Anonym bruker

Eldste gutten vår, den utadvendte, sprudlende 23-åringen, er blitt helt forandret etter han fikk seg dame og barn. Er det normalt?

144 innlegg i emnet

Som sagt så var det en utrolig utadvendt, blid og sprudlende gutt vi hadde for et par-tre år siden. Så fikk han seg ny kjæreste, og før vi rakk å møte henne første gang, var hun gravid. Barnet er nå ett år. Sønnen vår er seg selv når han er alene med oss, men om hele familien (kjæresten og barnet) er med han, er han helt forandret. Stille, formell, sier lite og hun sier nesten ingenting. Det blir veldig enveis kommunikasjon, noe vi ikke er vant med fra før med han. Dette blir bare verre og verre og vi vet ikke helt hva vi skal si eller gjøre. Føler det er litt betent på en måte. Har dere noe forslag til hva som er årsaken eller hva vi kan gjøre?

Anonymkode: 2e5a4...ff7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ta en prat med han? Uten å vinkle det i den retningen at kjæresten evt sønnen er "årsaken" til forandringen. Kanskje er han sliten?

Anonymkode: e3c17...f5d

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dere høres ut som mine svigerforeldre... 

Deres sønn har blitt voksen, det er det som har skjedd. Ikke noe verre enn det. Det er ikke nødvendigvis damas skyld at han har blitt voksen, det ville forhåpentligvis skjedd uansett hvilken dame han hadde fått. 

Anonymkode: 83d3e...157

3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvordan er forholdet deres til kjæresten hans da? Kjenner dere henne godt? 

Anonymkode: 9a99b...716

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Han er blitt voksen. Han er ikke lille gutten din lengre. Han er blitt pappa, og hans første prioritet er dame og barn. 

Hvis han er annerledes kun når hun er der, kan det være at han prøver å balansere? Har dere tatt godt imot henne? Respektert henne? Prøver dere å vise at dere liker henne og er glad for at hun er en del av familien (å være opptatt av ungen hennes er ikke det samme som å være opptatt av henne).? Har du, som mange andre svigermødre gjør uten å nødvendigvis mene noe vondt med det, kritisert henne ved å stille spørsmål ved barneoppdragelse eller husarbeid eller valg din sønn har tatt for sitt liv? 

Med å balansere mener jeg at han kanskje trår forsiktig ovenfor dere i nærheten av henne fordi han kanskje vet at hun er såret eller ikke har det bra med dere.. Og da blir situasjonen stressende for han. 

 

Det dummeste du gjør er å klandre henne for det.. Hun er forelsket i sønnen din og har gitt dere et barnebarn. Hun vil gjøre sønnen din lykkelig. Gi slipp på han og kos deg som støttespiller for den lille familien istedet (men på sidelinjen nå.). 

Anonymkode: dd2a4...4a5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan er forholdet deres til kjæresten hans da? Kjenner dere henne godt? 

Anonymkode: 9a99b...716

Hun er ekstremt familiekjær og ønsker helst være med sin familie. De bor midt mellom oss og hennes familie. De fleste helger tilbringer de med dem. 

Forholdet vårt er så godt som det kan bli med tanke på at det er vanskelig å kommunisere med henne. Hun virker veldig innadvent, sier lite, kommenterer ingenting eller spør ikke om noe om oss eller andre. 

Vi gjør så godt vi kan, men nå er jeg redd det var dumt å være tilbakeholden å gi de så mye tid de "trenger/ønsker". De vet de alltid er velkomne her. Og som oftes ligger de over. Vi holder oss tilbake med tanke på at vi vet hvordan det er å bli foreldre og ønsker ingen innblanding i hvordan en lever livet sitt. Men det føles vanskelig.

vet ikke om dette hadde vært enkelere om sønnen vår var datteren, hvis dere skjønner..

ps. Må legge til at de "må" gjøre alt sammen. Skal en brødskive lages og gi til barnet må de gjøre det sammen, det samme gjelder bleieskift og legging, osv. Begge må dra tidlig fra selskap om begge er der, ingen av de kan bli igjen for å feste med andre venner på deres alder. Begge er 23år.

hi

Anonymkode: 2e5a4...ff7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun er ekstremt familiekjær og ønsker helst være med sin familie. De bor midt mellom oss og hennes familie. De fleste helger tilbringer de med dem. 

Forholdet vårt er så godt som det kan bli med tanke på at det er vanskelig å kommunisere med henne. Hun virker veldig innadvent, sier lite, kommenterer ingenting eller spør ikke om noe om oss eller andre. 

Vi gjør så godt vi kan, men nå er jeg redd det var dumt å være tilbakeholden å gi de så mye tid de "trenger/ønsker". De vet de alltid er velkomne her. Og som oftes ligger de over. Vi holder oss tilbake med tanke på at vi vet hvordan det er å bli foreldre og ønsker ingen innblanding i hvordan en lever livet sitt. Men det føles vanskelig.

vet ikke om dette hadde vært enkelere om sønnen vår var datteren, hvis dere skjønner..

ps. Må legge til at de "må" gjøre alt sammen. Skal en brødskive lages og gi til barnet må de gjøre det sammen, det samme gjelder bleieskift og legging, osv. Begge må dra tidlig fra selskap om begge er der, ingen av de kan bli igjen for å feste med andre venner på deres alder. Begge er 23år.

hi

Anonymkode: 2e5a4...ff7

Så koselig da! :)

Anonymkode: 11e5f...814

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Herregud...gi dem litt slack! De har en 1-åring! Er søren meg få perioder i livet når det er mer naturlig å være sliten og ikke-sprudlende... Makan!

Anonymkode: fad85...303

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

De har et klamt forhold der hun styrer hans forhold til både dere og alt annet. Det holder neppe lenge.

6 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hun er ekstremt familiekjær og ønsker helst være med sin familie. De bor midt mellom oss og hennes familie. De fleste helger tilbringer de med dem. 

Forholdet vårt er så godt som det kan bli med tanke på at det er vanskelig å kommunisere med henne. Hun virker veldig innadvent, sier lite, kommenterer ingenting eller spør ikke om noe om oss eller andre. 

Vi gjør så godt vi kan, men nå er jeg redd det var dumt å være tilbakeholden å gi de så mye tid de "trenger/ønsker". De vet de alltid er velkomne her. Og som oftes ligger de over. Vi holder oss tilbake med tanke på at vi vet hvordan det er å bli foreldre og ønsker ingen innblanding i hvordan en lever livet sitt. Men det føles vanskelig.

vet ikke om dette hadde vært enkelere om sønnen vår var datteren, hvis dere skjønner..

ps. Må legge til at de "må" gjøre alt sammen. Skal en brødskive lages og gi til barnet må de gjøre det sammen, det samme gjelder bleieskift og legging, osv. Begge må dra tidlig fra selskap om begge er der, ingen av de kan bli igjen for å feste med andre venner på deres alder. Begge er 23år.

hi

Anonymkode: 2e5a4...ff7

Ut i fra det du sier her tenker jeg at jenta mest sannsynlig er ganske usikker, og tydelig synes det er litt ukomfortabelt å være hos andre enn sin egen familie. Det første året var nok jeg også ganske stille og synes det var litt skummelt å være sammen med hans familie fordi de var så mange, noe jeg ikke er vant til fra vår lille familie. Men det gikk seg til altså, nå etter 5 år har jeg et supert forhold med svigerforeldrene mine, og jeg ringer f.eks gjerne svigermor for å prate hvis det er noe ellers så sender vi mye meldinger bare for å høre hvordan det går. Men slik var det altså langt i fra det første året, da virker jeg helt sikkert veldig stille og reservert når jeg var hos dem. 

Jeg vet de spurte han om hvorfor vi var så lite hos dem og om de kunne gjøre noe annerledes for at det skulle bli "lettere" for oss å være der også. Han sa det som det var, at jeg var veldig sjenert, ikke var vant til stor familie med felles middager og mye "styr". Så han sa de gjerne måtte bare slappe av når vi kom, ikke styre en hel masse og lage til store familieselskaper for å kunne bli kjent med meg. Og de hørte på hva han sa, og da ble det mye bedre. De var så opptatt av å gjøre så mye for oss når vi kom at jeg ble rett og slett litt satt ut og usikker. Når de skjønte at vi bare trengte å slappe av, sitte å prate i sofaen med dem og gjøre "vanlige" ting så gikk det mye bedre! :-)

Så jeg vil anbefale deg å ta en prat med sønnen din. Spør om det er en grunn for at de ikke er så ofte hos dere, og om det eventuelt er noe dere kan gjøre annerledes for at det skal bli "lettere" å stikke innom en tur. 

At de ikke kan feste hver for seg kan jo være mange grunner. Kanskje ønsker ingen av dem å være igjen alene, kanskje er de litt sjalu, kanskje passer det best for dem å gjøre ting sammen. Det får være mellom dem tenker jeg, aller gjør det forskjellig :-) 
Men at de må lage brødskiven sammen var kanskje litt vel mye, haha. Nei prat med sønnen din, i stedet for å spekulere! :-) 

Anonymkode: 9a99b...716

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 minutt siden, sug lut skrev:

De har et klamt forhold der hun styrer hans forhold til både dere og alt annet. Det holder neppe lenge.

Det er dette vi føler også. Han hun har en slags makt over han som han ikke ser. 

Han har alltid vært veldig selvstendig, tatt høyere utdannelse, flyttet rundt etter skoler for å få den beste utdannelsen, slik han han får gjøre det han ønsker aller mest i tillegg til å tjene godt. Nå virker det som han ikke har noe han skulle ha sagt. 

Vi er unge besteforeldre og har fortsatt små barn, så han er godt vant med små barn og er flink med unger. Han trenger ikke å ha noen ved siden av seg for hverken bleieskift eller matlaging. Så det virker så opplagt. 

Eks fra sist de var innom en tur. Bleien måtte skiftes. Hun kommenterer at det er på tide (hun holdt på med ungen), så han sier at hun kan ta den. "Nei, du gjør det" sier hun. Dermed tenkte vi at hun ble sittende med oss. Hva skjedde? Han gikk med ungen til badet og hun fulgte etter.

Vi synes dette er på grensen til usunt. Men ønsker ikke si noe for å komme på kant med henne.

hi

Anonymkode: 2e5a4...ff7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ut i fra det du sier her tenker jeg at jenta mest sannsynlig er ganske usikker, og tydelig synes det er litt ukomfortabelt å være hos andre enn sin egen familie. Det første året var nok jeg også ganske stille og synes det var litt skummelt å være sammen med hans familie fordi de var så mange, noe jeg ikke er vant til fra vår lille familie. Men det gikk seg til altså, nå etter 5 år har jeg et supert forhold med svigerforeldrene mine, og jeg ringer f.eks gjerne svigermor for å prate hvis det er noe ellers så sender vi mye meldinger bare for å høre hvordan det går. Men slik var det altså langt i fra det første året, da virker jeg helt sikkert veldig stille og reservert når jeg var hos dem. 

Jeg vet de spurte han om hvorfor vi var så lite hos dem og om de kunne gjøre noe annerledes for at det skulle bli "lettere" for oss å være der også. Han sa det som det var, at jeg var veldig sjenert, ikke var vant til stor familie med felles middager og mye "styr". Så han sa de gjerne måtte bare slappe av når vi kom, ikke styre en hel masse og lage til store familieselskaper for å kunne bli kjent med meg. Og de hørte på hva han sa, og da ble det mye bedre. De var så opptatt av å gjøre så mye for oss når vi kom at jeg ble rett og slett litt satt ut og usikker. Når de skjønte at vi bare trengte å slappe av, sitte å prate i sofaen med dem og gjøre "vanlige" ting så gikk det mye bedre! :-)

Så jeg vil anbefale deg å ta en prat med sønnen din. Spør om det er en grunn for at de ikke er så ofte hos dere, og om det eventuelt er noe dere kan gjøre annerledes for at det skal bli "lettere" å stikke innom en tur. 

At de ikke kan feste hver for seg kan jo være mange grunner. Kanskje ønsker ingen av dem å være igjen alene, kanskje er de litt sjalu, kanskje passer det best for dem å gjøre ting sammen. Det får være mellom dem tenker jeg, aller gjør det forskjellig :-) 
Men at de må lage brødskiven sammen var kanskje litt vel mye, haha. Nei prat med sønnen din, i stedet for å spekulere! :-) 

Anonymkode: 9a99b...716

Det er dette som er så godt med DIB, å høre hva andre tenker. Jeg er redd han ikke vil si sannheten, å pynte på for hennes del. Eller si noe for hennes del pga makten jeg føler hun har. Er usikker på om det er verdt å si noe nå, og heller ta tiden til hjelp. Men det er godt å høre deres meninger.

må legge til at de er her for det meste hvor vi bare slapper av og gjerne ser en film om kvelden. Ellers er de selvfølgelig her ellers i året til div bursdager, jul og andre høytider. 

Hi

Anonymkode: 2e5a4...ff7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror dere sier i fra masse. Om ikke med ord sikkert, men med kroppsspråk.. 

I stedet for å lete etter støtte for at svigerdatteren deres er et uspiselig hespetre kan dere se på dere selv.

Kan det være en grunn til at hun ikke ønsker å bli sittende med dere? Mulig bleieskift ble mer fristende enn å bli sittende med noen som tydeligvis ikke liker henne.

Anonymkode: fad85...303

5 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er dette vi føler også. Han hun har en slags makt over han som han ikke ser. 

Han har alltid vært veldig selvstendig, tatt høyere utdannelse, flyttet rundt etter skoler for å få den beste utdannelsen, slik han han får gjøre det han ønsker aller mest i tillegg til å tjene godt. Nå virker det som han ikke har noe han skulle ha sagt. 

Vi er unge besteforeldre og har fortsatt små barn, så han er godt vant med små barn og er flink med unger. Han trenger ikke å ha noen ved siden av seg for hverken bleieskift eller matlaging. Så det virker så opplagt. 

Eks fra sist de var innom en tur. Bleien måtte skiftes. Hun kommenterer at det er på tide (hun holdt på med ungen), så han sier at hun kan ta den. "Nei, du gjør det" sier hun. Dermed tenkte vi at hun ble sittende med oss. Hva skjedde? Han gikk med ungen til badet og hun fulgte etter.

Vi synes dette er på grensen til usunt. Men ønsker ikke si noe for å komme på kant med henne.

hi

Anonymkode: 2e5a4...ff7

usunt fordi hun ønsker å være med når barnet hennes får ny bleie?? Moren min var ofte med inn på badet når jeg skiftet bleie på min sønn.Ikke for kontollere om jeg gjør det rett (var 25 år) men fordi hun synes det var koselig.

Anonymkode: 11e5f...814

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er dette som er så godt med DIB, å høre hva andre tenker. Jeg er redd han ikke vil si sannheten, å pynte på for hennes del. Eller si noe for hennes del pga makten jeg føler hun har. Er usikker på om det er verdt å si noe nå, og heller ta tiden til hjelp. Men det er godt å høre deres meninger.

må legge til at de er her for det meste hvor vi bare slapper av og gjerne ser en film om kvelden. Ellers er de selvfølgelig her ellers i året til div bursdager, jul og andre høytider. 

Hi

Anonymkode: 2e5a4...ff7

Jeg ser nå svaret du ga over her. Jeg er enig med deg i at det er litt spesielt at hun følger med han for et bleieskift. 
Jeg kunne synes det var ubehagelig å sitte alene igjen med svigerforeldre/søsken/familie når han ble borte en stund for å ordne noe f.eks den tiden jeg ikke var godt nok kjent med dem enda. Men jeg overlevde det altså, holdt han ikke i hånden når han gikk på kjøkkenet for å lage seg mat! 

Jeg ville likevel ut i fra det du sier nå tatt en prat med han. Kanskje synes han det er en lettelse at dere tar det opp. 
Det kan kanskje høres ut som han har fått barn med ei som er litt vel bestemt.. 

Anonymkode: 9a99b...716

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

usunt fordi hun ønsker å være med når barnet hennes får ny bleie?? Moren min var ofte med inn på badet når jeg skiftet bleie på min sønn.Ikke for kontollere om jeg gjør det rett (var 25 år) men fordi hun synes det var koselig.

Anonymkode: 11e5f...814

Men her ber hun jo mannen om å skifte bleie først! 
Om hun synes det er SÅ koselig å være med på bleieskift av sin egen unge, så kunne hun jo bare tatt skiftet selv første gang når han spurte om hun kunne gjøre det? 

Anonymkode: 9a99b...716

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nei, dere kan snakke med ham om det, men dere har ingenting med å fortelle henne hvordan hun skal være dessverre. Han må stå opp for seg selv hvis han ikke er fornøyd. 

Anonymkode: 5fb89...d3d

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun er ekstremt familiekjær og ønsker helst være med sin familie. De bor midt mellom oss og hennes familie. De fleste helger tilbringer de med dem. 

Forholdet vårt er så godt som det kan bli med tanke på at det er vanskelig å kommunisere med henne. Hun virker veldig innadvent, sier lite, kommenterer ingenting eller spør ikke om noe om oss eller andre. 

Vi gjør så godt vi kan, men nå er jeg redd det var dumt å være tilbakeholden å gi de så mye tid de "trenger/ønsker". De vet de alltid er velkomne her. Og som oftes ligger de over. Vi holder oss tilbake med tanke på at vi vet hvordan det er å bli foreldre og ønsker ingen innblanding i hvordan en lever livet sitt. Men det føles vanskelig.

vet ikke om dette hadde vært enkelere om sønnen vår var datteren, hvis dere skjønner..

ps. Må legge til at de "må" gjøre alt sammen. Skal en brødskive lages og gi til barnet må de gjøre det sammen, det samme gjelder bleieskift og legging, osv. Begge må dra tidlig fra selskap om begge er der, ingen av de kan bli igjen for å feste med andre venner på deres alder. Begge er 23år.

hi

Anonymkode: 2e5a4...ff7

Du synes tydeligvis st du har noe med hvordan de organiserer sin hverdag. Hvis du går i den klassiske bry seg for mye om ting du ikke har noe med og passivt- aggressivt mislike dinbsvigerdatter- fellen, så blir det fort sånn som det er her.

Anonymkode: 49c13...47c

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror dere sier i fra masse. Om ikke med ord sikkert, men med kroppsspråk.. 

I stedet for å lete etter støtte for at svigerdatteren deres er et uspiselig hespetre kan dere se på dere selv.

Kan det være en grunn til at hun ikke ønsker å bli sittende med dere? Mulig bleieskift ble mer fristende enn å bli sittende med noen som tydeligvis ikke liker henne.

Anonymkode: fad85...303

Wow, hvor får dere det fra at det er svigerforeldrene som er grusomme med en gang? 

Ut i fra HI teksten forsøker de å forstå sønnen og svigerdatteren sin. Og søker etter andres tanker rundt dette slik at de selv kanskje klarer å se saken på en annen måte. Hun sier jo ingenting om at hun hater svigerdatteren sin eller noe, bare at det er vanskelig å bli kjent med henne?! 

Dere er så snar med å gulpe opp unødvendige svar her inne! 

Anonymkode: 9a99b...716

7 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Håper dere forstår at vi ikke har sagt noen ting på noe, hvordan de lever eller gjør ting. 

 En av oss får høre med han om det er noe vi kan gjøre for dem, evnt endre på noe når de er her. Håper han vil snakke litt fritt da.

hi

Anonymkode: 2e5a4...ff7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror nok sug lut er nærmest sannheten her, selv om det selvfølgelig bare blir synsing så lenge vi ikke kjenner noen av dere.

Jeg synes det er bekymringsverdig at han synes å ha forandret personlighet fullstendig. Han er fremdeles nærmere "seg selv" når hun ikke er der, men ellers har han forandret seg fullstendig. Jeg tror det er viktig å finne ut årsaken til det, eller om han ikke vil innrømme det eller snakke om det så i hvert fall vise ham at dere ser ham og at dere bryr dere og at han alltid kan komme til dere hvis han har problemer.

Som en over skrev så kan det selvfølgelig være hun er usikker og beskjeden og at han prøver å tilpasse seg litt. Likevel synes det å være mer ut fra ting du og mannen din reagerer på, Hi. Og selv om han tilpasset seg av hensyn til henne så burde ikke "personlighetsforandringen" være så fullstendig som den synes å være. Jeg ville vært bekymret om jeg var i samme situasjon.

Det er jo gjerne slik at "nybakte" mødre gjerne blir omfattet av en helgenområde og ikke skal kritiseres. Dere skal ikke kritisere henne, men holde fokus på hans forandringer. Det er jo et faktum at også kvinner (og dermed også nybakte mødre) har problematiske personligheter, kan ha psykopatiske trekk, være sykelig sjalu osv. Skulle dette være tilfelle så vil din sønn trolig trenge støtte og hjelp til å komme seg unna før han blir ødelagt. Men å innrømme at han ev. lever i et slikt ødeleggende forhold, det sitter nok langt inne. Prøv å snakke med ham, still åpne spørsmål, få ham til å prate uten å kritisere samboeren hans. Få ham til å forstå at han alltid kan komme til dere uansett hva det gjelder og at dere alltid vil støtte ham. Vis ham at dere ser at han har endret seg, uten å kritisere hverken henne eller ham.

Anonymkode: e1925...575

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Wow, hvor får dere det fra at det er svigerforeldrene som er grusomme med en gang? 

Ut i fra HI teksten forsøker de å forstå sønnen og svigerdatteren sin. Og søker etter andres tanker rundt dette slik at de selv kanskje klarer å se saken på en annen måte. Hun sier jo ingenting om at hun hater svigerdatteren sin eller noe, bare at det er vanskelig å bli kjent med henne?! 

Dere er så snar med å gulpe opp unødvendige svar her inne! 

Anonymkode: 9a99b...716

Takk! Det må jeg si meg enig i. Kanskje er det deres erfaring med svigermor som kommer frem. Selv har jeg hatt to svigermødre fra H, så jeg har lært på den vonde måten hvordan jeg IKKE ville bli som svigermor. Og håper og tror jeg har lyktes ganske bra. Skal sies at jeg har en svigerdatter til, de har vært sammen noe kortere, men hun er mer utadvendt så vi føler vi kjenner henne bedre og at hun slapper av med oss. De har ikke barn.

hi

Anonymkode: 2e5a4...ff7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror nok sug lut er nærmest sannheten her, selv om det selvfølgelig bare blir synsing så lenge vi ikke kjenner noen av dere.

Jeg synes det er bekymringsverdig at han synes å ha forandret personlighet fullstendig. Han er fremdeles nærmere "seg selv" når hun ikke er der, men ellers har han forandret seg fullstendig. Jeg tror det er viktig å finne ut årsaken til det, eller om han ikke vil innrømme det eller snakke om det så i hvert fall vise ham at dere ser ham og at dere bryr dere og at han alltid kan komme til dere hvis han har problemer.

Som en over skrev så kan det selvfølgelig være hun er usikker og beskjeden og at han prøver å tilpasse seg litt. Likevel synes det å være mer ut fra ting du og mannen din reagerer på, Hi. Og selv om han tilpasset seg av hensyn til henne så burde ikke "personlighetsforandringen" være så fullstendig som den synes å være. Jeg ville vært bekymret om jeg var i samme situasjon.

Det er jo gjerne slik at "nybakte" mødre gjerne blir omfattet av en helgenområde og ikke skal kritiseres. Dere skal ikke kritisere henne, men holde fokus på hans forandringer. Det er jo et faktum at også kvinner (og dermed også nybakte mødre) har problematiske personligheter, kan ha psykopatiske trekk, være sykelig sjalu osv. Skulle dette være tilfelle så vil din sønn trolig trenge støtte og hjelp til å komme seg unna før han blir ødelagt. Men å innrømme at han ev. lever i et slikt ødeleggende forhold, det sitter nok langt inne. Prøv å snakke med ham, still åpne spørsmål, få ham til å prate uten å kritisere samboeren hans. Få ham til å forstå at han alltid kan komme til dere uansett hva det gjelder og at dere alltid vil støtte ham. Vis ham at dere ser at han har endret seg, uten å kritisere hverken henne eller ham.

Anonymkode: e1925...575

Helt sant som hun her sier, få ham til å prate uten at dere kritiserer kjæresten hans på noen som helst måte. Om det skal sies noe negativt om henne, burde det komme fra han og ikke fra dere :-) 
Om det er slik at han er i et dårlig forhold så er han likevel glad i henne og synes ting er vanskelig, da slår de seg som regel helt vrang om noen andre skal si noe nedlatende om personen som de har barn med. Da vil han mest sannsynlig bli sint og skyve dere enda lengre vekk. Så vær heller åpen til å lytte på alt han har å si hvis han sier noe, få han til å følge seg trygg nok på dere til at han vil åpne seg for dere når han er alene med dere :-) 

Anonymkode: 9a99b...716

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hun er nok sjenert . 😊 jeg hater å sitte igjen  i stuen til svigers 🙈 det er grusomt kleint. Liker ikke å ta meg til rette på badet deres ( når mini må byttes på etc). Jeg bruker sammer taktikk som hun . 

Vi har vært sammen i 9 år nå. Fortsatt sliter jeg å slappa av i slike settinger. 

 

Anonymkode: 53363...7d6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror nok sug lut er nærmest sannheten her, selv om det selvfølgelig bare blir synsing så lenge vi ikke kjenner noen av dere.

Jeg synes det er bekymringsverdig at han synes å ha forandret personlighet fullstendig. Han er fremdeles nærmere "seg selv" når hun ikke er der, men ellers har han forandret seg fullstendig. Jeg tror det er viktig å finne ut årsaken til det, eller om han ikke vil innrømme det eller snakke om det så i hvert fall vise ham at dere ser ham og at dere bryr dere og at han alltid kan komme til dere hvis han har problemer.

Som en over skrev så kan det selvfølgelig være hun er usikker og beskjeden og at han prøver å tilpasse seg litt. Likevel synes det å være mer ut fra ting du og mannen din reagerer på, Hi. Og selv om han tilpasset seg av hensyn til henne så burde ikke "personlighetsforandringen" være så fullstendig som den synes å være. Jeg ville vært bekymret om jeg var i samme situasjon.

Det er jo gjerne slik at "nybakte" mødre gjerne blir omfattet av en helgenområde og ikke skal kritiseres. Dere skal ikke kritisere henne, men holde fokus på hans forandringer. Det er jo et faktum at også kvinner (og dermed også nybakte mødre) har problematiske personligheter, kan ha psykopatiske trekk, være sykelig sjalu osv. Skulle dette være tilfelle så vil din sønn trolig trenge støtte og hjelp til å komme seg unna før han blir ødelagt. Men å innrømme at han ev. lever i et slikt ødeleggende forhold, det sitter nok langt inne. Prøv å snakke med ham, still åpne spørsmål, få ham til å prate uten å kritisere samboeren hans. Få ham til å forstå at han alltid kan komme til dere uansett hva det gjelder og at dere alltid vil støtte ham. Vis ham at dere ser at han har endret seg, uten å kritisere hverken henne eller ham.

Anonymkode: e1925...575

Takk for mange nye fine synspunkter! Skal tenke mer over dette før vi prater med han. 

Er jo ikke slik at vi aldri prater med han, men vi har ikke gått så direkte inn så han forstår hva vi mener, tror jeg ikke. Han vet vi alltid er her for han, uansett hva. Også de to som par og familie. Vi sier stadig vekk at vi gjerne stiller som barnevakt, ukedag som helg, slik at de kan dra ut bare de og være kjærester. Vet hvor viktig det er å få være det i en travel småbarnstid.

 

hi

Anonymkode: 2e5a4...ff7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

Artikler fra forsiden