Anonym bruker

Det er ikke hjelp å få - legevakt svikter!

1 innlegg i emnet

Hei! Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette. Jeg er ikke ute etter empati. Jeg er ikke oppmerksomhetssyk. Jeg ønsker å diskutere noen tanker med dere. I natt så oppdaget jeg at jeg satt og planla min egen begravelse. Det har sneket seg inn i tankene litt etter litt. Har begynte å gjøre forberedelser også, med å pakke ned eiendeler i esker blant annet slik at det blir enklere for de som kommer å rydder det siste. Jeg skriver på et dokument for tiden der jeg planlegger min egen død. Jeg har skrevet ned ønsker for hvordan begravelsen skal være og jeg har skrevet liste over de jeg kanskje vil skrive et lite avskjedsbrev til. Det har eskalert veldig de siste dagene og selvmord er mer aktuelt enn noen gang. Jeg har lenge vurdert det, men slått det fra meg da alle effektive metoder krevde stor voldsomhet og ville etterlatt meg i en fysisk uakseptabel form for autoriteter å finne meg i. De siste dagene har jeg funnet opptil flere effektive, smertefrie og tilgjengelige alternativer, slik at situasjonen er endret. Jeg blir aldri ferdig med avskjedsbrev, eller det jeg vil skrive til de som betyr mye for meg. Tror nesten det er det eneste som hindrer meg, for jeg føler at jeg ikke får ned alt på et papir om hvordan jeg har det nå og hvor desperat jeg begynner å bli. Jeg er redd men samtidig så sikker på valget jeg vil ta. Jeg er redd jeg kan komme til å begå selvmord hvis denne utviklingen fortsetter. Alt stresset og følelsen av meningsløshet overvelder meg. Jeg kjenner på en psykisk smerte jeg ikke ante fantes. Har ingen energi. Jeg er ekstremt trist mesteparten av tiden og sover store deler av døgnet når jeg kan. Merker de følelsesmessige og kroppslige symptomene på alvorlig depresjon. Sover dårlig og spiser dårlig. Mye sengeliggende og isolerer meg sosialt. Jeg vil ikke fraskrive meg ansvar - men ser ikke en vei eller løsning ut fra situasjonen jeg befinner meg i. Har ikke satt av klokkeslett og dag enda - så det er ikke alvorlig enda.

Likevel har jeg mine tvil, jeg synes i grunn det er synd at noen skulle måtte miste livet i så ung alder.

Problemet er at det ikke er hjelp å få. Jeg har formidlet disse tankene til psykolog, men oppfatter at psykolog ikke tar meg på alvor når jeg ber om hjelp. Ble verken tilbudt innleggelse eller akutt-time. Psykologen kan ikke treffe meg før neste uke. Fastlege er svært opptatt og ikke tilgjengelig. H*n gikk ut i ferie i dag. Legevakt ber meg ringe fastlege og pratet med en lege som skulle fikse akutt-time hos ambulant akutteam som skulle ringe meg i dag, men som de ikke har.

Hva skal jeg gjøre? Bare dø?.. Alle svikter meg:-(

Hilsen jente 16

Anonymkode: 65319...053

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

Artikler fra forsiden