk av at hi er ganske dømmende og negativt innstilt til sin svigerdatter.

Anonymkode: 8beea...4e0

Uff, blir helt lei meg av å lese sånt som dette jeg...

Har to sønner og håper da virkelig at kommende svigerdøtre kan føle seg hjemme og slappe av hos oss uten å "sitte på nåler" og glede seg til å slippe unna.

Men jeg har heldigvis lest mye her inne om hvordan en svigermor ikke skal være da, så håper jeg ikke går i de verste fellene

 

Anonymkode: 19726...b2b

[Luksusdyret]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vurderer ikke nå utifra kjønn, men alder og omstendigheter. Kanskje denne inneslutta dama var sprudlende hun også.... 

Anonymkode: 521cf...5fd

Og så har de en ettåring. Den mest slitsomme perioden i livet. Det er da måte på hvor sprudlende man kan være etter 1 år ute søvn...

[sug lut]

3 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Og så har de en ettåring. Den mest slitsomme perioden i livet. Det er da måte på hvor sprudlende man kan være etter 1 år ute søvn...

Man blir ikke en annen av den grunn. Man blir derimot en annen i et forhold som ikke funker.

 

[Nyttårs barn]

Vanskelig å si. Enten er svigerdatteren deres sjenert, ung og usikker rundt dere og ting vil forhåpentligvis bedre seg over tid.

Eller så har de et usunt og dysfunksjonelt forhold. Dette vil nok vise seg over tid.

En personlighetsforandring er såklart til bekymring for deg som mor, men husk at gutten din er far nå og har fått et helt nytt og mer krevende liv. Jeg synes de historiene du forteller er litt merkelige. Jeg hadde vært sjeleglad om mannen skiftet på ettåringen og aldri i verden om jeg hadde blitt med for at vi skulle få "kvalitetstid" sammen. men vi er forskjellig alle sammen.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke en tilhenger av at en ikke skal blande seg i voksne barns liv, eller andre voksne i familien, slekt vennegjeng. Klart man skal spørre og vise at man bryr seg. Skal ikke blande seg for mye, men man skal vise støtte, og det er helt ok å spørre og å be om at en ung voksen gjerne tenker seg om to ganger før de gjør noe. 

Det er da helt unaturlig å ikke skulle spørre barnet sitt om ting er bra, eller kommentere på at de har endret personlighet, både på godt og vondt. Hva i alle verdens dager? Skal en ikke kunne bry seg om sin egen familie? Jeg kan til og med spørre mine egne foreldre om ting er bra, om de viser seg stressa, irritable eller annet. Skal vår 25 åring skifte jobb, så er det vel greit å spørre, er du sikker på dette nå da? Hvorfor vil du det? Er det ikke bedre å for eksempel....? Slik snakker jeg og venninner sammen også.

Klart en må spørre, en slutter da ikke å bry seg om barna fordi de bikker 18, eller 20? At noen endrer personlighet og væremåte er sjeldent et bra tegn. Er jo veldig rart at de ikke har snakket om det enda, spør du meg. Ser ingen grunn til at de ikke kan snakke om det forran denne dama, er hun del av familien, så er hun del av familien. 

Anonymkode: a9cf8...c64

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Man forandrer seg ofte litt etter hvem man er man er sammen med. Nå ser hvordan deres sønn er sammen med sin kjæreste. 

Anonymkode: c3e45...643

Godt poeng det også.

Anonymkode: 49c13...47c

[Luksusdyret]

7 timer siden, sug lut skrev:

Man blir ikke en annen av den grunn. Man blir derimot en annen i et forhold som ikke funker.

 

Men det er fortsatt ikke foreldrenes oppgave å blande seg inn. 

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Som sagt så var det en utrolig utadvendt, blid og sprudlende gutt vi hadde for et par-tre år siden. Så fikk han seg ny kjæreste, og før vi rakk å møte henne første gang, var hun gravid. Barnet er nå ett år. Sønnen vår er seg selv når han er alene med oss, men om hele familien (kjæresten og barnet) er med han, er han helt forandret. Stille, formell, sier lite og hun sier nesten ingenting. Det blir veldig enveis kommunikasjon, noe vi ikke er vant med fra før med han. Dette blir bare verre og verre og vi vet ikke helt hva vi skal si eller gjøre. Føler det er litt betent på en måte. Har dere noe forslag til hva som er årsaken eller hva vi kan gjøre?

Anonymkode: 2e5a4...ff7

Åh, han har blitt voksen altså?! 😏👍

Anonymkode: 2b31c...b4d