Brølape!!!

[Anonym bruker]

Er så lei av å bo med en brølape! HELDIGVIS er han eksen min, men han bor her til han finner seg noe annet. 

Må bare få ut litt damp her så det ikke blir alt for utrivelig her hjemme...

Han klarer ikke å snakke med ungene når de feks krangler, nei, da brøler han. Tror det hjelper, men det gjør at situasjonen eksploderer. Ungene er like lei som meg og svarer ganske frekt tilbake at han ikke skal snakke så høyt, som ikke klarer å gjøre annet enn å kjefte (!). Jeg står og godter meg i all hemmelighet, men tar en prat med ungene om å svare på den måten (samtidig som jeg sier at det ikke er greit av ham å kjefte sånn).

Leter han etter en ting endevender han huset mens han skriker og brøler fordi "ingen ting får ligge i fred i dette jævla huset". At det er HAN som har rotet det vekk tar han ikke inn over seg. Ungene er ikke interessert i å ta hans ørepropper/lader/bankkort osv, de har egne ting.. Roter ungene vekk noe er de noen idioter som ikke klarer å ta vare på ting. Forstå det den som kan.

Skal vi noe, feks på ferie, vet jeg på forhånd at det blir kjefting og brøling. Jeg forbereder ungene så godt jeg kan. Vi er ferdigpakket, jeg parkerer de foran ps4, og omtrent bestikker de til å ikke krangle. Og for all del ikke være i nærheten av faren. 

Hanforventer at alle andre er tankelesere. Forrige uke tok jeg bilen "hans" (han skal ha den, jeg driter i bilen, men så mye jeg har betalt i verkstedregninger på den bilen, i tillegg til at vi hadde felles økonomi (som han har kjørt i grøft), så har jeg like mye rett på å kjøre den bilen som han!). Han ringer og kjefter og smeller fordi han hadde tenkt å vaske den i dag. For det visste jo jeg.. Not.. 🙄 Så kommer jeg hjem da... Etter to timer. Først to dager etter gjorde han noe med den bilen... 

Rutiner vi har før hver eneste tur vi skal:

Far stresser fordi han har bestemt et klokkeslett han vil vi skal reise på. Er sur fordi ungene bare sitter der. 10-åringen prøver å hjelpe, far blir sur fordi han enten maser (spør hva han kan gjøre) eller står i veien (prøver å gjøre det han tror kan hjelpe.)

Far kjefter på sønn. Sønnen klikker i vinkel, tramper opp på rommet og sier han IKKE skal være med. Dette varer minst en time. Jeg prøver å få ham med, men han e FAST bestemt på å ikke bli med. Akkurat der er vi nå. 

Takk for at du leste, trenger støtte ikke kritikk fordi jeg valgte å få barn med han blablabla (ja, han forandra seg etter barna kom til verden og ble store og han oppdaga at oppdragelse krever en del, og at unger ikke er små roboter som gjøre nøyaktig det han sier de skal gjøre)

Anonymkode: 482b6...14d

[Anonym bruker]

Du får bare glede deg til du er kvitt han. Tenk at hver dag som går, er du en dag nærmere flytting. Han oppfører seg som en drittunge. Ungene virker eldre enn han. 

Anonymkode: 82a0e...2e5

[Gjest Antarctica]

Du gjør rett i å skille deg fra ham. Ungene fortjener ro nå. Han har jo store sinnemestringsproblemer og i tillegg et åpenbart handikap mht kommunikasjon... Dårlig kombo, især når man har familie.

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du får bare glede deg til du er kvitt han. Tenk at hver dag som går, er du en dag nærmere flytting. Han oppfører seg som en drittunge. Ungene virker eldre enn han. 

Anonymkode: 82a0e...2e5

Det gjør jeg virkelig!

Anonymkode: 482b6...14d

[Anonym bruker]

Godt du blir kvitt ham, både for deg og barnas del. Han virker nesten som et lite uoppdragent barn i måten han oppfører seg. Som Pashla sier, dårlige evner til kommunikasjon sammen med sinnemestringsproblematikk er en håpløs kombinasjon. Han har tydeligvis ingen selvinnsikt heller.

Men du, siden han er så fullstendig blind for alt og alle og så rotete - er du sikker på at han virkelig gjør alt han kan for å finne et annet sted å bo? Jeg synes dere skal sette en maksdato, at han innen den datoen må flytte ut, om han da har kjøpt eller må leie spiller ingen rolle, den datoen må han ut. Hvis dere ikke setter en dato er jeg redd høst og vinter kan gå før han faktisk kommer seg ut.

Er jo bare trist å høre hvordan han ødelegger forholdet sitt til barna. De kommer jo til å ikke ønske å ha særlig samvær med faren om han ikke skjerper seg når han skal ha dem på samvær. Og barna er jo nå så store at de skal bli hørt.

Og samtidig - du har tydeligvis gjort mye bra som har gitt ungene dine trygghet til å stå opp for seg selv og si fra når de blir behandlet urettferdig og urimelig! Det er helt tydelig din fortjeneste, for pappans er det ikke

Og du - det er faktisk lov å avlyse ferie med denne mannen. Tviler på om barna blir veldig skuffet. Ta heller turer uten ham, eller hver for dere med barna, ta turer i nærområdet. Det høres ut som om det er smart å tilbringe så lite tid som mulig sammen og i hvert fall unngå slike situasjoner som du av erfaring vet blir konfliktfylte.

Pust med magen, senk skuldrene og tenk "dette er siste gangen..." og se frem til den datoen dere MÅ sette for når han må være ute! Det blir mye lettere for deg og barna (og ham, trolig) om dere alle har en bestemt maksdato å forholde dere til.

Anonymkode: c99bc...d6a

[Anonym bruker]

Da er ferien over! Tanken på at det var siste gang hjalp virkelig  Ble mye kjefting som vanlig 🙄 Ser ungene reagerer på det, får så vondt av de. Det blir godt for de når de slipper å ha den konstante redselen for å få kjeft uten at de skjønner hvorfor. Jeg har hatt den selv, kjenner den begynner å slippe taket alt, men ungene har jo alltid hatt det sånn.  

Han sier at han har fått en leilighet som er ledig i høst. Er han ikke ute innen den datoen han har fått som innflytningsdato må han ut uansett.

Anonymkode: 482b6...14d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Da er ferien over! Tanken på at det var siste gang hjalp virkelig  Ble mye kjefting som vanlig 🙄 Ser ungene reagerer på det, får så vondt av de. Det blir godt for de når de slipper å ha den konstante redselen for å få kjeft uten at de skjønner hvorfor. Jeg har hatt den selv, kjenner den begynner å slippe taket alt, men ungene har jo alltid hatt det sånn.  

Han sier at han har fått en leilighet som er ledig i høst. Er han ikke ute innen den datoen han har fått som innflytningsdato må han ut uansett.

Anonymkode: 482b6...14d

Godt siste fellesferie for dere er over

"I høst" er jo en stund til, så det er viktig at du finner måter å "overleve" på selv, og også gjøre det mer levelig for barna deres i denne perioden. Prøv å avtale "samværstider" med mannen, selv om dere bor sammen - hvis han er interessert i å bruke tid med barna, da. Da kan du på dine tider ta med barna på ting ute, gå en tur, gå på oppdagelsesferd i nærområdet, bærtur, sopptur, hva som helst, egentlig, bare du og barna gjør ting som er positive sammen. Om mannen ikke er interessert i "samvær" med barna mens dere fremdeles bor sammen, gjør disse tingene alene med barna likevel, se om du kan få brukt litt mer tid med ungene. Det vil styrke forholdet mellom deg og barna, og det forbereder dem også på et vis på at det blir bare du og dem fremover.

Kanskje vil det være godt for deg å ta noen timer på familievernkontoret alene nå fremover også? Slik at du kan ha et sted å lufte tanker og frustrasjoner, men også for å be om råd om hvordan du best kan hjelpe ungene dine fremover, både før far flytter ut og etterpå når de skal til ham på samvær. Barna trenger å få høre at det ikke er deres skyld at far er som han er, men det er viktig at du greier å formidle det på en måte som er grei for barna og at de likevel kan ha et ok forhold til faren (hvis det går an. Er jo også mulig han skjerper seg når han blir alene, lov å håpe...). Da kan det være greit å snakke litt med fagfolk for deg, tenker jeg. Spesielt det du sier at nå når du ser "slutten" på samlivet med mannen så begynner redselen for hans sinne å slippe taket. Men selv om barna vil få et trygt og godt hjem når de er hos deg må de jo likevel fortsette å være på samvær med far, så de blir nok ikke kvitt redselen i samme grad som det du blir. Jeg tenker at hans sinne også bør være et tema for meklingen, at barna faktisk går rundt og er redd for fars sinne - og dette tror jeg også det er lurt for deg å diskutere med fagfolk, hvordan du best kan beskytte barna dine fremover også.

Fortsett å tenke "siste... putt inn det som passer", det gjør det lettere for deg å ikke hisse deg opp når mannen er urimelig.

Lykke til videre

Anonymkode: c99bc...d6a

[Anonym bruker]

På 17.7.2017 den 12.38, Anonym bruker skrev:

Er så lei av å bo med en brølape! HELDIGVIS er han eksen min, men han bor her til han finner seg noe annet. 

Må bare få ut litt damp her så det ikke blir alt for utrivelig her hjemme...

Han klarer ikke å snakke med ungene når de feks krangler, nei, da brøler han. Tror det hjelper, men det gjør at situasjonen eksploderer. Ungene er like lei som meg og svarer ganske frekt tilbake at han ikke skal snakke så høyt, som ikke klarer å gjøre annet enn å kjefte (!). Jeg står og godter meg i all hemmelighet, men tar en prat med ungene om å svare på den måten (samtidig som jeg sier at det ikke er greit av ham å kjefte sånn).

Leter han etter en ting endevender han huset mens han skriker og brøler fordi "ingen ting får ligge i fred i dette jævla huset". At det er HAN som har rotet det vekk tar han ikke inn over seg. Ungene er ikke interessert i å ta hans ørepropper/lader/bankkort osv, de har egne ting.. Roter ungene vekk noe er de noen idioter som ikke klarer å ta vare på ting. Forstå det den som kan.

Skal vi noe, feks på ferie, vet jeg på forhånd at det blir kjefting og brøling. Jeg forbereder ungene så godt jeg kan. Vi er ferdigpakket, jeg parkerer de foran ps4, og omtrent bestikker de til å ikke krangle. Og for all del ikke være i nærheten av faren. 

Hanforventer at alle andre er tankelesere. Forrige uke tok jeg bilen "hans" (han skal ha den, jeg driter i bilen, men så mye jeg har betalt i verkstedregninger på den bilen, i tillegg til at vi hadde felles økonomi (som han har kjørt i grøft), så har jeg like mye rett på å kjøre den bilen som han!). Han ringer og kjefter og smeller fordi han hadde tenkt å vaske den i dag. For det visste jo jeg.. Not.. 🙄 Så kommer jeg hjem da... Etter to timer. Først to dager etter gjorde han noe med den bilen... 

Rutiner vi har før hver eneste tur vi skal:

Far stresser fordi han har bestemt et klokkeslett han vil vi skal reise på. Er sur fordi ungene bare sitter der. 10-åringen prøver å hjelpe, far blir sur fordi han enten maser (spør hva han kan gjøre) eller står i veien (prøver å gjøre det han tror kan hjelpe.)

Far kjefter på sønn. Sønnen klikker i vinkel, tramper opp på rommet og sier han IKKE skal være med. Dette varer minst en time. Jeg prøver å få ham med, men han e FAST bestemt på å ikke bli med. Akkurat der er vi nå. 

Takk for at du leste, trenger støtte ikke kritikk fordi jeg valgte å få barn med han blablabla (ja, han forandra seg etter barna kom til verden og ble store og han oppdaga at oppdragelse krever en del, og at unger ikke er små roboter som gjøre nøyaktig det han sier de skal gjøre)

Anonymkode: 482b6...14d

Forandra seg slik etter at barna ble større? Han høres overbelastet og stresset ut.

Anonymkode: 3b67f...7ef

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forandra seg slik etter at barna ble større? Han høres overbelastet og stresset ut.

Anonymkode: 3b67f...7ef

Tvilsomt. Han bruker all sin tid på å se på TV eller data mens det er jeg som gjør alt. Jeg jobber fullt, han 90% stilling.

Anonymkode: 482b6...14d

[Gjest Antarctica]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tvilsomt. Han bruker all sin tid på å se på TV eller data mens det er jeg som gjør alt. Jeg jobber fullt, han 90% stilling.

Anonymkode: 482b6...14d

Da høres han bare lat og egoistisk ut, da. 

Du gjør rett i å få ungene dine ut av dette.

[Anonym bruker]

Akkurat nå brølte han på sønnen fordi han gjorde en liten feil, i stedet for å vise ham hvordan. Sønnen løp som vanlig på rommet etter å ha sagt akkurat hva han mente om faren. Jeg snakket med sønnen og etterpå gjorde vi sammen det han ikke fikk til. Jeg har mye bedre forhold til ham enn faren, og jeg gleder meg til han slipper daglig kranglng med ham. Han får aldri slike sinnaanfall når det bare er meg og ungene. Faren mener han er unormal og vi må kontakte ppt. Jeg har sagt før at det er pga at faren er sinna, og det har helsesøster bekreftet, men han tar det ikke til seg. Tar jeg det opp igjen nå kommer han til å brøle til meg, så det gjør jeg ikke pga barna og meg selv, men på megling kommer jeg til å si det akkurat som det er. Ja, jeg blir også redd når han er sånn. Han har slått meg før, og det sitter dypt inne, selv om han var full og har lovet å aldri mer gjøre det. (Han har ikke slått ungene, da hadde han ikke fått sett de mer uten tilsyn og det vet han).

Det er såååå godt å få skrive dette til dere! Tusen takk for støtte!! Jeg har ikke sagt dette til venninnene mine enda, men gjør det når han er ute, så det ikke blir enda dårligere stemning. 

Nå prøver jeg å jatte med ham, beskytte ungene så godt det lar seg gjøre og unngå å være alene sammen med ham. Slukker branner med en gang de oppstår. Tar ungene med på tur så ofte jeg kan. (Det gidder ikke han iallfall. Ungene spurte om de kunne på stranda i dag, han sa at det kan de, men han gidder iallfall ikke å være med).

Anonymkode: 482b6...14d